Archive for July, 2014

Humanitær våpenhvile startet på Gaza. Samtidig advarer Israel om «kontraterror»

«12 timers vÃ¥penhvile skal starte pÃ¥ Gaza om noen minutter. Jeg hører fortsatt smell fra luftagngrep og artilleri» skriver Sky News’ Midtøsten-korrespondetnt, Sherine Tadri pÃ¥ Twitter like før klokka sju i dag tidlig.

Like over sju i dag tidlig ble den 12 timer lange humanitære våpenhvilen iverksatt. Israel sier den korte våpenhvilen starter klokka 7, mens Hamas vil starte klokka 8.

Blodig natt

I natt ble minst åtte palestinere drept og rundt 20 såret etter et angrep på Khan Younis på Gazastripa, bare få timer før våpenhvilen.

Kort tid før den kortvarige våpenhvilen trådte i kraft, opplyste det palestinske helsedepartementet at 18 personer fra samme familie var blitt funnet drept i sitt hjem i landsbyen Khuzaa sør på Gazastripen, ifølge Reuters.

Israelske stridsvogner skjøt mot huset torsdag. Det meldes også om flere sårede personer som ble fanget i ruinene etter hendelsen.

Det totale dødstallet blant palestinere i Gaza har dermed kommet opp i 881.

I går ble to israelske soldater drept i kampen på Gazastripa. Dermed er antall israelske soldater som er drept siden Israels offensiv mot Gazastripa startet 8. juli, kommet opp i 37. I tillegg er to israelske sivile og en gjestearbeider fra Thailand drept av raketter som er avfyrt fra Gazastripa.

Intenste forhandlinger

Det er ennå ingen enighet om en lengre våpenhvile.

USAs utenriksminister John Kerrys har drevet intenst diplomati for å få til et forslag som begge parter vil akseptere.

Den israelske TV-kanalen Channel 1 meldte sent fredag kveld at statsminister Benjamin Netanyahus indre sikkerhetskabinett enstemmig avviste forslaget til våpenhvile som Kerry har lagt fram.

I Kairo sa en etter hvert ganske utålmodig Kerry at det fortsatt er uenighet om ordlyden i forslaget han i dagevis har forsøkt å få de to stridende partene til å akseptere.

Den høytstående Hamas-tjenestemannen Ezzat el-Rishiq, som er medlem av organisasjonens politiske gren i Kairo, meldte på Twitter at de fortsatt vurderte sju-dagersforslaget.

Men en annen Hamas-leder, Mohamed Nazzal, fortalte Al Jazeera at «forslaget i sin nåværende form ikke er akseptabelt i det hele tatt». Hamas krever garantier for at en våpenhvile også må resultere i at blokaden av Gazastripen oppheves.

- Vi arbeider mot en kort periode på sju dagers fred. En humanitær våpenhvile på sju dager til ære for id for å bringe folk sammen for å arbeide for en mer varig våpenhvile, sa Kerry.

FNs genralsekretær Ban Ki-moon støttet Kerrys forslag om en sju dager lang våpenhvile.

Leter etter tunneler

En israelsk tjenestemann har sagt at Israel fortsatt trenger en uke eller to til Ã¥ fullføre sitt oppdrag med Ã¥ fjerne Hamas’ raketter og ødelegge det omfattende nettverket av tunneler Hamas har gravd ut under Gazastripens grenser.

En talskvinne for Israels militære gjorde det imidlertid klart at de israelske soldatene skal fortsette å lete etter tunneler på Gazastripen under våpenhvilen, og «respondere om terroristene velger å utnytte situasjonen til å angripe israelske soldater eller skyte mot israelske sivile».

Hun sa også at palestinere som har forlatt sine hjem etter israelske advarsler, ikke får lov å vende tilbake under våpenhvilen

(Dagbladet/NTB)

Saturday, July 26th, 2014 Bil No Comments

Én av fem sier trusselen gjør dem redde

I undersøkelsen som InFact har gjort på oppdrag for VG, svarer 73,6 prosent av de spurte at de tar terrortrusselen alvorlig. 35,1 prosent av kvinnene og 21,1 prosent av mennene svarer at trusselen påvirker dem. En tredel av kvinnene svarer at trusselen mot Norge har gjort dem redd.

Over 40 prosent sier de er mer årvåken når de går ute, og én av fire sier de unngår å oppsøke spesielle steder.

Halvparten av de spurte sier de har tillit til at politiet og sikkerhetstjenestene er i stand til å avverge et terrorangrep mot Norge.

