bilindustrien

(Dagbladet): En mann i 30-åra er siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge etter at en mann ble funnet død i Eidskog i Hedmark.

- Politiets etterforskning i saken har pågått i hele helgen med avhør og undersøkelser på åstedet av våre kriminalteknikere, skriver politiadvokat Bjørn E. Pettersen i en pressemelding.

Siktede ble pågrepet av politiet fredag 25. juli i nærheten av stedet hvor avdøde ble funnet.

- Mannen er foreløpig siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge, og blir framstilt i fengslingsmøte ved Glåmdalen tingrett mandag 28. juli, opplyser politiet.

Det var fredag kveld at politiet fant en død person utenfor en bolig i Todøl i Hedmark, etter å ha rykket ut etter bekymringsmeldinger fra naboer.

På eiendommen fant de en død person.

Lørdag opplyste politiet at en person var pågrepet i saken. Da ville politiet verken avkrefte eller bekrefte om mannen hadde tilknytning til dødsfallet.

Allerede dagen før, på fredag, sa politiet til Dagbladet at de visste hvem den døde var.

- Vi vet hvem vedkommende er, personen er identifisert. Jeg ønsker ikke å si så mye om det, men det er viktig å understreke at dette ikke har noe med terrortrusselen å gjøre, sa politiadvokat Bjørn E. Pettersen i Hedmark politidistrikt da.

(Dagbladet): I kveld forteller PST at terrortrusselen mot Norge er noe nedjustert, samtidig som de forklarer at situasjonen verken er avklart eller mindre alvorlig.

Terrorekspert og redaktør i Hate Speech International – journalist og forfatter Kjetil Stormark – mener nedjusteringen kan komme av to mulige årsaker:

– Sikkerhetstiltakene og offentligheten rundt saken kan ha ført til at Norge nå blir sett på som et vanskeligere mål. Terrorgruppa kan ha fått mindre lyst til å ramme Norge fordi risikoen for å lykkes, er mindre.

- Men den mest sannsynlige forklaringen er at PST har mottatt informasjon som svekker troverdigheten til meldingen som førte til at man slo terroralarm i første omgang, sier Stormark til Dagbladet.

- Tjener gode penger

Da PST, justisministeren og politidirektøren torsdag morgen la fram opplysningene om at en gruppering planla å angripe Norge «innen få dager», sa de at en ekstrem islamistisk gruppe sto bak trusselen.

Det får Stormark til å reagere.

- Jeg har hele tida stusset over at saken ble koplet til Syria, fordi terroraksjoner initiert av opprørsgrupper i Syria foreløpig ikke har vært noe fremtredende fenomen. Pilene har pekt mot ISIL. Men det vi vet om denne gruppas strategiske avveininger gjør det lite sannsynlig at de ville brukt tid og krefter på å ramme mål i Europa akkurat nå, mener han.

Han mener et angrep mot Europa – eller Norge – ville virket mot sin hensikt.

- Nå er gruppas fokus på å beholde de områderne de erobret i juni og forsvare seg mot angrep fra den irakiske hæren. De bygger også opp sin egen slagkraft i antall soldater, materiell og penger. De tjener gode penger etter at de har tatt over flere oljefelt og -raffinerier i Syria og Irak. Store inntekter flommer inn i kassen, sier han.

Han mener det er usannsynlig at ISIL ville rettet øynene mot Europa.

- Å angripe europeiske mål nå ville vært galskap, sett med ISILs øyne, fordi det vil kunne føre til at flere land villle bli villige til å bruke tid og ressurser på å angripe tilbake. ISIL ønsker ikke flere fiender enn nødvendig, siden de er i en fase der de faktisk kan lykkes å forsvare og bevare sin islamske stat, sier han.

- Trappe ned

Den svenske forskeren Dr. Magnus Ranstorp har jobbet med terrorisme i over 20 år, og er spesialist innenfor ekstrem islamisme.

Fredag, et døgn etter terrortrusselen ble kjent for det norske folk, sa han at han tvilte på at det ville skje en terroraksjon mot Norge etter at PST gikk ut med opplysningene.

Han tror ikke nedjusteringen gjør at faren er over.

- Det er fortsatt usikkert om det kommer til å skje noe, men det er bra at politiet holder beredskapen oppe. Forhåpentligvis kan man trappe det ned etterhvert. Det kan ta tid, men jeg tror utviklingen er positiv, sier han til Dagbladet.

