bilindustrien

(Dagbladet): – Nå møter dere en Mel som ikke har selvtillit, en Mel som er i villrede, og en Mel som føler veldig mye skyld, ni måneder etter hendelsen. Mel som dere nå møter er deprimert.

Søndag kveld ble et nytt intervju med Mel Greig, én av de australske radiovertene som ringte sykehuset hertuginne Catherine var innlagt på i 2012 med akutt svangerskapskvalme, utga seg for å være prins Charles og dronning Elizabeth, og fikk ut sensitiv informasjon, vist på den australske TV-kanalen Channel Seven.

- Jeg vil bare at de skal se at jeg er lei meg

Tulletelefonen, som var ment som et humorisitsk innslag, fikk nemlig tragiske konsekvenser.

Noen dager senere ble sykepleieren som tok telefonen funnet død.

Nå forteller radioverten at hun tenker på familien til den avdøde hver dag.

- Jeg vil bare at de skal se at jeg er lei meg, fordi at jeg bryr meg så mye om henne, og hva hun gjorde, sier hun i intervjuet ifølge nyhetsbyrået AFP.

De to radiovertene, Mel Greig og Michael Christian, gjorde noen dager etter hendelsen et tårevått intervju, hvor de fortalte hvor vanskelig det hadde vært for dem i etterkant.

Siden da har det vært stille.

Fikk drapstrusler

Det nye intervjuet med Greig ble filmet i september, men har ikke blitt offentliggjort før nå.

I intervjuet forteller Greig om hvordan hun og hennes familie fikk en rekke drapstrusler i etterkant.

- De ringte mamma og sa: «Et øye for et øye, du må dø fordi hun døde». Det var så mange grusomme telefoner. Pappa ble sendt til sykehuset på grunn av stress, og da tenkte jeg: «Fantastisk, nå har jeg drept faren min også».

Mens Michael Christian har begynt å jobbe i en annen radiostasjon, har ikke Greig jobbet siden hendelsen skjedde.

Flere deler av byen Praia da Luz på Algarvekysten har blitt identifisert som potensielle søkeområder, inkludert en krattskog i nærheten av hotellet hvor hun bodde med foreldrene Kate og Gerry McCann. De er ikke selv til stede under arbeidet.

Ifølge BBC vil politiet i første omgang bruke hunder og bakkepenetrerende radar.

Sjekket fra lufta

Fartøy fra det portugisiske luftforsvaret har i lange perioder flydd lavt over søkeområdet.

- De har ikke identifisert dette området ut av det blå. De har åpenbart fått konkret informasjon og spor som leder dit, sier Keith Farguharson til den britiske nyhetskanalen.

- Områdene vil da deles opp i mindre teiger som er enklere å søke. Deretter kan de sende inn bakkepenetrerende radar for å se etter uregelmessigheter under overflaten, sier han videre.

Portugisisk politi, som samarbeider med det britiske, har ikke offentliggjort ytterligere opplysninger i saken.

Etterlyst mann

Det var den 3. mai i 2007 at Madeleine McCann ble meldt savnet. Trass i iherdig etterforskning ble hun ikke funnet, og portugisisk politi henla saken året etter, til kraftig kritikk.

Kate og Gerry McCann fikk gjenopptatt etterforskningen i 2011.

I mars i år etterlyste britisk politi en mann med mørkt hår som knyttes til innbrudd hos 12 britiske familier som var på ferie på Algarvekysten. Innbruddene skal ha skjedd i perioden 2004 til 2010.

Krise i IOC

Stockholm, München, Davos og Krakow har trukket søknadene sine – og Oslos kandidatur henger som kjent i en syltynn tråd. Lviv i Ukraina har satt det hele på vent på grunn av uroen i landet.

- Situasjonen er akutt. Jeg har aldri sett noe liknende, sier den norske IOC-toppen Gerhard Heiberg til nyhetsbyrået AP.

- Vi må sette oss ned og diskutere hva som skal skje. Vi befinner oss ved et veiskille, sier han videre.

Demokratisk veiskille

Det kan fort bli et dystert veiskille: For dersom Oslo og Lviv faller fra vil det stå mellom Almaty i Kazakhstan og Beijing i Kina. Det vil trolig sende et signal om at det bare er land uten et demokratisk styresett som kan bruke enorme pengesummer på OL.

Som kjent kostet vinterlekene i Sotsji hele 51 milliarder dollar.

Dagbladets kommentator Esten O. Sæther har tidligere skrevet en kommentar om utviklingen, og mener IOCs nyvalgte president Thomas Bach har innsett at lekene er avhengig en radikal forandring for å kunne fortsette – og at det derfor «passer dårlig at diktatoren Nursultan Nazarbayev i Kasakhstan står klar til å overta vinter-OL 2022, om Norge sier nei.»

