bilindustrien

(Dagbladet): – Det er ingen vits i Ã¥ reise til Syden nÃ¥r vi har sÃ¥ deilig vær her i Norge, sier Espen Engebretsen, og forteller at det er tredje dagen pÃ¥ rad at familien har tatt turen til stranda i Bunnefjorden i Oslo.

Sydenturister fra Norge kan se hjemover for å finne målinger på rundt 30 varmegrader og yrende badeliv langs strendene over hele landet.

Mellom klokka 14.00 og 17.00 i dag er det ifølge Yr.no 29 grader i Bergen, 30 grader i Oslo og 31 grader på Voss. Til sammenlikning er det 22 grader i Rijeka i Kroatia, 23 grader i Ajaccio på Korsika, 24 grader på Gran Canaria i Spania og 25 grader i Valletta på Malta.

Det regner på den franske rivieraen og gradestokken i Antibes viser 23 grader.

Tropenetter

Vakthavende meteorolog Nina Larsgård ved Meteorologisk institutt sier at vi hadde tropenatt fem steder i Norge natt til mandag.

Det var på Færder i Vestfold med 20,1 plussgrader, Lindesnes i Vest-Agder med 20,2 grader, Lista i Vest-Agder med 20,5 grader, Lysebotn i Rogaland med 20,3 grader og Buholmsråsa i Trøndelag med 21,0 grader. Det betyr at temperaturen disse stedene var mer enn 20 varmegrader hele døgnet.

Politiførstebetjent Eva Brekke, putret rolig rundt i Bunnefjorden i Oslo med politibåten i det varme sommerværet i dag.

- Dette er helt fantastisk, sier Brekke, som er ute og passer på at båter holder seg utenfor badebøyene og baderne innenfor.

- Dette er bonusdager. Det er godt å ha fri, men fint å være på jobb i åpen båt og iført shorts, sier Brekke til Dagbladet.

PÃ¥ toppen av ti-meter’n er det mange som nøler. Det gjaldt ikke Otto Garli (14). RÃ¥tassen kastet seg ubekymret ut fra høyden og traff vannet uten sÃ¥ mye som et skvulp. Litt bortenfor satt moren, Maria, med høydeskrekk.

23 grader i sjøen

- Jeg får vondt i beina, sier Maria Garli, når hun ser opp på poden som hopper ut i vannet som holder omtrent 23 grader.

- Første gangen jeg skulle hoppe så nølte jeg og gikk ned igjen. Andre gangen måtte jeg bare hoppe sier, Otto om vågestykket.

Inne ved sandstranden på Ingierstrand vaket Espen Engebretsen og datteren Amalie (4) rundt i en gummibåt.

- Det blir ikke bedre enn dette, sier Espen, idet Amalie hopper fra gummibåt og ut i det grunne vannet.

- Rundt 30 grader

Meteorolog Nina Larsgård sier at det ligger an til temperaturer på 28 til 30 grader veldig mange steder på Østlandet i dag.

- Vi ser at de varmeste stedene vil være rundt Oslo, sørover til Østfold, i lavereliggende områder i Telemark og Buskerud, sier Nina Larsgård.

Vakthavende meteorolog Kjersti Opstad Strand ved Værvarslingen på Vestlandet sier at det kun ser ut for at grenseområdene mot Sverige i Trøndelag kan få noe bygeaktivitet med torden i ettermiddag og kveld.

- Vi ser for det meste sol og varmt vær, men det kan bli kraftig nedbør de stedene som blir berørt i Trøndelag i ettermiddag. I morgen er det nesten hele Vestlandet som blir berørt av bygeaktivitet. Da kan Trøndelag slippe unna bygene.

Kjersti Opstad Strand oppfordrer folk om å nyte det gode været når sola skinner denne uka. Til helga vil høytrykket svekkes. Det vil gi rom for et lavtrykk fra Vestlandet og nordover.

- Vi vil få lavere temperaturer og fuktig vær. Den mest markante værendringen kommer lørdag og søndag, men vi vil likevel ha i underkant av 20 varmegrader om dagen og i underkant av 15 grader om natten.

- TÃ¥ke langs kysten

Vakthavende meteorolog Geir Bøyum ved Værvarslingen i Nord-Norge varsler fint vær i det meste av Nord-Norge i dag, men med litt tåke i kyststrøkene i Finnmark.

- Tåken vil bli liggende utover dagen ved kysten i Finnmark. I Nordland venter vi 30 grader og kanskje mer. Lenger nord får vi 20 til 25 grader, mens Finnmark blir litt mindre varmt, sier Geir Bøyum.

