bilindustrien

• Få med deg alt fra Brasil i VM direkte

(Dagbladet): Konspirasjonsteorier finnes innefor de fleste fagfelt og kommer i alle farger og fasonger.

Heller ikke fotballens verden er skånet for slike, men spekulasjonene om den største svindelen av dem alle viste seg å være en svindel i seg selv.

Et av tidenes VM

Verdensmesterskapet i 1958 er husket som et av de historiens aller beste.

Det var mesterskapet hvor 17 år gamle Pele ble verdenskjent. Det var mesterskapet hvor franske Just Fontaine scoret 13 mål i et VM – en rekord som forsåvidt fortsatt står, og det var mesterskapet hvor det svenske hjemmelaget tok sølv.

Men selv disse etablerte sannheten kan altså betviles(?).

Ble spilt i USA

I 2002 ga nemlig svenske Johan Löfstedt ut en film der han lanserte den mildt sagt sjokkerende ideen: VM i 1958 ble aldri spilt i Sverige. Det ble derimot spilt i Los Angeles.

Dette bygget han opp med historiker Bror Jacques de Wærns teorier om at bygninger som kunne skimtes på flere bilder ikke eksisterer i Göteborg, og at skyggene spillerne kastet bare kunne oppstå under solforhold som de man har i California.

Alt var en stor konspirasjon med utgangspunkt i den amerikanske etterretningen som ville finne ut hvor stor gjennomslagskraft TV hadde i befolkningen, og at det var en del av CIAs propaganda i forbindelse med den kalde krigen.

I tillegg hadde han intervjuet en Olof Arnell som ble presentert som lederen for en organisasjon kalt «Konspiration 58». Han fortalte at han og organisasjonen kjempet for å få sannheten fram i lyset.

Det ble heller ikke mindre troverdig av at Löfstedt hadde snakket med Lennart Johansson som var UEFA-president i 1958. Han sa at han hadde mottatt en rekke trusler fra denne mystiske organisasjonen, og at han i lengre tid hadde måttet gå med politivakter for å føle seg trygg.

Men alt var bare tåkeprat.

Skremmende

Etter at filmen var ferdig kunne en beskjed leses klart og tydelig øverst i rulleteksten. Alt var oppspinn og fiksjon.

Löfstedt hadde klart å overbevise alle de prominente deltakerne i filmen, tidligere spillere såvel som den aldrende UEFA-presidenten, om å være med på prosjektet hans for å vise folk hvor lett det er å la seg lure. At man ikke skal tro alt man ser på TV eller leser på internett

- Jeg og vennene mine satt og diskuterte et TV-program om folk som nektet for at Holocaust fant sted. Vi begynte å tulle med ting det vil være idiotisk å nekte for. Som en tikronings eksistens eller at OL i 1912 ble arrangert i Stockholm. Så tenkte vi på VM i 1958. En time senere hadde vi begynt å planlegge denne filmen. En «mockumentary», sier Löfstedt til fourfourtwo.com.

Samtidig ble Löfsted skremt av hvor mange som faktisk trodde på budskapet i filmen hans og ikke fikk med seg at det hele var en avansert spøk.

- Langt flere enn jeg trodde forstod ikke at filmen bare var svindel, og det forbauser meg den dag i dag. Det er skremmende hvor lett det er å føre publikum bak lyset, sier han.

Filmen hans blir fortsatt vist i svenske skoler som et eksempel på hvor viktig det er å være kritisk til den informasjonen man får og hvor den kommer fra.

• Få med deg alt fra Brasil i VM direkte

(Dagbladet): Ifølge det brasilianske mediehuset Globo kan Neymar rekke en eventuell VM-finale på Maracanã neste søndag.

Det er bare to dager siden det nærmest ble erklært landesorg i Brasil da superstjerna pådro seg et brudd i en ryggvirvel i kvartfinalen mot Colombia.

