bilindustrien

Men i et lengre intervju med den polske avisa Gazeta ble det i dag klart at det var noe som skjedde for et år siden som er grunn til den dype depresjonen.

- Jeg var gravid og i mai i fjor mistet jeg mitt barn etter en spontanabort, sier hun.

- Jeg var gravid

Ryktene begynte å svirre allerede for to uker siden da Kowalczyk la ut følgende melding på sin offisielle Facebook-side.

- For ett år siden mistet jeg mitt lille barn, skrev hun den 16. mai.

Flere lurte på om det var snakk om at hunden hennes hadde gått bort, men det avkreftet hun altså i det nye intervjuet.

- Jeg mente det jeg sa. Jeg var gravid og i mai hadde jeg en spontanabort på en treningsleir. Ingen merket noe så jeg holdt saken for meg selv. Det har vært veldig psykisk krevende for meg, sier hun.

Hemmelig for alle

Hun forteller videre i intervjuet at hun hadde tenkt å ta en pause fra idretten, og at det var nettopp på denne treningsleiren at hun skulle informere om avgjørelsen.

- Jeg visste at dersom jeg skulle beholdt barnet, hadde det ikke blitt noe OL, og jeg hadde planer om et nytt liv i ett år uansett. Jeg ville snakke med treneren og forbundet på denne treningsleieren, og forklare alt for dem, men dessverre … skjebnen ville det annerledes og jeg sitter igjen med denne kjempebelastningen.

Dermed har hun holdt alt hemmelig fra så å si alle. Ikke engang familien har visst om sorgen den polske jenta har båret på det siste året.

- Jeg har heller ikke fortalt dette til mine foreldre for jeg ville ikke at de skulle bli lei seg. Bare tre personer visste om dette, men til og med de hadde problemer med å tro på meg når de så på tv og så en annen Justyna, en sterk Justyna, sier hun.

Norsk støtte

Flere av de norske langrennsstjernene ytrer sin sympati og medfølelse overfor Kowalczyk som på mange måter har vært deres hardeste konkurrent i flere vintre.

- Jeg har forståelse for at dette er en komplisert prosess med mange dokumenter som skal ordnes. Men jeg håper vi kommer oss til Norge i morgen, uten flere problemer, sier Faiz til Dagbladet.

Nå er planen at Faiz skal lande på Gardermoen i morgen klokka 16.50.

- Kasteball i systemet

Årsaken til forsinkelsen er, ifølge Faiz’ advokat Arild Humlen, at Politiets utlendingsenhet (PU), som hadde ansvaret for å få ham til Norge, har sendt saken tilbake til Utlendingsdirektoratet  (UDI) – som i sin tur har sendt saken til ambassaden i Roma, der Faiz må dukke opp for å hente de nødvendige reisedokumentene.

- Det er en arbeidskrevende prosess, og det er blitt problemer med å avklare hvilken etat som har ansvaret for hva, sier Humlen til Dagbladet.

Fordi Faiz ikke har reisedokumenter, får han ikke ta fly fra Sør-Italia til Roma, men må ta seg dit over landjorda. Dermed har sjansen til å komme seg til Norge i dag gått tapt.

- Det er frustrerende å være kasteball i systemet, sier støttespiller Morten Ekeland, som er i Italia med Faiz, til Dagbladet.

Skaper presedens

Advokat Humlen forklarer at det allerede i går var klart at det bare gjensto en siste godkjenning fra PU før Faiz kunne sette seg på flyet til Norge.

- Men etter en lang drøfting kom PU til at de likevel ikke har ansvaret for å få ham til Norge. Dermed sendte de saken tilbake til UDI, og nå har ambassaden i Roma overtatt. Der vil han i morgen få utlevert reisedokumenter, sier Humlen.

Humlen forklarer den omstendelige prosessen med at dette er første gang en utsendt asylsøker hentes tilbake til Norge, og at saken skaper presedens for seinere liknende saker.

