bilindustrien

(Dagbladet): Samarbeidet med regjeringen fungerer så godt for Venstre og KrF, at det blir stadig mindre sannsynlig at de går inn i Erna Solbergs regjering.

- Forholdet mellom Trine og meg blir bare tettere og tettere, nesten for hver dag som går. Jeg klarer ikke helt forstå det, men det er det som skjer, sier Knut Arild Hareide (KrF) om Trine Skei Grande (V).

Partilederne i de smått mektige sentrumspartiene sitter side ved side i vandrehallen. Skjebnefellesskapet de inngikk ved å bli mindretallsregjeringen Solberg støttepartier, har brakt KrF og Venstre nærmere hverandre – og lenger fra regjeringsdeltakelse.

Det går ikke én uke uten at de to snakker sammen. Når Hareide hisser seg opp over utspill fra regjeringen han ikke liker, går han ned på kontoret til Venstre-lederen for å blåse ut. Når Grande irriterer seg over saker på morgennyhetene, hender det hun ringer KrF-lederen – av og til så tidlig at hun vekker ham.

Før valget sa de to at Venstre og KrF går inn i regjering sammen – eller blir stående utenfor sammen. Den formelen er enda mer gyldig nå.

Makten større enn størrelsen

I åtte måneder har Venstre og KrF gitt mindretallsregjeringen Solberg flertallsdekning i Stortinget. I valgkampen var Høyre-leder Erna Solbergs drøm å samle alle de fire borgerlige partiene i regjering. Fortsatt står døra oppe for at Venstre og KrF kan gå inn. Den døra blir neppe brukt.

Hareide forklarer det slik:

- Jeg tror opplevelsen for begge partiene er at vi er godt fornøyde med den politiske posisjoneringen vi har gjort gjennom avtalen med regjeringen. Venstre havnet omtrent midt på 5-tallet i valget, men alle ser at de har fått større politisk tyngde enn de prosentene skulle tilsi. Vi fikk om lag det samme, og vi har fått gjennomslag i langt større grad – ja, både rødgrønne og andre politikere har sagt: Venstre og KrF har egentlig fått altfor mye makt. Det er en kategorisering vi lever godt med.

KrF-lederen helgarderer ved å si at han ikke utelukker at regjeringsdeltakelse kan komme på agendaen seinere. Like etter snakker han imidlertid om at styrken ved en mindretallsregjering er at politikken tvinges gjennom sentrum.

- Jeg har aldri ment at en flertallsregjering er et poeng i seg selv. Men jeg synes nærmest at en mindretallsregjering er det. Så nei, vi står egentlig ikke nærmere regjeringsdeltakelse. Vi har utviklet en arbeidsmåte på Stortinget som jeg synes er en verdi i seg selv å ta vare på. Jeg tror dynamikken i Stortinget nå gir bedre løsninger for landet, sier Grande.

Trekker på skuldrene av Frp-Per

Frp-nestleder Per Sandberg har flere ganger gått i strupen på regjeringens støttepartier, og anklaget dem for å tilrane seg for mye makt. I Dagbladet mandag var Sandberg nok en gang ute – denne gangen med kritikk mot det han mener er KrF og Venstres milliardsløsing på «unødvendige utgifter» (krever Dagbladet Pluss-innlogging).

Hareide og Grande reagerte på merkelappen «utgiftspartier», og Hareide ga svar på tiltale:

- Dette er en del av Frp’s strategi for dobbeltkommunikasjon. Jeg undrer meg over at Siv Jensen ikke har mer kontroll over sin egen nestleder, sa KrF-lederen.

De gjentatte angrepene fra Frp-nestlederen, trekker imidlertid begge partilederne på skuldrene av. 

- Jeg klarer ikke bli sint på en som mener at Venstre får til for mye, sier Grande.

Hareide følger opp:

- For meg handler dette om den politiske posisjoneringen til Frp. For å si det slik: Jeg har sitert Sandberg flere ganger internt som et bevis på at vi får gjennomslag. Sandberg bidrar bare til å bygge troverdighet for Venstre og KrF.