Neymar har båret vertsnasjonens VM-håp på skuldrene sine gjennom hele mesterskapet. Fortvilelsen var derfor enorm da 22-åringen måtte forlate banen på båre gråtende etter duellen med Juan Zúñiga sist fredag.

Vil bruke sprøyter

I etterkant har hele fotballverdenen slått seg til ro med at Neymar var ferdigspilt. Ingen meldinger har tydet på noe annet.

Helt frem til i kveld.

For ifølge Globo vurderer Neymar og hans familie nå om de skal si ja til å starte en behandling som kan bedøve smertene i ryggen for en gitt periode.

Om legene får klarsignal vil de mer spesifikt gjøre en rekke injeksjoner i skadeområdet fra og med onsdag – dagen etter semifinalen mot Tyskland, melder Globo.

At behandlingen gjør Neymar spillerklar, er ikke garantert. Globo mener likevel å vite at Neymar skal være villig til å prøve, om Brasil kvalifiserer seg til finalen.

Ifølge mediehuset vil Neymar selv verken bekrefte eller avkrefte dette.

-Drømmen ble stjålet

Angriperen uttalte dog følgende i sitt første TV-intervju etter skaden.

- Drømmen om å spille VM-finalen ble stjålet fra meg, men drømmen om å vinne gull er ikke over. Det er to kamper igjen, og jeg er sikker på at lagkameratene mine vil gjøre alt for å løfte trofeet.

I tillegg har landslagets lege, Rodrigo Lasmar, avskrevet mulighetene for mer spill i mesterskapet.

-  Han kommer til å trenge noen uker på å komme seg. Det er et brudd i den tredje ryggvirvelen, men hvor lang tid han bruker på å bli frisk må vi komme tilbake til. Det viktigste nå er å få stilt diagnosen, og så får vi se hva som skjer, har Lasmar uttalt.

(Dagbladet): Det britiske bandet Pink Flyd kommer med sitt første album på 20 år til høsten.

Det var kona til bandets vokalist og gitarist David Gilmour som røpet nyheten på sosiale medier tidligere i dag, før musikerens pressetalsmann bekreftet albumet til musikkmagasinet Rolling Stone nå i kveld.

Albumet er planlagt å komme ut i oktober og skal hete «The Endless River». Innspillingene skal være datert helt tilbake til 1994, samme året som bandets hittil siste album «The Division Bell», som i disse dager fyller 20 år, utkom. Bandets nå avdøde keyboardist Richard Wright er dermed med på plata.

I tillegg til Nick Mason, Richard Wright og David Gilmour, er også vokalisten Durga McBroom-Hudson, som var kordame på Pink Floyd-turnéer på 80- og 90-tallet, involvert.

Hun røper på Facebook-siden sin at albumet var ment som en instrumentalplate, men at både hun og David Gilmour nå synger.

Pink Floyd er et av tidenes mest suksessfulle band og har solgt over 200 millioner album. De står bak utgivelser som «The Dark Side of the Moon» (1973), «Wish You Were Here» (1975) og «The Wall» (1979).

Bandet har også vært utsatt for flere interne konflikter. Den første kom i 1968 da bandets første frontfigur, Syd Barrett, måtte forlate bandet på grunn av psykiske lidelser og angst for folkemengder. 

I 1981 sluttet Richard Wright, etter at Roger Waters hadde presset ham ut av bandet i forbindelse med innspillingen av «The Wall». Waters erklærte så bandet for oppløst i 1985, men etter en runde i retten fikk David Gilmour og Nick Mason rettighetene til navnet Pink Floyd i 1987.

Liverpool kjøper Belgias VM-komet Divock Origi for rundt 100 millioner kroner, melder BBC søndag kveld.

Origi skal diskutere sine personlige betingelser kommende uke.

19-åringen imponerte for Belgia i VM i Brasil og ble matchvinner da de slo Russland 1-0 i gruppespillet. Det ble også hans eneste scoring.

Origi, som spiller for franske Lille, scoret fem ganger på 30 seriekamper sist sesong.

BBC skriver også at Liverpool er i forhandlinger med portugisiske Benfica om å kjøpe Lazar Markovic for rundt 250 millioner kroner.

