bilindustrien

I kveld ble Audun Lysbakken (SV) sammen med den utvidede utenrikskomiteen orientert om grunnlaget for regjeringens, PSTs og E-tjenestens håndtering av terrortrusselen mot Norge i juli. Lysbakken synes fortsatt ikke han vet nok om hva som truet Norge til at han kan mene noe om hvordan regjeringen taklet situasjonen.

- Det er vanskelig for Stortinget å føre kontroll i en slik sak, og det er ikke riktig at det bare er regjeringen som skal evaluere seg selv, sier han.

Innsyn

Derfor vil han at et uavhengig organ, gjerne med innslag av Stortingets granskingsutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget), skal vurdere hvordan trusselsituasjonen ble håndtert.

- Dette kan være i regi av EOS, men dette har jo sider som går langt ut over det som er EOS-utvalgets område. Hvordan håndterte de for eksempel beredskapen? Hvem som gjør det er ikke så viktig for oss, men i fraværet av at Stortinget kan oppfylle sin kontrolloppgave bør det være en ekstern instans som gis innsyn og som kan vurdere om dette var nødvendig, og om alt ble gjennomført på best mulig måte. Dette er viktig for læringen, sier Lysbakken.

Hemmelighold

Kveldens redegjørelse ble han ikke så mye klokere av. Justisminister Anders Anundsen og PST-sjef Benedicte Bjørnland gikk ikke inn på det konkrete grunnlaget for trusselvurderingen.

- Det er veldig begrenset hva slags informasjon de kan gi i et åpent møte. Det forstår jeg godt. Det er derfor vi foreslår et slikt utvalg, sier han.

De siste julidagene ble det blant annet utstasjonert bevæpnet politi på grenseoverganger og ved sentrale knutepunkter.

- Vi må ta på alvor hva slags situasjon dette var for Norge. Det har hatt store kostnader menneskelig for mange har uroet seg og det kommer også til å komme en solid ekstraregning på bordet til Stortinget. Da er det viktig at vi har en grundig prosess der vi tar stilling til om dette var nødvendig og om det ble gjennomført godt nok da de først satte i igang.

Sables ned

Det er lite trolig at Lysbakken får flertall for sitt forslag om ekstern gransking. Arbeiderpartiet mener justisdepartementet selv kan ta seg av evalueringen.

- Vi ser behovet for en helhetlig gjennomgang, men mener set er noe justisdepartementet er i stand til å ta seg av selv, sier Hadia Tajik til Dagbladet.

Hun sier hun ikke har grunnlag for å si at det har foregått noe kritikkverdig.

- Som samfunn må vi klare å stole på at vi selv kan evaluere og ta lærdom av hva som kan gjøres bedre, sier hun.

(Dagbladet): Den radikale islamisten og australieren Khaled Sharrouf, som kjemper med Den islamske stat i Syria, har flere ganger lagt ut bilder av avskårne hoder og brutale drap i Syria.

Men det er bildet av hans sønn og hodet til en syrisk soldat, som nå skaper avsky i Australia, ifølge avisa The Australian. 

- Dette er gutten min

Bildet skal være tatt i Raqqa i Syria, og skal vise sønnen til den australske jihadisten Khaled Sharrouf.

På bildet holder den lille gutten opp et avkappet hode etter håret. Gutten er kledd i rutete bukse, blå skjorte og caps.

Faren kommenterte Twitter-bildet slik:

- Dette er gutten min!

Kjemper i Syria

Syria har blitt et populært reisemål for ekstreme islamister og terrorister fra hele verden. Sharrouf har tidligere planlagt et terrorangrep mot Sydney og måtte sone fire år i fengsel, før han rømte til Syria med brorens pass i fjor.

Den australske islamisten er etterlyst av australske myndigheter.

Et annet bilde lagt ut på Twitter i forrige uke, viser Sharrouf i kamuflasjeklær, sammen med tre unge gutter. Ifølge The Australian mener etterretningstjenestene at de tre er sønnene hans. Alle holder våpen foran det svarte og hvite flagget til ISIL.

- ISIL er en trussel mot den siviliserte verden, mot USA og våre interesser, på samme måte som de er en trussel mot Europa og Australia, sa USAs forsvarsminister Chuck Hagel under et besøk i Australia i dag.

Stadig mektigere

Rundt 50 nordmenn og personer med norsk tilknytning skal nå kjempe for jihad i Syria eller Irak, og totalt skal omkring 70 nordmenn ha vært i Syria.

Den islamske stat (tidligere ISIL) er nå en av verdens mektigste og rikeste jihadistgrupper. Gruppa har på kort tid tatt over store områder i Syria og Irak. Der er de kjent for sine særdeles brutale fremgangsmåter, og beskyldes for både massedrap, korsfestelser og drap på fremmedkrigere som vil reise hjem.

Selv om Den islamske stat hovedsakelig ledes av irakere, med den fryktede Abu Bakr al-Baghdadi som øverste leder, spiller også nordmenn en viktig rolle i gruppas terrorvirksomhet.

