bilindustrien

SISTE: Minst 40 personer er drept i israelske angrep nær byen Rafah sør i Gaza, ifølge lokalt helsepersonell.

Ifølge det israelske forsvarer ble nettopp åtte nye raketter avfyrt mot Israel. Én ble skutt ned og sju traff åpne områder.

Israelske myndigheter har informert FN om at den humanitære våpenhvilen er over, bare noen timer etter at den startet, ifølge israelske medier. Den skulle opprinnelig ha vart i 72 timer.

Våpenhvilen startet klokka 07.00 i dag tidlig, norsk tid. Varslingen om at den nå er over kommer altså bare drøye 4,5 time etter den startet.

Skylder på hverandre

Både israelske og palestinske myndigheter beskylder motparten for å ha brutt våpenhvileavtalen som trådte i kraft kl. 8 i dag tidlig lokal tid etter mindre enn tre timer tildligere i dag.

Palestinerne hevder at åtte sivile er drept i et israelsk angrep ved Rafah sør på Gazastripen.

En talsperson for det israelske forsvaret IDF sier at påstandene skal undersøkes, skriver Jerusalem Post.

Foranledningen til angrepet er uklar. Haaretz rapporterer at det var mange utendørs i området, da de trodde det var trygt på grunn av våpenhvileavtalen.

Ifølge Sky News forteller en talsperson for det israelske forsvaret at det har skjedd en «alvorlig hendelse» i Kherem Shalom, og at flere israelere ble drept. Forsvaret skal da ha svart med artelleriangrep.

De tidligere mer kortvarige våpenhvilene er også blitt brutt.

17. juli beskyldte israelerne Hamas for å ha skutt granater mot Israel under våpenhvilen.

28. juli skjedde det samme, da under en kortvarig «uoffisiell» humanitær våpenhvile, og Israel besvarte angrep.

Dersom opplysningene stemmer, er avtalen om den 72 timer lange våpenhvilen blitt brutt etter snaue to timer. Israelerne og palestinerne startet forhandlinger om en varig avtale i Egypt fredag morgen.

Varslet i går kveld

USAs utenriksminister John Kerry og generalsekretær i FN Ban Ki-moon opplyste i går kveld at Hamas og Israel er enige om en 72 timer lang humanitær våpenhvile.

Opplysningene kom fram i en felles uttalelse fra Ban Ki-moon og Kerry, publisert av FN.

– FNs representant i Jerusalem, Robert Serry, har mottatt forsikringer om at alle ville overholde vÃ¥penhvilen. VÃ¥penhvilen varer i utgangspunktet i 72 timer, men kan bli utvidet. Bakkestyrkene pÃ¥ vil imidlertid holde seg i nÃ¥værende posisjoner, heter det i uttalelsen.

Israelske og palestinske delegasjoner reiser til Kairo for å forhandle om en permanent våpenhvile, skriver FN.

-  Våpenhvilen er helt avgjørende for å gi de uskyldige sivile en pause fra volden. Under våpenhvilen, vil de sivile på Gaza få etterlengtet humanitør hjelp og muligheten til å gravlegge de døde, pleie de skadde og lagre matvarer. Arbeid med å reparere den nødvendige infrastrukturen som vann og strøm vil også pågå i denne perioden, heter det i uttalelsen. 

(Dagbladet): Mange av dem som produserer råstoff for produkter som de fleste av oss tar for gitt, har ikke selv råd eller tilgang til produktene.

Et eksempel er kakaobøndene i Elfenbenskysten, verdens ledende eksportør av kakaobønner.

Første smak

Reporter Selay Marius Kouassi fra den nederlandske TV-kanalen Metropolis, reiste til M’batto i Elfenbenskysten i forbindelse med innspillingen av en dokumentar om klasseskiller og den globale matvarehandelen.

Der lot han fattige kakaobønder få smake på produktet de har mye av æren for.

Se video øverst i saken.

Sperret opp øynene

En av bøndene han møtte var N’Da Alphonse.

Han har aldri sett eller smakt på maten som har blitt produsert med kakaobønnene han har dyrket.

I det Alphonse tar en bit av sjokoladen sperrer han opp øynene.

- Det er søtt. Jeg hadde ingen anelse om at kakao kunne være så godt. Nydelig!

- Du har aldri smakt det før? spør Kouassi.

- Nei, dette er første gang i mitt liv.

- Et privilegium

Senere dro han rundt i landsbyen for å la sine medarbeidere få en smakebit.

De ble like begeistret som Alphonse.

- Er du 100 prosent sikker på at dette er laget av kakaobønner? Vi klager ofte på at kakaodyrking er hardt arbeid, men nå kan vi endelig nyte resultatet. Det er et privilegium å få smake, sier en av dem.

Lavt lønnet

Landet produserer mer enn 30 prosent av alle bønnene som dyrkes verden over.

Ifølge CCN går kun tre prosent av pengene du betaler for en sjokoladeplate til bøndene som dyrker bønnene. Resten går til folk høyere oppe i leverandørkjeden.

