bilindustrien

- Jobben vår nå er å streike, sa leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, på pressekonferansen.

Ifølge Lied vil streiken starte 1. juli, i Bergen kommune. Der tas det ut 36 lærere på Rothaugen skole.

- Det har Bergen kommune fått beskjed om. Vi kommer til å kjøre en liten streik gjennom sommeren, og trappe kraftig opp etter sommeren, sa Lied.

Hun vil ikke avsløre streikestrategien deres framover, men sier at de har kapasitet og mulighet til å holde streiken gående i lang tid.

Hovedpunktet i tvisten dreier seg om en ny arbeidsavtale for lærerne, men medlemmene stemte over hele lønnsoppgjøret, ikke bare arbeidstidsavtalen.

• Har du en seksåring som ikke får begynt på skolen etter sommeren? Tips oss på tlf. 24000000 eller e-post 2400@db.no.

Tillit

Med tanke på at egne medlemmer stemte imot forslaget fra Utdanningsforbundet og KS, ble det på pressekonferansen stilt spørsmål om Ragnhild Lied føler hun fortsatt har tillit hos lærerne. Det føler hun at hun har.

- Mitt mandat nå er å lede denne streiken, og jeg føler jeg har tillit til å gjøre nettopp det, sa Lied.

Tilliten lærerne har til kommunen de er ansatt i derimot, er hun ikke like sikker på.

- Dette resultatet forteller med at lærernes tillit til kommunen er tynnslitt. Avstemningsresultatet er et kraftig signal fra landets lærere om manglende tillit til sin arbeidsgiver, både sentralt og lokalt. Selv om lærerne skulle ta stilling til hele tariffavtalen, hersker det ingen tvil om at det først og fremst er forslaget til ny arbeidstidsavtale som danner grunnlaget for streiken, sa Lied.

Facebook-gruppa «Arbeidstidsforhandlingene» har over 29 000 medlemmer. Der uttrykkes det glede over resultatet og tillit til Ragnhild Lied.

Omstridt avtale

Den omstridte arbeidstidsavtalen innebærer at lærerne blir pålagt å være på skolen i 7,5 timer hver dag i løpet av arbeidsuka og at rektorene får større styring med lærernes arbeidstid.

I tillegg omfatter meklingsresultatet «ordinære» poster, som et lønnstillegg på drøyt 3,3 prosent.

Til sammen rundt 94 000 medlemmer i Utdanningsforbundet har stemt i uravstemningen, henholdsvis rundt 60 000 og 16 000 jobber i grunnskolen og videregående skole.

13 400 barnehageansatte og 4400 ansatte i faglig-administrative støttefunksjoner.

I Mars skrev Dagbladet en sak om hvordan en eventuell lærerstreik vil ramme barna (krever abonnement).

- Det er umulig for lærerne å gjennomføre alle arbeidsoppgavene i løpet av en 37,5 timers arbeidsuke, sa Elisabeth Leth Olsen (29), lærer ved Brundalen skole i Trondheim.

Flere stemte nei

På et ekstraordinært styremøte i går vendte lektorlaget enstemmig tommelen ned til den nye arbeidsavtalen.

De tre forbundene som allerede har bestemt seg for å streike representerer til sammen 18.500 medlemmer.

Etter det offentlige ordskiftet å dømme, er motstanden mot arbeidstidsavtalen størst blant lærere på videregående skole, mener Fafo-forsker Bård Jordfald.

Han påpeker også at grunnskolelærerne nok allerede har en faktisk arbeidstid som ligner mye den framforhandlede arbeidstidsavtalen.

(Dagbladet): Den tidligere lederen av Senterpartiungdommen, Sandra Borch (26), er vant til å ta vare på seg selv.

Som aktiv Sp-politiker gjennom flere år, har ikke Borch hatt tid til å fokusere på kjærlighet i livet sitt.

I fjor høst trakk den unge politikeren seg som leder og flyttet hjem til Tromsø. Fraværet fra politikken ble imidlertid ikke langvarig. I februar ble Borch valgt inn i styret til Tromsø Senterparti.

- Han må tørre å sette meg på plass

Nå er imidlertid Sandra Borch klar for å finne en mann i sitt liv, skriver Se og hør. Men ikke til enhver pris.

- Drømmegutten må tørre å sette meg litt på plass, være småfrekk i kommentarene, ha glimt i øyet og humor.

Det var da Borch var med i serien «Typen til» til hvor hun var «kjæreste» med programlederen Leo Ajkic, at venninnen røpet at Borch aldri har hatt et seriøst forhold før.

– Det handler mye om livssituasjonen min, jeg har hatt mange romanser, men jeg trekker meg ofte litt unna før det blir for seriøst, sier Borch til Dagbladet.

- Vennene mine mener at jeg har blitt litt kald. Jeg har nok fått høye skuldre av alt jeg har opplevd i politikken og slipper ikke folk lett inn på meg. Det er kanskje prisen å betale for yrkesvalget mitt.

Tar ikke til seg komplimenter

For det skorter ikke på oppmerksomhet fra det motsatt kjønn for den unge blondinen.

- Jeg klarer ikke skille den genuine oppmerksomheten fra de som bare er opptatt av å hilse på meg fordi jeg er kjent.

– Mange kommer bort for Ã¥ ta et bilde eller kjøpe meg en drink til meg pÃ¥ byen, men jeg har vanskelig for Ã¥ ta til meg smiger og komplimenter. Jeg mÃ¥ nok bli litt mer Ã¥pen og avslappet, sÃ¥ jeg har mye skyld i det selv.

Ikke romantisk

I serien oppsto det heller ingen kjærlighet med Ajkic.

