bilindustrien

Russlands president Vladimir Putin har gitt russiske soldater ordre om å være i kampberedskap, opplyser forsvarsdepartementet.

Forsvarsminister Sergej Sjoigu opplyser at Putin ga ordren lørdag formiddag og at den gjelder soldater på baser i det sentrale Russland.

Kunngjøringen kommer dagen etter at russiske myndigheter bekrefter at de trapper opp det militære nærværet i grenseområdene mot Ukraina og at regjeringen i Moskva sa at det var blitt skutt mot en russisk kontrollpost på grensen til Ukraina.

Ukraina innførte i går en ensidig våpenhvile i kampen mot de prorussiske separatistene i Øst-Ukraina.

Samtidig ruller stridsvogner av pro-russiske styrker i gatene.

Ukrainas president Petro Porosjenko varslet den midlertidige våpenhvilen allerede onsdag, men i dagene etter har det rast harde kamper øst i landet.

Kunngjøringen kritiseres av Russland, som kaller den et ultimatum.

- Det er ikke en oppfordring til fred og dialog, men et ultimatum. Planen mangler det viktigste elementet – et tilbud om å innlede samtaler, mener russiske myndigheter.

Det amerikanske utenriksdepartementet sa fredag at USA har opplysninger om at Russland på ny har utplassert et «betydelig antall» soldater i grenseområdene mot Ukraina, i tillegg til stridsvogner og raketter. Departementet sier etterretningsopplysninger viser at Russland vil gi utstyret til separatistene i Ukraina.

- Vi følger situasjonen nøye. Vi vil ikke akseptere noen bruk, uansett påskudd, av russiske militærstyrker i Øst-Ukraina, sier president Barack Obamas talsmann Josh Earnest ifølge NTB.

(Dagbladet/NTB)

(Dagbladet): Til høsten begynner prinsesse Ingrid Alexandra (10) på Oslo Internasjonale Skole på Bekkestua.

Kronprinsparet treffer flere fra den indre krets når prinsesse Ingrid Alexandra sendes på Oslo internasjonale skole til høsten. Blant skolens velgjørere er familievennen Ole Robert Reitan.

Ber om penger

Da Oslo internasjonale skole (OIS) startet opp i 1963, satt det 36 elever ved pultene. I dag har skolen over 600 elever, og en omsetning på 112 millioner kroner. Skolen får ikke ei krone i offentlig støtte til skoledrift. Dermed er det foreldre og sponsorer som blar opp millionene.

Dagbladet har fått tak i en søknad til kunnskapsdepartementet, hvor skolen ber om at departementet vurdere et særskilt tilskudd til skolen.

OIS ber om å bli behandlet på lik linje med andre skoler i Norge, skriver de i et brev fra desember i fjor.

- Diskriminerende

Skolen skriver at 70 prosent av eleven ved OIS er barn av utenlandske familier, som oppholder seg midlertidig i landet i forbindelse med at foreldrene jobber i Norge innenfor næringslivet og ved ambassadene i Oslo.

OIS mener den manglende støtten er «diskriminerende». De skriver videre at «elever diskrimineres også ved at de ikke får dekket transportkostnader, og vi har heller ikke tilgang på det svært verdifulle samarbeidet mellom skolen og PPT».

Skolen mener det er stort problem at skolen ikke får støtte. «For å være et aktuelt og reelt alternativ (…) ville det vært hensiktsmessig om nivået på skolepengene lå vesentlig lavere enn i dag».

- De høye skolepengene er et genuint problem, og de bidrar til å skape et feil bilde av skolen. Vi ønsker ikke et nivå på skolpengene som gjør at bare et fåtall kan gå her. Det er ikke noe mål, uttalte styreleder Ragnar Horn nylig til Dagbladet.

Dyrere for utlendinger

Skolen skriver at skolepengesatsen beløper seg til 187 000 kroner per skoleår, i tillegg til et bygningsfondstillegg på 15 000 kroner per år. For norske statsborgere er det billigere -for dem koster det 81 500 kroner på barneskolen og 150 000 for videregående, samt et bygningsfondstillegg på 7 500 per år.