(NTB)

(Dagbladet): Videoen der Oscar Pistorius rekonstruerer hvordan han skjøt og drepte kjæresten Reeva Steenkamp gjennom toalettdøra er lekket.

Og søndag dukket videoen opp på det australske TV-programmet Sunday Night på Channel 7.

Pistorius står i disse dager tiltalt i retten i Sør-Afrika. Der står han i fare for å bli dømt til livsvarig fengsel, om han dømmes for overlagt drap på kjæresten på valentinsdagen i fjor.

Friidrettsstjernen, som løper med proteser, hevder at han trodde kjæresten va en innbruddstyv.

- Invasjon av privatlivet

Rekonstruksjonen av drapet er gjort i huset til Pistorius sin onkels – og utført av et amerikansk selskap som spesialiserer seg på rekonstruksjoner.

I videoen kan man se hvordan Pistorius selv mener han holdt pistolen og skjøt gjennom toalettdøra, hvordan han hentet Reeva ut fra toalettet, og deretter bar henne ned trappen til første etasje – på beinstumpene.

Videoen skal ha blitt laget som en del av forberedelsene for Pistorius sine forsvarsadvokater, og er ikke brukt under rettssaken.

Nå raser Pistorius-familiens advokat. I en pressemlding sier advokat Brian Webber at TV-stasjonen aldri har fått noen tillatelse til å sende rekonstruksjonsvideoen på TV.

- Familien ser på det å vise denne videoen på TV som et utrolig stort tillitsbrudd, og som en invasjon av familiens privatliv, sier advokaten, ifølge Reuters.

Webb understreker at TV-stasjonen har skaffet seg videoen på ulovlig vis.

Ikke psykisk ustabil

Rettssaken mot Oscar Pistorius, som tok en seks ukers pause for at den tiltalte skulle gjennom gå en psykiatrisk vurdering, ble mandag gjenopptatt i Sør-Afrika.

Mandag fortalte det psykiatriske teamet at de mener at 27-åringen ikke var psykisk ustabil da han skjøt Reeva Steenkamp.

Rettssaken mot Sør-Afrikas største idrettsstjerne startet i mars, og er forventet avsluttet iløpet av juli.

(Dagbladet): En mann har barrikadert seg og truer med å utløse en sprengladning på en gård utenfor Dingle i den svenske kommunen Munkedal.

- Han har sagt at han kommer til å sprenge dersom noen uvedkommende kommer til plassen, sier Christer Fuxborg ved uddevallapolitiet til Expressen.se.

Et stort område er sperret av mens beboere i området evakueres. Politiet har ennå ikke vært i kontakt med mannen.

- Dette kommer til å ta tid. Vi kommer til å ha forhandlinger med mannen også videre, sier Fuxborg.

- Han befinner seg alene på stedet. Vi har ikke snakket med ham ennå, men kommer til å ta kontakt for å se hvordan han reagerer, sier Fuxborg til bohuslaningen.se.

Ifølge politiet har mannen en bakgrunn som gjør at de tar trusselen alvorlig. Bombegruppen er nå på stedet.

- Vi mistenker at det finnes en form for ferdighet når det gjelder sprengning, sier Fuxborg, men vil ikke gå i detalj omkring det politiet vet om mannen.

Politiet ble varslet om trusselen rundt klokka 11 i formiddag. Ytterligere informasjon omkring mannen eller hva slags sprengladning det er snakk om, er foreløpig ikke kjent. 

Saken oppdateres.

(Dagbladet): På et sosialt nettsted som omtales som «Facebook for barn» helt ned i sjuårsalderen, deles bilder av mishandlede dyr, barn som sulter og barn som ber om å få rangert seg selv etter utseende.

- Blant mye uskyldig moro, ser vi innimellom bilder av mishandlede dyr som har fått fjernet et øye med skrutrekker, og sultende afrikanske barn som lider, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen til Dagbladet. 