Hastebehandlet

Den siste uka har Faiz oppholdt seg utenfor den søritalienske byen Lecce, der han har bodd på et katolsk hjem.

Faiz’ sak er blitt hastebehandlet i byråkratiet etter at justisminister Anders Anundsen (Frp) mandag kunngjorde at tolken, som ble kastet ut av Norge forrige tirsdag, får komme hjem igjen, etter massivt press fra støttespillere.

I går sendte Justisdepartementet instruks til Utlendingsnemnda (UNE) om å omgjøre utvisningsvedtaket. Deretter gikk saken til Utlendingsdirektoratet (UDI), som i sin tur ga PU beskjed om å hente Faiz tilbake til Norge så fort som mulig. Men der stoppet altså prosessen opp.

Endret praksisen

Faiz har tjenestegjort i den norske ISAF-styrken i Afghanistan, og sier han er truet på livet av Taliban og trenger beskyttelse i Norge. Norske myndigheter har allerede innvilget opphold for 21 afghanske tolker, men avviste Faiz’ søknad, med begrunnelse i Dublin-avtalen, som sier at en asylsøker skal få saken behandlet i Schengen-landet han først kommer til – i dette tilfellet Italia.

Forrige onsdag snudde imidlertid statsminister Erna Solberg og varslet vurdering av måten utlendingsmyndighetene tolker Dublin-avtalen på. Det ledet til en regelendring som fører til at asylsøkere i Faiz’ situasjon likevel får saken behandlet i Norge.

Ifølge avisa Ilta Sanomat ringte vaktmesteren i blokka politiet og ba om hjelp til å lokalisere en stank i kjelleren.

Da politiet gjennomsøkte kjelleren, fant de flere illeluktende bylter som viste seg å inneholde levningene av fem barn.

- Kunne ha overlevd

Ifølge Hofvudstadsbladet skal den drapssiktede kvinnen først at ha sagt at det dreide seg om tre barn som hun hadde født hjemme for mellom fem og ti år siden.

Kriminaletterforsker Seppo Leinonen sier til finske aviser at spedbarna var så utviklet at de kunne ha overlevd. Obduksjon vil trolig gi en avklaring på om kvinnen snakker sant når hun sier at barna var dødfødte.

Det er uklart om kvinnens graviditeter har vært registrert av helsevesenet i Finland.

Rettsmedisinere og krimteknikere er i gang med å forsøke å fastslå alderen på spedbarna og når de døde. Men det kommer til å ta tid før politiet får svar.

Familien i sjokk

Kvinnen er gift og har familie, ifølge nyhetsbyrået FNB. Den øvrige familien har, ifølge politiet, ingen ting med funnet av de døde spedbarna å gjøre, og funnet har kommet som et sjokk for kvinnens nærmeste.

Familien skal ha flyttet til blokka i Uleåborg bare for noen måneder siden, så kvinnen må ha tatt de døde spedbarna med seg dit.

Det er ikke kjent hvorfor kvinnen, som ikke er tidligere straffedømt, har tatt vare på de døde barnekroppene. Hun vil bli framstilt for varetektsfengsling i løpet av uka.

Godset vant lett 5-1, Ødegaard var involvert i de to siste målene, og Ronny Deilas tittelforsvarere fikk i det hele tatt en fin gjennomkjøring mot det latviske laget.

Nå hevder den internasjonale paraplyorganisasjonen Federbet at oppkjøringskampen på La Manga var fikset.

Dårlig rykte

Det kommer fram i rapporten «Annual Fixed Matches», som ble presentert tirsdag ettermiddag. Der har Federbet listet opp rundt 120 fotballkamper de mener var manipulert i sesongen 2013-2014. På lista står Strømsgodset-Daugava fra Norsk Toppfotballs Copa del Sol-turnering.

Federbet er en internasjonal sammenslutning av bookmakere og casinoeiere som følger spillmarkedet tettere enn de fleste, og de legger spesielt vekt på å belyse kampfiksingsproblemet.