Skolen skriver at siden 2006 har OIS investert over 200 millioner i skolen. De ber deretter om et møte med kunnskapsdepartementets ledelse.

Det får de ikke.

7. februar skriver departementet at statssekretær Birgit Jordahl ikke har tid til å møte OIS «på grunn av tett møteprogram».

Videre skriver departementet at skolen ikke har noen rett til statstilskudd, siden den ikke ønsker å søke om godkjenning etter privatskoleloven.

(Dagbladet): Ukraina innførte i går en ensidig våpenhvile i kampen mot de prorussiske separatistene i Øst-Ukraina.

Samtidig ruller stridsvogner av pro-russiske styrker i gatene.

Ukrainas president Petro Porosjenko varslet den midlertidige våpenhvilen allerede onsdag, men i dagene etter har det rast harde kamper øst i landet.

I går kveld kunngjorde innenriksdepartementet i landet at våpenhvilen trer i kraft, og at den vil vare fram til fredag 27. juni.

- Et ultimatum

Kunngjøringen kritiseres av Russland, som kaller den et ultimatum.

- Det er ikke en oppfordring til fred og dialog, men et ultimatum. Planen mangler det viktigste elementet – et tilbud om å innlede samtaler, mener russiske myndigheter.

Separatistledere i Øst-Ukraina – som har erklært seg uavhengige av myndighetene i Kiev – mener innføringen av ensidig våpenhvile er meningsløs. Flere har også avvist at de vil legge ned våpnene.

- Russisk troppeforflytting

Samtidig sier USA at de har informasjon som bekrefter opplysningene om at Russland har utplassert et «betydelig antall» soldater, stridsvogner og raketter i grenseområdene mot Ukraina.

Ifølge amerikanske etterretningskilder er utstyret og soldatene en del av Moskvas plan om å gå inn med aktiv støtte til separatistene i Øst-Ukraina.

- Det meste av utstyret som nå samles opp i Sørøst-Russland, er ikke lenger i bruk av russiske styrker, og vi tror at Russland om kort tid vil gi utstyret til separatistene i Ukraina, sier en ikke navngitt amerikansk tjenestemann.

- Skjerper bare sikkerheten

Noen av de russiske soldatene står ifølge tjenestemannen bare noen få kilometer fra den ukrainske grensen.

Russland avviser imidlertid alle anklager om at landet driver styrkeoppbygging i grenseområdene.

- Vi skjerper bare sikkerheten ved grensen slik det ble bestemt for flere uker siden, sier en talsmann for det russiske forsvarsdepartementet.

Redningsmannskaper har hentet ut en person fra en bil som havnet i sjøen i Vaksdal kommune i Hordaland.

Tilstanden er foreløpig ukjent, opplyser operasjonsleder Frode Kolltveit til Dagbladet.

- Vi driver med livreddende førstehjelp på stedet. Mannen er ikke bevisst, opplyser Kolltveit.

Politiet ble varslet om trafikkulykken klokka 03 i natt. Utforkjøringen skjedde på fylkesvei 569 på Trettenes ved Bolstadfjorden.

Utforkjøringen skjedde cirka 300-400 meter etter avkjørselen fra E16.

- Vi har fått melding om at det bare var hengerfestet som var synlig, og at bilen ellers har havnet under vann.

Politiet har ingen indikasjoner på hva som er årsaken til ulykken.

(Dagbladet): Etter skuffende resultater i OL og skandalen rundt fyllekjøringen i starten av mai lover skistjerna Petter Northug at han nå er tilbake i toppform.

- Hallo alle sammen, nå er Petter tilbake. Jeg trener som et monster og det er fakta, skrev han på Instagram i natt.

Lovet gull – slettet innlegget

På Instagram-profilen – med brukernavnet «jantelov1» – la han ut store lovnader om gull ved siden av et bilde som tilsynelatende stammer fra ski-VM i Val di Fiemme i 2013.

Så slettet han innlegget.