Størsteparten av norsktilknyttede jihadister i Syria kjemper med Den islamske stat. Spesielt skal ha én nordmann ha en større rolle i terrorgruppas PR-apparat. Norske Bastian Vasquez (24) fra Skien ble terrorsiktet av PST tidligere i juli, etter han stilte opp i en PR-video hvor han smilende kommenterte viste fram fanger og sprengningen av en politistasjon på grensa mellom Syria og Irak.

Partene i lærerkonflikten — Utdanningsforbundet og KS — møttes mandag hos Riksmekleren for å undersøke om det var fortsatt grunnlag for å snakke sammen. Møtet ble avsluttet sent mandag kveld.

- Møtet ble avsluttet. Vi konkluderte med at det er grunnlag for å sette i gang noen prosesser. Det blir opprettet dialog mellom partene. Det er det eneste jeg kan si nå, opplyste Utdanningsforbundets forhandlingsleder Ragnhild Lied til NTB klokken 23.50 mandag kveld.

Hun ønsket mandag kveld ikke å utdype mer hva hun legger i begrepet «prosesser». Riksmekleren er imidlertid mer konkret i sin beskrivelse av møtet.

- Det var en konstruktiv dialog som gir grunnlag for videre samtaler. De spørsmål som meklingssaken reiser er kompliserte, og det er tidkrevende å behandle dem på en forsvarlig måte, opplyser Riksmekleren.

Partene og meklerne ble derfor mandag kveld enige om at de skal møtes på nytt.

- Meklerne og partene er enige om at det er hensiktsmessig å benytte tirsdag og onsdag til særmøter mellom meklerne og partene etter behov, og til eventuell kontakt mellom partene og interne overlegninger hos partene, opplyser Riksmekleren. Partene er også enige om å holde neste fellesmøte torsdag klokken 10.

(NTB)

• Her er alle Tippeliga-overgangene!

(Dagbladet): Marcus Pedersen er klar for Brann. Det bekreftes av Pedersens klubb Vitesse og Brann. 24-åringen fra Hamar har kontrakt ut 2016-sesongen.

Ifølge Bergens Tidende har det vært jobbet iherdig mot en overgang i kveldstimene. Avisa skriver også at Brann jobbet hardt for å prøve å få Pedersen til klubben forrige uke – da han ble koblet til Molde.

Ekstern økonomisk støtte

- Sakens kjerne er at vi har jobbet med Marcus Pedersen hele tiden i denne prosessen. Han ga signaler om at han ønsket å bli i utlandet, så har han de siste dagene tenkt seg om. I ettermiddag fikk vi ny melding om at han likevel kunne tenke seg å komme til oss, sier Branns daglige leder Roald Bruun-Hanssen til Bergens Tidende.

Bruun-Hanssen bekrefter overfor avisa at Brann har fått ekstern økonomisk støtte for å få overgangen i boks.

Pedersen kommer fra Vitesse, der han har vært utlånt til både Vålerenga, OB og Barnsley. 24-åringen har også en fortid i HamKam.

- Jeg er glad

- Jeg er glad for at overgangen gikk i orden og gleder med veldig til å møte mine nye lagkamerater og komme i gang med Brann-karrieren, sier Pedersen til Brann.no.

Brann ligger for tiden nest sist i Tippeligaen med 15 poeng. Tilskudd til laget er sårt trengt. Pedersen kan gjøre sin debut i Brann-trøya allerede i cupen torsdag.

Dagbladet har i kveld forsøkt å nå Pedersens agent, Jack Karadas, uten hell.

Denne uka reiser Reiseklinikken-leder Gunnar Hasle ned for å jobbe midt i katastroferammede Liberia, der 271 mennesker har mistet livet i tidenes verste ebola-utbrudd.

Blant dem er 32 helsearbeidere. Totalt har nærmere 1000 mennesker mistet livet i Sierra Leone, Guinea og Liberia.

- Det er klart det er skummelt å reise ned, sier Hasle.

Les alt om ebola-utbruddet på Dagbladets samleside.

- Forberedt på triste ting

Dagbladet møter ham på Reiseklinikkens kontorer på St. Olavs plass i Oslo. I kveld reiser han til Brüssel for en briefing, før han lander i ett av verdens mest utsatte land for ebola akkurat nå; Liberia.

- Jeg er forberedt på at det blir både fysisk og psykisk krevende. Jeg skal jobbe i tett verneutstyr i flere titalls varmegrader, og samtidig se triste ting: barn som mister foreldrene sine og foreldre som mister barna sine. Jeg er forberedt på det, sier han.

Den siste uka har han vært mest mulig med familien. Han blir i Liberia i omlag fem uker.

- Kona mi er litt lei seg, men hun synes jeg skal dra. Døtrene mine synes det er veldig spennende, sier Hasle til Dagbladet

Hasle er lege, spesialist i infeksjonssykdommer med diplom i tropemedisin, og leder av Reiseklinikken. Han har jobbet med infeksjoner og smitte i en årrekke, men har aldri jobbet med en like stor epidemi som ebola.

