bilindustrien

(Dagbladet): Ukrainske regjeringsstyrker har satt i gang et omfattende angrep vest for Donetsk, opplyser ukrainske myndigheter.

Opprørerne har en rekke stillinger rundt industribyen Donetsk, samt i nabobyen Luhansk. Ifølge innenriksdepartementet i Kiev har militæret gått til angrep flere steder langs frontlinjen. Reportere fra nyhetsbyrået AFP melder i kveld at de hører lyden av tungt artilleri ved landsbyen Karlivka, som ligger rundt 30 kilometer vest for Donetsk.

NTB refererer flere meldinger om dødsfall: Kommandanten Semjon Semjontsjenko opplyser til nyhetsbyrået DPA at 25 prorussiske separatister er blitt drept.

Lederen for separatistene, Valerij Bolotov, hevder at 50 ukrainske soldater skal være drept i kamper ved flyplassen i Luhansk – som ligger drøyt to timers kjøring fra Donetsk.

Mobiliserte

I formiddag ble det bekreftet at ukrainske styrker har utplassert et stort antall stridsvogner og pansrede kjøretøyer rundt 20 kilometer sør for Donetsk – som er kontrollert av prorussiske separatister.

Bilder fra fotografer som er i området viser også dette. Store ukrainske styrker sto i formiddag utplassert også omkring to mil sør for byen.

Ukrainske soldater opplyser, ifølge NTB, til nyhetsbyrået AFP at de ikke møtte noen motstand da de ankom området med en rundt halvannen kilometer lang kolonne i går.

Gjenerobret

Regjeringsstyrkene klarte også å gjenerobre byen Slavjansk fra separatistene. Separatistene er fortsatt aktive i og rundt byen Luhansk, samt langs den russiske grensen.

Siden separatistenes opprør startet for tre måneder siden i Øst-Ukraina har mer enn 200 regjeringssoldater blitt drept. I tillegg er flere hundre sivile og opprørere drept.

Det ukrainske forsvaret opplyste torsdag morgen at tre ukrainske soldater er drept og ytterligere 27 såret i nye kamper med prorussiske separatister øst i landet.

Drept

I morges ble det ifølge Reuters bekreftet at tre ukrainske soldater er drept i nye kamper i Øst-Ukraina, og så mange som 27 har blitt skadd.

Ukrainske regjeringsstyrker har de siste ukene fått et større overtak øst i Ukraina, og blant annet trakk de pro-russiske opprørerne seg ut av en av deres bastioner, Slavjansk.

Opprørerne har siden omgruppert seg lenger øst i Donetsk-regionen, men Ukraina varslet i går at de vil bruke alle mulige krefter for å få overtak over separatistene.

Den offensiven ser vi trolig resultatet av nå.
 

FETSUND/OSLO (Dagbladet): En væpnet mann forsøkte å rane til seg fluktbiler etter et væpnet ran av Trøgstad sparebank i Fetsund i formiddag.

Dagbladet har snakket med flere som ble vitner til den dramatiske hendelsen.

- Etter at han ranet banken kom han til vår pizzabutikk, og ville ha tak i en bil. Han hadde pistol og pekte den mot sjefen min, sier en ansatt ved en pizzabutikk i Fetsund til Dagbladet.

- Sjefen min sa at han ikke hadde nøkkelen i lomma, og så gikk han videre til et treningssenter der han pekte pistolen mot en annen mann og ba han kjøre avgårde med ham, sier han videre.

Innehaveren av pizzabutikken, Kefreesuaran Nanes, forteller at han opplevde det hele som svært dramatisk.

- Han tok pistolen mot halsen min, og ba om nøkkelen til bilen vi kjører ut pizza med. Jeg sa at jeg ikke hadde nøkkelen i lomma, og sa den var i bilen. Så løp han ut i gata og pekte pistolen mot en mann ved treningsstudioet like ved, sier han til Dagbladet.

- Det var veldig skremmende, og jeg har aldri vært borti liknende. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, sier han videre.

Politiet jakter nå etter en eller flere gjerningsmenn. Mannen som ranet banken skal ha fått med seg et beløp fra banken, men beløpet er foreløpig ukjent for politiet.

- Vi er ikke sikre på om det er samme gjerningsmann som har gjort alt dette, men det er mye som tyder på det. Vi har også fått tips fra flere vitner om det er mer enn én gjerningsmann inne i bildet, sier operasjonsleder Bjørn Jahr ved Romerike politidistrikt til Dagbladet.

• Saken oppdateres.

FETSUND/OSLO (Dagbladet): Banksjef Rune Iversen i Trøgstad Sparebank opplyser at det var to ansatte på jobb og et fåtall kunder i filialen da ranet skjedde. Selv er han for tida på ferie, men har fått løpende informasjon om det som har skjedd.

- Det er med sjokk man får en slik melding, og det er en melding du håper aldri skal komme. Selv om man leser at dette har skjedd andre banker, er det noe du ikke forventer at skal skje likevel, sier Iversen til Dagbladet.

Han forteller at det viktigste for han var at ingen ansatte eller kunder kom fysisk til skade, og forteller at de som var tilstede får profesjonell oppfølging av blant annet psykolog.

- Selv om ingen kom fysisk til skade, er det en psykisk påkjenning. Vi har gode rutiner for å ivareta de ansatte, og psykolog er på plass nå, sier han til Dagbladet.