- Mange legger også ut bilder av seg selv og ber om å bli rangert utifra utseendet, og noen får stygge kommentarer, sier hun. 

- Kombinasjon av lei seg og imot

Tønnesen er rådgiver og foredragsholder i Barnevakten. Hun tror ikke alle foreldre vet hva barna deler gjennom appen, Momio, som er utviklet i Danmark og kom til Norge i mars i år.

- De små barna ber hverandre dele bildene av dyremishandlingen for å vise at man er mot det. Dermed spres bildet bare enda mer. De deler det i en kombinasjon av å være lei seg og veldig imot at sånt skjer, samtidig som de sanker «likes» og kommentarer, sier hun.

I appen leker og kommuniserer barna gjennom en figur, og på samme måte som på Facebook kan man skrive og dele bilder og video på en vegg for alle, eller bare med venner.

Bare i Norge er appen lastet ned mer enn 151 000 ganger.

Scroller man seg nedover «veggen», ser man flere bilder av grovt mishandlede katter og hunder, barn med utstående øyne, synlige ribbein og store, feil- og underernærte mager.

- For mange barn kan bildene oppleves som opprørende og vonde. Barn er nysgjerrige og har tilgang til mye via skjermer – ser man mange slike innlegg så gjør det nok noe med et barnesinn, sier Tønnesen.

Tidligere undersøkelser har vist at norske barn er på topp når det kommer til å søke på nettsider med hatefullt innhold. I 2010 kom det i en EU Kids Online-undersøkelse, som blant annet ledes av norske Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo, fram at ett av fire norske barn mellom elleve og 16 år har vært på nettsider de oppfatter som hatefulle.

- Anoreksi og selvmord

- Vi vet at norske barn søker på emner og sider om anoreksi, selvmord og selvskading, sier Staksrud, som understreker at hun ikke kjenner til Momio-appen.

For det er ikke bare på Momio barn ser ting de kanskje skulle vært foruten. Også på Instagram og Facebook, som allerede har vært i Norge i årevis, kan man søke opp bilder av svært grov karakter.

Ved enkle søk fant Dagbladet hundretusener av bilder om emner som kanskje skulle vært sensurert da Instagram i fjor valgte å «ulovliggjøre» noen få, kanskje mindre grove søkeord (som ord av seksuell karakter, red.journ.).

- For mange barn blir bilder av krig, terror, dyremishandling, andre barn som har det vondt og mobbing, veldig nært deres egne liv. De kjenner seg igjen i det de ser. Noen barn har vanskelig for å forstå hvorfor det er slik – og opplever det derfor som skremmende når de ikke får det forklart, sier Staksrud.

Barna: «Bedre barndom før»

«Barnas Facebook», Momio, ble utviklet i håp om å trekke barna vekk fra «voksne» Facebook.

Momios administrerende direktør i Danmark, Henrik Riis, sier til Dagbladet at de ikke er kjent med at barn deler bilder av dyremishandling og sultende barn.

- Det var merkelig, det er ikke meg bekjent. Men hvis det er et barn som bryr seg om dyrenes velferd så kan det jo hende de ønsker å dele slike bilder, men jeg har ikke sett noe slikt. Det er ikke et problem i Danmark, sier han.

Tonheim Tønnesen i Barnevakten mener det kan bli for mye av det gode, når barn har tilgang til Instagram, Facebook og sider og apper som Momio.

- Som rådgiver og mamma kjenner jeg at det er avgjørende at barn og unge blir rustet til å sette grenser for seg selv og overfor andre. Det gjelder også tidsbruk.

Hun møter mange barn i grunnskolealder når hun holder foredrag om nettvett. 

- Mange er begeistret for skjermaktivitetene, men jeg har flere ganger også hørt barn og unge si at de tror vi voksne hadde en bedre barndom, fordi vi vokste opp uten skjerm. Det er veldig sterk å høre, sier hun.

- Kompetente barn

Barnepsykolog Magne Raundalen sier til Dagbladet at det i utgangspunktet ikke er en negativ sak at barn vet å søke seg fram til grafisk innhold i apper og på nett.