Danske Hans-Jørgen Bonnichsen, tidligere operativ sjef i den danske etterretningstjenesten, mener den norske åpenheten har gitt terroristene seieren.

Ranstorp er ikke av samme inntrykk.

- Man har skapt kontroll med å gå ut med opplysningene som var diffuse med en gang. Trusselen har ikke forsvunnet, situasjonen må fortsatt overvåkes, sier han.

- Gjør andre ting, andre steder

- Kan det være at eventuelle terrorister ikke lenger ønsker å ramme Norge, på grunn av «faren for å mislykkes» etter at trusselen ble kjent?

- Det kommer helt an på individene som har planlagt dette. Det kan finnes omstendigheter som gjør at de gjør andre ting på andre steder nå, eller at de skifter blikk og ikke lenger har Norge som mål, sier Ranstorp.

- Men jeg tror det kommer til å ta tid før man kan være sikker. Det er tydelig at det har vært en alvorlig trussel; så mye politi og beredskap som er satt på saken.

Tidligere operativ sjef i den danske etterretnigstjenesten har uttalt at han er skeptisk til hvordan Norge har handtert terrortrusselen. Han mener terroristene allerede har vunnet.

Ifølge Hans-Jørgen Bonnichsen er den nasjonale traumen i Norge etter terroraksjonen 22. juli 2011, og kritikken myndighetene fikk i etterkant, forklaringen på hvorfor Politiets sikkerhetstjeneste (PST) valgte advare det norske folk om terrortrusselen på torsdag.

- Ingen mening

- Den eneste årsaken jeg kan finne ligger i den nasjonale tragiedien Norge opplevde for tre år siden. Ellers gir det ingen mening. Trusler er en virkelighet i hvilken som helst vestlig etteretningstjeneste, og de har ansvaret for å håndtere dem. Her har man valgt å legge bekymringen ut til folket, sier den tidligere operative sjefen i PET til Berlingske.

Derfor mener han at terroristene allerede har vunnet. Et av hovedmålene til terrorister er å skape frykt og panikk, og det mener Bonnichsen de allerede har lykkes med i Norge, selv om det påståtte angrepet ikke er blitt gjennomført.

- Direkte useriøs

- Kritikken som er kommet fra en tidligere operativ sjef i PET er direkte useriøs. Han kjenner ikke til vårt vurderingsgrunnlag for å gå ut med terrortrusselen slik vi gjorde det sist torsdag. Vi ville ikke gjort jobben vår hvis vi ikke hadde vært åpne om dette overfor publikum. Med vårt informasjonsgrunnlag gjør vi det samme nå, vi informerer om at våre undersøkelser gir grunnlag for å si at det går i en positiv retning, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til Dagbladet.

Hun understreker samtidig at det alltid vil være en vanskelig vurdering å gjøre, om det er riktig eller galt å offentliggjøre alvorlige trusler mot samfunnet. Da hun gikk ut med denne informasjonen sist torsdag, begrunnet hun det med at informasjonen ble gitt for å forebygge og for at informasjonen kunne være avskrekkende for de som eventuelt har slike planer. Hun mener fremdeles at PST har pålitelig informasjon som grunnlag for trusselvurderingen.

- Høy kvalitet

- Vi sitter på informasjon av høy kvalitet. Dette er ingen eksakt vitenskap, og det vil alltid være vanskelig å predikere om framtida, sier hun.

Til nå har verken Sverige eller Danmark valgt å øke beredskapen, selv om svensk politi i Västra Götaland har forberedt seg på det verste.

- Jeg registrerer at det har kommet uttalelser fra USA om at trusselen mot Norge er alvorlig. Utover det er jeg ikke oppdatert når det gjelder andre lands tjenester og om de har endret sine trusselvurderinger som følge av den saken vi jobber med, sier Benedicte Bjørnland.

Hun oppfordrer publikum til fortsatt å være alminnelig overvåkende og melde ifra til lokalt politi eller til PST.

- Hvis det er noe de reagerer på, så ønsker vi at de skal melde til oss om det. Det er bedre å ta én kontakt for mye enn én kontakt for lite i en så alvorlig sak, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.

PST-sjef Benedicte Bjørnland sa på en pressekonferanse i ettermidddag at PST har mottatt svært mye relevant informasjon slik at grunnlaget som det vurderes ut fra er blitt stort.

