bilindustrien

(Dagbladet): Under FNs klimasamling i Tyskland avdekket representanter fra Marshalløyene omfanget av ødeleggelsene på landet, og hevdet at den globale oppvarminga har resultert i ødelagte avlinger og at øyene sakte men sikkert forsvinner i havet.

Levninger av 26 japanske soldater fra andre verdenskrig skal blant annet ha blitt skylt fram av økende havnivå.

- Det er kister og døde mennesker som blir skylt bort fra gravene. Dette er seriøst. Selv de døde blir påvirket, sier landets utenriksminister Tony de Brum til The Telegraph.

Gravplassen der de japanske krigsveteranene ble begravd ligger like ved stranden, og denne hendelsen har fått alarmen til å gå i øyriket. De mener dette er et tegn på framtida som kommer, med et havnivå som bare vil øke.

Minkende kystlinje

Marshalløyene består av mer enn tusen øyer og ligger midt mellom Australia og Hawaii. Disse øyene ligger bare to meter over havet, og forskere spår at havnivået vil stige 1-2 meter mot slutten av århundret. , og flere harde kamper under andre verdenskrig fant sted her.

Ifølge The Telegraph har nesten alle innbyggerne på Marshalløyene har blitt påvirket av den minkende kystlinja. President Christopher Loeak, skal blant annet ha sett strendene han fisket på som ung forsvinne og veier bli flyttet innover land i løpet av årene.

Til The Telegraph tidligere i år sa han at han var redd for barn og barnebarn.

- Øyene blir ikke bare smalere, men også kortere. Vår bekymring er at landet forsvinner. På flere av øyene har folk blitt nødt til å flytte. Vi snakker ikke bare om selve landmasse, men trærne våre forsvinner også, matkilden vår. Vi har mistet rader på rader av kokosnøttrær som bare har blitt skylt vekk, sier Loeak.

Gjennom hele øyriket har kokosnøttrær blitt skylt bort. Det er også mindre land hvor de kan dyrke brødfrukt, en av landets hovedkilder til mat. Disse fruktene kan ikke dyrkes der grunnvannet har blitt påvirket av saltvann.

Japanske soldater

Tony de Brum sier at skjelettene på øya Santos dukket opp etter at høyvannet rammet kysten fra februar til april. Udetonerte bomber og annet militært utstyr skylte også opp.

- Vi tror det er japanske soldater, men det var ingen brukne bein eller andre indikasjoner som tilsa at de var krigsofre. Vi trodde det kunne være snakk om selvmord eller noe lignende, så vi fikk skjelettene undersøkt på den amerikanske militærbasen på Pearl Harbor. Der hjalp de oss å identifisere hvor de stammet fra, og vil bistå oss i å sende disse soldatene hjem. Japan sender et team for å hjelpe oss i september, sa de Brum.

Flere harde kamper fant sted på Marshalløyene under andre verdenskrig. USA beseiret blant annet Japan som hadde marinebase her. Amerikanerne bygget senere opp sin egen militærbase i øyriket og gjennomførte en rekke atombombe-prøvesprengninger utenfor kysten.

Stigende havnivå

Marshalløyene og andre lavtliggende stillehavsnasjoner har lenge presset på for internasjonale tiltak mot klimaendringer. De sier de står overfor en eksistensiell trussel fra stigende havnivå.

En fersk rapport fra FNs miljøprogram fant mylig at havnivået i Stillehavet ble stiger raskere enn i resten av verden. Fra 1993 til 2009 var økningen på 0,47 inches (12 millimeter) et år, nesten fire ganger det globale gjennomsnittet.

Til tross for de omfattende skadene langs kysten på Marshalløyene, har noen forskere derimot begynt å tvile på om stillehavsøyene har begynt å forsvinne. De tviler på om skadene som blir presentert skyldes en økning i havnivået de siste tiårene.

De erkjenner at nasjonen står overfor en langsiktig trussel, men viser til nye funn som beviser at mange av øyene holder seg stabile, og i noen tilfeller også vokser i størrelse.

Veldig komplisert

Professor Murray Ford fra Universitetet i Auckland har vært med å sammenligne flyfotoer av øyene i Stillehavet som ble tatt av det amerikanske militæret, med fotografier tatt på 70-tallet. Han fant ut at mange av øyene blir større og at den krympende strandlinjen langs kysten i stor grad har blitt forårsaket av kommersiell utvikling.

- Det er mye mer komplisert enn at øya bare blir vasket bort, sier Ford.

- Det er riktig det folk ser, at graver og hus blir skylt ut på havet, men det er ofte et resultat av ingeniørkunst og at byggingen av beskyttelsemurer mot havet, bygges feil. Noen deler av øyene blir mindre da sand flytter på seg, mens andre øyer vokser i størrelse, sier han.

BERGEN (Dagbladet): Tidligere denne uka satte Röyksopp norsk musikkhistorie da minialbumet de har laget i kompaniskap med Robyn gikk rett inn på 14. plass på Billboard 200.

Det er nemlig det høyeste et norsk band har vært på den gjeveste amerikanske albumlisten, og slo dermed a-has nesten 30 år gamle rekord satt med «Hunting High and Low» i 1985. Morten Harket og gjengen nådde nemlig bare opp på 15. plass med sin skive.