- I første omgang betyr det at de er avansert og kompetente og vet å finne fram – og at de har lært seg det. Det er vel og bra, men så er spørsmålet om det de finner er vel og bra. For barn ned i sjuårsalderen finnes det bare én løsning på det, og det er at foreldre må delta og passe på, sier han.

Meninger kan være vel så farlige, mener Raundalen.

- Jeg er ikke så engstelig av det de ser på mobiltelefonen skal skremme dem, men jeg tenker på meningsinnholdet – og da er det farlig først dersom de blir utsatt for gjentatte ideer og meninger som er helt forkastelige – som kvinnehat, vold mot medmennesker, dyr og rasisme.

Staksrud, som var medforsker i EU Kids Online, har i en årrekke har forsket på temaet. Hun mener foreldre kan bli blinde på hva barna deres oppsøker og ser.

- Dessverre er vi som voksne lite klar over det, og snakker for lite med barna om det de ser, sier hun.

«STYGG!!»

Under tilsynelatende uskyldige bilder av seg selv, får selv de aller yngste barna stygge kommentarer.

«Skal jeg si det du ønsker å høre, eller skal jeg si hva jeg egentlig mener?, lyder en av meldingene under et bilde av ei jente på Momio.

«STYGG!!» lyder neste melding.

- Mange deler hyggelige bilder av seg selv, og så er det mange som ber andre «vurdere» hvordan de ser ut: «hvor pen er jeg på en skala fra 1 til 10?», spør de, sier Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

- Det er blitt en del av kulturen vår, å stemme folk inn og ut og rangere hit og dit, både gjennom TV-programmer og på nett. Men det er hjerteskjærende når en åtteåring legger ut slike spørsmål. Selv om de kan rapportere stygge kommentarer, så er ordene sagt – og de blir liggende på «veggen», synlig for alle, sier hun.

Hilde Anette Aamodt ved HiOA har forsket mye på barn og sosiale medier. Hun mener netthets er like alvorlig som «vanlig» mobbing.

- Negative tilbakemeldinger mot barn i sosiale medier er like skadelig som de negative tilbakemeldinger de får direkte. Det påvirker både barnas identitetsutvikling og selvbilde.

Hun reagerer på at små barn oppsøker, deler og ser ting som dyreplaging og sult.

- Det kan gjøre dem utrygge i sin vanlige hverdag. Det kan påvirke deres tillitt og relasjoner til andre mennesker på en negativ måte, sier hun.

Ikke opp til barna

Tonheim Tønnesen i Barnevakten mener det alt i alt er foreldrenes ansvar å passe på hvor lang tid barna deres bruker foran skjermer. 

- Det er ikke lenger slik at PC-en står i stua og alt innholdet er der – nå ligger innholdet i små apper på bærbare maskiner. Det er nok vanskeligere å følge med nå, sier hun.

(Dagbladet): Alt du kan se, som stjerner, planeter og mennesker, utgjør bare en liten del av alt vi har rundt oss. 80 prosent av universet består av et mystisk stoff ingen vet hva er. Den såkalte mørke materien befinner seg i skyggene, helt på siden av den «vanlige» verden vi kjenner.

Stoffet kan ikke sees direkte, men astronomer og fysikere vet det må være noe der. Grunnen er blant annet at dette noe har voldsomme tyngde­krafts­påvirkninger på stjernene og hvordan de beveger seg i galaksen.

Ofte beskrevet som en av fysikkens største gåter, har et nyoppdaget, mystisk signal fra fjerne galaksehoper nå gitt håp om å komme ett skritt nærmere en løsning. Denne røntgenstrålingen stammer ikke fra noen kjente kilder, og har ført til en rekke eksotiske spekulasjoner om at det kan være den mørke materien.

Ikke i Melkeveien

Ett mye omtalt forslag er at den produseres av såkalte sterile nøytrinoer, en type hittil ubekreftede partikler. Forskere tror den mørke materien består av én eller flere typer partikler enn dem vi har oppdaget så langt, og disse har blitt lansert som en mulig kandidat.