(NTB)

Saturday, July 26th, 2014 Bil No Comments

- Politiet har fått klarsignal til å bruke Forsvaret

Regjeringen godkjente fredag kveld politiets anmodning om å bruke ressurser fra Forsvaret til å håndtere trusselsituasjonen mot Norge, ifølge NRK.

Regjeringen har dermed godkjent at politiet kan disponere bevæpnede soldater ved behov, melder kanalen.

– Politidirektoratet har sendt flere bistandsanmodninger til Forsvaret i kveld. Alle anmodningene er godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet og av Forsvarsdepartementet, sier seniorrÃ¥dgiver Wemunn Aabø i Politidirektoratet.

Ifølge kanalen har Politidirektoratet blant annet bedt om å få bruke Heimevernets styrker.

Etter det NRK erfarer, ber politiet også om å få bruke Forsvarets spesialstyrker, herunder Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen.

Bistandsanmodningen gjelder etter det kanalen erfarer også bruk av soldater fra Hans Majestet Kongens Garde, men dette vil ikke Politidirektoratet bekrefte.

Tidligere har politiet fått grønt lys for økt helikopterberedskap fra Forsvaret.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier til NRK at det ennå ikke er aktuelt å sette inn militære styrker, men at dette er noe de vurderer fortløpende. Foreløpig vil soldater bli brukt til vakthold, eller objektsikting av samfunnskritisk infrastruktur.

– NÃ¥ er det formelle i orden. Det er for Ã¥ forberede en mulig kapasitetsøkning, men det er ikke aktuelt Ã¥ rulle den ut nÃ¥. Med dette pÃ¥ plass, stÃ¥r vi nÃ¥ pÃ¥ en høyere beredskapsfot enn vi har gjort noen gang tidligere, sier han.

(NTB)

Saturday, July 26th, 2014 Bil No Comments

Sjefimam: Var det virkelig nødvendig å nevne «en ekstrem islamistisk gruppe»?

(Dagbladet):- Gårsdagens advarsel fra PST er veldig uforsiktig og skadelig for det muslimske samfunnet i Norge. Var det virkelig nødvendig å nevne «en ekstrem islamistisk gruppe»?, spør Senaid Kobilica, sjefsimam for Det Islamske Fellesskap i Bosnia og Hercegovina og tidligere leder for Islamsk Råd i Norge til Dagbladet.

- Med sin advarsel bidrar PST til å spre frykt, sier Kobilica.

- Bidrar til stigmatisering

- De burde heller sagt ekstreme grupper. Nå bidrar dette til å stigmatisere muslimer, og legge enda større press på en allerede presset gruppe, sier Kobilica. Han sier mange nordmenn forbinder terrorisme med muslimer, og at dette er en stor belastning for det muslimske miljøet.

- Vi er alle borgere av dette landet og vi muslimer er villig til å beskytte vårt land, Norge. Men nå bidrar heller advarselen å putte det muslimske miljøet i en veldig ubehagelig situasjon, sier Kobilica.

Sjefsimamen peker på at majoriteten av muslimer i Norge er fredelig folk som fordømmer terrorisme.

- Det er mye hat

- Mange muslimer kommer fra urolige områder og har store traumer fra kriger. Vi ønsker nå å leve i fred, sier Kobilica. Han sier også truslene nå hagler på nettet mot muslimene.

- Det er mye hat der ute. Jeg er stolt av jeg har viet så mye av livet mitt for å skape forståelse for muslimer i Norge, men hatet på nettet skremmer meg, sier Kobilica. Han tror mange muslimer nå frykter at det skal bli mer hat.

På mandag feirer Norges mange muslimer Id al-fit, ofte bare kalt id eller eid. Id er en muslimsk høytid som markerer slutten på fastemåneden ramadan. Nå sier PST at de frykter terrorangrep på mandag.

- På mandag er det vår største festdag, og jeg håper at muslimer ikke blir redde på grunn av terrortrusselen, sier Kobilica.

- Ikke kobling til Islam

PST ønsker ikke å kommentere om trusselen er knyttet til Ramadan, og advarer mot stigmatisering av muslimer.

- Vi ønsker ikke å knytte denne trusselen til en religiøs høytid. Tidsangivelsen for en eventuell handling trenger ingen begrunnelse. Årsaken er at dette fort gir feil assosiasjoner og feil fokus. De vi snakker om her er en gruppe kriminelle volddsforbrytere, de er på ingen måte representative for islam eller for muslimer, sier fagsjef for analyse i PST, Jon Fitje Hoffmann, til Dagbladet.

