bilindustrien

Det var FIFA Technical Study Group som avgjorde at det var Messi som skulle vinne prisen. Nå forklarer et av medlemmene av gruppa, tidligere Liverpool-manager Gerard Houllier, hvorfor valget falt på argentineren.

- Jeg forstår at mange ble overrasket, fordi alle husker bare Lionel Messi fra den andre omgangen i finalen. Vi i kommisjonen ser imidlertid på alle kampene, og vi kom fram til at han var den viktigste spilleren for laget sitt. Han kom til finalen, som var en av de kriteriene vi vektla for å få Gullballen, sier han til ESPN FC.

- I tillegg var Messi mer enn avgjørende for de fire første kampene. I semifinalen mot Nederland tok han den første straffen og scoret. Vår analyse tar også hensyn til at han var kaptein for et samlet lag. Et lag som spilte godt sammen. Det er noe vi ikke har sett Argentina gjøre på lenge. Han var mer enn en nøkkelspiller for troppen og for måten laget var satt opp på. Slik jeg ser det, fortjener han prisen fullt og helt for at han ledet laget sitt til finalen, sier Houllier.

Messi scoret fire mål i Argentinas tre først kamper. Han hadde ikke en fullt så fremtredende rolle i de senere kampene. Men Houllier mener at Nederlands Arjen Robben, som var regnet som en av favorittene for gullballen, ikke var like viktig for laget sitt, skriver Yahoo Sports.

Han sier at James Rodriguez, som ble turneringens toppscorer, ikke kom langt nok for å kunne regnes med i kampen om gullballen. Colombia ble slått av Brasil i kvartfinalen.

Jørn Lein-Mathisen (41) har jobbet som kommunikasjonsrådgiver for Israel gjennom sitt selskap Konsulent 1 AS.

- Bygget bro

Overfor Dagbladet bekrefter han at han hadde oppdraget fra 2011 til 2012.

- Mitt oppdrag gikk på norske samfunnsinteresser og orientering i det norske samfunnet. I tillegg drev jeg med medietrening der jeg oppfordret israelerne til å være ærlige, åpne og ydmyke. Jeg oppfordret dem til å ha sympati for ofrene som medmennesker, men samtidig påpeke det absurde i at Hamas bruker barn som menneskelige skjold, sier Lein-Mathisen til Dagbladet.

Lein-Mathisen forteller at det var viktig for ham å bygge broer mellom nordmenn og israelere.

- Jeg hjalp dem med «people to people diplomacy», som betyr at folk på begge sider skal kjenne hverandre og forstå konfliktsituasjonen, i tillegg til å se de positive sidene av kulturene. Jeg gjorde også skoleprosjekter ved blant annet Majorstuen skole, og var opptatt av å bygge broer, sier han.

Han avviser at han har drevet med lobbyvirksomhet for Israel.

- Norge har mye å lære

Lein-Mathisen, som har vært politisk rådgiver for Høyre innen blant annet integrering, mener Norge har mye å lære av Israel innenfor integrering.

- Israel er et utrolig multikulturelt samfunn, og der har Norge mye å lære. De har integrert mange østeuropeiske jøder palestinere, men det er ikke så enkelt når den ene minoriteten skyter raketter og kaster stein. Det gir integreringskonflikter andre land ikke møter, mener han.

41-åringen forteller at han like før oppblomstringen av konflikten tok med sine to døtre på en såkalt «dannelsesreise» til Israel, også for å la dem forstå  konflikten.

- Vi besøkte venner på begge sider av konflikten. Vi var blant annet på busstoppet der de tre israelske ungdommene ble kidnappet, like ved der våre venner bor.

- Problemet er frykten, og der har begge sider skyld. Det var helt absurd å gå inn på palestinsk område, forbi offisielle veislikt der det sto at israelere utsetter seg for livsfare ved å gå inn i byen.

- Jeg ville vise mine barn Israel og denne konflikten, og det er viktig for meg å understreke at de fikk se begge sider av historien, sier han.

- Min måte å bidra

Lein-Mathisen forteller at han ikke lengre har noe oppdrag for Israel, men at han nå leder gründer-organisasjon Siliconfjord som samarbeider med Silicon Valley og Silicon Wady i Tel Aviv.

- Vi ser på mulighetene for å etablere en tilsvarende organisasjon på Vestbredden, og da jeg var der nå sist var jeg i samtaler med både palestinsk og israelsk side.

- Dette er min måte å bidra til å finne en løsning på konflikten, og det handler blant annet om økonomi og å bygge broer, sier Lein-Mathisen, som også bidrar til å etablere et norsk-palestinsk handelskammer.