- VM i Falun er målet mitt, og jeg lover alle at jeg skal vinne gull, skrev Northug videre.

Motivert

Dagbladet var med da Petter Northug startet treninga igjen etter den famøse fylleturen som endte med en totalvraket Audi i autovernet på Byåsen i Trondheim 4. mai.

- Skal jeg nå toppen til vinteren, må jeg begynne i dag. Det handler om å ta de rette valgene i livet framover, sa Petter til Dagbladet da.

I etterkant av skandalen har flere bekymret seg for Northugs sportslige framtid. Nå tyder mye på at skistjerna selv er motivert.

Etterforskning ferdig

På torsdag denne uka kunne politiet opplyse at de snart er ferdig med etterforskningen, og at bare formaliteter gjenstår.

- Saken forventes å være ferdig etterforsket ganske snart. Det som gjenstår er kun noen små formaliteter i saken, som for eksempel å innhente og få bekreftet inntektsopplysninger, sa politiadvokat Monica Grøtte Estenstad til NRK.

Det forventes at saken går som en tilståelsessak i retten.

Kontoer med 34 millioner kroner ble høsten 2013 funnet i Sveits, ifølge en sveitsisk bank. Kontoene var eid av den korrupsjonsdømte vannverkssjefen Ivar T. Henriksen.

Det gikk rykter om at penger var blitt skjult i utlandet, men bortsett fra en jaktfarm i Sør-Afrika, fant ikke politiet noe. Kontoene i Sveits var det ingen som visste om, før det dukket opp en hvitvaskingsmelding i landet høsten 2013, skriver Aftenposten.

Økokrim fikk i februar i år formell beskjed om at sveitsisk politi opprettet hvitvaskingssak. Økokrim har siden da samarbeidet med sine kolleger i Sveits for å få pengene til Norge, og nå står de på Økokrims konto.

- Pengene er sikret i Norge. Vi arbeider nå med de rettslige spørsmålene knyttet til hva som skal skje med pengene, sier statsadvokat Espen Haug.

Henriksen opplyser til avisen at Økokrim må finne ut hvem som har krav på pengene. Henriksen vil selv ikke reise noe krav. Han sier pengene var plassert i Sveits på grunn av skattehensyn og at alt skjedde i beste mening. Pengene skulle han bruke til å opprette et selskap og han hadde konsultert andre om at dette var riktig fremgangsmåte. Han hevder derfor at han aldri tenkte at det kunne være ulovlig.

(NTB)

(Dagbladet): Inntil onsdag denne uka var Juan Carlos konge i Spania. Da abdiserte han, og lot sønnen Felipe overta tronen.

Med det mistet han selvsagt kongetittelen. Men han mistet også sin immunitet, som alle statsoverhoder normalt har.

Og det kunne betydd trøbbel for den avgåtte kongen.

Alberto Sola Jiminez fra Katalonia og Ingrid Jeanne Satiau fra Belgia hevder nemlig begge, uavhengig av hverandre, at Juan Carlos er faren deres. De ønsket begge å få saken opp for retten i 2012, men ble avvist, da han hadde immunitet.

Nå tyder alt på at de to ikke vil kunne få saken for retten, selv om Juan Carlos ikke er konge lenger. Spanske politikere er i ferd med å innføre lovgivning som vil sørge for at han ikke må stille for retten som vanlig borger, selv etter at tiden som monark er over, skriver BBC.

Landet innførte en lov i april som ga immunitet også til andre medlemmer av kongefamilien enn kongen selv. Regjeringspartiet Partido Popular (PP), som har flertall i parlamentet, sier til BBC at de planlegger å inkludere den avgåtte kongen og hans kone Sofia.

Han settes på lista over «aforados», som bare plikter å møte for høyesterett og bare i saker hvor de beskyldes for å ha brutt sine konstitusjonelle plikter, skriver El Pais. Han vil med det få tilsvarende status som høytstående politikere og diplomater. Det er omtrent 10 000 som har slik status, ifølge avisa.

