bilindustrien

(Dagbladet): Spesialenheten for politisaker følger i kveld tv-intervjuene av Eirik Jensen med interesse, men har ikke tenkt å gå inn i en offentlig polemikk med den korrupsjonssiktede politioverbetjenten.

- Han står selvfølgelig fritt til å uttale seg om det han møtte ønske når han møtte ønske. Spesialenhetens rolle i etterforskingen er å finne svar på anklagen som foreligger. Vi skal være objektive og belyse forhold både til siktedes gunst og ugunst. Det er ikke vår rolle å forhåndsprosedere saken i media, men vi forsøker å etterkomme medias ønsker om informasjon om utviklingen i etterforskningen, sier Liv Øyen til Dagbladet.

Hun er etterforskningsleder i Spesialenhetens vanskeligste sak noensinne. Nå er hun mest opptatt av å få fram at det ikke er narkosmugleren Gjermund Cappelens forklaring alene som utløste etterforskningen.

Flere typer beviser

Spesialenheten peker i dag på fire sentrale momenter i Jensen-saken:

• Den ubestridte pengeoverleveringen fra Cappelen til Jensen i desember.

• Tekstmeldinger mellom Jensen og Cappelen som Spesialenheten har sikret og tolker som bevis for kriminelt samarbeid.

• Over hundre vitneforklaringer, hvorav noen skal bygge opp under deler av Cappelens forklaring.

• Ytterligere dokumentasjon, uten at Spesialenheten vil spesifisere dette næærmere

Skal gjøre forbruksanalyse

Mens Jensens forsvarer har poengtert at politimannens privatøkonomi nå har blitt saumfart i flere måneder uten noen oppsiktsvekkende funn, mener etterforskerne det er altfor tidlig å konkludere.

- Vi har ennå ikke begynt på detaljerte forbruksanalyser og kontantstrømsanalyser. Så langt har vi vært i innhentingsfasen. Det er biter av privatøkonomien vi har funnet grunnlag for å se nærmere på, men vi vil ikke gå nærmere inn på dette. Siktede har forklart seg grundig og omfattende om økonomien, og å gå opp siktedes forklaringer vil være en del av den videre etterforskingen, men det vil ta tid å ferdigstille økonomigjennomgangen, sier Øyen til Dagbladet.

Det mest konkrete enkeltbeviset bak korrupsjonsanklagen skal ennå være møtet mellom Cappelen og Jensen som ble fulgt av politispanere i desember i fjor, der Jensen fikk en konvolutt med rundt 30 000 kroner i sedler.

- Når det gjelder pengeoverleveringen i desember fester Spesialenheten ikke lit til hans forklaring. Vi har ikke dermed sagt noe om hans troverdighet forøvrig, sier Øyen i dag.

Jensen nevnte ikke pengeoverleveringen i det første avhøret med Spesialenhten, men har seinere forklart at det dreide seg om tilbakebetaling av et lån han hadde gitt Cappelen tidligere. Spesialenheten kobler beløpet til funn av rundt 30 000 kroner som lå svært godt gjemt i Jensens bolig.

Baderom-oppussing viktig tema

Spesialenheten bekrefter også at etterforskerne ennå mener det dreier seg om mer enn ett tilfelle av korrupsjon.

- Vi mistenker at han har mottatt penger ved en anledning i desember i fjor og penger eller andre fordeler på tidligere tidspunkt. Blant annet gjelder det oppussingen av et bad, sier Øyen.

Hun viser til mistanken om at Cappelen skal ha betalt eller involvert seg i oppussingen for noen år tilbake på en måte som gjorde at Jensen kom billigere ut av den.

Spesialenheten legger nå også mye vekt på det som skal være utstrakt tekstmeldingskontakt mellom de to gjennom en årrekke.

- Den dokumenterte sms-kontakten mener vi underbygger mistanken om at siktede og bærumsmannen har hatt et straffbart samarbeid, sier Øyen, som ikke vil utdype dette.

Spesialenheten er samtidig opptatt av å formidle at det ikke er etterforskningsledelsen som har spredd påstander som at Jensen skal ha hjulpet Cappelen med innførsel av tonnevis av narkotika mot millionbetaling.

- Det er viktig for oss å understreke at bærumsmannens forklaring kun er lagt til grunn for vår mistanke der forklaringen underbygges av andre vitneforklaringer og annen innhentet dokumentasjon, for eksempel tekstmeldinger.