Enige om Ap-arroganse

Denne uka inviterer Venstre til pressekonferanse for å oppsummere stortingsperioden. Den øvelsen foretok KrF-Hareide på tampen av sist uke. Der ble det formulert relativt besk kritikk for måten Arbeiderpartiet forsøker å bygge et nytt maktgrunnlag i Stortinget på. Følgende salve, fra finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen, ble av Hareide karakterisert som «klar, tydelig og meget presis»:

- Det er ikke slik at du har Ap der og et annet parti her, og så skal man snakke sammen og komme frem til noe. Det dreier seg om hvordan maktsentrifugen Ap skal jobbe for å få alle oppi kverna, sa Syversen.

- Ja, jeg er enig i at det er et godt bilde av Arbeiderpartiet. Problemet med Arbeiderpartiet er ikke deres standpunkt i enkeltsaker, men måten de bruker makt på, sier Venstre-leder Grande.

- Jeg synes Ap alltid har vært sånn. Synet på makt, og synet på måten å bruke makt overfor andre på.

- Har du en forventning om at det kommer til å endre seg med Støre som Ap-leder?

- Jeg har ikke sett noen tegn til det. Jeg syens Ap er et mye mer sympatisk parti som det er lettere å få til ting sammen med, så lenge de ikke sitter med makta. Det går an å samarbeide med dem om enkeltsaker, men de er mye mer sympatiske når de ikke sitter i regjering. Derfor mener jeg de bør fortsette med det, sier hun.

(Dagbladet): Italiensk politi kunngjør at de har oppklart drapet på den amerikanske etterforskeren Joe Petrosino, 105 år etter at han ble likvidert på Sicilia, melder det italienske nyhetsbyrået ANSA.

Lokket i felle

Den angivelige oppklaringen av drapet kommer i kjølvannet av en massepågripelse av 95 personer mistenkt for utpressing. En av de arresterte ble overhørt mens han hevdet at hans grandonkel Paolo Palazzotto utførte drapet i 1909. Oppdragsgiver var beryktede Cascio Ferro, overhode for den mektige Cosa Nostra-mafiaen, som opererte både i Italia og USA.

Etterforskere har hele tida vært av oppfatningen at Ferro sto bak likvidasjonen av Petrosino, men klarte ikke å stille den mektige mafiabossen for retten.

Petrosino ble truffet av fire skudd 12. mars 1909, kort tid etter ankomst til Palermo på Sicilia. Han ble etter alt å dømme lokket i ei felle da han skulle møte en «informant» som sa han satt med opplysninger om mafiaen.

Etterforskerens tur til Italia ble noen dager før avreise avslørt av avisa The New York Herald, men Petrosino valgte likevel å dra, fordi han var av oppfatningen av mafiaen på Sicilia ville avstå fra å skade en politimann, slik praksisen var i USA.

Til topps

Tilfeldigheter gjorde at innvandrergutten Petrosino rykket til topps i New York-politiet. Hans metoder for kriminalitetsbekjempelse var banebrytende, og mange av dem er i bruk den dag i dag. De omfatter undercovervirksomhet med forkledning.

Etter at bestefaren ble drept i en trafikkulykke på gata i New York, kort tid etter at unge Petrosino ankom USA fra Sør-Italia, ble gutten tatt hånd om av en dommer framfor å bli sendt på barnehjem. Dermed klarte Joe å knytte kontakt med politisk profilerte personer, og etter at han ble politimann i 1883, ble han kjent med seinere president Theodore Roosevelt.

Daværende politimester Roosevelt utnevnte Petrosino, som første italienskamerikaner, til sjef for drapsavsnittet i New York. I 1908 rykket han ytterligere opp til å lede nydannede Italian Squad – en elitestyrke bestående av italienskamerikanere hvis hovedoppgave var å bekjempe mafiaen.

Petrosino fikk Cosa Nostra-leder Cascio Ferro arrestert i 1903, men måtte løslate ham. Ferro dro så tilbake til Sicilia, hvor han fortsatte med sin kriminelle aktivitet.

200 000 i begravelsen

Petrosinos tur til Sicilia i mars 1909 skulle være topphemmelig, men avisa The New York Herald publiserte altså en artikkel om reisen, takket være politimester Theodore Bingham. Etterforskeren valgte å reise på tross av risikoen, men ble skutt kort tid etter ankomst, mens han ventet på «informanten» han skulle møte i Palermo.

Etterforskeren var en svært populær figur i New York, og 200 000 personer fulgte kista til grava noen dager seinere.

Petrosinos kolleger fikk snart et anonymt tips om at mafiafamilien Morello sto bak drapet. Det var kjent at Ferro hadde kontakt med Morelloene i New York, men politiet kom aldri til bunns i dette sporet.