Tidligere i vår kom det fram at daværende kong Juan Carlos var mer upopulær enn noensinne i hjemlandet. 53 prosent ga uttrykk for at de var misfornøyde med monarken i målingen. Andelen som svarte at de var positive til Juan Carlos, var på 42 prosent.Etter at spanskekongen brakk hofta under en svært omstridt elefantjakttur til Botswana for to år siden, har han også hatt problemer med helsa.

Kontoer med 34 millioner kroner ble høsten 2013 funnet i Sveits, ifølge en sveitsisk bank. Kontoene var eid av den korrupsjonsdømte vannverkssjefen Ivar T. Henriksen.

Det gikk rykter om at penger var blitt skjult i utlandet, men bortsett fra en jaktfarm i Sør-Afrika, fant ikke politiet noe. Kontoene i Sveits var det ingen som visste om, før det dukket opp en hvitvaskingsmelding i landet høsten 2013, skriver Aftenposten.

Økokrim fikk i februar i år formell beskjed om at sveitsisk politi opprettet hvitvaskingssak. Økokrim har siden da samarbeidet med sine kolleger i Sveits for å få pengene til Norge, og nå står de på Økokrims konto.

- Pengene er sikret i Norge. Vi arbeider nå med de rettslige spørsmålene knyttet til hva som skal skje med pengene, sier statsadvokat Espen Haug.

Henriksen opplyser til avisen at Økokrim må finne ut hvem som har krav på pengene. Henriksen vil selv ikke reise noe krav. Han sier pengene var plassert i Sveits på grunn av skattehensyn og at alt skjedde i beste mening. Pengene skulle han bruke til å opprette et selskap og han hadde konsultert andre om at dette var riktig fremgangsmåte. Han hevder derfor at han aldri tenkte at det kunne være ulovlig.

(NTB)

Den militære overkommandoen i Den Islamske Staten i Irak og Levanten (DAICH på arabisk, ISIL på engelsk) samler inn nøyaktige opplysninger fra sine krigere i felt om alle sine operasjoner i Irak. Ledelsen har full oversikt i tall, tid og sted over krigshandlingene og kan dermed fordele krigere, krigsutstyr og penger hvor det trengs mest.

De teller om lag 15 000 «hellige krigere». I fjor drepte de 1083 personer, de befridde hundrevis av fengslede meningsfeller og avfyrte rundt fire tusen hjemmelagde bomber på ulike vis, ifølge egne opplysninger.

Årsmeldinger

Bevegelsen lager til og med årsmeldinger, kalt al-Naba, som betyr «Melding» eller «Nyheter», og legger dem ut på sine steder på internettet. De har utgitt to kjente årsmeldinger hittil, som henholdsvis dekker november 2012 til november 2013 og november 2011 til november 2012. De kaller dem «femte» og «fjerde», men tidligere utgaver er ikke kjent. Deres militære aktivitet fra 2009 til 2011 i Irak var da heller ikke stor.

Den siste årsmeldinga ble offentliggjort på arabisk 31. mars i år. Den er på mer enn 400 sider og ble lagt ut på et av bevegelsens nettsteder. Nå er den oversatt og analysert av Instituttet for Studiet av Krig (Institute for the Study of War, ISW) i USA. I den grad opplysningene kan kontrolleres med andre kilder er de i stor grad riktige.

Nøyaktig statistikk

Årsmeldingene viser både antall angrep eller andre bragder fordelt på type og fordelt på geografisk område. Antall operasjoner økte fra 4500 i 2012 til 9540 i 2013, ifølge årsmeldingene. De to årsmeldingene viser ellers følgende utvikling:

* Drap økte fra 585 til 1083.

* Væpnede angrep gikk ned fra 887 til 336.

* Bombing (med granater eller raketter) økte fra 359 til 607.

* Bombing og brenning av hus økte fra 648 til 1015.

* Befridde fanger økte fra «dusiner» til «hundrevis».

* Sjølmordsangrep med bilbomber gikk opp fra 22 til 78.

* Angrep med sjølmordsvester økte fra 18 til 160.