De mener Daugava har vært involvert i flere fiksede kamper det siste året. Kampen mot Strømsgodset var tilgjengelig for spill hos flere bookmakere. Det latviske laget la seg for å sikre to utfall, ifølge Federbet:

• At Strømsgodset skulle vinne kampen med fire mål eller mer. De vant med fire.
• At det skulle bli scoret fem mål eller mer totalt. De ble scoret seks.

NTF fikk signaler

For ordens skyld: Ingen har mistenkt Strømsgodset for å ha gjort noe galt. Daugava, derimot, har også tidligere vært involvert i mørke historier av denne sorten. Åpner du videoen med høydepunktene fra kampen, vil du se et latvisk lag som i hvert fall ikke kan beskyldes for å være beinharde i duellene i den spanske februarsola. Strømsgodsets spillere mistenkte imidlertid ikke at kampen var rigget.

Daugava ble hentet inn som cupdeltaker rett før turneringa startet, forteller Copa del Sol-ansvarlig i Norsk Toppfotball, Jo Bergsvand. Da kom advarslene fra flere hold.

- Vi fikk masse signaler i forkant. Men Daugava kom inn som en erstatning tre dager før turneringa startet, og vi hadde litt håndjern på oss, sier han.

Bergsvand bekrefter at de ble advart om at det latviske laget hadde et rykte som mistenkelig blant kampfiksingseksperter.

- Da var vi opptatt av hva vi kunne gjøre som arrangør, for å vise hvor sterkt vi tar avstand fra kampfiksing. Mistanken fikk vi ikke gjort noe med, men vi tok det opp med dem i forkant av turneringen. Det ble vi også oppfordret til av Norges Fotballforbund, sier Bergsvand.

- Hvordan reagerte de på det?

- De mottok det som alle som mener de har rent mel i posen ville gjort. Men de sa de skjønte at vi var opptatt av å slå ned på kampfiksing. Dilemmaet for oss er at hvis du ser på rankingen, så er det ikke overraskende at norske lag slår Daugava mer eller mindre hver gang. Så det er vanskelig å kontrollere. Det mer ubehagelige er dette med de kan spille på seg unødvendige kort, fordi det er det det er satt penger på. Eller at de spiller normalt i perioder av kampen, for så å tape med store sifre i bestemte perioder, sier Bergsvand.

- Tror du kampen var fikset?

- Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om det. Men hvis du går inn og leser rapporter som beskriver hvordan kampfiksing kan se ut – blant annet etter de prinsippene jeg nettopp forklarte – så kan det være ting som tyder på det, svarer Bergsvand.

- Ikke fornøyd

Nå lover han at NTF tar grep, slik at norske toppklubber slipper å møte svake eller mistenkelige lag neste vinter.

- Vi er overhodet ikke fornøyd med Copa del Sol slik den ble i 2014. Turneringen arrangeres ene og alene for å gi lagene våre best mulig motstand. I år ble standarden for dårlig, og det vil vi ta læring av, sier Bergsvand.

- Ingen ligaer eller lag er svartelistet. Samtidig er det sånn at det finnes mekanismer som gir en god oversikt over hvilke lag som ligger i gråsonen, og de vil vi ikke ha med.

Hamar droppet spill

Norsk Tipping på Hamar gjorde sine egne vurderinger av Strømsgodset-Daugava allerede før avspark.

- Vi valgte ikke å tilby spill på Strømsgodset-Daugava fordi Daugava har en dårlig historikk. ELMS, som er vårt overvåkningsorgan, har også rødt flagg på dette laget, sier leder for sportsspill ved Norsk Tipping, Per Egil Granmorken.

- Men Norsk Tipping har ikke informasjon om at denne kampen var fikset, påpeker han.

Granmorken kjenner til Federbet, men Norsk Tipping har ikke noe samarbeid med den Belgia-stasjonerte sammenslutningen.

- Federbet ser ut som en konsulentselskap som ønsker å vise frem sin ekspertise. Motivet for å vise at denne kampen var fikset er jeg usikker på, sier Granmorken.