I morgen vil det også bli tåke langs kysten i Nordland og Troms. Det vil også bli liggende igjen litt tåke langs kysten i Finnmark. Mot helga ser det ut for at det fortsatt vil bli fint vær i Nordland, men at det vil komme mer varierende vær med skyer i Troms og Finnmark. Det vil bli litt kjøligere i kyststrøkene og noe nedbør mot slutten av uka.

(Dagbladet): Israel startet torsdag sin massive bakkeinvasjon i Gaza med mål om å avdekke og ødelegge Hamas sitt avanserte og omfattende tunnelsystem.

Tunnelene strekker seg på kilometervis gjennom, på tvers og ut av Gaza.

- Smuglertunneler inn fra Egypt var utgangspunktet, men etter hvert så har de også utviklet et militært tunnelsystem, og det er det Israel nå ønsker å ødelegge, sier Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad fra Universitet i Oslo.

Problemet er bare at over disse tunnelene, så bor det tusenvis av sivile.

Storsmugling fra Egypt

Det startet med Egypt, og på det meste kan det ha vært hundrevis av smuglertunneler som ålte seg under bakken fra Egypt og inn i Gaza, ifølge Washington Post. Under blokkaden ble det fraktet store mengder varer, mat, medisiner, materialer og våpen, som ga store skatteinntekter til Hamas. Det ryktes at noen av tunnelene var så store at selv biler ble fraktet gjennom.

Men etter militærkuppet i Egypt, var det slutt. Da ble tunnelene bombet og fylt igjen med sement.

- Vi vet jo ikke om de greide å ta alt. Men den trafikken som har vært på grensa der, har stoppa opp. Det har skapt økonomisk krise i Gaza, fordi de har mistet sin hovedinntektskilde, sier Tuastad til Dagbladet.

Men det er tunnelnettverket inn i Israel som nå har utløst den kraftige og blodige bakkeinvasjonen, som så langt har krevd over 500 liv.

Militærnettverket til Israel

Israel hevder Hamas bruker tunneler inn i Israel som «terrortunneler», som da de i 2006 lurte seg inn gjennom en tunnel og kidnappet den israelske soldaten Gilad Shalit.Â

- Det finnes nå et mer avansert system av tunneler inn i Israel, som kan brukes til å kidnappe israelske soldater eller ha militære aksjoner, sier Tuastad til Dagbladet.  

Mange spør seg imidlertid om hvorfor Israel ikke bare kan ødelegge tunnelene fra israelsk side, og spare sivile liv.

- Det er ikke umulig å tenke seg at noen av tunnelene som er gravd langt inne i Israel, ikke er gravd opp til bakken. Altså at de ligger klare til bruk. Og da spørs det om det er tilstrekkelig å bekjempe tunnelnettverket fra israelsk side, sier Tuastad.

Labyrinten inne i Gaza

Men det mest omfattende tunnelsystemet i dag, kan være det som er inne i selve Gaza. Under hjem, sykehus, skoler og lekeplasser.

- Det er problematisk å ødelegge dette systemet, for Gaza er så tettbefolket at det er umulig å unngå befolkede områder hvis de skal avdekke hele nettverket, sier Tuastad til Dagbladet.

Han sier tunnelene kan være bygd som et forsvarssystem.

- De kan være skreddersydd mot nettopp invasjoner. De kan de frakte raketter under jorda fram til ulike utskytingspunkter, og det sies også at det er bygd fluktunneler for den militære ledelsen i Hamas, sier Tuastad.

(Dagbladet) Ã…tte Ã¥r etter at den ble publisert, har Jostein Gaarders kronikk «Guds utvalgte folk» fÃ¥tt nytt liv. Etter at Gaza-konflikten blusset opp pÃ¥ nytt har den vært hyppig delt i sosiale medier og den er vist 38000 ganger pÃ¥ Aftenpostens nettsider det siste døgnet, sier debattredaktør Erik Tornes.Â

- Det er en av de mest leste sakene det siste døgnet. Det begynte såvidt på fredag, og så ble det veldig mange lesninger over helga.

Da den sto på trykk i 2006 fikk kronikken en respons som knapt kan sammenlignes med noe annet i norsk debatt de senere årene. i tillegg til innleggene de fylte avisens debattsider med, kunne Aftenposten publisere 1000 reaksjoner på teksten på nett. 