- Nordmenn elsker OL, men hater IOC

Mens det var politisk opposisjon som satte stopper for svenskenes OL-søknad, var det folkeavsteminger som gjorde at tyskerne, sveitserne og polakkene trakk tilbake sine søknader.

I Polen ble folkeavstemningen avholdt forrige helg, og der var motstanden tydelig. Hele 70 prosent stemte nei.

Oppslutningen om OL i Oslo er laber, og de siste meningsmålingene viser at flertallet er i mot at Norge skal være vertsnasjon i 2022.

- Vi har et imageproblem, innrømmer Heiberg.

- Folk i Norge sier at de elsker OL, men hater IOC, sier han til nyhetsbyrået AP.

Det internasjonale nyhetsbyrået skriver at Oslo hadde vært den åpenbare favoritten, og viser til at det er nordmenn som har vunnet flest medaljer under Vinterlekene og at OL i Lillehammer i 1994 blir beskrevet som det beste arrangementet noen gang.

- Hvis det hadde vært en folkeavstemning i dag, ville «nei»-siden ha vunnet med stor margin. Men dette kan endres, vi har fremdeles tid, sier Heiberg.

Flertallet hyller Bergdahl som en helt, men han også møtt med stor skepsis og påstander om at han skal være en forræder eller en desertør.

Frivillig?

Kritikerne er overbevist om at Bergdahl frivillig forlot basen han var stasjonert på i Patika-provinsen 30. juni 2009.

I løpet av de fem årene Bergdahl har tilbrakt i fangenskap har det framkommet opplysninger som støtter opp om denne teorien.

I 2010 hevdet en Taliban-kommandør i Patika-provinsen at Bergdahl hadde tatt Talibans side i konflikten og hadde konvertert til islam. I en artikkel fra Fox News framkommer det at kommandøren hevder at Bergdahl trente opp Taliban-krigere i bombelaging.

- Skammer meg

Teorien ble ytterligere styrket da magasinet Rolling Stone i en lengre reportasje i 2012 forteller historien om hvordan Bergdahl forsvant basert på intervjuer med soldater som tjenestegjorde sammen med ham og hans siste e-poster før han forsvant.

E-postene avslører at Bergdahl tilsynelatende hadde begynt å tvile på USAs intensjoner i Afghanistan.

I den siste e-posten han sendte til sine foreldre skriver han at «fremtiden er for god til å sløses bort på løgn». Han skriver videre at ikke lengre vil «hjelpe idioter og deres dårlige ideer. Jeg har sett ideene og skammer meg over å være amerikaner.»

Han avslutter e-posten med det som magasinet Rolling Stone i en annen kontekst mener kunne blitt tolket som avslutningen på et selvmordsbrev: «Jeg beklager for alt».

Vandret avgårde

Den tidligere soldaten Jason Fry sier i et intervju med magasinet at Bergdahl begynte å isolere seg fra de andre soldatene.

- Han brukte mer tid sammen med afghanerne enn med troppen.

Ifølge magasinet skal Bergdahl i morgentimene dagen han forsvant ha spurt et befal om det ville være problematisk å forlate basen med våpen og nattoptikk. Da han fikk vite at det var problematisk, skal han ha tatt med seg vann, en kniv, et digitalt kamera og en dagbok.

Så skal han ha vandret avgårde midt på natta.

La ned alt arbeid for å lete

Forsvinningen ble oppdaget under morgenoppropet klokka 4.30 på basen, ifølge hemmelige dokumenter som Wikileaks har publisert.

De amerikanske styrkene i området kansellerte alle planlagte oppdrag for å lete etter soldaten – blant annet med droner og sporhunder i aksjon. Bergdahls medsoldater gjennomførte flere raid mot steder de mener han kan befinne seg.

På ettermiddagen fanget amerikanerne opp kommunikasjon mellom Taliban-medlemmer om at en amerikansk soldat hadde blitt fanget.

I dagene etterpå gjennomføres en rekke raids og flere titalls pesoner blir brakt inn for «taktisk avhør».

Vekslet i fem Taliban-fanger

Den militære innsatsen for å befri Bergdahl ble forgjeves.

Nesten fem år etterpå måtte amerikanerne frigi fem Taliban-fanger fra Guantanamo-fengselet i bytte mot Bergdahl. USAs president Barack Obama har i etterkant fått mye kritikk for at han har forhandlet med terrorister.

Teorien om at Bergdahl skal ha byttet side i fangenskap minner mest om dramaet som utspiller seg rundt hovedkarakteren Nicholas Brody i den amerikanske serien «Homeland». I serien er CIA-offiser Carrie Mathison overbevist om at Brody har sluttet seg til al Qaida, mens han blir hyllet som krigshelt av andre.