• Les også: 28 nordmenn bekrefter at de ble spurt om å manipulere kamper

I dag sitter fredsprisvinneren bak lås og slå i byen Jinzhou i den nordøstlige Liaoning-provinsen. Der soner han en dom på 11 år for det kinesiske myndigheter mener er undergravende virksomhet. 50 mil unna i Beijing sitter kona Liu Xia i husarrest på fjerde året – ene og alene fordi hun er gift med den kinesiske demokratiforkjemperen.

Liu Xia, som liker å skrive dikt, er verken dømt eller anklaget for noen forbrytelse, men holdes likevel i fullstendig isolasjon av kinesiske myndigheter.

 - At Liu Xiaobo sitter i fengsel, og at Liu Xia sitter i husarrest uten å gjort noe som helst galt viser at den kinesiske stat og Kommunistpartiet er like redd for sitt eget folk som de var i 1989, sier Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International.

- Hennes eneste forbrytelse er at hun giftet seg med en mann som våget å sette fram ideer om demokratisering, sier Folkvord til Dagbladet.

Den siste kontakten

«Gi beskjeden fra meg så raskt som mulig, jeg er satt i husarrest», skrev en tydelig stresset Liu Xia til Dagbladet inne fra leiligheten sin i Yuyuan Tannan Lu en sein oktoberkveld i 2010.

Det hadde gått drøye 48 timer siden Nobelkomiteen i Oslo hadde kunngjort at ektemannen hennes var årets fredsprisvinner. Beskjeden om at hun var satt i husarrest, var det første, etterlengtede livstegnet fra Liu Xia på to døgn. Egentlig hadde vi avtalt og møtes på et tehus i nabolaget den fredag ettermiddagen da kunngjøringen kom. I stedet ble inngangspartiet til leilighetskomplekset der hun bor sperret av, og telefonen hennes koblet fra.

Søndag kveld var Liu Xia låst inne i leiligheten igjen. Utenfor døra og inngangsporten sto vakter som hindret at hun kunne gå ut eller at noen fikk tak i henne. Mobiltelefonen hennes var ødelagt, og internettkabelen var – som så mange ganger før – blitt kuttet.

- Jeg kan ikke la dem gjøre akkurat som de vil, sa Liu Xia, og prøvde å være spøkefull, mens hun chattet med oss inne fra leiligheten.

Politiet hadde ikke fått med seg Ipaden hun hadde gjemt unna, og ved hjelp av 3G-oppkobling holdt hun kontakten med Dagbladet i noen timer. Hun fortalte hvordan ektemannen hadde begynt å gråte i fengsel, da han fikk høre at han var tildelt Nobels fredspris.
Et par dager seinere tok politiet fra henne Ipaden og 3G-oppkoblingen. Siden har hun vært mer eller mindre avsondret fra omverdenen.

Store helseproblemer

I mars i år ble det kjent at 53-årige Liu Xia hadde hatt et hjerteinfarkt. Det skal ha skjedd i januar, og Liu Xia skal ha fått øyeblikkelig hjelp på et sykehus i Beijing. Legene anbefalte to ukers innleggelse og ytterligere medisinske undersøkelser. I stedet ble hun sendt hjem igjen til husarresten umiddelbart.

I løpet av det siste halvåret har det gått fram av sporadiske telefonsamtaler med familien hennes at hun er sterkt deprimert og at helsetilstanden hennes er raskt nedadgående.

- Det er mareritt for henne, og noe som nærmer seg tortur. Det siste vi vet er at hun nå har hun begynt å få lov til å oppsøke leger. Det er et slags lyspunkt, sier Gerald Folkvord i Amnesty.

- Men på mange måter er husarresten hennes verre enn Liu Xiaobos fengselsstraff. Han er en politisk aktivist med en dom han kan anke. Han er i systemet og han soner sin straff i et fengsel. Hun har ingen dom hun kan anke. Hun holdes bare i isolasjon, sier han.