Øyen opplyser at det vil ta flere måneder med etterforskning før det kan nærme seg en påtaleavgjørelse i korrupsjonssaken.

- Vi har så langt i etterforskingen ikke satt noen klar grense i omfang og tidsrom for etterforskningen, men fram til nå har vi priortiert det som er ferskest i tid, da vi antar at det er der bevisforspillelsesfaren har vært størst.
 

Over hundre personer avhørt

Så langt er både en rekke politifolk, kriminelle, Jensens omgangskrets og andre med potensiell kunnskap om saken, vært i avhør.
 
- Over hundre vitner er avhørt, men det er selvsagt ikke slik at alle vitnene underbygger mistanken, sier etterforskningslederen til Dagbladet.

Spesialenheten har lenge avvist at de er opphengt i påstandene til Cappelen uten å se etter andre forklaringer.

- Spesialenheten har gjennomført og er i ferd med å gjennomføre etterforskningsskritt opp mot siktedes forklaring, som siktede mener er til hans forsvar i saken, sier Øyen, som bekrefter at de også forholder seg skeptisk til Cappelen.
 
- Motivet til bærumsmannen for å fortelle om dette er en naturlig del av etterforskningen.
 

(Dagbladet): Jensen gir i dag et stort intervju til TV 2s Asbjørn Olsen og Jens Christian Nørve, etter at han i går gjorde en ting klart overfor Dagbladet:

- Jeg har aldri mottatt ei krone fra den mannen.

Mannen Jensen snakker om er den selverklærte narkobaronen Gjermund Cappelen (47) fra Bærum. Investoren har erkjent innførsel av over 20 tonn hasj, og hevder politimannen Eirik Jensen har spilt en viktig rolle i saken.

I intervjuet med TV 2 sier nå Jensen at han mener Cappelens pressede økonomiske situasjon i høst er bakgrunn for beskyldningene bærumsmannen nå har rettet mot ham:

- At han har tapt mye penger er verifisert. Og at dét har noe med motivet hans å gjøre, det er jeg overbevist om, sier Jensen.

Jensen sier at han har lånt 30.000 kroner til Cappelen, penger Cappelen skal ha hevdet han trengte i forbindelse med reprasjon av en bil.

- Jeg skjønner i ettertid at det kunne være en taktikk han hadde, men jeg oppfattet ikke det. Jeg skjønte at han hadde gått på en økonomisk tung smell, og at han hadde dårlig råd. Så lånte jeg han 30.000 kroner, sier Jensen.

Dagbladet har tidligere skrevet at Cappelen i perioder har hatt et ustyrtelig forbruk, og omgitt seg med millionbiler, dyre klokker og dratt på luksusferier til paradisøyer.

Hemmeligholder

Dagbladet forteller i dag hvordan tingretten hemmeligholder en rekke opplysninger som er til fordel Eirik Jensen.

Etter fengslingsmøtet bak lukkede dører 20. mai ble pressen lenge nektet å få lese tingrettens kjennelse, den eneste offisielle begrunnelsen for hvorfor Jensen skulle holdes fengslet.

Bakgrunnen var at Spesialenheten hadde bedt tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad om så omfattende hemmelighold som mulig. Etter klager fra mediehusene fikk pressen i går innsyn i dokumentet fra 20. mai.

Deler av kjennelsen omfatter forhold retten mener er til Jensens gunst. Men alle mediene er fremdeles bundet av et forbud mot å gjengi innholdet i kjennelsen offentlig. Begrunnelsen er etterforskningshensyn.

Har vurdert troverdighet

I kjennelsen, som Dagbladet altså ikke har lov å referere, gjør retten vurderinger om blant annet:

• Troverdigheten til Jensens forklaringer om de aller mest sentrale bevisene.

• Hva den svært omfattende gjennomgangen av Jensens privatøkonomi har resultert i.

• Hvor stor del av Cappelens påstander som er regnet som troverdige

• Hvorvidt mistanken mot Jensen eventuelt har endret seg de siste ukene.

• Forklaringer om bakgrunnen for anmeldelsen i saken

Strafferettsekspert John Christian Elden mener det ikke er grunnlag for det vedvarende hemmeligholdet så langt ut i etterforskningen.

