Mer fra Dagbladet Meninger:
Denne krigen kommer til å bli ille
Det vi har sett av krig mellom Israel og Hamas de siste åra, kan bli bare barnematen i forhold til det som skjer nå.
Hvorfor feirer ikke Gyldendal Marguerite Duras’ 100 års jubileum?
Hennes viktigste romaner er aldri kommet i pocket.
Den kinesiske kinomur
Har du lagt merke til at det er Hongkong og ikke New York som har blitt angrepet av monstre og romvesener i det siste?
Under dommernes kappe
Med økende rettsliggjøring øker behovet for en levende rettspolitisk debatt, skriver Gudleiv Forr.
Rock Around the Yacht
Sommeren er tiden for å oppdage den rå kraften til virkelig glatt musikk.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
ISRAELERNE har som mål å drepe så mange islamistiske krigere som mulig og å utrydde deres arsenal av raketter. Hamas og Islamsk jihad ønsker å spre så mye frykt som mulig blant israelerne og få dem til å gå så langt militært at det såkalte verdenssamfunnet er nødt til å reagere på en eller annen måte.
Krigen vi er vitne til i Gaza i disse dager ser ut til å overgå alt vi har sett av konflikter mellom israelerne og Hamas hittil. Det er ingen tegn til våpenhvile; tvert om øker konflikten i omfang dag for dag. Israels statsminister Benjamin Netanyahu gjør det klart at dette bare er begynnelsen, Hamas-lederne sier de ikke under noen omstendighet kommer til å gi seg.
Nærmere 130 palestinere var inntil i ettermiddag drept av israelske bomber og raketter, tre firedeler sivile ifølge FN. Ikke ett jødisk liv har gått tapt selv om et titall er blitt såret. Dette er det som kalles asymmetrisk krig.
SÅ KAN MAN spørre seg hvorfor det har gått så langt. Statsminister Benjamin Netanyahu så svart da Fatah og Hamas ble enige om å danne en enhetsregjering i våres og brøt fredsforhandlinger som bare eksisterte på papiret. Så kom forsvinningen og drapene på tre jødiske ungdommer på Vestbredden i juni, hevndrap på en palestinsk 16-åring og beskytning av raketter fra islamistgruppa Islamsk jihad fra Gaza og inn i Israel. Dermed hadde Netanyahu fått sitt påskudd til å sette i gang sine omfattende flyangrep mot den 360 kvadratkilometer store palestinske enklaven på grensa til Egypt, der det bor mellom 1,6 og 1,8 millioner mennesker. Og så ble Hamas med på beskytninga.
Enkelte observatører peker på at Israels aksjon også er en hevn overfor palestinernes president Mahmoud Abbas fordi han gikk i allianse med Hamas. Uansett er det Fatah og Abbas som hittil er konfliktens store tapere. Abbas må bare sitte på sidelinja og se på hva som skjer.
FLERE HUNDRE RAKETTER er blitt skutt mot Israel de siste dagene, men de fleste er av dårlig kvalitet. Svært mange blir også skutt ned av det israelske antirakett-systemet Iron Dome, men det som bekymrer israelerne mest, er at de palestinske rakettene når lenger og lenger inn i Israel. Og sjøl om ingen israeler hittil er drept, kan det komme en fulltreffer som kan ta livet av dusinvis. Da vil helvete være løs for alvor.
Israel på sin side skyter fra bakken, fra lufta og fra sjøen, med svært avanserte våpen. Landets myndigheter sier de bare skyter i selvforsvar og at de gjør alt de kan for å unngå sivile tap. Reportasjer i massemedia tyder ikke på at tanken på sivile palestinere står høyt på Israels prioriteringsliste. Nå advarer de riktignok sivilbefolkningen en del steder rett før de angriper, men tida på å komme seg unna er ofte så kort at sivile likevel blir drept. I formiddag ble et hospital for mentalt syke bombet og to kvinner drept i det nordlige Gaza. TV-stasjonen Al Jazzeeras medarbeider var på stedet kort etter, og bombingens herjinger ble filmet. Når israelerne sier de bares skyter på mål der det er palestinske raketter, utskytningsramper eller Hamas-ledere, kan man spørre seg selv hvor disse befant seg i det utbombede mentalhospitalet. Det fantes ikke ett eneste spor etter palestinsk militær aktivitet der.
NÅR ISRAELERNE sier at Hamas bruker palestinere som menneskelige skjold, kan nok dette stemme i noen tilfeller, og for de islamistiske krigerne betyr neppe noen ekstra palestineres liv noe fra eller til. Men hvor skal man skyte fra i et område som er så tett befolket som Gaza? Man kan ikke bare stå på et jorde, da blir man sannsynligvis oppdaget av israelske droner før rakettutskytingene er skikkelig i gang. Men hvorfor skyte i det hele tatt, når man vet at resultatet sannsynligvis vil bli hundrevis av palestinske døde og et Gaza som til slutt blir så utbombet at folk knapt kan bo der?
Naturligvis er mange av lederne for Hamas og Islamsk jihad kyniske, men de hevder de fører en rettferdig krig mot israelske okkupanter. Men kynismen er ikke særlig langt unna i Israel heller. I går kunne Al Jazeera melde at israelerne hadde begynt å intensivere bombingen samtidig som palestinerne brøt fasten — i denne måneden som er ramadan. Det er da — når mørket faller på — at vanlige palestinere samles for å spise dagens første måltid og drikke dagens første slurk vann.
Israelernes forsøk på å slå ut Hamas har mislyktes hver gang de har forsøkt siden islamistorganisasjonen tok kontroll over Gaza i 2007. De hevder at islamistene har 10 000 raketter og sier de skal uskadeliggjøre omtrent alle. Da har de en tidkrevende jobb foran seg. Militære analytikere peker på at det kan ta uker og måneder his man bare skal fortsette å bombe. Alternativet — som også ligger på bordet — er en bakkekrig. Kommer den, kan det vi har sett av grusomheter fra Gaza de siste åra bare være barnematen. For nå mener israelerne alvor.
