bilindustrien

(Dagbladet): Flere kilder i Frp sier til Dagbladet at økningen på 250 millionene kroner til bøndene utover landbruksminister Sylvi Listhaugs (Frp) opprinnelige tilbud, var en liten pris å betale for å beholde innretningen på jordbruksoppgjøret.

I forhandlingene på Stortinget med regjeringspartner Høyre og støttepartiene Venstre og KrF, hadde Frp særlig én sak for øyet: Å beholde strukturen på oppgjøret og retningen Listhaug har pekt ut for norsk landbruk.

Målet er større endringer på sikt.

- Når vi har begynt å snu landsbrukspolitikken vår vei, blir det vanskelig å snu den tilbake, sier en sentral Frp-kilde.

Les avtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF her.

Skulle hindre store endringer

Landbrukspolitisk talsmann i Frp, Morten Ørsal Johansen, sier til Dagbladet at store endringer i strukturen i det opprinnelige tilbudet hadde vært uakseptabelt for Frp.

- Penger var viktig, men struktur var det viktigste. Del av mitt mandat var å ikke akseptere for store endringer, sier han til Dagbladet.

Han gjentar Frp’s hovedpoeng fra gårsdagens pressekonferanse: Regjeringspartiene har fått gjennomslag for 26 av 29 forenklings- og strukturgrep.

- Pengene satt langt inne, jeg må innrømme det. Det var tøffe forhandlinger. Men jordbruksoppgjøret bygger på den største endringen av norsk landbruk noensinne. For å holde på det, var det nok viktig å gi litt mer penger, sier Johansen.

Kritikk

Forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene ut i de små timer torsdag i forrige uke, førte ikke fram. Dermed ble jordbruksoppgjøret sendt til Stortinget fredag uten et flertall bak.

Les statens opprinnelige tilbud til bøndene her.

Samarbeidspartiene har siden mandag forhandlet seg imellom, og Dagbladet får opplyst at enighet om en avtale satt langt inne og ble klar først seint i går.

Alle fire partier, Frp, Høyre, Venstre, KrF, fremstiller likefullt avtalen som en seier. Reaksjonene, fra bønder og andre, har imidlertid vært negative – og kritikken retter seg mot Venstre og KrF.

Strukturendringene som regjeringen opprinnelig foreslo, ligger i stor grad fast, ifølge Norsk Bonde- og småbrukarlag.

- Etter vår oppfatning er ikke den avtalen Venstre og KrF har kommet fram til med regjeringen i samsvar med de målsettingene som Venstre og KrF selv har uttalt at de har for norsk landbruk, sier organisasjonens leder Merete Furuberg til NTB.

- Jeg beklager at KrF og Venstre ikke følger opp løftene som er gitt om å redusere inntektsforskjellene mellom landbruket og andre grupper. Det er særlig synd i en situasjon der de visste at de kunne innfridd sine valgløfter sammen med Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, sa stortingsrepresentant og leder i næringskomiteen Geir Pollestad (Sp) til NTB i går.

Ap: – Det går for langt

Landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Knut Storberget, gjør det klart at Ap ikke kommer til å støtte jordbruksoppgjøret de fire borgerlige partiene har samlet seg om.

Strukturforslagene og økonomien er for dårlig, mener han, samtidig som han kaller de 250 ekstra millionene for «et skritt i riktig retning».

- Det er for få endringer i de alvorlige strukturgrepene. Det åpnes for betydelig større bruk når det gjelder melkeproduksjon. De skal se på fylkesgrensene for melkekvoter – da mener Ap at vi kan risikere å flytte deler av jordbruket til deler av landet der det er areal nok, mens andre deler av landet blir liggende brakk, sier Storberget til Dagbladet.

Han legger til:

- Vi i Ap har også åpnet for å se på struktur, men jeg er overrasket over at man har forhandlet fram en avtale som tar så store sprang når det gjelder struktur. Vi synes dette går for langt.

Storberget synes han ser konturene av en strategi der regjeringen gjøre store strukturelle grep nå, men lar det ligge nok penger i budsjettet til at økonomien forblir ok for de fleste. Deretter vil bruksrasjonalisering gi flere store og mellomstore aktører, mens de små begynner å falle fra, resonnerer Storberget

- Da blir det også lettere å kutte overføringene til de små. De kan si: Dere får penger som dere ikke trenger lenger. Eller som Listhaug kommenterte i går: Bøndene får mer penger enn de burde ha fått, sier han.

- Det har vært vanlig at de store linjene i landbrukspolitikken fattes av et bredt flertall med tyngdepunkt i sentrum av Stortinget. Det er ikke tilfelle nå. I avtalen skriver de at fremtidige oppgjør bør følge vanlig praksis og ikke forhandles om på Stortinget. Jeg undrer meg på om Listhaug i framtida kommer til å ha respekt for stortingsflertallet, sier Storberget.