- Jostein Gaarder hadde, og har, en veldig spesiell posisjon og det er en vanskelig og betent debatt. Det var nok kombinasjonen av de to faktorene som til sammen gjorde utslaget i 2006, sier Tornes, som mener at kronikken bør forstås som et øyeblikksbilde. 

- Det er viktig for de som leser det også å være klar over at dette er en snart 8 år gammel kronikk. 

- Spesielt spissformulert

Gaarder skrev kronikken under Libanon-krigen i 2006. I teksten hevdet han blant annet at «staten Israel i sin nåværende form er historie», «Vi ler beklemt av dem som fortsatt tror at floraens, faunaens og galaksenes gud har valgt seg ut et bestemt folk som sine favoritter og gitt dem morsomme steintavler, brennende busker og license to kill» og at «I to tusen år har vi terpet humanismens pensum, men Israel hører ikke.» 

Reaksjonene kom umiddelbart. Knut Olav Åmås, som var debattredaktør i Aftenposten på det tidspunktet, sier at både forfatteren og redaksjonen fort skjønte at kronikken var kontroversiell. 

- Det var en spesielt spissformulert kronikk som Gaarder ganske raskt angret på at han hadde gitt formen som det fikk. Han skrev en ny kronikk neste uke hvor han gjorde mer for å få fram og presisere kritikken sin. 

- Den har kostet Jostein Gaarder veldig mye. Det har vært både aksjoner og demonstrasjoner mot ham internasjonalt i årene som har gått siden kronikken ble publisert, sier Åmås, som legger til at debatten allikevel hadde sine lyspunkter.  

- Også omstridte tekster kan ha produktive og konstruktive virkninger. Det er ikke alltid de mest finslipte og gjennomtenkte som skaper de beste og resultatene.  

- Klassiske, antisemittiske påstander

Ervin Kohn, som er fungerende nestleder i Antirasistisk Senter og forstander i det Mosaiske Trossamfunn, er mer i tvil om hvor mye lærdom det egentlig gikk an Ã¥ trekke fra debatten.Â

- Gaarder lærte i hvert fall noe. Han har beklaget den i ettertid, og det er bra, for i artikkelen trekker han frem en rekke gamle, klassiske antisemittiske påstander.  

- Hvilke?

– Beskyldningen om at vi ser pÃ¥ oss selv som Guds utvalgte folk i en kontekst som om vi ser pÃ¥ oss selv som bedre enn andre. Det gjør vi ikke. SÃ¥ har du det famøse øye for øye, tann for tann, som blir utlagt som om jødedommen er en hevnreligion, sier Kohn.

- Det er en forvrengning av det det egentlig betyr. Husk pÃ¥ at vÃ¥re lover kom for 3300 Ã¥r siden. PÃ¥ den tiden var blodhevn en mÃ¥te Ã¥ gjøre opp mellom familier. Den regelen er et krav om at det skulle være proporsjonalitet i erstatningene – om en skadet ditt øye, sÃ¥ skulle du fÃ¥ erstattet verdien av et øye. Det er et prinsipp som gjelder den dag i dag, sier Kohn.

Nye kontroverser

Gaarder beklaget ved flere anledninger at innlegget kunne leses som et angrep på jødedommen, senest i et innlegg i Aftenposten i 2011.  Debattinnlegget hyppig blitt trukket fram av folk som mener at Norge er et av de mest antisemittiske samfunnene i verden. Det er en anklage som også dukker opp under denne sommerens konflikt, blant annet i forbindelse med at den norske legen Mads Gilbert blir brukt som kilde av mediene.

I forrige uke ønsket Israels FN-ambassadør, Ron Prosor, at lederen for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) skulle bli suspendert fordi han anbefalte å bruke Gilbert som kilde. 

– Det er knapt mulig Ã¥ kjenne seg igjen i hva slags bilde som blir tegnet av Norge i en del kretser internasjonalt. BÃ¥de i USA og en del ytterliggÃ¥ende miljøer i Israel blir det tegnet et bilde av Norge som et rabiat antisemittisk land. I en sÃ¥nn sammenheng ble Gaarders kronikk et kjærkomment redskap, og det gjelder sikkert ogsÃ¥ for Gilbert, sier Ã…mÃ¥s. 

- Antisemittisme var underkjent

Åmås tror det er flere grunner til at Norge har inntatt en kontroversiell rolle i Midtøsten.  