- Som svartedauden

Slike finnes knapt.

Noe av grunnen er at mange av innbyggerne i landene ikke tror på sykdommen, og dermed opprettholder begravelsesritualer som å kysse, vaske og være nære de som er døde. Mange mener ebola kan være innbrakt av helsearbeidere, Vesten eller til og med presidenten i landet.

Sterk overtro rundt at amuletter og «hellige klær» og gudstro skal kunne redde dem, mener mange.

- Det kan nesten sammenlignes med svartedauden i Norge, da den brøt ut i 1349. Da var det syndebukker og overtro, da også, sier Hasle til Dagbladet.

Han viser til at da svartedauden herjet på midten av 1300-tallet, rådet forklorene:

«Det ble hevdet at jødene forgiftet brønner, skjønt pesten også rammet jøder; 350 jødiske menigheter ble utryddet i massakrer som følge av slike beskyldninger», ifølge Store norske leksikon.

Svartedauden ble oppkalt etter fargen på kroppen til de omlag 75 millioner menneskene som døde. Da de ble syke, tok det mellom tre og fem dager før de døde.

Ebola-utbruddet som nå herjer i flere land i Vest-Afrika, er den verste ebola-epidemien noen sinne. Det finnes ingen kur eller vaksine.

Ofrene for viruset blir ikke svarte, men blør fra alle åpninger, kaster opp, får diare, feber og får indre blødninger.

Ikke redd

Leger Uten Grenser har totalt 552 ansatte som jobber med ebola i Guinea, Sierra Leone og Liberia. Fire av dem er nordmenn, fem når Hasle kommer ned denne uka.

12 nordmenn har vært i landene, men er kommet hjem. Noen av dem skal tilbake og jobbe videre for å bekjempe epidemien.

Hasle har tenkt seg nøye om, sier han – og understreker at han aldri ville trukket seg når han først har sagt ja, selv om blant annet grenseovergangen til Guinea er stengt og mange fly har kansellert sine flyvninger til og fra Liberia.

Hasle er ikke redd av den grunn, siden han reiser ned i regi av Leger Uten Grenser, som allerede har omlag 600 helsearbeidere i de ebola-rammede landene.

- Jeg vil tro at de har ganske gode evakueringssystemer. Men det kan jo alltids bli ventetid. Det er i grunn logisk, sier han.

- Det skumle måtte jo bare være om man skulle smitte noen i familien her hjemme. Men det positive er at man ikke er smittefarlig før symptomer eventuelt skulle bryte ut. Og da er man uansett nære Ullevål sykehus. Ebola-epidemien kan neppe spre seg i Norge, sier han.

LES OGSÅ: Når de først er smittet, dør nesten 90 prosent av dem. Men disse lurte ebola-døden.

Redde for malaria og annen sykdom

Hasle har vært i Afrika omlag elleve ganger tidligere, blant annet som frivillig på et sykehus i Tanzania.

Flere, deriblant norske Sigbjørn Ljung (31) i UNICEF, har flyktet fra Liberia.

- Jeg var ikke redd for egen sikkerhet, men jeg var redd for å ikke komme meg ut av landet, fordi de fleste flyselskapene har sluttet å fly. Jeg vet hvordan man blir smittet, og vet jeg ikke er smittet, sa han til Dagbladet forrige uke.

Han understreket at det var med tungt hjerte at han forlot landet.

- Men dersom jeg hadde kommet i en ulykke eller hadde fått malaria eller noe, hadde det imidlertid vært skremmende, fordi sykehusene er redde for å ta inn folk med ebola-lignende symptomer, sa 31-åringen.

Mer om ebola-utbruddet:

• Det største utbruddet noensinne

• Britisk spesialist: – Grunnen til at ebola-vaksine ikke fins, er at sykdommen er begrenset til Afrika.

•  I 38 år har forskere desperat lett etter smittekilden til ebola-viruset uten å lykkes.

(Dagbladet): Passasjerene på et fly fra Amsterdam som landet på Værnes klokka 16.15 i dag, ble holdt på flyet i to timer i påvente av klarering fra helsemyndighetene.

Grunnen var frykt for smittespredning.

- Vi har fått en melding fra flyet som gjør at passasjerene blir holdt igjen til helsepersonell har fått vurdert situasjonen, sier fungerende lufthavnsjef, Per Jarle Ingstad, til Dagbladet.

Passasjerene har nå fått forlate flyet.

- Helsepersonell har vært inn og vurdert situasjonen og tatt en beslutning om at passasjerene kan forlate flyet, og at flyet kan returnere til Amsterdam, sier Instad til Dagbladet.

Leger fra Stjørdal og St. Olavs hospital bisto på Værnes.

• Har du bilder, video eller informasjon? Kontakt oss på e-post 2400@db.no eller telefon 24001000.