- Det er heldigvis ingen konkurranse mellom oss. For – den berømtheten de oppnådde mangler jo sidestykke. Vi er to aldrende menn. Det er ingen av oss som er noen Morten Harket, sier Svein Berge til Dagbladet.

- En annen tid

Selv om rekorden står fjellstøtt, og er en historisk prestasjon, var det et annet marked for musikksalg den gangen a-ha herjet hitlistene. I salgsvolum måtte a-ha selge mer for å komme på sin 15. plass enn det Röyksopp og Robyn måtte for å komme inn på sin 14. plass.

- Tenk så berømt Morten Harket var den gang. Det er en annen tid for musikk nå, men når det er sagt – en rekord er en rekord. Det står jeg for, sier Torbjørn Brundtland.

Berge sier at a-ha har vært en inspirasjon for dem når det kommer til tidlige karrierevalg.

- Hvis man ser på a-ha og Biosphere, så har de vært toneangivende for Röyksopp i den forstand at de viste at det gikk an å gå andre veier enn å sende demoer til norsk plateselskaper, og håpe på å bli gitt ut. Vi dro til England, troppet opp på plateselskapkontorene og ga dem musikken vår. Det hadde vi nok ikke gjort om vi ikke hadde sett at a-ha hadde klart det på den måten. Og Paul Waaktaarog Magne Furuholmen har litt av det samme forholdet som Torbjørn og jeg har. Begge møttes på barneskolen og tok det derfra, sier Röyksopp-medlemmet.

Professor Brundtland

Robyn har, i tillegg til Billboard 200, også vært representert på den amerikanske singellista, kalt Billboard Hot 100. Hun sier at det hun har oppnådd med Röyksopp nå er større enn topp ti-hitene hun har hatt inne på verdens viktigste hitliste.

- Jeg synes at det er ekstra kult fordi dette er et album, og ikke en singel. De som har kjøpt dette har gått inn på nettet eller i en platebutikk og er interessert i musikk de ikke har hørt før. Eller så har de hørt det før, men ville ikke laste det ned og kjøpte det istedenfor. Det er så kult at de er interessert i hele pakken, sier Robyn.

Torbjørn Brundtland velger å kjøre den akademiske innfallsvinkelen når han blir bedt om å reflektere rundt albumsuksessen med «Do it Again».

- Jeg kan svare som en professor, og klø meg litt i haka: Det er veldig interessant. Det er interessant fordi det er et eksperimentelt format. Det sies at albumet er i ferd med å forsvinne. Vi stusser jo litt på det der, og lurer på hva som skal erstatte det universet man går inn i ved å høre på et album. Det er det vi har prøvd å finne ut av her, og derfor er det gledelig at dette skjer.

Aldri drømt om suksess

- Har dere drømt om USA-suksess?

- Nei, det kan jeg med hånda på hjertet si at vi ikke har. Vi har spilt noen konserter der, liksom. Men vi har aldri gått inn for å make it there, sier Svein Berge.

- Jeg har aldri drømt om suksess i det hele tatt. Men når vi snakker om USA, så er det et veldig morsomt marked. Det er så merkelig, med så mange forskjellige typer musikk. Det er et morsomt land å jobbe i. Men å være framgangsrik eller ikke – det har ingen betydning for oss. Jeg har målt framgang i å få spille på de stedene jeg tidligere hadde drømt om å spille på, eller å få jobbe med de folkene jeg alltid hadde drømt om å jobbe med. Det er å oppnå barndomsdrømmene mine som betyr noe, ikke hvor mange skiver jeg selger eller hvor mange penger jeg tjener, mener Robyn.

- Jeg kan beundre folk som går etter suksess i næringslivet, men personer som primært går etter suksess i kulturlivet, dem forakter jeg. Det viktigste er å fokusere på at de tingene man gjør er bra, og at man står inne for det selv, så får det som skjer etterpå bare skje. Man kan hjelpe til og ikke være vanskelig for at ting skal skje, men suksess skal ikke være drivkraften, sier Brundtland alvorlig.

- Men å nå ut til massene med noe man ikke er fornøyd med, er faktisk det verste som finnes, skyter Robyn inn.

- Vond følelse

Det første albumet Robyn hadde stor suksess med, var debutalbumet hennes, som gjorde det bra både i Sverige, Storbritannia og USA. Men etter albumet «Don’t Stop the Music» fra 2002, gikk hun på en smell. Da hun begynte å lage musikk igjen, sa hun takk og farvel til storselskapene.

- Før jeg startet mitt eget plateselskap, så lagde jeg musikk på en helt annen måte enn hva jeg gjør nå. Jeg beholdt integriteten min, men det var en periode hvor jeg følte jeg måtte beat the system. Jeg tilpasset meg til det jeg trodde at folk forventet av meg, og det var faktisk en veldig vond følelse at publikum likte noen jeg selv var misfornøyd med.

- Det å snakke om salg, suksess og rekorder, det høres ut som at det er litt rart å snakke om for dere?

- Vi har faktisk så lite innsikt i de tingene der. Jeg har for eksempel bare innsikt i de tingene jeg bryr meg om, for eksempel musikk og film, sier Svein Berge, før makker Brundtland følger opp:

- Men det er faktisk litt morsomt å snakke om hvordan man visualiserer det å gjøre det bra. For meg er det å lage musikk, vise det til noen, og merke at de blir litt stille. At vi rører noe i folk slik at de rett og slett blir satt litt ut.