bilindustrien

I påvente av de voldsomme vannmengdene er landet preget av en kraftig hetebølge, med temperaturer opp mot mellom 42 og 47 grader i New Dehli. Dette er i snitt 10 grader over normalen.

Verdens viktigste værvarsel

Men den indiske monsunsesongen er seint ute i år. Vanligvis blir de sørlige delene av landet rammet 1. juni.

Når monsunregnet nærmer seg blir indiske meteorologer som kjendiser å regne og deres prognoser kan påvirke nasjonal politikk, ifølge Slate.

Dermed er det også et stort press på meteorologene, som nå tar i bruk Indias kraftigste «super-datamaskin» for å lage prognoser, ifølge Economic Times.

- Den sørvestlige monsun kommer trolig over Kerala 5. juni med en feilmargin på +/- fire dager, står det i en prognose.

Det betyr at monsunsregnet rammer landet mellom 1. og 9. juni.

Kan skape økonomisk trøbbel

Monsunregnet kan skape trøbbel for landets økonomi. Selv om landbruk bare utgjør 15 prosne tav landets BNP, er rundt halvparten av landets 1,36 milliarder innbyggere tilknyttet landbruket.

Indias sentralbank advarte i april om at en dårlig monsunsesong kan føre til inflasjon.

New York Times har pekt på værsituasjonen som et av de største utfordringene landets nye regjering må håndtere.

Regjeringen skal ha fått gjennom både en endring i taxfreekvoten og avgiftskutt på båtmotorer, melder NRK.

- Støttepartiene Venstre og KrF har all grunn til å være fornøyde også med sakene de har fått gjennom, sier Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter.

Påplussinger og lærlinger

Like før partienes gruppemøter skulle starte onsdag ettermiddag, hadde Venstres Terje Breivik og KrFs Hans Olav Syversen et møte med finansminister Siv Jensen (Frp) på Stortinget. I utgangspunktet var det andre saker som skulle drøftes, men revidert nasjonalbudsjett ble også berørt.

Det ble ganske tidlig klart at samtalene ville fortsette utover kvelden og at en løsning tidligst kunne presenteres torsdag, fortalte Syversen til NTB.

– Samtalene pågår fortsatt, og det blir ingen løsning onsdag kveld, sa han ved 19-tiden. To timer senere kom altså bekreftelsen på at løsningen blir klar torsdag.

Før de fire partiene kommer til enighet om budsjettrevisjonen, vil KrF og Venstre ha gjennomslag for en rekke påplussinger. Og det som beskrives som en regnefeil fra regjeringens side om stimuleringstilskuddet til lærlingbedrifter, vil neppe bli kompensert krone for krone i denne omgang.

- Bløff

I Stortingets spørretime onsdag åpnet finansminister Siv Jensen (Frp) for tilleggsbevilgninger for å bøte på det opposisjonen mener er 90 manglende millioner.

– Hvis det viser seg at Kunnskapsdepartementet har kommet med nye vurderinger og oppdaterte anslag, bør det selvsagt reflekteres i sluttarbeidet med revidert nasjonalbudsjett på Stortinget, sa hun.

Da hadde Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsmann Trond Giske like før beskyldt regjeringen for bløff og brudd på så vel opplysningsplikt som budsjettregelverk.

– Når regjeringen har lovet 50 000 kroner til nye lærlingbedrifter, trengs det 100 millioner kroner og ikke de 10 millionene regjeringen totalt har avsatt, sa Giske.

Regjeringen har kun satt av penger til 200 bedrifter, mens det reelle tallet er 2.000 bedrifter, ifølge Ap-representanten.

Godtar ikke

KrF og Venstre vil etter det NTB har grunn til å tro neppe godta at alle disse manglende 90 millionene skal dekkes inn gjennom revidert nasjonalbudsjett. De to partiene mener regjeringen selv er å klandre for situasjonen som har oppstått.

Isolert er ikke summen så stor, men regjeringen har i utgangspunktet gjort svært moderate endringer i revidert budsjett. Den mye omtalte avgiftslettelsen for små båtmotorer koster til sammenligning omtrent det samme.

Verken KrF eller Venstre har særlig sans for denne prioriteringen. Partiene har tidligere sagt at de ikke synes det er riktig å bruke rundt 80 millioner kroner på økt taxfreekvote, slik regjeringen legger opp til.

– Det er ingen hemmelighet at det er sterk motstand mot dette i KrF, sa finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen til NTB tidligere i uken. Venstre-leder Trine Skei Grande har sagt at økt taxfreekvote ligger på «1200. plass» på hennes prioriteringsliste.

Aftenposten skriver at støttepartiene truer med å si nei til politiske forslag og bare saldere budsjettet, dersom de ikke får gjennomslag for bestemte hjertesaker. Påplussinger på noen hundre millioner kroner er det som skulle drøftes, ifølge Aftenposten.

Kravliste

Ingen av de fire partiene vil si noe om hva som konkret er kommet fram under forhandlingene, men det bedyres at samtalene føres i en god og konstruktiv tone.

Da regjeringens budsjettforslag ble kjent, forlangte KrF og Venstre påplussinger til konkrete klimatiltak og barnehager, satsing mot barnefattigdom og økte overføringer til forskning, universiteter og høyskoler.

(NTB)

De fire er siktet etter den danske straffelovens terrorparagraf, i tillegg til et punkt som går på å «offentlig oppfordre til kriminalitet».

Kjente dansker «beskutt»

Blant «blinkene» er NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen, Muhammed-tegneren Kurt Westergaard og tidligere PET-agent Morten Storm. Bildene var hengt opp på en murvegg, og ble erklært som «fiender av islam» i videoen.