* Hjemmelagde bomber avlevert med kjøretøy økte fra 330 til 537.

* Hjemmelagde bomber avlevert med motorsykkel gikk ned fra 22 til 14.

* Angrep med hjemmelagde bomber økte fra 2764 til 4465.

* Drap med kniv gikk ned fra 48 til null.

* Målrettede angrep økte fra 16 til 1047.

* Snikskyting økte fra 20 til 57.

* Frafalne omvendt økte fra «flere» til «hundrevis».

* Byer erobret økte fra 1 til 8.

* Overkjørte frafalne falt fra 1 til null.

* Kontrollposter satt opp økte fra 1 til 30.

* Sjia-muslimer utvist økte fra ingen til «hundrevis».

Fiender drept

Historisk har kamikaze-bombere i Irak vært utlendinger. Når ISIL skiller mellom sjølmordsangrep med bilbomber og hjemmelagde bomber avlevert med kjøretøy kan det være for å framheve bruken av utenlandske krigere, mener ISW.

Det er tydeligvis et mål å omvende frafalne muslimer. Og med frafalne mener de nok alle som ikke deler deres strenge form for islam. De har attpåtil tatt med en overkjørt frafallen i statistikken for 2012. Og samtidig er det et mål å jage ut sjia-muslimer, som er ofre for vranglære, fra de områdene de erobrer.

Mosul

Når de teller antall kontrollposter som er satt opp og byer som er erobret er dette naturligvis et mål for deres framgang med å opprette en egen stat, «Jihadistan», om man vil. Disse årsmeldingene viser hvor langt de er kommet i å sette opp et eget byråkrati som er i stand til å ha oversikt over nesten alt bevegelsen gjør. Nylig er også deres pinlig nøyaktige regnskaper avslørt av irakisk og vestlig etterretning, som anslår bevegelsen til å være god for drøyt 14 milliarder kroner i penger og verdier.

Statistikken over militær aktivitet er også delt opp etter område. De har delt Irak i sju «wilaya», en slags fylker, både til militært og administrativt bruk. Der kan man se hvordan Ninive, fylket hvor Mosul, Iraks nest største by, er hovedstad, ble erobret steg for steg. Til slutt falt Mosul i deres hender i forrige uke. Tretti prosent av opprørernes aktivitet foregikk i Ninive de to siste åra. Derfor burde ikke Mosuls fall ha overrasket noen.

Hvorfor lederne offentliggjør årsmeldingene kan vi bare gjette. Årsmeldingene er rike på tegninger og bilder som på lettfattelig vis forteller om innsatsen til de «hellige krigerne». Det kan nesten minne om en frivillig hjelpeorganisasjon som med dette vil trekke til seg både nye medlemmer – i dette tilfellet krigere – og økonomiske bidragsytere. Det er dyktig utført skryt, om man vil.
 

«Erobre, holde, bygge»

Strategien til DAICH, som de kalles på arabisk, likner på strategien i klassisk litteratur om opprør: «Erobre, holde og bygge.» Det er ikke en rufsete gjeng terrorister, ei heller en gerilja-bevegelse som hele tida angriper og så forsvinner, men det er mer som en hær som erobrer stadig mer land og holder på sine områder.

De erobrede områdene skal underlegges sharia-lover og de skal styres. Dette er en bevegelse med statsbygging på dagsorden. De skal gjenopprette kalifatet. Årsmeldingene viser hvor langt bevegelsen er kommet i hierarkisk militær organisering og planlegging. De har åpenbart også økonomer, regnskapsførere og statistikere med god oversikt. De ser ut til å bygge opp en statsadministrasjon underveis, mens de erobrer land.

DAICH er ikke bare en vanlig terrorist-organisasjon, heter det i analysen fra ISW, den «oppfører seg som virkelig militær organisasjon». Dette er et opprør og en bevegelse som vil erobre land og holde på det for å bygge en ny stat. Man kan derfor ikke møte denne bevegelsen med en strategi for å bekjempe terrorister, skriver analytikerne i ISW.