bilindustrien

GAZA (Dagbladet/NTB): Israel gjenopptar angrepene på Gazastripen som følge av palestinske rakettangrep, opplyser en talsperson i det israelske militæret.

Mandag kveld la Egypt fram et forslag til våpenhvile mellom partene i den ukelange konflikten i Midtøsten. Forslaget innebar en nedtrapping fra klokken 8 tirsdag morgen, og en fullstendig våpenhvile fra klokken 20.

Men Hamas vegret seg for å holde avtalen, og Hamas’ væpnede fløy sier ifølge DPA at de sendte to raketter mot det israelske samfunnet Nir Oz like etter klokken 8.

- Våpenhvile nesten umulig

Kilder Dagbladet har pratet med i Gaza, sier at det er umulig for Hamas å si ja til en våpenhvile nå, like etter de voldsomme bombeangrepene over hele Gaza de siste ukene.

- For Hamas å bare komme ut fra tunnellene og ut i Gaza å gå med på en våpenhvile er nesten umulig. For tre uker siden ønsket Hamas fortsatt å holde ro, men nå kan de ikke det. De vil ikke klare å holde kontroll over andre og mer ytterligående grupper, sier en kilde til Dagbladet.

- Innbyggerne i Gaza har mistet hundrevis av sine innbyggere i løpet av den siste ukas bombinger. Nå ønsker de å fortsette kampen mot Israel. Hvis Hamas hadde sagt ja, ville mange palestinere være skuffet og sinna, sier en annen kilde.

Hamas stiller krav

Både Hamas’ politiske og væpnede fløyer avviser forslaget. I en uttalelse sendt fra brigadene heter det at forslaget «ikke er verdt blekket den er skrevet med».

- Ingen har kontaktet oss om våpenhvilen som det nå snakkes om i mediene, verken offisielt eller uoffisielt, men dersom innholdet i dette forslaget er gjengitt riktig, er det snakk om ren overgivelse, og det avviser vi tvert, heter det i en uttalelse gjengitt av AFP.

Tidligere har bevegelsens ledere sagt at de ikke vil godta en våpenhvile uten at blokaden av Gazastripen tar slutt.

(Dagbladet): I likhet med i dag blir morgendagen våt og grå for det meste av landet. Bare Sør- og Østlandet kan få det vakthavende meteorolog Mariann Aabrekk ved Storm Geo omtaler som «greit vær».

Men allerede torsdag er det bedring i sikte.

- Torsdag blir en overgangsdag. Et høytrykk fra sør kommer da inn i landet og bygger seg gradvis opp, samtidig som det beveger seg nordover, forteller Aabrekk.

Dekket i sol

Dette innebærer at torsdagsværet blir bedre enn greit i sør, og at helga rett og slett blir bra i hele Norge.

- Finværet klaffer med helga denne gangen. På lørdag og søndag vil hele landet være dekket i sol. Det blir de beste dagene, sier Aabrekk.

Varmere

Temperaturene som forrige uke var rekordhøye, har krøpet nedover på gradestokken de siste dagene. Men snart er også de på vei opp igjen, ifølge Aabrekk.

- Temperaturene holder seg stabile onsdag og torsdag, men så stiger de når vi nærmer oss helga. De vil nok komme opp på 25 grader, sier meteorologen.

- Bra start

Og selv om det fortsatt er usikkert, viser de foreløpige prognosene at finværet vil holde seg stabilt, også inn i neste uke.

- Det ser ut som samme høytrykk gir en bra start på neste uke, ja, sier Aabrekk, som minner om at det fortsatt er stor skogbrannfare flere steder i landet.

 - I Trøndelag, Nordland og Troms er det stor skogbrannfare inntil det kommer nedbør av betydning, sier meteorologen.

• Sjekk været i Drammen, Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø, Sandnes, Tønsberg, Sarpsborg eller hvor som helst på db.no/vaer

(Dagbladet): Duoen Nico & Vinz skal opptre på et av USAs mest kjente kveldstalkshow, «The Tonight Show Starring Jimmy Fallon» på kanalen NBC.

Opptredenen skjer den 21. juli, bare litt over en måned etter at de opptrådte på talkshowet «Jimmy Kimmel Live».

Den norske duoen har den siste tida blitt svært populære. Låta «Am i Wrong» har ligget høyt oppe på de fleste musikklister, og mandag gikk den til topps på Billboards Pop Songs-liste.

Dermed gikk den forbi Ariana Grande og Iggy Azaelas superhit «Problems».

Nicolai Sereba og Vincent Dery ligger også som nummer én på Billboards Adult Pop Songs-liste, «Am I Wrong» har toppet Billboards radioliste over hvilke låter som når ut til flest mennesker i USA, den har ligget på toppen av lista på låtene som spilles mest på radio, og den har rundet 100 millioner avspillinger på Spotify.

(Dagbladet): I april i år sendte Grethe Iversen (50) klage til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, etter at hun hadde fått utskrevet enorme mengder morfin og andre tunge, vanedannende medikamenter fra slutten av 2006 til 2011.

