Regjeringen har en offensiv boligpolitikk
I en kronikk i Dagbladet 14. juni fyrer Kjetil Rolness løs mot regjeringens boligpolitikk. Det har han liten grunn til.
Det kan sies mye bra om Kjetil Rolness. I likhet med meg kommer han fra Harstad. Han har ogsÃ¥ gjennom mange Ã¥r bidratt til Ã¥ holde temperaturen i den boligpolitiske debatten oppe. Men – vi er Ã¥penbart ikke enige om alt innen boligpolitikken.
Den sterke befolkningsveksten i de senere år har gitt et etterslep i boligbyggingen. For lav boligbygging kan bidra til at boligprisene øker og at det blir vanskeligere å etablere seg. Dette er en utvikling regjeringen tar på alvor.
FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK
Etter at vi overtok regjeringsmakten i fjor høst, har vi fremmet en rekke forslag for å gjøre det enklere, raskere og rimeligere å bygge bolig. Her kan jeg bl.a. nevne:
• Innføring av tidsfrister ved innsigelser
• Innskjerping av tidsfrister for kommunens behandling av byggesaker
• Fjerning av 5-års fristen for påbegynt bygging etter gitt igangsettingstillatelse
• Fritak av flere byggetiltak for søknadsplikt
• Oppmyking av kravene til tilgjengelighet i boliger og uteareal, som gir utbyggere større frihet til å bygge boliger tilpasset markedets behov.
Rolness nevner ikke noen av disse tiltakene i sin kronikk.
Kjetil Rolness angriper også regjeringen for løftebrudd. Det handler om egenkapitalkravet på boliglån som fortsatt er på 15 prosent, og om endringer i forskriftene på startlån. Ifølge Rolness øker avhengigheten av foreldrenes posisjon på boligmarkedet når unge skal kjøpe sin første bolig. Om dette vil jeg si:
Egenkapitalkravet på 15 prosent er ikke hogd i stein. Hvis låntakeren har tilfredsstillende betjeningsevne, har vist at han kan spare og beskytter seg mot renteøkning gjennom å binde renten, kan det være forsvarlig med en egenkapital ned mot 10 prosent. Her er også bankene fleksible. En boliglåneundersøkelse fra 2013 viste at ved hvert tredje lån som ble gitt til personer under 35 var belåningsgraden over 85 prosent.
Startlåneordningen skal fortsatt være et viktig boligpolitisk virkemiddel. Men det har aldri vært intensjonen at denne låneordningen skal gå til personer som ellers kan få lån i private banker. Startlån skal heller ikke deles ut i så stort monn at det kan gjøre boligkjøpere til fremtidige gjeldsslaver. Startlån skal gå til dem med langvarige bolig- og finansieringsproblemer, og som samtidig kan betjene et lån.
Som nevnt: Ved å gjøre boligbygging enklere og billigere vil vi få flere boliger på markedet. Det er det viktigste boligpolitiske arbeidet vi kan gjøre for å dempe presset i boligmarkedet. Samtidig viderefører vi adelsmerket ved norsk boligpolitikk: selveierdemokratiet. Vi legger til rette for at folk flest skal kunne eie sin egen bolig.