Det har så langt ikke lyktes Dagbladet å få en kommentar angående Kobilicas kritikk.

Friday, July 25th, 2014 Bil No Comments

Sist brukt under Lillehammer-OL: Vurderer å sette Politi­reserven i beredskap

(Dagbladet): På en pressekonferanse ved Sentrum politistasjon i dag sa politidirektør Odd Reidar Humlegård at det kan bli aktuelt å sette Politireserven på en høyere beredskap.

Politireserven består av 800 menn og kvinner som rekrutteres fra det sentrale Østlandet, og hentes fra den militære førstegangstjenesten og er et alternativ til plikttjenesten i Heimevernet eller Sivilforsvaret.

- Det er under vurdering i disse dager, så det er en mulighet vi har, sier beredskapssjef Kaare Songstad til Dagbladet.

- Politireserven er en trent styrke som kalles ut, kles opp og brukes til enklere politioppgaver som for eksempel vakthold, sier han.

Lite brukt

Politireserven er blitt lite brukt i nyere tid, og ifølge pressekontakta ved Politidirektoratet ble styrken sist brukt på Lillehammer under OL i 1994.

- Det er høyst usedvanlig at politireserver blir benyttet, det skal mye til for at det skjer i fredstid.

Ingen ble innkalt 22. juli 2011 selv om Politidirektoratet ga tillatelse til å benytte styrken.

I henhold til vedtektene kan mannskapene brukes ved militær mobilisering eller beredskap, for å avverge eller begrense ulykker og naturkatastrofer eller for å «opprettholde samfunnsorden når viktige allmenne interesser tilsier det».

På politiets nettsider står det at Politireservens hovedoppgaver er følgende:

• Objektvakthold
• Trafikktjeneste
• Ordenstjeneste
• Grensekontroll

Politireservene kjennetegnes ved at de har på seg sorte hylser med bokstavene PR i gult.

Vurderte nedleggelse

For ti måneder siden, 25. september i fjor, ønsker Politidirektoratet å legge ned politiets reservestyrke for å spare penger.

Kaare Songstad bekreftet overfor Bergens Tidende den gang at de ønsket å legge ned Politireserven.

Et offentlig utvalg som gjennomgikk organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven, foreslo å legge ned denne styrken. Oppgavene kan ivaretas bedre av andre, konkluderte utvalget.

- Vi støtter den vurderingen, og går inn for nedleggelse, sa Songstad i september.

Tviler på terroraksjon

Direktør og terrorforsker Magnus Ranstorp ved Forsvarshögskolan i Sverige har jobbet med terrorisme i over 20 år med et spesielt fokus på ekstrem islamisme. Han sa til Dagbladet tidligere i dag at terrortrusselen vi opplever om dagen er alvorlig

- Dette er ikke informasjon som bare dukker opp i løpet av en natt. Det bygger jo på troverdig informasjon på at noen har reist fra Syria med mål om å gjennomføre terror i Norge, sier Ranstorp. 

Han er likevel ikke sikker på at en terroraksjon vil finne sted, etter den økte beredskapen i landet.  

- Man skal aldri si aldri, men jeg tror ikke det vil skje noe. Det vil være veldig vanskelig å gjøre noe nå med alt oppstyret, sier han.

Friday, July 25th, 2014 Bil No Comments

Putins datter har rømt fra Nederland

  • Et angrep mot Norge
savner politisk logikk

    Dersom ytterliggående islamister utkjemper en «hellig krig» i Syria for å frigjøre landet fra «de vantro», og attpåtil gaper over Irak, skulle man tro de har utfordringer nok. (1975 innlegg) Les mer

  • Friday, July 25th, 2014 Bil No Comments

    HÃ¥per terroristene knekkes av Allah

    Friday, July 25th, 2014 Bil No Comments

    Fly med 116 passa­sjerer styrtet i Mali alle omkom

    – Dessverre er det ingen overlevende, sier Frankrikes president François Hollande.

    Dagen etter at McDonnell Douglas 83-flyet forsvant på vei fra Burkina Faso til Algerie, gjør presidenten det klart at ferdskriveren fra flyet er funnet. Franske styrker er sendt til stedet hvor flyet med flere franske passasjerer om bord styrtet.

    Innenriksminister Bernard Cazeneuve bekrefter at årsaken til ulykken høyst sannsynlig var dårlig vær, og også transportminister Frederic Cuvillier avviser langt på vei spekulasjoner om at flyet kunne være utsatt for et angrep fra maliske opprørere.

