bilindustrien

(Dagbladet): Brannvesenet prøver nå å få kontroll på en brann like utenfor sentrum av Sel kommune i Oppland.

- Det er ganske alvorlig, det brenner kanskje kraftig oppover lia, opp fra jernbanesporet. Vi har ikke kontroll ennå, sier Trond Brenden, leder for brannsentralen Innlandet.

Han sier de nå jobber med å skjerme noen hus og hytter i området. Flere personer har blitt evakuert.

Et hytteområde på Horgen blir nå evakuert, og det skal også brenne over et stort område på vestsiden av Lågen i Rosten i Sel, skriver Gudbrandsdølen.

Et brannslukkingshelikopter har blitt satt inn i for å bedra til slukkingen. Politiet skal også ha et helikopter i lufta for å få en oversikt over brannen.

Stanser togtrafikken

Brannen startet like ved toglinja, og er ifølge brannvesenet til hinder for togtrafikken mellom Otta og Dovre.

- Vi har stanset togtrafikken, sier Knut Arild Bakke ved 110-sentralen Innlandet.

- Det er utfordrende situasjon for det er så ulendt terreng, men vi har satt inn alt av ressurser inne der oppe, sier han til Dagbladet.

Det skal være snakk om en ganske stor skogbrann.

Også brann i Telemark

Samtidig melder politiet i Telemark melder om en storbrann sørvest for Svanstulflottene.

Det brenner i et område på rundt 15 til 20 mål med kratt og lyng, i ulendt terreng.

- Vi har mannskaper på stedet og er i ferd med å etablere vannutlegg for å slukke, sier vakthavende brannsjef til Dagbladet.

Politiet har revidert et brannhelikopter fra Sauda, men det er ikke framme ved brannstedet før om to timer, ifølge politiet.

- Det tar litt tid, for helikopter nummer en ble sendt til brannen i Sel, opplyser brannsjefen.

- Det er ikke fare for hus, verdier eller spredning eller noe som helst.

(Dagbladet): - Jeg føler meg ikke trygg. Det er helt naturlig etter et slik angrep, sier imam Nehmat Ali Shah til Dagbladet.

Imam Shah ledet fredagsbønnen på Ramadans første dag, før han pratet med Dagbladet om drapsforsøket. Han har vært hjemme etter angrepet, og vil ikke snakke om politiets etterforskning eller konflikten som har foregått i moskeen.

- Jeg vil bare snakke om meg selv, og vet heller ikke hvem som er siktet. Jeg forholder meg til politiets arbeid, sier han til Dagbladet via tolk og venn Mujahid Ali.

Overveldet over støtten

Han er overveldet over støtten. Allerede i dag tidlig var det pyntet med ballonger og blomster utenfor Central Jamaat-moskeen i Oslo, i påvente av fredagsbønnen og imam Nehmat Ali Shah (57) sitt første besøk i moskeen etter drapsforsøket 17.juni.

- Mine nærmeste støttespillere har vært hos meg i tida jeg har ligget hjemme etter skadene. Det er stort å se at de møter opp også i dag, sier han til Dagbladet.

- Mange er glad i ham.

Før fredagsbønnen møtte Dagbladet imamens sønn utenfor moskeen.

- Det er stort å se alle som har møtt opp for pappa. Det viser at mange har respekt og er glad i ham, sier Haider til Dagbladet.

Også politiet hadde møtt opp med to tjenestemenn i uniform. Stemningen i moskeen var rolig og fattet, men menigheten måtte presse seg sammen så alle skulle få plass i moskeen med en kapasitet på 2000 mennesker.

Varetektsfengslet i fire uker

Den straffedømte 38-åringen som er siktet etter det nær dødelige angrepet på imam Nehmat Ali Shah 16. juni, ble onsdag besluttet varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud, hvorav én uke i full isolasjon.

Han har i mange år vært regnet som en del av gjengmiljøet Young Guns.

For fire år siden ble 38-åringen i Borgarting lagmannsrett dømt til ett og et halvt års fengsel i den store Yong Guns-saken der hele elleve personer fra miljøet ble tiltalt for blant annet flere alvorlige voldshendelser, ulovlige våpen og trusler.

Young Guns-mannen er totalt dømt nærmere ti ganger, seinest i en narkotikasak i 2010.

• Les mer om siktelsen her.

(Dagbladet): – Jeg har ikke sendt noen slik e-post til noen, skriver tidligere FIFA-generalsekretær Michel Zen-Ruffinen i en SMS til Dagbladet.

Henges ut

Dagbladet fikk fredag ettermiddag en e-post der avsender står oppgitt som den tidligere generalsekretæren i FIFA.

Avsenderen tipser om en Facebook-side og en Twitter-profil, der begge to er opprettet i navnet til sveitsiske Marcel Mathier – som inntil nylig var leder for disiplinærkomiteen i FIFA.

På begge profilene framsettes det svært grove påstander om korrupsjon i forbindelse med tildelingen av 2022-VM til Qatar.

En rekke nåværende og tidligere FIFA-topper navngis, og påstås å ha motsatt store beløp. Det gis også enkelte opplysninger om hvordan disse pengene er blitt forvaltet. Dagbladet gjengir ikke påstandene, da det ikke foreligger noen dokumentasjon.

Avviser blankt

Både Zen-Ruffinen og Mathier avviser da også kontant at de har noe med de to profilene å gjøre:

- Jeg har aldri hatt noen Facebook-profil, og har ikke skrevet noe av dette, sier Mathier.

- Jeg har ikke sendt noen slik e-post til noen, skriver Zen-Ruffinen i en SMS til Dagbladet.