- Informasjonen vi har fått nasjonalt og internasjonalt er av høy kvalitet. På bakgrunn av våre undersøkelser er trusselen noe redusert. Situasjonen kan endre seg raskt, noe vi må være forberedt på i tida som kommer, sier Bjørnland.

Hun minner om at PST innledningsvis beskrev et alvorlig trusselnivå, men at det er noe redusert nå. Opplysningene om at en gruppe personer fra Syria skulle være på veg i retning Norge, er ikke lenger like aktuell for trusselvurderingen. Det er fremdeles en uspesifikk trussel.

- Positiv utvikling

- Vi ser en forsiktig positiv utvikling. I vårt arbeid samarbeider vi med 60 land. Vi produserer trusselvurderinger på bakgrunn av gradert og sensitiv informasjon fortløpende. De er beregnet for beslutningstakere og den politiske ledelsen. Det er svært sensitiv informasjon som ligger til grunn for vår vurdering. Jeg kan ikke gå inn på hvem eller hva som ligger til grunn for dette, men det er sensitiv og gradert informasjon som PST har hentet inn.

Benedicte Bjørnland vil ikke kommentere spørsmål om noen personer er pågrepet i andre land som kan ha vært på veg til Norge. Hun oppfordrer publikum til å fortsette å ta kontakt for å fortelle det de måtte vite og som kan ha interesse for PST.

Politidirektør Odd R. Humlegård sa at Politidirektoratet ikke vil endre iverksatte tiltak det første døgnet.

- Ingen endringer før mandag

- Vi kommer til å vurdere nøye hvilke endringer vi eventuelt vil gjøre, hva vil vil ta bort og hva som skal erstatte disse. Det betyr helt konkret ingen endring i hva politiet viser fram, men vi går inn i en litt annen fase om hvordan vi skal opptre i forhold til den nye trusselvurderingen. Vi vil bruke noe tid på å vurdere våre tiltak for så å gi ny informasjon til politidistriktene. Vi vil diskutere dette grundig, og vil ikke komme med nye tiltak før tidligst mandag, sier Humlegård.

Humlegård understreker at dette er en god utvikling.

Politidirekotatet vil i allefall opprettholde de nasjonale beredskapsstyrkene, men vil kanskje redusere noe i stabsfunksjonene.

Beredskapsdirektør Kaare Songstad

(Dagbladet): Politiet melder nå om en kraftig brann i Labro kraftverk på Skolleborg i Kongsberg kommune.

Det er eksplosjonsfare på stedet og publikum bes om å forlate området. Like før halv fire melder politiet at de nå har kontroll på brannen og at eksplosjonsfaren er redusert.

- I slike kraftverk så er det en del olje. Det brenner i et område hvor det er mye olje, sier operasjonsleder Finn Håvard Aas til Dagbladet.

Det er ikke mye bebyggelse i området og politiet har så langt ikke opprettet en evakueringssone.

- Men vi ber folk holde seg unna stedet, sier Aas til Dagbladet.

Saken oppdateres

EKEBERGSLETTA (Dagbladet): Norway Cup er i gang, og 32 000 deltakere fra 55 nasjoner skal i løpet av den neste uka fylle Ekebergsletta med fotballglede.

På torsdag gikk PST ut og fortalte om terrortrusselen mot Norge.

Frode Kyvåg bekreftet overfor Dagbladet at de ville øke beredskapen på sletta, men at ikke deltakerne skulle føle seg redde.

Trakk seg

Likevel er det tilsammen 12 lag som har som valgte å trekke seg fra turneringen på grunn av trusselen, det bekrefter Frode Kyvåg overfor NRK.

- Vi har pratet om det på laget, men vi er ikke preget av det, og det var aldri snakk om å trekke seg, sier Henrik Slovarp (17) og Justefse Gabrielsen (16) som spiller på Fron.

De skulle egentlig ha spilt sin første kamp i dag, men motstanderlaget trakk seg, uten at de to Fron-spillerne vet årsaken.

De har vært med på Norway Cup tre ganger tidligere, og det er mange grunner til at de liker Norway Cup.

- Det er en blanding av alt sammen, både kamper, stemningen og det å treffe nye folk, sier Slovarp.

- Folk er er rolig

Innsatsleder Tor Olav Heggem sier til Dagbladet at det er noen som kommer bort til dem for å snakke, men at de aller fleste ikke ser ut til å være preget av terrortrusselen.

- Folk virker veldig rolig. Budskapet her er at de skal oppføre seg som før, og ha det gøy med Norway Cup.

Han forteller at politiet har økt beredskapen etter trusselen.