    Det var fredag fortsatt uklart hvor mange som faktisk hadde vært om bord. Swiftair, som sto bak flygingen for Air Algerie, sier det var 116. Det franske presidentkontoret sier 118. 54 av dem var franske. Noen av dem hadde doble statsborgerskap, ifølge franske myndigheter. Ti av de døde franskmennene skal ha tilhørt samme familie.

    Forsvant

    Vraket ble sent torsdag kveld funnet like ved grensa mellom Mali og Burkina Faso.

    Franske soldater er sendt for å samle bevis og sikre ulykkesstedet i nærheten av byen Gossi. Den franske avisen Le Monde melder at totalt 120 franske soldater, 60 soldater fra Mali og 40 fra Nederland vil jobbe i området. Foreløpig er det 30 soldater på stedet, men ytterligere 190 vil bli utplassert i de kommende timene.

    Flyet ble funnet et godt stykke sør for der Malis president tidligere hadde sagt at det styrtet, mellom Gao og Kidal. Ifølge tar det minst seks timer med bil å nå ulykkesstedet.

    Flygingen AH5017 var på vei fra Burkina Fasos hovedstad Ouagadougou til Alger, hovedstaden i Algerie. Like før klokken 4 torsdag morgen forsvant flyet over Mali, en snau time etter at det tok av.

    Knust til småbiter

    Flyet er knust til småbiter og spredt over et større område, heter det i en erklæring fra Hollandes kontor.

    Et kriseteam fra Burkina Faso har allerede inspisert vraket. Generalen Gilbert Diendere sier at flyet er helt utbrent og bekrefter at ingen overlevde. Det er funnet flere omkomne.

    Radarkontakten med flyet ble borte 50 minutter etter avgang, litt etter at flygerne opplyste at de endret kurs på grunn av uvær. Lokale gjetere ved Boulikessi sier de så flyet styrte. De sier det ble truffet av lyn og falt brennende til bakken.

    Det var tordenvær og kraftige sandstormer i området.

    – Vi tror flyet krasjet pÃ¥ grunn av meteorologiske forhold, sier transportminister Cazeneuve til radiokanalen RTL.

    Jagerfly lette

    Ifølge transportminister Jean Bertin Ouedrago i Mali ba flygeren om å få endre kurs like etter klokken 3.30. Siden ga han ikke lyd fra seg.

    Hollande satte inn store militære styrker, blant dem to jagerfly, i letingen etter flyet. Også soldater fra den fransk-maliske FN-styrken som er utplassert i landet, deltok.

    Situasjonen nord i Mali er ustabil etter at jihadistiske opprørere erobret store landområder i flere måneder i 2012. Samme dag som flyulykken ble det imidlertid underskrevet en våpenhvileavtale mellom regjeringen og Tuareg-opprørerne.

    (NTB)

    Friday, July 25th, 2014 Bil No Comments

    Nå er det to ting som gjelder: God beredskap og nøktern realisme

    Tre Ã¥r og to dager etter 22. juli 2011, blir det pÃ¥ ny slÃ¥tt terroralarm i Norge. Denne gangen før noen aksjon er iverksatt. Og uten at myndighetene vet – eller vil opplyse om – hva mÃ¥let er eller hvem som stÃ¥r bak. Det som blir sagt er at det er planlagt en terrorhandling i løpet av kort tid, trolig innen fÃ¥ dager. PST-sjef Benedicte Bjørnland sier trusselen kommer fra en ekstrem gruppe i Syria, men vil ikke gÃ¥ i detaljer. Hun viser i stedet til PSTs Ã¥pne trusselvurdering for 2014. Der omtales ekstrem islamisme som den største terrortrusselen mot Norge. Den springer i særlig grad ut av et multietnisk, ekstremt miljø pÃ¥ Østlandet. Det er herfra de fleste av de norske Syria-krigerne er rekruttert, i alt 40- 50 personer.

    Det blir oppfattet som dramatisk når myndighetene går offentlig ut og advarer om en konkret terrortrussel, som samtidig er nokså diffus når det gjelder mål og bakmenn. I virkeligheten hadde ikke myndighetene noe valg. Hvis trusselen er så alvorlig som det sies, ville det uansett vært nødvendig å sette i verk synlige beredskapstiltak på offentlige steder som grenseoverganger, knutepunkter for transport og offentlige bygg. Politi med pistol i beltet, eller maskinpistol på armen, ville øyeblikkelig utløst spørsmål om hva som var på ferde. Myndighetene hadde ikke noe valg, men samtidig var det også helt riktig å gå ut med en åpen melding om terrorfaren. Det var et spørsmål om tillit.