Dagbladet har kontaktet FIFA, som skal komme med en uttalelse.

Saken oppdateres

(Dagbladet:) Vår oddstipper Lars Dybwad ber deg spille to uavgjort-resultater i kveldens kvartfinaler. De to som spilles i morgen kan fort bli jevne de også, og i åttendedelsfinalene ble det ekstraomganger i fem av åtte oppgjør.

To av dem trengte straffekonkurranse for å finne sin vinner.

Myten sier at den måten å avgjøre en kamp på er like tilfeldig som bingo, lotto og loddtrekning. Men for den som går i dybden, ser man raskt at dét ikke er tilfelle.

Skyt høyt!

The Economist har gått gjennom alle straffesparkkonkkuranser i VM-sammenheng siden den første i 1982. Grafikken deres viser at bare en VM-spiller skyter høyt nok, blir det nettkjenning:

Alle de 36 forsøkene som har truffet mål over 1,70 meters høyde, har endt i scoring. Selv om de har vært plassert midt i kassa.

Da har vi selvsagt sett bort fra skudd som har truffet tverrligger, eller enda verre: Forsvunnet over.

Dette betyr at hver spiller har et område på 5,4 kvadratmeter å konsentrere seg om i tilløpet. Treffer han den baderomsstore flata, blir det alltid jubel.

Tidenes beste straffe

Under Dagbladets Brasil 2014-sending fredag morgen, brakte vi et Skype-intervju med den engelske journalisten og forfatteren Ben Lyttleton. Han har også fordypet seg i fotballens mest nervepirrende duellform, og på hvilken straffe som er tidenes beste, har han svaret klart:

Det er den Antonin Panenka satte da han brakte EM-trofeet til Tsjekkia i finalen i 1976. Se straffen på Youtube.

- Det var første og eneste gang (Vest-)Tyskland har tapt en straffekonkurranse. Han chippet den midt i mål. Han kom opp med en oppfinnelse, og skuddteknikken har siden hatt hans navn, sier Lyttleton.

- En sånn straffe er verdt mer enn ett mål i en straffekonkurranse. Det er faktisk verdt halvannet mål, vil jeg si. Fordi det har en skremmende faktor som påvirker motstanderen. I EM 2012, da både Andrea Pirlo og Sergio Ramos brukte teknikken, så fulgte motstanderen opp med å bomme i neste forsøk, forklarer Lyttleton.

Best å starte

Han ser andre mønstre – blant annet at det er en klar fordel å være første lag ut.

- Det skjedde i begge de to åttendedelsfinalene nå. Det er statistisk beviste fakta at det er mer sannsynlig å vinne hvis laget ditt skyter først. Forskjellen er 60/40, sier Lyttleton.

- Dette fordi det er mer press på lag nummer to, da de må score for å være med i konkurransen. Vi så Gonzalo Jara – han skjøt i stolpen som siste skytter. Han måtte score, men traff stolpen, forklarer forfatteren.

- Og i VMs straffekonkurransehistorikk er det sånn at den spilleren som må score for å holde liv i håpet for sitt land, bare scorer i 44 prosent av tilfellene. Det er faktisk mer sannsynlig at de bommer.

Alle vil slenge seg

Tilbake til det med å prikke straffen høyt i buret: At det å sette ballen i vinkelen gir målgaranti, er ikke så veldig overraskende – opp dit rekker ikke keeperne å komme med hendene sine. Men at ingen keepere i VMs straffekonkurranser har fått opp hendene på skudd midt i mål, er mer oppsiktsvekkende.

Lyttleton har forklaringen:

- Det var interessant å se Julio Cesar (Brasils keeper). Han sto midt i målet på den første chilenske straffen. Det gjør keeperne normalt ikke, påpeker Lyttleton.

- Keeperne føler de har to valg. Enten å slenge seg til venstre, eller å slenge seg til høyre. Skytteren, derimot, har tre valg: Venstre, høyre og midt i mål. Det vises også i tallene mine.

Lyttletons statistikk viser at 29 prosent av alle straffespark settes i midtregionen av målet, mens keeperen bare i seks prosent av tilfellene blir stående.

- Julio Cesar valgte å stå i midten, og det virket på den første straffen. Jeg har snakket med landslagskeepere i forbindelse med boka mi, og de sier de ikke ønsker å bli stående i midten, fordi det da ser ut som de ikke prøver å redde.

Hikk i tilløpet

For spillerens del er altså «Panenka» en godbit å ta fram med jevne mellomrom, men det er en annen eksekutørmetode Lyttleton også mener gir suksess: Den kalles «Paradinha», og i 2014 har Neymar vært den flittigste brukeren.

- Paradinha er en arv etter Pele, forklarer Lyttleton.

Her er det hva du gjør før selve skuddet som er teknikken: Spilleren holder igjen tilløpet nok til at han ser keeperens bevegelse, og skyter ballen der nota er mest åpen.

- Det er ganske vanskelig å gjøre, og i 2010 fikk Neymar trøbbel, da han spilte for Santos. Han løp til ballen, og stoppet før han sparket. Der løftet han bare skuddbeinet og ventet. Det ble sett på som usportslig oppførsel.

Målet ble godkjent, men siden har FIFA presisert at spilleren må være i en framoverrettet  bevegelse gjennom hele tilløpet. Derfor kan ikke Neymar nå stoppe helt. Men han bruker metoden i stor grad fortsatt, ved at nøler for å kunne se an keeperens bevegelser.

- Over tid ses dette på som den mest suksessrike metoden. Det har virket for Neymar: Han har tatt to straffespark på denne måten i VM, og han har scoret begge gangene.