bilindustrien

KONSERT: «Det er fantastisk Ã¥ være tilbake i Norge, tusen takk. Det er all norsken jeg kan», beklager nærmest Mick Jagger etter at «Jumpin’ Jack Flash» og «It’s Only Rock’n Roll (But I Like It)» har lagt seg i et hett Telenor Arena mandag kveld.

Det skal vise seg at han kan opptil flere fraser, til publkums begeistring. 

Micks kveld

Scenerigget, og ikke minst de enorme storskjermene, er imponerende. En lang molo som strekker seg ut i salen sørger for nærkontakt med mange flere.Â

På scenen står verdens største band, og under store deler av konserten oppfører de seg som det. Men det er Mick som er den store beholdningen.

Han er drivkraften, limet, entertaineren og atleten i bandet. Den sylslanke 70-åringen spretter rundt som en unggutt, rister løs, gjør sine velkjente moves og shower som om han begynte med dette i går.

Det er vitalt. Uten ham ville det vært en gansk trøtt forsamling der oppe på scenen — til sammen ti, medregnet blant andre korist extraordinaire Lisa Fischer, keyboardist Chuck Leavell, tenorsaksofonist Bobby Keys og bassist Darryl Jones, flere av dem nesten for assosierte medlemmer å regne etter mange års tjeneste.

Spøker med Charlie

Etter 52 år hadde alle tilgitt en viss stølhet og stivhet i leddene — og det er et par av de andre medlemmene i kvartetten som stiller sterkere på det området.

Charlie Watts (73 om noen dager) er den som viser de største gammelmannstaktene. Mick har moro med at han ikke er veldig rørlig lenger når han under introduksjonen tar ham med på en liten spasertur på noen meter. Godt å komme seg tilbake bak trommene!

Keith synger

Spesielt rørlig er ikke Keith Richards (70), riffmesteren, heller. Han stÃ¥r stort sett stille, ganske alvorlig, men deler ut et sjeldent smil nÃ¥ og da. Men – han er i sitt ess i alle gitarriffs far, «Honky Tonk Women». Han synger et par lÃ¥ter ogsÃ¥, «You Got The Silver» og «Can’t Be Seen», og det lÃ¥ter, med skam Ã¥ melde, smÃ¥surt. Sjarmerende er kanskje det beste ordet. Men Keith er Keith, og Keith er kul.

Ron Wood (68 om noen dager) tar seg av de fleste soloene og matcher Mick i rørlighet.

Hyggelig også å se den gamle Stones-gitaristen Mick Taylor tilbake i folden et stykke ut i konserten.

Forsvarer posisjonen

Jeg innrømmer at jeg mer enn én gang har tenkt at «nå må disse gutta snart gi seg, de er jo ikke veldig interessante lenger».

Men så har de gang på gang klart å forsvare sin posisjon som ja, verdens største band.

Og det er selvfølgelig imponerende å se — og høre — rockens besteforeldre på en så intim scene som Telenor Arena faktisk er i denne sammenhengen. 3. juli får Roskildefestivalen besøk.

Garagerock

Det låter fascinerende skeivt, skranglete og lurvete under første del av konserten, som et garagerockband som kommer rett ut av øvingslokalet — på en altfor stor scene.

Nå har de øvd før denne europadelen av turneen, i Filmfabrikken på Jar, og det tar ikke mer enn en time før de er varme i trøya.

Ønsket av publikum

«Worried About You», der Mick synger en litt irriterende falsett, er ikke blant Stones’ mest spennende lÃ¥ter, men Mick fÃ¥r igjen bruk for norskkurset: «Fantastisk Ã¥ være her. Er det alltid sÃ¥nn?».

Den to år gamle singelen «Doom And Gloom» er først og fremst et eksempel på at «The Glimmer Twins» fortsatt kan skrive en ok låt. Her er vokalisten gitarist også.

«Let’s Spend the Night Together» følger – ønsket av det norske publikummet pÃ¥ nettet. Falsetten er tilbake i «Emotional Rescue», som i likhet med et par andre lÃ¥ter dras ut i lengste laget.

Blues

Med Mick pÃ¥ munnspill i «Midnight Rambler» kommer smaken av blues, som var sÃ¥ viktig i Stones’ barndom. Mick Taylor bidrar pÃ¥ slide.

«Gimme Shelter» innleder et meget solid løp som fortsetter med «Start Me Up», en uhyre sterk «Sympathy For The Devil» og «Brown Sugar», før ekstranumrene «You Can’t Always Get What You Want» - med stort ungdomskor – og «(I Can’t Get No) Satisfaction» avslutter seansen etter 130 minutter.

En god oppsummering, det også. Vi blir nok aldri tilfreds.

Men var dette siste gang? Ja, si det…

(Dagbladet): Emil Jönsson vil satse fram mot OL i Pyeongchang i 2018, i likhet med samboeren Anna Haag.

Egentlig hadde samboerparet tenkt å avslutte sine karrierer etter VM i Falun neste år, men har nå ombestemt seg.

Jönsson innrømmer at han har blitt påvirket av all hetsen og småkranglingen med Petter Northug opp gjennom årene.

- Har du blitt mer påvirket av hetsen enn du har trodd?, spurte Expressen da skiløperen avholdt pressekonferanse i Stockholm i dag.

- Ja, det må jeg si. I enkelte konkurranser har det gått bra, og man er sterk og føler at ting flyter bra. Men hvis det er små ting som skjer, og det ikke har gått bra, så påvirkes man hardere av det, innrømmet Jönsson.

Skulle legge opp

Sist gang de to var i verbal ordkrig var under OL i Sotsji. Petter Northug gikk da ut og sa at han kom til å legge opp som skiløper hvis Emil Jönsson slo han i OL-sprinten.

Det endte med seier til Ola Vigen Hattestad. Emil Jönsson tok tredjeplassen, mens Petter Northug ble nummer ti.

I ettertid hevdet nordmannen at han bare skulle legge opp hvis svensken vant. Jönsson ville uansett ha overtalt 28-åringen til å bli værende i ski-sirkuset.

- Skjer det, skal jeg overtale Petter til å fortsette. Det hadde vært artig om han var med litt til, sa Jönsson i Sotsji.

Ansatt mental trener

Emil Jönsson kunne i dag fortelle at han har ansatt en mental trener for å styrke ham fram mot 2018.

- Jeg har bygget opp ekstreme høye krav til meg selv. På mange pressekonferanser har jeg kanskje virket avslappet og gitt inntrykk av å være rolig. Men jeg har ikke alltid vært så avslappet under konkurranser, fortalte Jönsson da han møtte pressen.

Med seg pÃ¥ laget fram mot mesterskapet i Sør-Korea fÃ¥r han Stig Wiklund – mannen som har hjulpet Johan Olsson i ti Ã¥r.

Jönsson forteller at han har vært svak mentalt.

- Mange konkurrenter vet om det. Petter Northug har vel kalt det for mesterskaps-spøkelset, fortalte den svenske skiløperen.

- Hvor tøft har det vært å erkjenne det?

- Det har faktisk vært veldig tøft. Jeg har hele tiden prestert og hatt framgang, men har noen ting som kan forbedres. Jeg kjenner at jeg trenger å ta et steg til, og at det har ligget der hele tiden. Men nå kjenner jeg at jeg trenger å ta tak i det på ordentlig, sier Emil Jönsson.