- En lettelse

Jensens forsvarer sier følgende om hvorfor Jensen lar seg intervjue.

- Han og jeg er skjønt enige om at det er nødvendig at det kommer noe fra hans side, for å redusere den voldsomme jakten vi har opplevd fra mediene etter at han ble løslatt. Vi har ikke noe mål om å forhåndsprosedere saken, men det er behov for å «slippe ut litt luft av ballongen». Vi har et håp om at han nå vil kunne få litt fred, sier advokat Jens Ove Hagen til Dagbladet.

Forsvareren sier at Jensen uansett ikke kan snakke om alle sidene av saken.

- Han har et behov for å gi sin versjon. Samtidig er han vingeklippet fra å gi det totale bildet, da mye av det er taushetsbelagt, sier Hagen. 

- Hva har Jensen reagert på etter at han kom ut?

- Det var en lettelse for ham å bli løslatt. Men det er ikke lett for ham å komme til hektene. Han har reagert på den massive mediedekningen. At han ble identifisert med navn, og at det ble publisert bilder av boligen hans. Akkurat det synes han var spesielt hensynsløst. Han har på grunn av den spesielle jobben han har hatt, brukt mye tid og krefter på å bygge opp en anonym tilværelse, sier Hagen.

- Står fritt

Etterforskningsleder Liv Øyen i Spesialenheten vil ikke kommentere hva Jensen nå sier i medieintervjuer.

-  Han står selvfølgelig fritt til å uttale seg om det han møtte ønske når han møtte ønske. Spesialenhetens rolle i etterforskingen er å finne svar på anklagen som foreligger. Vi skal være objektive og belyse forhold både til siktedes gunst og ugunst. Det er ikke vår rolle å forhåndsprosedere saken i media, men vi forsøker å etterkomme medias ønsker om informasjon om utviklingen i etterforskningen, sier Øyen til Dagbladet.

Politiet er på plass med pansrede biler og store mannskaper, ifølge vitneobservasjoner som har kommet inn til Dagbladet.

ifølge politiet er det 50-70 aktivister på vei mot kontorene på Grønland i Oslo, som nå er stengt.

- Vi vet ikke nøyaktig hvor mange de er men det er anslagsvis 50-70 personer som er på vei. Vi er på plass med en del enheter, sier operasjonsleder i Oslo politidistrikt, Rune Ullsand til Dagbladet.

- Har demonstrasjonen sammenheng med utkastelsen av okkupantene i «Bakkebygrenda» i Gamlebyen i går?

- Det ønsker jeg ikke å spekulere i. Vi vet så langt ikke hva slags hensikter de har, eller hvordan de har utstyrt seg, sier Ullsand.

Tidligere i dag ble området rundt Plan- og bygningsetaten sperret av etter at det ble kastet en flaske med en ukjent substans mot lokalene. Det skal ha luktet meget sterkt av væsken, og tre personer ble kjørt til legevakten for sjekk. Kontoret ble stengt ut dagen.

- Det som ble kastet viste seg å være ufarlig, men vi vet ikke hva det var i flasken, sier Ullsand.

(Dagbladet): Det har vært flott vær i store deler av landet den siste tiden, og de fleste av oss ønsker de høye temperaturene velkommen.

Men det er noe vi må ha i tankene.

Bare i løpet av 15 minutter kan en glovarm bil bli til en dødsfelle.

Hjerteskjærende sikkerhetsvideo

I advarselsvideoen «One Decision», som ikke er et reelt tilfelle, ser man et eksempel på hva som kan skje om en mor etterlater barnet sitt i bilen en varm sommerdag.

I illustrasjonsvideoen fra 2013 opplyses det om at et barn dør av heteslag i USA hver tiende dag.

Fra 1998 fram til i fjor har over 570 barn dødd av nettopp dette, hvor over 70 prosent var under to år.

Barnelege advarer

På en vanlig norsk sommerdag blir temperaturen inne i bilen fort 40-50 grader.

Barnelege ved Fredrikstad legesenter, Espen Kolsrud, mener foreldre ikke helt har forståelse for hvor fort det kan bli fatalt.

- Aldri etterlat barn i bilen på en varm sommerdag, selv om du kun skal en kort handletur innom Rema.