Banksjef Iversen er ukjent med at det er noe ransutbytte.

- Jeg er ikke kjent med at det er noe ransutbytte i det hele tatt. Filialen er et moderne rådgivingskontor med et område med automater der du kan sette inn og ut penger ved hjelp av bankkortet. De ansatte har ikke tilgang til kontanter, dette betjenes i automaten, forteller han til Dagbladet.

Et barn er brakt til sykehus etter en badeulykke i Kvalsvik i Haugesund.

 - Det har vært drevet livreddende førstehjelp på stedet, sier operasjonsleder Rune Plassen i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til Haugesunds Avis.

Ifølge avisa ble barnet kjørt bort i ambulanse. En luftambulanse var også på stedet, men den dro uten pasient.

Hva som har hendt, er fortsatt ikke kjent.

(NTB)

• Har du innside-kunnskap om politiets ressurssituasjon? Send epost direkte til journalistene – hkl@dagbladet.no / hru@dagbladet.no , eller ring/sms mobil 412 15 090.

(Dagbladet): Dagbladet skriver i dag at straffesakene hoper seg opp på de norske politi- og lennsmannskontorene, og at Riksadvokaten ser på situasjonen som bekymringsfull.

Per 1. juli var det hele 44 396 saker som var eldre enn tre måneder og som ikke er påtaleavgjort. Det er langt fra regjeringens mål om å redusere dette antallet til 36 000 i løpet av året.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) peker tilbake på sine forgjengere i Justisdepartementet for en forklaring på den kaotiske situasjonen.

- Det er helt uakseptabelt at vi ligger på et så høyt nivå. Dette er restanse som har bygd seg opp over tid, men det har ikke fått det nødvendige politisk fokus tidligere. Nå er dette er et av temaene jeg diskuterer med politidirektøren på våre faste møter og som jeg også har dialog med Riksadvokaten om, sier Anundsen til Dagbladet.

- Vi har vært veldig tøffe på kravene. Det går riktig vei, men det går ikke raskt nok.

Støtter ikke Romerike-politimester

Den ferske debatten om politiets ressurser oppstå da politimester Bjørn Vandvik i Romerike i forrige uke så seg nødt til å beordre alle anmeldelser av hverdagskriminalitet henlagt, for å kunne prioritere de mest alvorlige blant over 3000 saker som hadde hopet seg opp hos distriktets overbelastede politiadvokater.

Vandvik ble hyllet av politi-Norges øverste tillitsvalgte for å ha synliggjort et gjennomgående problem, men Statsadvokatembetet i Oslo satte denne uka ned foten for den kontroversielle «massehenleggelsen».

Justisministeren mener ikke det er riktig å løse kapasitetsproblemene med henleggelser.

- Beslutningen fra statsadvokaten var klok, det er nok det jeg kan si om den saken, sier Anundsen til Dagbladet.

- Enormt etterslep

Anundsen medgir at Norge har store utfordringer knyttet til politiet selv om det brukes mer penger på politiet enn noensinne, slik regjeringen ser det.

- Det er et enormt etterslep i politiet på veldig mange områder. For eksempel har de delvis IKT-systemer som er eldre enn meg, som er 38 år. Det viser hvor lavt dette er prioritert av tidligere politiske ledelser, sier justisministeren.

Anundsen mener at blant annet langt færre og mye større politidistrikt, slik den kraftig forsinkede politireformen legger opp til, vil løse flere av problemene rundt straffesaksbehandlingen.

- Politireformen vil sørge for mer robuste etterforskningsmiljøer og økt kompetanse ute i politidistriktene.

- Blant andre juristene i politiet mener det er satt i gang en bemanningsøkning som bare handler om antall og ikke hva slags kompetanse som trengs i de enkelte distriktene?

- Vi har en politidekning som er for lav. Den må opp, og det må prioriteres over tid. Situasjonen blir ikke bedre av lavere politidekning. Men ja, det er tøffe krav som stilles til politilederne, og noen lykkes bedre enn andre.

- Gjennomgang av politibudsjettene har vist at politimestrene til tross for økte bevilgninger i praksis står uten frie midler som kan brukes der de mener skoen trykker mest i akkurat deres distrikt?

- Det er korrekt at mye av midlene er bundet opp. Det stiller strenge krav til politimestrene. Men mye av de øremerkede midlene er til fellestjenester på blant annet IKT som kommer alle distriktene til gode. En ny finanseringsmodell og en annen tilnærming til tildelinger må komme i forlengelsen av politireformen, sier Anundsen.

22.juli-effekten

- Mange politifolk Dagbladet har snakket med mener at ensidig fokus på beredskap og det operative, særlig etter Gjørv-kommisjonen, nærmest har satt etterforsknings- og påtaleoppgavene i kne?

- Det er en litt for enkel forklaring. Det skal ikke være sånn at én av oppgavene skyver de andre inn i skyggenes dal. Men vi ser eksempler på at politijurister ikke har tilgang til for eksempel en bærbar pc, enkle arbeidsverktøy som for andre er en selvfølge. Å stimulere til at det å jobbe med etterforskning er like viktig som andre oppgaver – det er viktig i seg selv, sier justisministeren, som gjentar at etatene er på riktig vei:

- Vi er inne i en brytningstid i norsk politi, der vi står overfor en stor politireform og store investeringer på IKT-siden. Jeg er overbevist om at den jobben vi gjør nå vil gi et enda bedre politi.