Disse «usynlige» partiklene kan henfalle og avgi en stråling som vi kan se – for eksempel disse røntgensignalene. Så langt har NASAs romteleskop Chandra og ESAs XMM-Newton funnet antydninger fra det i over 70 galaksehoper.

Hopene, som er store ansamlinger av galakser, ligger langt unna. Men enn her i Melkeveien? Dersom opphavet er mørk materie, vil du forvente å finne et tilsvarende signal i vår eget nabolag, hvor det etter alt å dømme finnes mye av stoffet.

Men:

- Det er ingen klare beviser for at signalet eksisterer her, skriver postdoktor Signe Riemer-Sørensen ved Universitetet i Oslo i en forskningsartikkel publisert på arxiv.org.

Ikke mørk materie?

Riemer-Sørensen, som forsker på mørk materie ved Institutt for teoretisk astrofysikk, har gått gjennom data fra Chandra. Hun utdyper arbeidet overfor Dagbladet.

- Det ble opplagt for meg å kikke nærmere på det. Jeg har tidligere også undersøkt de ytre delene av Melkeveien, uten å finne noe. Men det er konsentrasjonen av mørk materie liten. Denne gangen kikket jeg på observasjoner fra sentrum, hvor det er mye, sier hun.

Dette betyr ikke at signalet som andre har funnet i de fjerne galaksehopene ikke finnes, sier hun. Men det sår tvil rundt det foreslåtte opphavet.

- De forskerne har gjort en veldig grundig jobb, så jeg er helt overbevist om at signalet fra galaksehopene er reelt. Det eneste jeg stiller spørsmål ved er om det faktisk er et signal fra mørk materie, eller om det kan være noe mer alminnelig, sier hun.

- Skudd i blinde

Alt håp for den mørke materien er likevel ikke helt ute.

- Det kommer veldig an på hva man tror det kan være. Modellen de framhever, med sterile nøytrinoer, stemmer dårlig overens med mangelen på signaler i Melkeveien. Men, det finnes andre modeller som kan gi slik stråling fra galaksehopene og ikke Melkeveien, på grunn av temperaturforskjeller.

Esra Bulbul ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics (CfA), som var hovedforfatter av artikkelen om nøytrale nøytrinoer, har ikke besvart Dagbladet henvendelser. I en tidligere uttalelse har hun imidlertid innrømmet at de trolig ikke er svaret, men at det er verdt å sjekke fullt ut.

- Vi vet at mørk materie-forklaringen er et skudd i blinde, men avkastningen vil være enorm dersom vi har rett, sier hun.

Det er knyttet stor spenning til den videre forskningen på signalene. Partikkelfysikere har lenge lengtet etter en ledetråd som kan føre dem mot ny og grensesprengende fysikk. Potensielt kan det finnes dobbelt så mange partikler som de vi allerede kjenner, noe blant annet LHC – verdens største partikkelknuser – prøver å finne ut av.

Skyggeverden

Mørk materie trenger ikke å være én type partikkel, det kan være mange.

- Det kan være mange forskjellige ting. Det dette eksperimentet kan være bare en liten del. Det er bare en praktisk holdning som gjør at vi ofte antar at det bare finnes én mørk materie-partikkel, sier professor og mørk materie-jeger Are Raklev ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo.

• Les også: Har laget kart over den mørke materien

Det kan ta lang tid før striden om signalene blir avgjort. Røntgenstrålene er svært svake og på grensa av hva dagens instrumenter kan oppfatte. Forskerne håper at det japanske romteleskopet Astro-H kan bistå når den (forhåpentligvis) blir skutt opp i 2015.

- Det ideelle ville vært om vi kunne få et instrument som var dedikert til å lete etter disse signalene både i Melkeveien og de fjerne galaksene, men det er dessverre ingen utsikter til at det vil skje, sier Signe Riemer-Sørensen.