«Måtte Allah destruere dem alle sammen,» proklamerer videoen videre.

En av de etterlyste er Abu Khattab, som er en del av den danske islamistgruppa «Kaldet til Islam». Han er kjent i Danmark for å oppfordre dansker til å reise til Syria for å delta i hellig krig.

Ifølge TV 2 har flere medlemmer av gruppa tidligere vært i Norge, blant annet for å vise sin støtte til mulla Krekar under en ankebehandling i Borgarting lagmannsrett høsten 2012.

Enkelte drept i kamper

Politiet i København begjærte dem varetektsfengslet allerede 8. april, men de er nå ettersøkt gjennom Interpol. Men de har tilsynelatende ikke tro på at de kan rettsforfølge alle.

- København-politiet har mottatt opplysninger om at noen av de fire mistenkte har avgått med døden i forbindelse med kamphandlinger i Syria, sier senioranklager Jakob Buch-Jepsen.

Ifølge Ekstra Bladet har en av de fire blitt drept i et selvmordsangrep mot en politistasjon i Irak.

De danske etterlysningene skjer bare litt over én uke siden tre norske statsborgere ble pågrepet for å kjempe for den fryktede islamistgruppa ISIL/ISIS i Syria.

Annas familie og Dagbladet har blitt nektet innsyn i Betzy krisesenters interne journaler fra både Drammen kommune og Fylkesmannen. Dagbladet har derimot klart å få tilgang til det som framstår som journaler fra senteret.

- Trodde ikke på Anna

22. juli 2012 skrev Christoffersen i en overlevering at det var «en situasjon med en beboer som trengs å bli løst på en mer faglig måte». Beboeren var Anna. Hun skrev videre at de hadde fått beskjed om at beboeren «bør flytte ut over helgen».

Ifølge Christoffersen trodde krisesenteret at saken ikke dreide seg om vold i nære relasjoner, men en «grov barnefordelingssak».

Hun skrev videre at de burde bruke kartleggingsverktøyet «Abuse Index» hvor Anna scoret 74 poeng – noe som tilsvarer «alvorlig mishandling». Hun viser videre til at Anna har anmeldt ekssamboeren for vold og trusler.

Saksøker kommunen

I dag skriver Dagbladet at Christoffersen saksøker Drammen kommune for ulovlig gjengjeldelse etter at hun varslet om behandlingen av Anna. Dette er i strid med arbeidsmiljøloven, som slår fast at gjengjeldelse er forbudt i varslingssaker.

Ledelsen ved krisesenteret ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagbladet.

«Kommunen kommenterer ikke personalsaker», skriver kommunaldirektør og styremedlem for Betzy krisesenter i Drammen, Kari Høyer, til Dagbladet i en SMS. Heller ikke kommuneadvokaten ønsker å kommentere saken.

Et varslet drap

Dagbladet har den siste måneden skrevet om Anna, som var livredd sin ekssamboer, Mikael Svantesson, og som flere ganger ba om hjelp fra politiet og krisesenteret, men som ble drept av ekssamboeren 14. oktober 2012.

Les alle sakene her!

Annas familie, Christoffersen og krisesenter-journaler Dagbladet har fått tilgang til, forteller at Anna var frustrert over at hun ikke kunne bli lengre på senteret.

Krisesenteret avviser anklagene, og mener hun fikk tilbud om å bli på senteret, men etter bare fjorten dager forlot Anna krisesenteret.

- Vi fulgte rutinene

«Vår gjennomgang viser at våre rutiner ble fulgt», har styreleder for Betzy krisesenter, Synnøve Tovsrud, tidligere sagt til Dagbladet.

Men krisesenteret nekter å utlevere journalene til Annas familie.

Dagbladet har over lengre tid forsøkt å få Drammen kommune til å utlevere dokumentene i varslingssaken. Dette har Drammen kommune avslått, med begrunnelse om at dokumentene er taushetsbelagte. Dette til tross for at Christoffersen har fritatt Drammen kommune for taushetsplikten. Dagbladet har klaget hemmeligholdet til Fylkesmannen.

Varslet ledelsen

Nå har Dagbladet fått tilgang til dokumentene.

22. juli 2012 varslet Christoffersen om det hun mente var en uforsvarlig behandling av Anna. Tre dager seinere svarte ledelsen at de mente behandlingen var forsvarlig, ifølge søksmålet. 28. juli flyttet Anna, bare etter fjorten dager, ut av sentret.

Da Christoffersen fikk vite at Anna ble drept reagerte hun sterkt. «Hun opplevde at hennes bekymringer vedrørende beboeren og den manglende beskyttelsen (…) hadde nå fått sitt verste utfall», skriver Christoffersens advokat, Ieva Z. Rise, i søksmålet mot Drammen kommune.

22. oktober sendte hun et brev til daglig leder og verneombudet på Krisesenteret. Der pekte hun på en rekke områder hvor hun mente krisesenteret sviktet. Blant annet skrev hun at krisesenteret ikke hadde trodd på Anna, og at det var større grunn til bekymring enn det krisesenteret hadde lagt til grunn. Hun viste i tillegg til at hun flere ganger under Annas opphold hadde forsøkt å varsle om dette.

- Forsømt sin plikt

«Ansatte på Betzy krisesenter har forsømt sin plikt til å kartlegge alvorlighetsgrad og iverksette nødvendige tiltak for å forebygge tragiske konsekvenser», skrev Christoffersen i brevet. Hun ba om et møte og det ble gjennomført dagen etter. Men ifølge Christoffersens advokat ble hun ikke hørt.

Dette var ifølge Christoffersen starten på en rekke møter hvor hun ble anklaget for illojalitet, og for å bryte taushetsplikten.