Temperaturen i våre indre organer er tilnærmet 37 grader. Om et barn blir overopphetet kan viktige organer som som hjerte, lunge og nyrer svikte.

- Om et barn eller et dyr blir etterlatt kan det dø av overoppheting. Å ha vinduene oppe i bilen er nødvendigvis ikke nok, sier Kolsrud.

Nå oppfordrer han foreldre til å aldri etterlate barn i bilen på en varm sommerdag, og andre til å være på vakt.

- Plikt for alle å aksjonere

Også Utrykningspolitiet advarer folk mot å etterlate barn og dyr i biler i varmt vær.

- Hver sommer får vi høre historier. Jeg vet ikke hvorfor det skjer, men man tenker seg kanskje ikke godt nok om. Man tenker kanskje at oppholdet blir veldig kort, men brått så blir det lenger. Man bør ikke gå fra et barn i det hele tatt når det er sommertemperaturer som nå, sier UP-sjef Runar Karlsen til Dagbladet.

- Hva bør man gjøre hvis man kommer over barn eller dyr i glovarme biler?

- Det kommer veldig an på hvor kritisk man oppfatter situasjonen. Er det kritisk, må man komme seg raskt inn i bilen på den måten man må gjøre det, ved å ta ruta eller noe. Er det ikke så kritisk, er rådet å ringe politiet for å få åpnet døra hvis man ikke finner eieren, sier Karlsen.

UP-sjefen understreker også at dersom situasjonen er kritisk nok, vil man ikke måtte stå erstatningsansvarlig for eventuelle skader på bilen.

- Er det en veldig spisset kritisk situasjon, så snakker man om en nødrettshandling. Forhåpentligvis er det første man tenker, å få tak i eieren eller ringe politiet, men det bør være en plikt for alle og enhver til å aksjonere når man kommer over slike forhold, sier Karlsen,  og legger til:

- Man må ikke være redd for å måtte stå ansvarlig, hvis man selv mener at man er i ferd med å redde liv. Da må man gripe inn.

• Se advarselsvideoen øverst i saken!

(Dagbladet): Fram til i dag har det vært ukjent at også oslopolitiet deltok i spaningen på Gjermund Cappelens narkonettverk, akkurat i perioden da politioverbetjent Eirik Jensen uventet dukket opp på møter med den kriminelle «investoren» Gjermund Cappelen. Ingen av tjenestemennene var forberedt på sjokkoppdagelsen som var i vente da de før jul startet overvåkningen av den hovedmistenkte i hasj-saken.

- Det er ikke noe uvanlig ved at et politidistrikt bistår et annet. Men hvis det er slik at oslopolitiet også deltok i spaningsarbeidet etter at Jensen kom inn i bildet, er det meget spesielt og bemerkelsesverdig, sier advokat Jens-Ove Hagen, Jensens forsvarer, til Dagbladet.

Hemmelig operasjon

Selv en rekke høyt betrodde tjenestemenn i oslopolitiet ble holdt utenfor da noen av deres kolleger i november i fjor ble plukket ut til å delta i hysj-prosjektet: Like nøye utvalgte narkoetterforskere i Asker og Bærum politidistrikt trengte operativ hjelp til å få has på «investor» Gjermund Cappelen. Etter deres mening hadde han unnsluppet på mystisk vis en rekke ganger tidligere, og etterforskerne ville denne gang være hundre prosent sikre på at det var lagt fullstendig lokk på framstøtet også internt i politiet.

For å hindre at noen andre enn den innerste kretsen av betrodde fikk høre om den pikante situasjonen, ble det tatt helt uvanlige forholdsregler i politihuset på Grønland i Oslo, etter det Dagbladet erfarer:

• Bare én allerede etablert gruppe ved Seksjon for organisert kriminalitet, et lite knippe erfarne tjenestemenn med ettertraktet operativ erfaring, ble involvert.
• Ingenting knyttet til Cappelen-operasjonen ble lagt inn i politiets etterretningsdatabase Indicia eller i andre interne registre på en måte som kunne leses av kolleger som ikke var på den korte innsidelista.
• All kommunikasjon mellom spanerne under selve oppdragene ble skjermet fra andre politienheter.
• Heller ikke andre ledere eller nøkkelpersoner, inkludert Eirik Jensen, som ofte kjenner omrisset av store etterforskninger enten gjennom arbeidsrapporter og møter eller uformelt korridorprat, fikk vite noe.