- Jeg fikk morfinampuller i store mengder som jeg satte rett i årene mine. Jeg mener dette er en grov forsømmelse av meg som pasient. Legene bidro til min medikamentavhengighet og gjorde meg til narkoman, sier Grethe Iversen til dagbladet og utdyper:

- Jeg forstår også at jeg må stå til ansvar for å ha valgt å sette morfin på meg selv, men jeg var psykisk syk på grunn av omstendigheter i mitt liv. Jeg mener legene skulle ha passet på meg, og ikke muliggjort misbruket mitt.

Trebarnsmora er bosatt i Ålesund.

Blir gransket

Fire leger, både fra primærhelsetjeneste og sykehus, og helseforetaket er nå under gransking av Statens helsetilsyn.

- Sakens alvorlighetsgrad, og de straffereaksjoner den kan utløse, er årsaken til at vi har sendt saken over til Statens helsetilsyn. Det er særlig to punkter vi ser på som alvorlig: Volumet av vanedannende medikamenter som er skrevet ut over lengre tid og delvis manglende journalføring over hvorfor disse medikamentene er skrevet ut, sier fylkeslege Christian Bjelke i Møre og Romsdal til Dagbladet.

Grethe Iversen er født i Norge, men vokste opp i Brooklyn, New York. Hun forteller om en forferdelig oppvekst med grov omsorgssvikt og seksuelt misbruk, og hun rømte til Norge som 17-åring med hjelp fra slektninger i Stavanger.

Gjennom den tøffe oppveksten hadde hun en utstrakt bruk av rusmidler, men hun kom seg godt på fote etter at hun kom tilbake til Norge. I løpet av noen år var hun i god jobb, giftet seg og stiftet familie.

Medikamentavhengig

Til tross for at barndommen hadde påført henne Post traumatisk stress syndrom (PTSD) med både psykiske og somatiske utslag, klarte hun seg uten tunge medikamenter inntil hun fikk bekkenkomplikasjoner i 1995 etter sine tre barnefødsel.

Hun ble raskt avhengig av medikamenter, slo selv alarm om dette og måtte gjennomgå en avrusning i samråd med lege. Iversen kom seg imidlertid raskt til hektene igjen og holdt seg rusfri i mange år.

- Jeg var en veldig aktiv mamma for alle mine tre barn, og var engasjert i alle livets faser. Jeg holdt ut mye smerter og beit tennene sammen. For jeg var livredd for å bli avhengig igjen, sier 50-åringen.

Fra slutten av 2006 og de påfølgende seks åra gikk det fryktelig galt. Iversen mistet to av sine aller nærmeste i løpet av kort tid under dramatiske omstendigheter. Hun fikk store psykiske problemer og ulidelige magesmerter. Iversen har også en blødersykdom som i denne perioden resulterte i en rekke sykehusinnleggelser.

Morfinampuller

Legene begynte å smertebehandle henne med morfinpreparatet ketorax, og hun fikk skrevet ut morfinampuller i stadig økende volum, til tross for at hun ble diagnostisert med medikamentavhengighet allerede i 1995.

Iversen forteller at hun samlet sett har hentet ut flere tusen morfinampuller fra apotek, i tillegg til de mange dosene som hun har fått injisert på legesenter, av hjemmesykepleie eller på sykehus. Hun har også fått utskrevet store mengder andre, tunge vanedannende medikamenter.

Hun forteller at legene etter hvert ytret bekymring om morfinbruken hennes, men fortsatte å skrive ut de tunge medikamentene.

- Legen ga meg ketorax med en avtale om nedtrapping. Reis hjem, sett sprøyter på deg sjøl. Trapp ned. Men det er jo ikke sånn det fungerer, sier Iversen.

50-åringen sier hun var en velfungerende kvinne som kom i en krise og mistet alt fordi legene lot henne bli medikamentavhengig.

- Jeg fikk angst, ble fjern og forandret personlighet. Når det sto på som verst var det bare morfin som sto i hodet på meg. Jeg krevde mer og mer smertestillende, og klarte ikke lenger å se konsekvensene av handlingene mine. Det ble vanskelig hjemme, og jeg begynte å overnatte på hoteller i byen eller sykehushotellet. Jeg klarte ikke lenger mine forpliktelser. Barna mistet mammaen sin og omstendighetene førte til at jeg ble separert fra min mann.

- Valgte livet

Iversen sier det kom til et punkt hvor hun måtte velge mellom å ta sitt eget liv eller ta tak i det.

- Jeg valgte livet. Jeg ville ikke utsette mine barn for å miste sin mor, ikke bare én, men to ganger. Barna mine støtter meg fullt ut og sier at de er stolte over at jeg tør stå fram med min historie.

Hun ga beskjed til legen om at hun var ferdig med morfin, og fikk utskrevet suboxone.

Iversen fikk avslag på søknad om legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og måtte derfor betale medisinene selv. Etter elleve måneder måtte hun selge leiligheten hun hadde kjøpt med lån fra kommunen fordi medisinkostnadene ble for store. I to år betalte hun for sin egen avrusning.