- Norge har beveget seg fra å være en av Israels beste venner til å ha en sentral formell rolle i midtøstenprosesser gjennom 90-tallet og til å ha en ekstremt ensidig Israel-kritisk opinion. Vi er også i ferd med å få en ny erkjennelse av norsk jødehat, men lenge var antisemittisme et underkjent problem i norsk offentlighet, sier Åmås. 

- Jeg tror det er riktig at vi har fått et mer bevisst forhold til antisemittisme, og det henger sammen med at vi i 2012 fikk den første befolkningsundersøkelsen hvor holdningene ble kartlagt. Året før gjennomførte Oslo Kommune også en undersøkelse av holdningene i Osloskolen. Før det hadde vi bare følelser og synsing, sier Kohn.

- Blir behandlet som barn

Kohn sier at han savner tvisyn pÃ¥ begge sider av den hjemlige debatten. Â

- Konflikten mellom Israel og Palestina er ikke en fotballkamp. Alle de som heier på det ene laget, kan vi ikke bruke til noe. De er mer en del av problemet enn en del av løsningen. Det vi trenger er mennesker som heier på begge lag og buer på begge lag. En av de tingene som har manglet gjennom alle år, er at man har stilt for få krav til palestinernes ledere. De har også latt sjanse på sjanse gå fra seg og de blir behandlet som barn av verdenssamfunnet.  

Det har ikke lykkes Dagbladet å få kontakt med Jostein Gaarder.

(Dagbladet): Breanna Mitchell hadde ikke sett for seg hvilke følelser selfien hun la ut pÃ¥ Twitter for en mÃ¥ned siden, ville vekke. De siste dagene er bildet delt av over 4000 brukere – og Breanna er blitt massivt utskjelt.

Grunn: Mange finner det støtende at Breanna stÃ¥r og smiler inne pÃ¥ et av verdens mest beryktede steder – utryddelsesleiren Auschwitz, der minst 1,1 millioner fanger (ifølge forskeren Franciszek Piper), for en stor del jøder, ble myrdet an nazistene under krigen.

«Hvordan kan du være glad og smile på bildet? Forstår du ikke grusomhetene og drapene som fant sted der? Jeg ville grått», skriver en Twitter-bruker harmdirrende. «Jævla klovn», «Utrolig respektløst» er andre, mer direkte avskymeldinger.

- Glad for å være der

Men Breanna tar til motmæle og sier kritikerne har misforstått sammenhengen bildet er tatt i.

«Ja, jeg skjønner hva som skjedde der. Jeg studerte det i årevis sammen med faren min, men han døde for et år siden. Denne turen betød med andre ord noe for meg, og jeg var glad for å være der», skriver hun.

Nå får Breanna også betydelig støtte, og mange mener hun er utsatt for usaklig hets.

«Folk finner all slags grunner til å være såre, det er et uskyldig bilde. Hold hodet hevet, søte deg», skriver en støttespiller.

En kommentarartikkel i Huffington Post slår fast at bildet nok ikke er veldig smakfullt, men at det ikke på noen måte står i stil til den overveldende negative reaksjonen, som avisa kaller «regelrett mobbing».

- Breannas velmenende innlegg har fÃ¥tt fram det verste ved sosiale medier – den nÃ¥deløse flokkmentaliteten, skriver redaktør Briogan Driscoll – og maner Twitter-brukere til Ã¥ tenke seg mer om nÃ¥r de poster potensielt kontroversielle ting.

Industriell utrydding

Auschwitz var nazistenes største utryddelsesleir, og besto av tre hovedleirer og rundt 40 tilleggsleirer. Den ble opprettet i 1940, etter ordre fra SS-sjef Heinrich Himmler, sørvest i Polen, nær byen Oswiecim (Auschwitz er byens tyske navn).

I begynnelsen huset leiren stort sett polske politiske fanger, men raskt kom andre grupper fanger til – jøder, sigøynere, homofile og politiske fanger fra andre tyskokkuperte omrÃ¥der. Etter invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941 utgjorde ogsÃ¥ krigsfanger fra Den røde hær en betydelig andel.

Etter at nazistene under Wannsee-konferansen pÃ¥ nyÃ¥ret 1942 bestemte seg for iverksette «den endelige løsning» – utryddelsen av jødene i Europa – antok massedrapet industrielt omfang, med gassing av ofrene. Samtidig ble leiren stadig utvidet, og pÃ¥ det meste ble tusenvis av fanger drept daglig.

767 norske jøder, nær halvparten av den jødiske befolkningen i Norge, ble sendt til Auschwitz fra oktober 1942. Bare 26 overlevde (kilde: «Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45», av Finn Molvig).