Regjeringen her hjemme sier de følger situasjonen til Liu Xia nøye, og at de er bekymret over rapporter om hennes helsetilstand.

- Hva gjør dere for å legge press på Kina i denne saken?  

- Norge er for tiden uten politisk kontakt med Kina. Vi har derfor ikke mulighet til å opp Liu Xias situasjon direkte, sier statssekretær Bård Glad Pedersen i Utenriksdepartementet til Dagbladet.

Han understreker at Norge har dialog med andre lands myndigheter, FN og andre organisasjoner som har direkte dialog med kinesiske myndigheter, og at saken til Liu Xia er en av flere viktige saker som det rettes oppmerksomhet mot.

- Ikke engang Kafka

Da fem menneskerettighetsaktivister i desember 2012 klarte å ta seg inn i leiligheten hennes, reagerte Liu Xia spontant med å bryte sammen i gråt.

Skjelvende av bevegelse fortalte hun om sitt og mannens liv som er som tatt ut av en Kafka-fortelling.

- Vi lever på et absurd sted. Det er helt absurd. Jeg trodde jeg var et menneske som var mentalt forberedt til å takle konsekvensene av at Liu Xiaobo vant Nobelprisen. Men etter at han vant prisen…Jeg kunne aldri forestilt meg at etter at han vant, så ville jeg ikke kunne forlate mitt hjem. Dette er for absurd. Jeg tror ikke engang Kafka kunne ha skrevet noe som er mer absurd og utrolig enn dette, sa Liu Xia.

Etter alt å dømme var det en glipp i sikkerheten som gjorde at aktivistene slapp inn til Liu Xia. Vanligvis får hun bare kontakt med andre de gangene hun får lov å gjøre innkjøp eller besøke mannen i fengsel.

På 30 kvadratmeter

Mens Liu Xia sitter isolert i Beijing, tilbringer Liu Xiaobo dagene bak fengselsmurene i Jinzhou.

Hver morgen klokka seks vekkes fangene her til frokost, som består av ris. En time på formiddagen og en time på ettermiddagen får de en time i luftegården.

På 30 kvadratmeter har de innsatte sine køyesenger og plass til å spise og gå på do. Før fredspristildelingen kunne Liu Xiaobo lese bøkene kona Liu Xia brakte ham. Hun fikk vanligvis lov til å ta toget fra Beijing enn gang i måneden for å gi ham en klem og tilbringe deres tilmålte 60 minutter sammen, i et rom bevoktet av fengselsbetjenter og et overvåkningskamera.

Skyldfølelse

Det er først og fremst Liu Xiaobos delaktighet i demokrati-oppropet «Charter 88» som har brakt ham bak murene. Men den nå 58 år gamle litteraturviteren hadde også helt en sentral rolle i demonstrasjonene som fylte Den himmelske freds plass våren 1989.

Han var også blant de siste som forlot plassen da det var klart at myndighetene gikk inn med vold.

- Liu Xiaobo har hatt sterke samvittighetskvaler etter det som skjedde på Den himmelske freds plass. Han følte nok at han hadde et medansvar for det som skjedde, sier Folkvord.

Han sikter til de mange demonstrantene som måtte bøte med livet eller som ble arrestert, da myndighetene bestemte seg for å sette inn stridsvogner og de militære for å knuse de fredelige demonstrasjonene, som hadde pågått siden april.

Ifølge regimets tall ble mellom 200 og 300 mennesker drept i sammenstøtene. Avisa New York Times mener antallet drepte var mellom 400 og 800, mens det ifølge demonstrantene selv var mellom 2000 og 3000 demonstranter som ble drept.

Falmet engasjement

Uansett vakte de dramatiske bildene fra Beijing i de junidagene avsky verden over. Bildet av den mannlige demonstranten som trassig stiller seg opp i veibanen for å stanse stridsvognenes frammarsj har brent seg fast i den kollektive hukommelsen.