Ulykken på boreriggen Deepwater Horizon er tidenes største oljeutslippskatastrofe i USA. Elleve oljearbeidere ble drept i utblåsningen, og oljen fortsatte å strømme fra brønnen på havbunnen i 87 dager.

Det er beregnet at 780 000 kubikkmeter med olje strømmet ut i havet, og førte til betydelige naturødeleggelser i Louisiana,  Mississippi, Alabama og Florida.

BP betalte en bot på 26 milliarder kroner til amerikanske myndigheter etter katastrofen. Ytterligere milliarder er satt av til sivile erstatninger.

BP var rause med utbetalingene i kjølvannet av katastrofen, for rause, mener de nå. I en reportasje fra «60 minutes» på CBS, som ble sendt 4. mai, slår BP tilbake mot det de mener er rene svindelforsøk fra folk over hele verden i etterkant av oljekatastrofen.

Sklei på isen

I reportasjen blir en mann fra Oslo trukket fram som det verste eksempelet på folk som prøver å misbruke erstatningssystemet etter ulykken:

- Hva var det mest skandaløse kravet dere fikk?

- Jeg tror det var en fyr i Oslo i Norge som skled på isen og brakk beinet idet han postla kravet. Han krevde så erstatning for det brukne benet, sier BPs advokat Ben Feinberg i programmet.

- Folk ville ha en del av kaka?

- Slik er menneskenaturen, sier Feinberg.

Ifølge BP-advokaten er bare en av tre av de over én million kravene som har kommet etter Deepwater horizon-ulykken, berettigede.

Dagbladet har vært i kontakt med BPs London-kontor for å få dem til å beskrive kravet fra Oslo-mannen ytterligere. Henvendelsen er oversendt til de som jobber med kravene fra USA.

Tvilsom avtale

Visepresident Jeff Morrell i BP nevner i programmet flere eksempler på bedrifter som har stengt før oljekatastrofen, og som likevel krever erstatning for tapt fortjeneste.

Det går fram i «60 minutes»-reportasjen at BPs problem er at de har skrevet under på en avtale som innebærer at ethvert selskap som kan vise til dårligere omsetning året etter oljekatastrofen, vil kunne få erstatning.

Det er ikke noe krav at bedriftene fører bevis for at tapene er knyttet direkte til oljekatastrofen.

Dermed har blant annet en eskortetjeneste i Florida fått utbetalt 173 000 dollar, og gastrokirurger 50 mil fra kysten har fått utbetalt 60 000 dollar. Åtte millioner dollar har gått til selskaper som rydder opp etter orkaner, fordi det ikke var noen orkaner året etter oljekatastrofen.

- Dette er ikke unntak, men symptomer på et større problem. Vi har mottatt mer enn 1000 slike krav, og mange av dem har fått penger, sier Jeff Morrell.

(Dagbladet): For to dager siden la Bruce Willis og Demi Mores datter, Scout Willis, ut to bilder av seg selv på Twitter hvor hun er toppløs.

Det ene bildet viser henne toppløs ved en blomsterbutikk, midt i New York. På det andre bildet er hun fortsatt naken på overkroppen, og vandrer rundt i byen.

- Hvis du ikke liker det du ser, kan du slutte å følge meg, skrev hun.

Protest

Willis prøver å få fram et poeng, hvor hun sikter til at bildene er en protest mot Instagram, og deres retningslinjer når det kommer til kvinnelig nakenhet.

Bildene er også lagt ut omtrent én måned etter at Rihanna fikk sitt toppløsbilde slettet fra Instagram. Bildet, hvor artisten kun er iført kun en bikinitruse og en bowlerhatt, ble også for mye for bildedelingstjenesten.

Willis forklarer også på ett av bildene at det å gå toppløs midt i New York er lovlig, mens Instagram ikke vil tillate slik nakenhet.

- Dette er hva Instagram ikke vil la deg se. #FreeTheNipple, skriver hun.

På kort tid har skuespillerdatteren fått enormt med oppmerksomhet, og på Twitter er det delte meninger om opptrinnet. Til tross for at noen mener det hele er gjort for å skape oppmerksomhet rundt seg selv, er det andre som hyller henne for å være modig og sterk.

Søsteren viste undertøyet

Det er imidlertid ikke bare Scout som har vist mye hud i offentligheten.

Hennes søster, også Bruce Willis og Demi Mores datter, Rumer Willis, har trappet opp i offentligheten med minimale klesplagg.

Da hun deltok på et konsertarrangement for magasinet Elle forrige måned, var hun iført en magekort, sort overdel, samt et nokså avslørende skjørt hvor hun viste undertøyet.