Bombe

Polititoppens sivilkledde oslokolleger skal ha vært rett i nærheten under minst ett av møtene mellom Cappelen og Jensen som nå er helt sentrale beviser.  Selv de svært få innvidde i politiet skal ha blitt overrumplet da den høyprofilerte politioverbetjenten første gang troppet opp sammen med hovedpersonen i hasjetterforskningen, midt i en høyintensiv fase. I beste fall var de vitne til en uortodokse samtale mellom den respekterte kollegaen og en kriminell på et påfallende tidspunkt, i verste fall var det noe mye, mye verre.

Politiet spanet først på et møte mellom Cappelen og Jensen 10. desember. Spanerne fulgte også med da de to møttes ved Kiwi-butikken i Grønlandsleiret 19. desember. To dager tidligere hadde politiet i all hemmelighet gjennomført et «innbrudd» i Cappelen-ligaens hasjlager ved Røa i Oslo. I denne perioden var oslospanerne blant politifolkene som på skift fulgte Cappelens bevegelser så tett det var mulig, til alle døgnets tider.

Advokat Hagens oppfatning er at Spesialenheten «fikk saken i fanget».

- Da politispanerne observerte Cappelen og min klient sammen, oppfattet de det som et mistenkelig møte. Etter min oppfatning så de spøkelser på høylys dag. Det var ingen etterforskning av Jensen før dette, sier forsvareren.

Suksess

Det vakte generelt oppsikt i etterforskningsteamet da det å legge fullstendig lokk på Cappelen-spaningen så ut til å gi nesten umiddelbare resultater. Mistanken om at Cappelen hadde kontakter i politiet som tidligere hadde tipset ham før nettet snøret seg sammen, ble derfor kraftig styrket. Selv under fullt hemmelighold hadde spanerne forventet å bruke månedsvis før arbeidet bar frukter, men fikk i stedet «full pott» med narkooverlevering, pengebeslag og funn av et stort depot nærmest før de var kommet ordentlig i gang med den nitide overvåkningen.

Forsvarer Hagen mener hendelsesforløpet ikke på noen måte er noe bevis for at Jensen tidligere har gitt informasjon til Cappelen.    

- Jeg vil heller snu på det: For meg er det påfallende at Cappelen mener han har fått stor bistand fra min klient, men ikke i saken der han ble tatt, som er den eneste som er mulig å kontrollere, sier advokaten.

Einar Aas, sjef ved Seksjon for organisert kriminalitet, vil ikke kommentere Dagbladets opplysninger eller andre forhold rundt Cappelen-etterforskningen.

- Jeg kan bekrefte at vi bisto innledningsvis i saken og i perioder fram mot pågripelsen av Cappelen. Utover dette vil jeg ikke kommentere saken, og henviser til Asker og Bærum politidistrikt, sier politiinspektøren til Dagbladet.

Det lyktes i går kveld ikke Dagbladet å få tak i etterforskningsledelsen i askerpolitiet.

(Dagbladet): – Jeg har aldri mottatt ei krone fra den mannen, sa Eirik Jensen til Dagbladet i går, via sin forsvarer.

I et stort intervju med TV 2 snakker nå den korrupsjonssiktede polititoppen ut som saken som har snudd livet hans på hodet.

Han ble pågrepet om morgenen 24. februar.

- I det jeg går ut av bilen og begynner å gå i retning utgangen, så kommer det seks polititjenestemenn jeg ikke kjenner. De bare byksa på meg, ifører meg håndjern og tar fra meg alle nøkler og mobiltelefoner. Det var en ganske surrealistisk opplevelse, sier Jensen til TV 2.

I i arresten i Asker og Bærum møtte Jensen en tjenestemann fra Spesialenheten for politisaker. Der ble han gjort kjent med at han var siktet for grov korrupsjon.

- Gjermund Cappelen har forklart at han har smuglet over 20 tonn hasj til Norge, og at du har fått 500 kroner i betaling for hver kilo, spør TV 2.

- Det vil si at jeg er mangemillionær det. Jeg har jo fra dag en sagt at dette er en historie som media har hevet seg veldig på. Den er ikke sann.

- En lettelse

Jensens forsvarer sier følgende om hvorfor Jensen lar seg intervjue.