Men hvor er det blitt av opprørtheten og fordømmelsen i dag? spør Amnesty. Ifølge deres rapporter er 18 aktivister blitt arrester, ytterligere 20 er satt i husarrest, 10 andre er forsvunnet, mens 10 personer blitt deportert bort fra Beijing i anledning 25-årsdagen.   

- Den gang var beskjeden til det kinesiske regimet soleklar: Slik kan ikke et regime oppføre seg mot sitt eget folk. I dag kan det hende vi hever en moralsk pekefinger, før vi i neste sekund demonstrerer at våre verdier er til salgs. Det er trist og tragisk at de slipper unna med det, sier Folkvord.

Han mener det er bevist at argumentet om at «økt økonomisk samkvem med Kina vil gi et åpnere kinesisk samfunn» er feil.

- Først og fremst ser vi et regime som gjør som det vil. Som velger fritt hvilke lover de vil forholde seg til, og som setter rettsstaten til side når det passer dem. Og siden verdensøkonomien er så avhengig av Kina, er det ingen som tør å legge virkelig press på dem.

Lyden av vold

Et lydopptak fra 4. juni 1989 som sirkulerer på Internett, forteller levende om hvordan Liu Xiaobo den gang 25 år siden forsøkte å overbevise sine kampfeller om at det var over, og at det var livsnødvendig å evakuere.

 Fortsatt var det flere hundre studenter igjen på plassen i sentrum av Beijing, da Liu Xiaobo grep megafonen.

- Jeg heter Liu Xiaobo. Jeg heter Liu Xiaobo. Jeg ber om at vi gjør en ekstra innsats for å beskytte dem. Vær så snill og forlat Den himmelske freds plass via den sørlige inngangsporten.

- Klassekamerater, under denne kampanjen har sivile og arbeidere i Beijing gitt oss sterk støtte. Uten deres støtte kunne ikke vi oppnådd suksess. Nå er det klart at vi må forlate området, maner Liu Xiaobo innstendig gjennom megafonen.

- Kjære klassekamerater, kjære studenter. Jeg håper dere kan ta ansvaret med å beskytte sivile og arbeidere når vi forlater plassen. Jeg håper dere kjære studenter kan beskytte de sivile og arbeiderne i dette avgjørende øyeblikket.

Lius fortvilte appell etterfølges av Gaoxins. Han var en av fire sultestreikere.

- Vær så snill. Vi har ikke mye tid. Hæren må rydde plassen før klokka sju. Vi har ikke mye tid igjen, roper Gaoxin.

Lydopptaket viser med all tydelighet at studentene ikke innså – eller ville innse – alvoret i situasjonen. De fortsatte å synge, selv når stridsvognene og lyden av skudd nærmet seg.

Og selv når følgende advarsel ble kringkastet fortsatte sangen:

- Alle som lytter til denne beskjeden bør forlate plassen umiddelbart. Til de som nekter, hæren vil ta i bruk alle nødvendige midler for å rydde plassen.

En student sier: La oss sitte her. La dem fjerne oss herfra. Faen heller. Flere hundre har allerede dødd.

Etter hvert blir det tydeligere og tydeligere hva som er i ferd med å skje. Studenter begynner å gråte, andre roper av redsel.

Og gradvis blir sangen overdøvet av lyden av folk som blir banket opp.

- Flere skal ha observert hvithai i England, så det kan godt ha vært hvithaier i våre farvann allerede, bare at vi ikke har sett dem, sier Olsen til danske metroexpress.

Ifølge metrexpress rapporteres det om 75 haiangrep i året på verdensplan. Fem av disse angrepene er fatale. En fullvoksen hvithai måler omtrent seks meter, men utenfor Hawaiis kyst er det målt hvithai på over åtte meter.

Han forteller da at det vil dreie seg om dyr som streifer, og ikke en fast bestand. Den viktigste grunnen til at avdelingslederen tror det blir mer hvihai i disse farvann, er kursendringer hos byttet.