Ferro og mannen som nå er utpekt som skytteren, Paolo Palazzotto, ble pågrepet etter drapet, men løslatt på grunn av mangel på tilstrekkelige bevis. Ferro døde i fengsel i 1943, etter å ha blitt pågrepet for et mord han trolig ikke begikk.

Politiet i Palermo har operert med ei liste over mistenkte, men den utpeker andre menn enn Palazzotto. Nå føler de seg imidlertid rimelig sikre på at de har kommet til bunns i gåten, etter at hans grandnevø skrøt av at den for lengst avdøde mannen sto bak politidrapet i 1909.

Kamerun-Brasil 1-4:

BRASILIA (Dagbladet): Alt gikk ikke på skinner for Brasil i de to første kampene av gruppespillet, og den som fikk mest tyn, var spissen Fred (30).

Han ga laget et mål i åpningskampen mot Kroatia, gjennom at han la seg rett ned i feltet og dermed lurte dommeren til å blåse straffe. Men det har vært lite av det vi vanligvis forbinder med Brasils mange klassiske 9-ere: Mål.

Dro Fred i barten

Det så ut til at han også mot Kamerun skulle gå i garderoben som en spiss uten selvtillit og scoringsteft, men rett etter pause fikk han endelig muligheten foran målstreken. Og denne gangen misset han ikke.

Målet feiret han med intens jubel, og det var tydelig at også lagkameratene kjente øyeblikket som en befrielse. Dani Alves kom over fra stikk motsatt kant, og benyttet anledningen til å lugge John Carews gamle lagkamerat i barten.

Også Neymar kommenterte ansiktspryden i jubelscenene, opplyste banens gigant på pressekonferansen etterpå.

- Ja, jeg gjorde det! Jeg sa det på forhånd, at barten ville bringe lykke. Og da han scoret, måtte jeg jo si: «Hva var det jeg sa?»

Måtte ta alvorsprat

Landslagssjef Luiz Felipe Scolari medgir imidlertid at ikke alt bare var latter rundt Fred før avspark i Brasilia.

- Han har vært veldig stresset. Han er en spiller som trenger å ha ballen, men i de to første kampene har han kvittet seg med den fort. Samtidig har han så gjerne ønsket å score mål, forteller Scolari.

- Men ting må komme naturlig. Dette skjedde også i Confederations Cup, og det sa jeg til ham før kampen, sier Scolari.

Ble toppscorer

Han snakker om prøve-VM her i Brasil i fjor, hvor Fred (sammen med Fernando Torres) ble toppscorer med fem mål på fem kamper. Også da sto han målløs etter de to første i innledningen.

- Han vet jeg har full tillit til ham, og vi fikk en god prat. Vi har fortsatt ikke den Fred vi så i prøve-VM, men hvis dere studerer måten vi spilte på mot Kamerun, så ser dere at han posisjonerte seg annerledes. Og det tjente vi på, sier landslagssjefen.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og olje- og energiminister Tord Lien besøkte det flomutsatte tettstedet i Nord-Fron kommune mandag, men ingen av dem kunne love penger til flytting av fylkesveien i Veikledalen, melder NRK.

Det er allerede bygd en demning i Veikledalen, men de to neste demningene må på plass raskt for at Kvam skal sikres mot nye flommer. For å bygge disse må fylkesvei 119 flyttes opp i dalføret, noe som vil koste 45 millioner kroner. Begge statsrådene mener det er fylkeskommunen som må ta regningen, siden det er fylkeskommunene som har ansvaret for fylkesveiene i Norge.

– Det er fylkeskommunen som eier veien som gjentatte ganger blir tatt av flom. De bør ha en egeninteresse av å finne en god plass å legge veien, og samtidig bidra til å kunne sikre befolkningen i Kvam, sier Tord Lien.

Solvik-Olsen kunne heller ikke gi noen løfter, men sa at saken kommer til å bli diskutert med fylkeskommunen og statsrådskollegaen.

Ordfører Olav Røssum mener situasjonen er frustrerende og peker på at selv om det er fylkeskommunen som har ansvaret, så får de store deler av midlene sine fra nettopp staten.

– Til sjuende og sist blir det staten som må betale uansett. Det er dumt at fylkeskommunen blir en kasteball i dette spillet, sier han.

(NTB)