- Han og jeg er skjønt enige om at det er nødvendig at det kommer noe fra hans side, for å redusere den voldsomme jakten vi har opplevd fra mediene etter at han ble løslatt. Vi har ikke noe mål om å forhåndsprosedere saken, men det er behov for å «slippe ut litt luft av ballongen». Vi har et håp om at han nå vil kunne få litt fred, sier advokat Jens Ove Hagen til Dagbladet.

Forsvareren sier at Jensen uansett ikke kan snakke om alle sidene av saken.

- Han har et behov for å gi sin versjon. Samtidig er han vingeklippet fra å gi det totale bildet, da mye av det er taushetsbelagt, sier Hagen. 

- Hva har Jensen reagert på etter at han kom ut?

- Det var en lettelse for ham å bli løslatt. Men det er ikke lett for ham å komme til hektene. Han har reagert på den massive mediedekningen. At han ble identifisert med navn, og at det ble publisert bilder av boligen hans. Akkurat det synes han var spesielt hensynsløst. Han har på grunn av den spesielle jobben han har hatt, brukt mye tid og krefter på å bygge opp en anonym tilværelse, sier Hagen.

Løslatt

56-åringen er siktet for grov korrupsjon, men har hele tiden nektet straffskyld. Jensen ble overraskende løslatt fredag ettermiddag etter å ha sittet varetektsfengslet siden 24. februar.

Jensen tilbrakte over en måned av varetektstida i full isolasjon.

- Han reagerte med lettelse, ganske stor lettelse for å si det forsiktig, sa Jensens forsvarer, advokat Jens-Ove Hagen, på spørsmål om hvordan Jensen mottok beskjeden om løslatelsen.

- Etter min oppfatning er mistanken blitt svekket, og det ganske dramatisk i relasjon til disse beskyldningene fra Gjermund Cappelen, sier han.

Han ble etter løslatelsen brakt til et hemmelig sted, «der han vil bli skjermet», opplyste forsvareren.

Den selverklærte narkobaronen Gjermund Cappelen fra Bærum har hevdet at Jensen hjalp ham å smugle store mengder hasj til Norge, noe Jensen har avvist på det sterkeste.

Ikke A4

Politioverbetjent Eirik Jensen har lenge hatt en helt spesiell posisjon i Oslo-politiet. Han ble sett på som Oslo-politiets beste spaner.

- Det var mange politifolk som hadde kilder, men Jensen var den som hadde flest, sa tidligere politiinspektør Leif A. Lier til Dagbladet i mars.

Anerkjente Lier var sjefen til Eirik Jensen i 1995 og 1996, da Jensen var kildebehandler i kildegruppa på etterretningsseksjonen i Oslo-politiet.

- Eirik var ingen A4-politimann. Han var langt utenfor det. Han hadde blant annet nære kontakter i MC-miljøet. Men det var aldri noen mistanke om at han gikk ut over sine grenser som politimann, sa Lier.

- Eirik har gjort veldig, veldig mange gode jobber for politiet. Hvis man virkelig trengte noe kunne Eirik finne det ut. Hvordan han gjorde det er taushetsbelagt.

Kritiserte politiet

Eirik Jensen har tidligere medvirket i boka «Blodig Brorskap – på innsiden av Oslos gjenger», av krimjournalist Per Asle Rustad. I boka uttrykker Jensen seg svært kritisk om den nåværende organiseringen i Oslo politidistrikt.

Dagbladet avslørte i mars spillet som har foregått i politiledelsen for å fjerne Eirik Jensen fra gata – og inn på kontor. Jensen har gjennom sin dialogmetode, der han helt bevisst har gått i dialog med eksempelvis MC-gjengene, blitt vært kontroversiell i Oslo-politiet. Han har heller ikke vært redd for å legge seg ut med ledelsen:

I boka til Per Asle Rustad sier Jensen at politiet «må være en stridsorganisasjon»:

- Dagens ledelse i politidistriktet har ikke den rette gutsen og erfaringen til å forstå dette. Vi snakker om stridserfaring. Og det har de ikke. Skal vi bekjempe gjengene, må det helt nye ledere og helt nye strategier til. Deler av dagens ledelse som har ansvaret for bekjempelse av kriminelle gjengstrukturer, bør byttes ut – med unntak av politimesteren. Han er jo ny og bør få en sjanse.