(Dagbladet): To jenter (14 og 15 år) er ifølge indisk politi utsatt for gjengvoldtekt og funnet hengt fra et tre.

Ifølge nyhetsbyrået AP er de to søstre, mens BBC og Times of India melder at de er søskenbarn. De to var bosatt i en liten landsby nord i landet.

Tre menn er arrestert, og politiet søker etter ytterligere to menn, melder AP. Ifølge BBC er én mann siktet for drap.

Flere arrestert

Jentene ble funnet i et tre, noen timer etter at de forsvant fra landsbyen. De to hadde trolig gått inn i skogen for å gå på do.

Obduksjonen viser at de to ble voldtatt før de døde, sier politiinspektør Atul Saxena til AP.

De tre mennene ble arrestert etter at sinte landsbybeboere sperret av en hovedvei i nærheten av landsbyen, i protest mot politiets angivelige manglende vilje til å etterforske saken. Politimesteren i området er suspendert, fordi han ikke handlet umiddelbart etter at jentene ble meldt savnet.

- Vi etterforsker fortsatt hvordan de forsvant og hva som skjedde, sier Saxena.

Døde

Det har vært stor internasjonal oppmerksomhet knyttet til de mange voldtektene i India, særlig etter at en 23 år gammel kvinne døde etter at hun ble gjengvoldtatt i i over 40 minutter ble gjengvoldtatt på en buss i New Delhi. Fire menn ble i etterkant dømt til døden.

Gjengvoldtekten og drapet skapte avsky over hele India og førte til flere uker med demonstrasjoner mot seksualisert vold og for styrking av kvinnenes rettigheter.

Ifølge CNN skjer det en voldtekt hvert 22. minutt i det enorme landet. I tillegg antas mørketallene å være store.

I juli i fjor ble åtte indiske menn pågrepet for å ha gruppevoldtatt fire skolejenter. Noen måneder tidligere var ei fem år gammel jente blitt voldtatt av en nabo.

Stort problem

De mange voldtektssakene i landet har også hatt konsekvenser for turismen. Antallet kvinnelige turister sank med 35 prosent i månedene etter voldtekten av studenten, ifølge en undersøkelse.

I enkelte indiske byer er det egne tog for kvinner, for at de skal slippe trakassering, uønsket atferd og overgrep.

(Dagbladet): Steiningen og drapet på gravide Farzana Parveen (25) i Lahore i Pakistan, ryster verden.

Parveen og ektemannen Mohammad Iqbal (45) ble angrepet av rundt tjue personer i kvinnens familie, deriblant hennes egen far og hennes brødre. Hun ble slått ihjel med murstein og batonger foran ei større gruppe skuelystne, angivelig fordi de to hadde giftet seg mot familiens vilje.

- Ingen hørte

Nå sier Iqbal til BBC at politiet sto og så på steiningen, uten å gripe inn.

- Vi ropte om hjelp, men ingen hørte etter, sier han til den britiske statskanalen.

- De så på at Farzana ble drept, og de gjorde ikke noe, sier han.

Parveens far, som nå er pågrepet og siktet, hadde stevnet Iqbal for retten for å ha stukket av med datteren. Men Parveen vitnet og sa at hun hadde giftet seg av fri vilje.

- Var forelsket

25-åringens slektninger skal ha ventet på ekteparet utenfor rettslokalet i Lahore. Da paret dukket opp, avfyrte familiemedlemmer skudd i lufta og prøvde å rive henne fra ektemannen. Da kvinnen motsatte seg, skal hennes far, hennes brødre og andre slektninger ha gått løs på henne, etter hvert også med mursteiner fra en anleggsplass i nærheten.

Ektemannen sier han begynte å treffe Parveen etter at hans forrige kone døde.

- Vi var forelsket, sier han.

Såkalte æresdrap er et stort problem i Pakistan. Human Rights Commission of Pakistan, slapp en rapport i forrige måned hvor det går fram at 869 kvinner ble drept i såkalte æresdrap i 2013. Enkelte mener de reelle tallene høyere.

Navi Pillay, FNs høykommissær for menneskerettigheter, sier drapet er sjokkerende og sier Pakistan må ta grep umiddelbart.

- Jeg ønsker ikke å kalle dette æresdrap. Det er ikke noen ære i å drepe en kvinne på denne måten, sier hun ifølge BBC.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

HALDENKANALEN (Dagbladet): Turistene går om bord i MS «Strømsfoss» ved brygga i Strømsfoss.

89 passasjerer er klare for en sakte reise gjennom norgeshistorien langs vannveiene i Østfolds grenseland.
 

Haldenkanalens far

Det var Engebret Soot (1786-1859), bygdegeniet fra Aurskog, som egentlig skal takkes for turen.