- Jeg håper han finner en prinsesse som han kan dulle- og holde hånda med, men det er nok ikke helt meg. Jeg er vant til å ta vare på meg selv, sa Borch i serien etter å ha datet Ajkic på TV.

Borch uttrykte videre at hun ikke er særlig romantisk av seg.

- Jeg er ikke den typiske «kjærestejenta», jeg liker ikke å bli holdt i hånden, det synes jeg er kleint. Jeg er nok mer opptatt av fart og spenning.

Hardbarket

At Borch er vant til å ta vare på seg selv, har kommet den hardbarkede politikeren, som har vært ute i flere stormer, til gode.

Den unge politikeren har vært en yndet skyteskive for «nettroll» gjennom hele sin politiske karriere. Til Dagbladet sa hun i begynnelsen av juni at hun i en periode ble paranoid av det hele og ikke turte å gå ut på gata i Oslo.

- Hetserne skjønner at det at jeg er kortvokst er et sårbart punkt. Og deltar jeg i debatt om kontroversielle saker, hender det meningsmotstandere går så langt som å drapstrue meg, sa Borch til Dagbladet.

- Heldigvis har jeg hatt et stort støtteapparat rundt meg, og jeg har selv valgt å bli politiker. Det virkelig skremmende med netthets er hvor utbredt det er blitt blant helt vanlige folk. I dag mottar unge jenter hets daglig i sosiale medier, og vi er i ferd med å få en oppvoksende generasjon som tror det er greit å holde på sånn, sier Borch

- Naboen spurte meg om jeg ville leie melkekvota hans på 70 tonn.

Vi søkte Landbruksdepartementet, men fikk nei fordi hans gård ligger i Buskerud og min i Vestfold.

Det hjalp ikke at vi grenser inntil hverandre. Enden på visa var at naboen måtte slutte med ku, sier gårdbrukeren.

Beskyttelse

Han hevder at hensikten med grensene har utspilt sin rolle.

- Opprinnelig var det for å beskytte gårdene lenger opp i landet, at ikke vi på flatbygdene skulle stikke av med melkekvotene.

Men mange av småbrukerne la ned driften like herlig. Dermed trakk staten inn melkekvotene framfor å gi oss mulighet til å utvide virksomheten, sier Fasting.

Må gjøre noe

- Vi har 250 storfe, fordelt på 50 melkekuer og kviger for neste påsett i det nye fjøset, samt okser og ammekuer i det gamle fjøset, opplyser Sande-bonden på Trolsrud gård.

- Når nå melkekvotene ble utvidet, så håper vi å nytte oss av kvigene i framtida. Men da må det gjøres noe med grensene.

For i Vestfold får vi ikke noe høyere kvote, for det er ikke melkekvoter å få kjøpt. Men rett over haugen her, på den andre siden av fylkesgrensa, kan vi få kjøpt det vi vil, sier Sande-bonden.

Satset på økning

Arnstein Grill Fasting forteller at han har satset drøyt 10 millioner kroner på å bygge et nytt og moderne fjøs.

- Jeg kunne drevet gården med det gamle fjøset, bygd i 1980, i min tid. Men for neste generasjon ville det vært uholdbart.

Sønnen min, Claus Fredrik, vil neppe være interessert i å stå opp klokka fem om morran for å mjølke og så mjølke på nytt klokka fem om ettermiddagen.

Han ville ikke maktet å holde på i fjøset til ni-ti på kvelden hver eneste dag, år inn og år ut.
Vi bestemte oss for å satse og håpe på at regjeringen fikk til en økning av kvotene og kanskje får gjort noe med grensene, sier Fasting.

Ferie hvert 7. år

Claus Fredrik går på videregående og er klar for å bli bonde på heltid i løpet av få år.

- Jeg tiltales av friheten til å drive vår egen virksomhet med kombinasjonen av dyr og maskiner, sier 17-åringen.

Pappa Arnstein var dobbelt så gammel da han overtok etter sine foreldre i 1993. Det er blitt mange år med mye jobbing.

- 3000 timer årlig og tredagers ferie hvert sjuende år, sånn omtrent, sier senior.

- Jeg har sagt til Claus Fredrik at jeg håper å få være frisk og bli med ham en tiårsperiode. Da kommer han lavere ned på gjelda og får det greiere, sier Arnstein Grill Fasting.

Molbosituasjoner

Landbruksminister Sylvi Listhaug opplyser til Dagbladet at det skal foretas en gjennomgang av grensene.

- Vi trenger smidigere ordninger for å unngå slike molbosituasjoner, som jeg vil si dette er. Jeg kjenner til flere liknende eksempler på ulogiske grenser som hindrer fornuftig og effektiv drift, sier landbruksministeren.

- På Trolsrud gård har bonden investert mange millioner kroner, som han ikke får utnyttet maksimalt uten at vi får gjort noe med grensene.

Nå skal vi sette ned ei gruppe som skal se på problemstillingen. Vi tar sikte på at vi skal komme fram til mer fleksible ordninger til neste års jordbruksoppgjør, og vil ha tett kontakt med KrF og Venstre i den prosessen, sier Sylvi Listhaug.

Best styring

Lars Petter Bartnes, nyvalgt leder i Norges Bondelag, ser ikke behovet for å gjøre endringer.

- Vi jobber for å utnytte ressursene for Norge som matnasjon og mener fylkesvis kvoteinndeling gir best styring for optimal geografisk melkeproduksjon, sier Bartnes.

Helhetlig politikk

Bondelagslederen opplyser at det er en relativt liten gruppe melkebønder som stanger i produksjonstaket.

- Hver enkelt har fått utviklingsmuligheter ved at kvotene ble økt i årets jordbruksoppgjør. Geografiske grenser må ta utgangspunkt i en helhetlig landbrukspolitikk, ikke situasjonen for enkeltbruk, sier Lars Petter Bartnes.