Leiren ble befridd av Den røde hær i januar 1945. Den ble raskt omgjort til museum og har årlig over en million besøkende.

(Dagbladet): Bildet av en palestinsk og en israelsk gutt som kameratslig tar hverandre i hånda, har gått verden rundt.

Bildet har blitt delt på sosiale medier som et symbol på håpet om fred og forsoning mellom israelere og palestinere.

Det på et tidspunkt hvor Israel og Hamas står langt fra hverandre i fredsforhandlingene.

- Står langt fra hverandre

Den palestinske gutten til høyre heter Harsh Mermelstein og den israelske gutten til høyre heter Aymen. De to møttes under en demonstrasjon som ble arrangert av flere palestinske grupper i New York forrige torsdag.

De protesterte mot den israelske bakkeoperasjonen i Gaza, som så langt har tatt livet av over 400 mennesker. I går utførte Israel de kraftigste angrepene på Gazastripen noensinne, og over 100 mennesker mistet livet på det som ble Gazas blodigste dag.

USAs utenriksminister John Kerry er ventet i Kairo mandag for å prøve få til en våpenhvile mellom Israel og Hamas. Forhandlingene foregår allerede med Egypt som hovedforhandler, men ifølge vår utenriksminister Børge Brende står partene langt fra hverandre.

— Det er vanskeligere å få på plass en våpenhvile nå, enn det var før Israels bakkeoffensiv på Gazastripen. Tapene på begge sider har ført til en polarisering, og partene står langt fra hverandre, sier Brende til NTBi dag.

Alle forsøk på våpenhvile har så langt feilet.

Historien bak bildet

Selv om de to guttene har blitt et bilde på fred og forsoning, må det understrekes at den israelske gutten kommer fra en gruppe innen jødedommen som er imot sionismen.

De jødiske demonstrantene fra gruppen Neturei Karta, som ifølge Buzzfeed hadde møtt opp for å vise sin støtte til de palestinske ofrene på Gaza, støtter ikke den israelske stat. De er en gruppe ortodokse jøder som ikke anerkjenner staten Israel eller Israels rett til sine områder. Gruppa reiser verden rundt for å demonstrere mot staten Israel.

Og det var da de var i New York i forrige uke, at det ikoniske bildet av de to guttene ble tatt.

(Dagbladet): Mannen som skal være kidnappet i Ukraina er en svenske i 60-Ã¥ra, skriver Expressen.Â

Han ble tatt til fange i går, den 20. juli, og blir holdt i området Horlivka, opplyser Andrej Lysenko, ved Ukrainas råd for nasjonal sikkerhet og forsvar, skriver det ukrainske nyhetsbyrået Interfax.

- Vi kjenner til dette, men UD kommenterer ikke kidnappinger. Vi henviser videre til Rikskriminalpolitiet, sier Lena Tranberg ved det svenske Utenriksdepartementet til Expressen.

- En svensk statsborger er meldt savnet i Ukraina og kan være bortført mot sin vilje, sier Fredrik Kärrholm på Rikskriminalpolitiet til samme avis.

Det er foreløpig ikke kjent hvorfor svensken var i denne delen av landet, heller ikke om han er journalist eller observatør.

Ifølge Aftonbladet ble mannen tatt ved en veisperring i nærheten av Perevalsk i Luhansk-regionen. Ifølge ukrainske medier som Expressen siterer er det seperatister som har tatt mannen til fange.

Dagbladet følger saken.

Karusellen Luftskipet i Kongeparken stoppet mandag på grunn av en elektrisk feil. I alt 15 passasjerer sitter fast i høyden.

15 personer sitter i karusellen, som står fast på toppen. Luftskipet er Norges høyeste karusell og tar passasjerene 32 meter opp i luften, opplyser Kongeparken.

Brannvesenet i Sør-Rogaland bistår i arbeidet med å få dem ned på bakken. Karusellen stoppet klokka 15.05.

Luftskipet ble åpnet i 2003. Det er første gang den har stoppet.

Har du bilder, video eller har vært på stedet? Tips Dagbladet. 2400@dagbladet.no og tlf 2400!

- Det var litt skummelt, for vi satt så høyt oppe, forteller åtte år gamle Johanna Fossli Johansen. Hun var blant de 15 personene som mandag ettermiddag ble sittende fast i karusellen Luftskipet i Kongeparken, da attraksjonen stoppet, skriver lokalavisa GBnett.no.

(NTB)