    Terrorens mål er alltid å svekke, helst ødelegge, den tillit som finnes i samfunnet. Det gjelder den tillit som lever mellom menneskene og som er forutsetningen for et godt og veldrevet fellesskap. Like mye gjelder det tilliten mellom myndighetene og folket. En rekke målinger viser at Norge har den høyeste graden av tillit i Europa. Vi stoler på våre medmennesker, og selv om vi knurrer mot myndighetene i ny og ne, er vi grunnleggende nokså tilfredse med dem som styrer oss. Dette kommer ikke av seg selv. Tillit blir til i en kontinuerlig prosess. Terroraksjonen 22. juli kunne ha svekket de verdiene som tilliten bygger på. Gjørv-rapporten avslørte alvorlige svakheter i statens organisering, særlig på beredskapsområdet. Likevel har ikke det skjedd. Tillitsnivået ble ikke svekket. I en situasjon med fare for mer terror, må det fremdeles være målet.

    Terroralarmen vil bli en øvelse i hvordan det nye beredskapsapparatet er bygd opp og fungerer. Det vil også være synlig for publikum, og på den måten skape et inntrykk av at de styrende tar folkets trygghet på alvor. Å påstå at dette er et motiv for en nasjonal terroradvarsel, finnes det ikke noe grunnlag for. Men det er en tilleggseffekt med klar politisk betydning. Her får både justisminister Anders Anundsen og beredskapsetatene en mulighet til å vise handlekraft. Samtidig reiser tiltakene et annet spørsmål: Er det sikkert at trygghet og tillit blir styrket av at offentlige møtesteder blir militarisert av bevæpnet politi? Å bevare et tydelig sivilt samfunn er en viktig, selvstendig verdi.

    Det avgjørende vil likevel være hvordan myndigheter og folk håndterer situasjonen i den konkrete hverdagen. Terrorfare utløser alltid fiendebilder og forestillinger om fremmede som en trussel. Derfor må myndigheter og politikere gå foran og opptre med nøktern rolighet. Står det ekstreme islamister bak trusselen, skal det fram i flomlyset. Samtidig er det viktig at helt uskyldige ikke blir innlemmet i fiendebildet. Det er nok av krefter i dette landet som vil gripe en slik anledning til øke fremmedfiendtligheten.

    Vi vil ogsÃ¥ fÃ¥ en debatt om den sÃ¥kalte radikaliseringen. Regjeringen presenterte nylig en omfattende handlingsplan for Ã¥ bekjempe ekstremisme. Den inneholdt flere fornuftige tiltak, men la ogsÃ¥ opp til et folkelig meldesystem av mulige ekstremister som bærer preg av angiveri. Det viser at den økte terrorfaren kan skape aksept for kontroll- og overvÃ¥kingstiltak som er i strid med rettsstaten. Trygghet – eller forestillingen om trygghet – settes opp mot frihet og autonomi. Med den vekt som nÃ¥ legges pÃ¥ myndighetsberedskap, er det samtidig stor fare for at den politiske beredskapen mot ekstremisme blir svekket. Kriminell ekstremisme, slik det er beskrevet i lovverket, er selvsagt en politioppgave. Ellers er det en politisk oppgave Ã¥ bekjempe ekstreme tanker og verdier.

    Friday, July 25th, 2014 Bil No Comments

    Terrortrusselen: Det er viktigere enn noen gang at vi viser at vi står opp for våre verdier

    Terrortrussel mot Norge
    * PST opplyste i går at de har fått informasjon om at en ekstrem islamistisk gruppe i Syria vil prøve å gjennomføre en terrorhandling i Norge i løpet av få dager.

    * PST-sjef Benedicte Bjørnland opplyser at trusselen er tidsbegrenset, og at et informasjonen de sitter på tilsier at en anslag kan komme i løpet av kort tid.

    * Samtlige av landets politidistrikter er varslet om situasjonen, og de er forberedt på å respondere dersom noe skulle skje. Politiet har iverksatt en rekke synlige beredskapstiltak. Og folk over hele landet har merket den styrkede beredskapen ved at bevæpnet politi blant annet er synlig til stede ved grenseoverganger, togstasjoner og flyplasser.

    * Informasjonen myndighetene sitter på sier ingenting om hvor et eventuelt angrep kan komme.

    - Vi fikk opplysninger om at personer fra Syria har reist til Europa, planlagt et terrorangrep og at Norge var nevnt, sier PSTs analysesjef Jon Fitje Hoffman til Dagbladet.

    Friday, July 25th, 2014 Bil No Comments
     

    Recent Comments