«Kort» avstand

Blant annet har klumpfisk og Middelhavsarter flyttet seg mye lengre nordover, og da er det naturlig at hvithaien flytter seg etter dette bevegelsesmønsteret, skriver den danske nettsida.

Rune Kristiansen ved det danske Kattegatcenteret, støtter sin kollega i Den blå planet. Havbiologen peker da på det store spekteret som hvithaien kan bevege seg i.

- Vi vet de kan tilbakelegge store avstander. De har svømt 10 000 kilometer fra Syd-Afrika til Australia, så det å svømme for eksempel fra Middelhavet til Danmark, hvor det kun er 600 kilometer, er ingenting, sier havbiologen ved Kattegatcenteret til metroexpress.

For kort tid siden ble Lydia den første registrerte hvithaien som krysset Atlanterhavet.

Åpne armer

Kristiansen forteller til den danske nettsida at han vil ta i mot haien med åpne armer.

- Jeg vil klappe i mine små biologhender hvis hvithaien finner veien opp hit. Det vil kun gjøre naturen vår rikere, sier Kristiansen.

Han forteller at fokuset heller bør være et helt annet sted.

- Som badegjest har man ingenting å være redd for. Man bør heller bekymre seg for folks svømmeferdigheter. Langt flere dør av drukning enn av haiangrep, sier havbiologen.

Forskere mener for øvrig at hvithaien kan bli over 70 år gamle, og at de kan svømme over 55 kilometer i timen.

Valgresultatet vil trolig bli kunngjort torsdag, opplyser en ikke navngitt kilde nær regjeringen til AFP.

Selv om Bashar al-Assad har to motkandidater, er det ingen tvil om at han vil vinne valget med stor margin og gå inn i sin tredje sjuårs-periode som Syrias president. Valget har blitt omtalt som en farse og fordømmes av store deler av det internasjonale samfunnet.

- Surrealistisk stemning

I Damaskus var stemningen under valget «surrealistisk», ifølge AFPs reporter i byen. Mennesker i gatene som sang sin støtte til Assad, ble avbrutt av lyden av eksplosjoner. Granatangrep fra opprørere rammet hovedstaden gjennom dagen, samtidig som regimets fly bombet opprørskontrollere områder i hovedstaden.

Assad møtte tirsdag smilende opp i sentrum av Damaskus for å stemme på seg selv i presidentvalget. Kledd i en mørkeblå dress gjorde Assad sin borgerplikt sammen med hustruen Asma. Paret ble fulgt av Syrias statlige TV-kanal, som også sendte bilder av lange køer utenfor valglokalene.

Åpningstidene til valglokalene i Syria ble utvidet med fem timer under tirsdagens valg. Årsaken var angivelig av massiv pågang fra folk som ville avlegge sin stemme i presidentvalget, ifølge den syriske valgkomiteen.

Den foreløpige valgdeltakelsen er på 47,5 prosent, rapporterte en statlig TV-kanal tirsdag kveld.

- Tragisk farse

På grunn av borgerkrigen i landet ble det bare avholdt valg i områder regimet kontrollerer. I over 60 prosent av landet var det derfor umulig å holde valg.

– En tragisk farse, sier Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius om valget.

– Syrere som er i områder som kontrolleres av den syriske regjeringen, har valget mellom Bashar og Bashar. Denne mannen er blitt beskrevet av FNs generalsekretær som en forbryter, sier Fabius.

Det er første gang siden 1950-tallet at syriske velgere har mer enn én kandidat å stemme på, noe som har fått regimet til å insistere på at valget både er åpent og demokratisk. Assads to motkandidater er forretningsmannen Hassan al-Nouri og Maher Hajjar, en lokalpolitiker fra Aleppo.

Utenriksminister Walid al-Moualem framholder at valget er første skritt på veien mot fred.

– Ingen i denne verden kan påtvinge det syriske folket sin vilje. I dag begynner veien mot en politisk løsning, sa Moualem idet han avla stemme omslynget av et syrisk flagg.

(NTB)