- Prisen per kilo har ikke økt i det siste. Det gjør situasjonen vår vanskelig, ser Alphonse til Metropolis TV.

Elfenbenskystens bønder tjener under 60 kroner på en dag.

I landet koster en sjokoladeplate rundt 17 kroner.

Cappelen Damm lanserer en strømmetjeneste for bøker sammen med svenske Storytel.Â

Tjenesten vil være tilgjengelig fra midten av august, skriver Dagens Næringsliv og vil fra første dag omfatte over 20 000 bøker.   

Gjennom abonnementsordningen vil lesere kunne strømme bøker som er utgitt i 2013 eller tidligere. Abonnementet vil omfatte både e-bøker og lydbøker og leseren vil være i stand til å veksle frem og tilbake mellom de to formatene etter behov.  

Gyldendal vil ikke

I Sverige har Storytel tiltrukket seg 100 000 lesere til tin tjeneste. De har gÃ¥tt sammen med Cappelen Damm om Ã¥ opprette Storytel Norge, hvor de eier 50 prosent hver. Â

Ifølge Dagens Næringsliv er Gyldendal foreløpig ikke villige til å levere bøker til tjenesten. De har vurdert det, men synes ikke vilkårene i forretningsmodellen er gode nok for forlaget og forfatterne, sier forlagsdirektør i Gyldendal Litteratur, Einar Ibenhot, til avisa. 

Aschehoug har ikke tatt en avgjørelse ennå, men Øisten Wahl, som er redaktør for digitale produkter i Cappelen Damm, sier til Klassekampen at de håper på å få i land en avtale i løpet av et par uker. 

Provosert konkurrent

Klassekampen skriver også at strømmetjenesten Ereadz lar seg provosere om at Cappelen Damm lanserer seg selv som den første strømmetjenesten for litteratur i Norge.

Ereadz har jobbet i det norske markedet i to år og har forsøkt å få alle store og mellomstore norske forlag til å slutte seg til tjenesten. Cappelen Damm har ikke vært villige til det. 

Prisen på abonnementet vil være 169 kroner i måneden, som er det samme tjenesten har i Sverige. 

(Dagbladet/NTB): Israel og Hamas har inngått en avtale om våpenhvile i 72 timer. Avtalen trer i kraft kl. 8 i dag tidlig.

Samtidig er det i løpet av natta og tidlige morgentimer rapportert om drepte på begge sider av konflikten.

Få timer før våpenhvilen skulle tre i kraft, ble åtte palestinere drept i et israelsk bombeangrep på Gazastripen. Minst to av de drepte var barn, opplyser palestinske medisinske kilder til nyhetsbyrået AFP. De åtte ble drept i et angrep fra en israelsk stridsvogn i byen Khan Yunis. Antall drepte palestinere siden konflikten startet 8. juli er nå oppe i 1450, ifølge AFP, over 240 av dem barn.

Tidlig fredag morgen ble ytterligere seks palestinere drept i luftangrep mot Gazastripen fredag morgen, ifølge sykehuskilder, skriver NTB.

Fem israelske soldater ble drept ved grensen til Gazastripen sent torsdag. Det opplyser den israelske hæren. Dermed er antallet drepte israelske soldater kommet opp i 61 siden militæroffensiven mot Gazastripen begynte i starten av juli, skriver NTB.

Norges utenriksminister Børge Brende kaller våpenhvileavtalen mellom Israel og palestineren er et viktig gjennombrudd.

-Avtalen kan bety slutten på helt uakseptable humanitære lidelser de siste ukene, og forhåpentligvis begynnelsen på reelle forhandlinger om en tostatsløsning, sier Brende til NRK.

- Det har vært hjerteskjærende det vi har sett de siste ukene. Over 1.000 døde, de fleste sivile. Mange barn. Dette kunne ikke fortsette. Det at man nå har fått på plass en humanitær våpenhvile vil uansett bidra til at man kan få inn medisinsk hjelp og lette på situasjonen for de sivile, sier utenriksministeren videre.

Israelske og palestinske delegasjoner reiser til Kairo for å forhandle om en permanent våpenhvile, skriver FN.

-  Våpenhvilen er helt avgjørende for å gi de uskyldige sivile en pause fra volden. Under våpenhvilen, vil de sivile på Gaza få etterlengtet humanitør hjelp og muligheten til å gravlegge de døde, pleie de skadde og lagre matvarer. Arbeid med å reparere den nødvendige infrastrukturen som vann og strøm vil også pågå i denne perioden, heter det i en felles uttalelse fra Ban Ki-moon og John Kerry.

Samtidig gjør den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu det klart at det ikke er aktuelt å avslutte militæroperasjonen fullstendig før tunneler fra Gazastripen og inn i Israel er ødelagt.

- Jeg kommer ikke til å gå med på forslag som hindrer den israelske hæren i å fullføre denne viktige oppgaven som ivaretar Israels sikkerhet, sa statsministeren under et regjeringsmøte i Tel Aviv torsdag ifølge NTB.

Verken KrF eller Venstre har noe imot at Flytoget selges. Dermed ligger det an til flertall på Stortinget for å gi regjeringen en salgsfullmakt i høst.