Han talte ingeniørene imot, og sørget for at det ble bygget kanaler til tømmerfløtinga.

Fem sjøer, tre slusesteder og åtte sluser, på en 80 kilometer lang strekning i Haldenvassdraget.

Kulturminne

Haldenkanalen var den første av Norges to kanaler og sto ferdig i 1849.

Den siste tømmerstokken ble sendt nedover kanalen i 1982.

- I dag står Haldenkanalen på Riksantikvarens liste over tekniske historiske kulturminner, forteller Elisabeth Dammyr i Haldenkanalen regionpark.
 

Båttrafikk

Nå har turistene og båttrafikken overtatt.

MS «Strømsfoss» fosser ikke akkurat av gårde. Maksfarten er åtte knop.

Et tempo som passer utmerket for pensjonistforeningene fra Ås og Veidekke, de er på sommerens aller første turisttur med kanalbåten.
 

Brekkeslusene

Høydepunktet på turen er Brekke sluseanlegg. Med Nord-Europas høyeste slusetrapp, med en høydeforskjell på 26,6 meter.

Her står slusesjefen sjøl, Magne Torp og dirigerer og åpner lukene. Én etter én, ti i alt.

- Du må ha med deg hodet og følge med i denne jobben.

Det er en enkel sak å sluse de store turistbåtene, med erfarent mannskap om bord, sier han.

- Vi er mer forsiktige når vi sluser småbåtene.

Norwegian Wood

Halden var en viktig by for trelasteksporten, forteller kaptein Jan Tore Skofterud.

Hele byer i England og Holland ble bygget med tømmer fra Østfolds store skoger.

Det er derfra uttrykket Norwegian Wood stammer fra.

Gode historier

Kapteinen deler villig historier om kultur og natur på den fire timer lange reisen nedover Haldenkanalen.

Om gamle oppgangssager, og håndbygde smale passasjer hvor du nesten kan plukke blomstene fra båten.

Dette er også et stykke Norge som er verdt å oppleve en sommerdag med blå himmel dekorert med hvite skyer.
 

Bever-ly Hills

- Der, ser dere fiskeørnreiret? sier kapteinen over høyttaleren.

Vi kommer til å se flere av dem, gigantiske reir som kan bli over hundre år gamle, med ørnemor rugende på toppen av furua.

Der er en beverhytte, lyder det fra høyttaleren. Og en til. Og en til. Beveren langs Haldenkanalen har åpenbart gode dager.

Skjær i sjøen

Vi passerer lensmannsskjæret, oppkalt etter en lensmann som glemte at her lå det noen skjær. Nå er de en liten turistattraksjon.

Vi får med oss flere av Haldenkanalens hemmeligheter.

Som at Turisten egentlig ikke er Turisten.
 

Turisten og turister

Den første passasjerbåten var DS «Engebret Soot» som i dag går i chartertrafikk på Haldenkanalen.

I 1887 ble skipet avløst av dampskipet «Turisten» som gikk i passasjertrafikk fram til 1963. Det var en populær turistattraksjon å ta en dagstur ut av Oslo med tog og en tur på kanalen med DS «Turisten».

Dette var på den tida da det ble moderne at alt gammelt skulle bort.

Den gamle dampskipet «Turisten» ble rett og slett senket i Femsjøen. Minus motoren som havnet på Teknisk museum.

Motorskipet «Strømsfoss» ble omdøpt til MS «Turisten».

Båtglede

Så fant en gjeng ivrige båtentusiaster på at de ville ha tilbake det ærverdige gamle dampskipet.

Etter 30 år på Femsjøens bunn og 12 år med restaurering sto DS «Turisten» klar til turistsesongen 2009.

Men denne sommeren  er DS «Turisten» igjen på rehabilitering og MS «Strømsfoss» har tatt over sommertrafikken inntil videre.

Skipet går i rutetrafikk  to ganger i uka, torsdager og lørdager, og charterturerer resten av uka.

- Enestående

- Enestående. Alle tiders tur, sier kunsteren Odd Tandberg, Gunnar Christoffersen og Arne Evensen fra Ås. Vi tar gjerne turen om igjen, er de tre blide karene enige om.

- Fin natur. Og så har vi vært grådig heldige med været, sier Åge Lia fra Mysen som har lagt asfalt for Veidekke i 47 år og 3 måneder og endelig har tid til en sakte reise nedover Haldenkanalen. Han roser også maten og mannskapet ombord.
 

Drømmejobben

- En fin jobb, sier Vanda Simkiene fra Litauen, som står i byssa og serverer mat og drikke på åttende sesongen i Haldenkanalen. Skipet har alle rettigheter.

- Det er trivelig og hyggelige folk, sier Cecilie Lervik fra Ørje som er med for femte sommer på rad.

- Dette er drømmejobben, avslutter hun.