- Vi har faste folk fra Manglerud politistasjon, også har vi i tillegg satt inn litt ekstra folk, for at vi skal være synlig. Hvis det skulle skje noe er vi strategisk utplassert på sletta, både uniformert og sivilt. Vi vil at folk skal føle seg trygge, og kose seg på Ekebergsletta, sier Heggem.

Følte seg trygg

Også statsminister Erna Solberg besøkte Norway Cup i dag.

- Alle foreldre må gjøre valg for sine barn. Jeg forstår at man kan bli engstelig. Samtidig ønsker terroristene å skape engstelse og frykt. Det beste vi kan gjøre er å stå sammen og ikke la oss prege av det, sier hun til NTB.

Hun sier at hun føler seg trygg på Ekebergsletta.

- Ja, jeg kjenner meg trygg. Politiet er godt til stede, og arrangørene har satt sikkerhet i høysetet. Vi må ikke la trusler om terror legge en demper på stemningen som over 30.000 barn har kommet hit for å oppleve.

• Dagbladet er medarrangør i Norway Cup, og følger turneringen tett. Har du et tips til noe vi kan skrive om fra Norway Cup? send oss en mail på : norwaycup@dagbladet.no

(Dagbladet): Ifølge Hans-Jørgen Bonnichsen er den nasjonale traumen i Norge etter terroraksjonen 22. juli 2011, og kritikken myndighetene fikk i etterkant, forklaringen på hvorfor Politiets sikkerhetstjeneste (PST) valgte advare det norske folk om terrortrusselen på torsdag.

- Den eneste årsaken jeg kan finne ligger i den nasjonale tragiedien Norge opplevde for tre år siden. Ellers gir det ingen mening. Trusler er en virkelighet i hvilken som helst vestlig etteretningstjeneste, og de har ansvaret for å håndtere dem. Her har man valgt å legge bekymringen ut til folket, sier den tidligere operative sjefen i PET til Berlingske.

Derfor mener han at terroristene allerede har vunnet. Et av hovedmålene til terrorister er å skape frykt og panikk, og det mener Bonnichsen de allerede har lykkes med i Norge, selv om det påståtte angrepet ikke er blitt gjennomført.

- Det er jo mulig å se at trusselen har satt Norge i en sjokktilstand, og det stabiliserer omdømmet som terroristene ønsker; nemlig det å bli fryktet og at folk tror de kan angripe når som helst, sier han.

På pressekonferansen torsdag sa PST-sjef Benedicte Bjørnland at de gikk ut offentlig for å forebygge en eventuell terrorhandling.

- Når vi likevel går ut med informasjon, så er det for å forebygge og for at det kan virke avskrekkende,

Ubarmhjertig press

Bonnichsen mener at den kraftige kritikken norske myndigheter fikk etter 22. juli forklarer hvorfor de denne gangen har sett seg nødt til å involvere folket.

- Jeg er lei meg for det traumen angrepet etterlot Norge med, og jeg ville hatet å være ansatt i PST. De er under et ubarmhjertig press, og det kan være grunnen til denne utradisjonelle håndteringen, sier han.

Som operativ leder i PET var det Bonnichsen som «ganske ofte» hadde ansvaret for å håndtere etteretning om at terrorgrupper var på vei mot vestlige strøk.

- Og da håndterte du det profesjonelt med troverdige partnere uten å etterforske det offentlig. Det ville gjort meg usikker som borger om det foregikk på den måten som det gjør i Norge nå. Jeg har personlig ikke noe ønske om at en etteretningstjeneste involverer meg, sier han.

Ingen økt beredskap

Til nå har verken Sverige eller Danmark valgt å øke beredskapen, selv om svensk politi i Västra Götaland har forberedt seg på det verste.

- Vi er i beredskap til å reagere, sa stabsjef Hans Lippens på fredag.

Bonnichsen kaller det de nordiske nabolandene har gjort for en mer profesjonell og riktig beslutning.

- Jeg håper ikke den danske regjeringen ville håndtert det på samme måte. Dette medvirker bare til frykt og usikkerhet, sier han, men understreker også nok en gang at terroraksjonen 22. juli har etterlatt Norge i en sårbar tilstand.

- Det ligger så dypt i dem, og det er ingen tvil om at de har sverget for at dette aldri skal skje igjen.

Dagbladet har vært i kontakt med PST som foreløpig ikke har kommentert uttalelsene til Bonnichsen.