Både Sp, Ap og SV er sterke motstandere av å selge Flytoget til private.

– For næringskomiteen vil Eierskapsmeldingen og ønsket om salgsfullmakter fra regjeringen bli en av de store sakene i høst, sier komitéleder Geir Pollestad (Sp) til Dagens Næringsliv.

Regjeringen la fram den nye Eierskapsmeldingen rett før sommeren. Flytoget er et av selskapene regjeringen ønsker å selge. Etter at saken ble kjent, har mange interessenter kontaktet selskapet.

Fram til midten av 2000-tallet gikk Flytoget med store underskudd, men overskuddene har vært betydelige de siste årene. Driftsresultat i fjor endte på 338 millioner.

En viktig grunn til de gode resultatene var at Stortinget i 2000 vedtok at selskapet skulle få ettergitt gjeld på 7,4 milliarder kroner.

– Denne saken mÃ¥ behandles grundig. Jeg tror det vil stride mot folks følelse av hva som er riktig mÃ¥te Ã¥ forvalte statens ressurser pÃ¥, dersom staten skal bidra med penger nÃ¥r det gÃ¥r dÃ¥rlig, og sÃ¥ skal man selge til private nÃ¥r virksomheten omsider gÃ¥r med gode overskudd. Ved et salg er det lite som tyder pÃ¥ at prisen vil gjenspeile alle pengene det offentlige har brukt pÃ¥ Flytoget, sier Geir Pollestad.

(NTB)

En mann i 50-årene er funnet død etter at det natt til fredag begynte å brenne i et leilighetsbygg i Engene i Drammen sentrum.

- Klokken 1.15 ble det funnet en omkommet person i en leilighet i bygningen. Det er ikke avklart om det var i denne leiligheten brannen startet, sier operasjonsleder Morten Eriksson i Søndre Buskerud politidistrikt til NTB.

Politiet fikk melding om brannen klokken 00.30. Da politi- og brannmannskapene kom fram til stedet var det stor røykutvikling og synlige flammer. Senere sto flammene opp gjennom taket og bygningen har fått store skader.

- Ifølge folkeregistret bor det sju personer i bygningen. Alle de andre har kommet seg ut i god behold. forteller operasjonslederen.

Tre adresser i nærheten, Hoffgårds gate 19, 21 og 23 ble også evakuert, men det er ikke klart når de kan få flytte tilbake. Like etter klokken 2 melder brannvesenet at de har kontroll over flammene.

(NTB)

Høyre vurderer nå et forslag fra Arbeiderpartiet om å merke israelske varer produsert utenfor 1967-grensene.

Ifølge Høyres utenrikspolitiske talsperson Øyvind Halleraker vil Høyre vurdere å gå inn for merking av israelske varer produsert på det som ut fra FNs vedtak er definert som palestinsk område, skriver Aftenposten.

Merkingen som Høyre nå vurderer vil blant annet innbefatte en del produkter produsert i israelske bosetninger. De er også åpne for å advare norske selskaper mot investeringer i selskaper som opererer på okkupert område.

- Vi har merket oss at flere EU-land advarer mot investeringer i okkuperte områder. Vi vurderer dette og er i dialog med både EU og en rekke av EUs medlemsland om spørsmålet, sier Halleråker.

– Enkelte EU-land har innført en frivillig merkeordning slik at forbrukerne blir gjort oppmerksomme pÃ¥ hvor varene kommer fra. Vi vil vurdere om vi bør gjøre noe lignende.

(NTB)

Etter en gransking fra Skatteetaten, har IKEA fått en skattesmell på 123 millioner kroner. IKEA er «sterkt uenig» i vedtaket, og trekker staten for retten.

- IKEA Norge har en pågående uoverensstemmelse med skattemyndighetene relatert til en skattemessig problemstilling. Vi har dessverre ikke lyktes med å komme til enighet i dette spørsmålet, og saken blir derfor avgjort i rettsapparatet, skriver kommunikasjonssjef Jan-Christian Thommesen i IKEA i en epost til Dagens Næringsliv.

Skattemyndighetene igangsatte gransking av IKEA i Norge i 2012, og i fjor vedtok etaten å etterligne selskapet for 439 millioner kroner. Det gir IKEA en skattesmell på 123 millioner kroner.

Verken IKEA eller Skatteetaten vil gi konkret informasjon om hva skattetvisten handler om, men i notene i fjorårets regnskap fremkommer det at skattemyndighetene har nektet IKEA fradrag for gjeldsrenter i perioden 2008- 2012.

РVi betaler skatt i samsvar med alle lover og forskrifter, og mener dette gjelder ogs̴ i denne saken. Vi har ingen ytterligere kommentarer til den p̴g̴ende rettssaken, sier Thommesen.

Senior kommunikasjonsrådgiver i Skattedirektoratet Anette Bjerke vil heller ikke uttale seg i sakens anledning.

– Vi kommenterer ikke enkeltsaker.

Saken skal gå over tre dager i Oslo tingrett i november.

(NTB)