ALDRI HAR vel USAs dobbeltmoral i Midtøsten blitt avslørt som i disse dager. Forleden kom beskjeden om at amerikanerne har forsynt Israel med flere raketter og granater for å brukes til krigføringen i Gaza. Kort tid etter ga myndighetene i Washington beskjed om at de ville sende 47 millioner dollar i humanitær hjelp til de titusener av palestinere som er blitt drevet fra sine hjem — på grunn av Israels krigføring.
Nå sendte ikke USA 1000 kilos bomber, og våpenleveransene inngår i våpenavtalen USA har hatt med Israel siden fredsavtalen med Egypt i 1979. Men det står ingenting i de ti bud eller i avtalen om at USA ikke kan legge våpenhvileleveransene på vent på grunn av krigshandlinger som ifølge FN dreper langt flere sivile enn Hamas-krigere i Gaza.
USAs utenriksminister John Kerry fikk også sagt det på den mest barbariske måten da han i New Dehli i morges uttalte at en 72 timers våpenhvile mellom Israel og Hamas var klar. Ifølge avtalen skulle Israel få fortsette sine operasjoner med å ødelegge Hamas-tunneller i de områdene de allerede hadde rykket inn i. Palestinerne ville få anledning til å skaffe seg mat, medisiner, behandle sine skadde og «begrave sine døde».
TYGG LITT tre siste ordene av uttalelsen. Her snakker Kerry om døde palestinerne som en flokk slaktet kveg. Ordene falt helt uten tegn til empati.
Og tenk litt på betegnelsen «»våpenhvile». Det betyr på godt norsk at våpnene skal stilne. I Kerrys språkdrakt betyr det at Israel skal få fortsette å holde på med sine militære aktiviteter der de allerede er. Kanskje har dette ordet nå fått en ny betydning.
Det raske bruddet på våpenhvilen var trolig den endelige bekreftelsen på at USA ikke har mulighet til å spille den avgjørende rollen for å få til en slutt på krigen i Gaza. Amerikanerne har trolig mistet det siste de hadde av legitimitet og troverdighet. Da de for noen dager siden gikk med på Qatars forslag om at en våpenhvile også skulle være begynnelsen på en ny fase, der den israelske blokaden av Gaza også skulle diskuteres, gikk statsminister Benjamin Netanyahu bananas. Forholdet mellom ham og Kerry var et par dager svært kjølig, og det er bare kommet bruddstykker ut av samtalene Netanyahu hadde med ham og president Barack Obama. Men Kerry fikk seg en lærepenge; gjør ingenting før du har snakket med dine israelske allierte.
EGENTLIG ER USA bundet på hender og føtter når der gjelder Israel. Den amerikanske diplomaten Dennis Ross som tidligere blant annet var president Bill Clintons spesialutsending til Israel og de palestinske selvstyreområdene, skal ha sagt at nesten uansett hva som skjer, må USA la Israels ønsker få forrang foran amerikanernes i viktige strategiske og politiske Midtøsten-spørsmål. En slik politikk har USA stort sett holdt seg til i alle år. Den eneste som virkelig tok kampen opp med israelerne, var tidligere president George H. Bush. Gjennom sin utenriksminister James Baker truet han med å stanse lånegarantier til Israel på ti milliarder dollar for å få slutt på ulovlig bygging av bosettinger på Vestbredden og i Gaza og få israelerne med på fredsforhandlinger i Madrid. Israel ga etter når det gjaldt Madrid, men flere rapporter etterpå har tydet på at Bush tapte presidentvalget i USA i 1992 på grunn av disse lånegarantiene – fordi jødiske velgere sviktet ham.
BLIR DET IKKE snart slutt på Gaza-krigen, må amerikanerne regne med å miste støtte fra flere europeiske og andre land i verden, og de vil måtte ha politisk hjelp for å drive fredssamtaler. Men der er de i en Catch-22-situasjon. Denne «hjelpen» vil ikke Israel ha, og dermed er man like langt.