For et år siden fikk hun omsorgsbolig av kommunen, og fikk i den forbindelse også godkjenning fra LAR.

Nå håper hun på erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som har saken hennes til behandling.

- Jeg mistet seks år av livet mitt, og jeg mistet alt jeg hadde, sier Grethe Iversen.

- Beste hensikt

Legen som har skrevet ut mest tunge medikamenter til Iversen skriver i brev til Fylkesmannen i Møre og Romsdal og NPE at hun hadde en «ytterst komplisert helsetilstand».

Legen påpeker at faren for avhengighet var kontraindikasjon for behandlingen, men kommenterer ikke de store mengdene tunge medikamenter han har skrevet ut til Iversen på annet vis enn at «all behandling er gitt i beste hensikt og medisinsk skjønn ut i fra sykdoms- og smertebildet som til enhver tid ble presentert».

En annen av de involverte legene skriver at det aldri var intensjonen at Iversen skulle sette morfininjeksjoner på seg selv.

En tredje lege påpeker at pasienten gjentatte ganger ble gjort oppmerksom på at hun hadde et medikamentoverforbruk.

Den fjerde legen påpeker at Iversen var vanskelig å smertebehandle, og at hun stadig ba om sterkere medisin. Det blir påpekt at hun ble syk da hun ble forsøkt medisinert med metadon. Legen sier han flere ganger har advart mot morfininjeksjonene Iversen fikk.

(Dagbladet): – Det er merkelig at de hisser seg opp i Sverige for dette nå, men jeg er veldig godt kjent med problemet, sier William Kristoffersen fra det norske dansebandet Ole Ivars til Dagbladet.

Etter at tv-programmet «Dansebandskampen» startet å gå på den svenske kanalen SVT, har dansebandene fått et større publikum i Sverige. Men det er ikke like populært blant alle.

Thomas Deutgen, som har ledet flere radioprogrammer om dansebandmusikk og var jurymedlem i «Dansebandskampen», sier til Expressen at det har resultert i full krig i dansebandmiljøet, mellom to ulike publikum.

Det er publikummet som først og fremst kommer for å danse, og som bare drikker vann og har medbrakt mat. Og det tradisjonelle dansebandpublikummet som kommer for å spise mat, drikke vin og danse litt utpå kvelden.

- Jævlig dumt

- Danserne, som de selv kaller seg, skremmer folk bort. Det er så jævlig dumt. Det ser ut som en gymsal der ute. Det er fullstendig, jævla korka, sa Deutgen til Expressen.

William Kristoffersen sier at dette er et gammelt fenomen i Norge, og at Ole Ivars opplevde dette allerede på 80-tallet.

- På den tida var vi godt likt av swingmiljøet i Norge, som kom fullt utstyrt i swingkjoler og sto oppstilt på dansegulvet før vi hadde startet å spille. De skremte nok litt bort de som ikke var så gode til å danse, sier han og fortsetter:

- Det hendte også at restauranter og hoteller vi spilte på ringte meg og klagde på at publikum bare drakk vann. Det tjente de jo ikke penger på. Til slutt begynte de å ta betalt for vann, og da ble «danserne» irriterte, sier han.

Selv om det førte til noen diskusjoner mener ikke Kristoffersen at det var et stort problem.

- Bandet ble inspirert av å se god dans og dessuten må det være lov å være edru. Dette var først og fremst et problem når vi spilte på hoteller eller restauranter med liten plass. Med et digert dansegulv på festival i Sverige, synes jeg det er merkelig at dette er et problem. Det bør være plass til alle, sier han.

I dag forteller Kristoffersen at Ole Ivars ikke spiller like mye av den typiske swingmusikken som før, fordi de har inntrykk av at mannen i gata ikke er så glad i det. Samtidig finnes det nærmest ikke restauranter og hoteller som arrangerer dansebandkvelder lenger.
 

Forskjellig kultur

Han forteller også at dansebandkulturen i Norge er veldig forskjellig fra i Sverige.

- I Sverige er de mye mer bundet til tradisjon. De har faste danser der publikum danser i ring, og nåde være den som går andre veien. På de fleste arrangementene blir det servert lemonade og kanelbullar fremfor øl og vin. I Norge er det mer fest enn i Sverige, sier han.

Øyvind Jonsterhaug driver dansegalla.no, countrynorge.no og trekkspillnorge.no, og har arrangert dansebandarrangement i en rekke år. Han er tilstede på Dansbandveckan i Malung i Sverige.

- Det kan være noe i det, men vi trenger rekruttering. Her i Sverige har de profesjonelle en egen dansebane, så jeg syns ikke det er noe problem. Jeg opplever heller at de som ikke er proffe liker å se på de som faktisk kan swinge seg, sier han til Dagbladet og fortsetter:

- Jeg tror ikke man skal skylde på dem som er proffe. Da tror jeg man skyter på helt feil blink. De er hjertelig velkomne de proffe også, og om de bare drikker vann, så ære være dem for det.