bilindustrien

(Dagbladet): SK Brann opplever sportslig krise og tilskuersvikt. I dag forteller Branns rike onkel, milliardæren Trond Mohn, at han ikke vil bidra med èn eneste krone til spillerkjøp i sommer.

Pengekrana stoppes etter all kritikken rettet mot Mohn da ekstrener Rune Skarsfjord fikk forlenget kontrakten i fjor sommer.

TV 2-profil Davy Wathne sier til Dagbladet at han blir provosert av hetsen.

- Jeg forstår godt at Trond Mohn ikke vil bidra med en  krone til Brann, sier Wathne til Dagbladet.

Det er til Bergensavisen at Mohn bekrefter at han lukker lommeboka, og at det er oppstått et kjølig forhold til klubben.

- Slik jeg blir behandlet når jeg gir penger til Brann, så kan fansen bare glemme det, sier Mohn til lokalavisa.

Mohn ga ti millioner kroner til Brann i august i fjor – og samtidig forlenget klubben kontrakten med trener Rune Skarsfjord. Dette skapte sinne blant supportere som uttrykte misnøye mot Brann-ledelsen med bannere og plakater.

«Kjøpt og betalt» og «Ja takk til en sportsklubb uten Rune Skarsfjord» var blant ordene som prydet supporteres plakater.

Davy Wathne mener klubben bare kan takke seg selv nå som Mohn ikke vil bidra mer.

- Jeg forstår Trond Mohn godt. Han er opptatt av samfunnet og er en ansvarsfull mann. Han er en gammel Brann-gutt og en friidrettsmann, men jeg forstår meget godt at han heller vil bruke pengene sine på annet etter behandlingen han har fått, sier Wathne.

- Mohn har gitt så mye til Brann. Men det er først og fremst breddeidretten han bryr seg om. Han er en sosialdemokrat i praksis. Han ser at de som har mest, ikke bidrar mest. Derfor stiller han opp og bidrar til flere idrettsanlegg lokalt. Han har tatt ansvar. I stedet for å betale massevis i skatt, har han gitt bort enorme summer til det lokale. Han gir tross alt fra sin egen lomme og Brann har ikke klart å ta vare på ham, sier Wathne.

Kunne vært toppklubb

TV 2-profilen følger Tippeligaen – og Brann- tett. Wathne opplevde at supporterne viste sin verste side da det stormet rundt Skarsfjord i fjor sommer og høst.

- Det er ikke først og fremst Brann Mohn har hjulpet, men han har likt tankegangen til flere i klubben. Han ga jo mye til Tromsø tidligere, en stor konkurrent til nettopp Brann. Dette gjorde han fordi han tror på det Per-Mathias Høgmo (tidl. Tromsø-trener) står for. Det samme gjaldt for Rune Skarsfjord i fjor. Mohn trodde på Skarsfjords tankegang, sier Wathne.

- Hvorfor snur det nå?

- Plutselig opplevde Mohn at engasjementet hans oppfattes som et forsøk på å ta over kontrollen i klubben. Det er jo riv ruskende galt. Mohn ble trakassert og sjikanert av såkalte Brann-fans som knapt betaler for billett på stadion. Tenk at en mann som pøser ut millioner til en klubb, bare får hets og sjikane tilbake. Folk kan ikke sjikanere en hedersmann som Trond Mohn, som bare vil andres beste, sier Wathne.

- Derfor skjønner jeg veldig godt at Mohn ikke vil bidra i sommer. Hvis mine motiver hadde blitt framstilt annerledes enn de var, så hadde ikke jeg giddet å bidra heller. Da får supporterne heller gå rundt med bøsse. Ingen ønsker å bli rakket ned på i det offentlige og hetset på det groveste. De som kritiserer hans giverglede, har et problem med seg selv, fortsetter Wathne.

Rune Skarsfjord forlenget kontakten ut 2016 i august i fjor – men hovedtreneren var likevel ferdig rett før serieslutt i november.

- Mohn har aldri hatt som intensjon å ta over styringen i Brann. Da hadde jo Brann vært en toppklubb. Mohn har bidratt i det stille, uten å framheve seg selv og dukke opp i rampelyset. Han er sjenert og tilbakeholden. I stedet er det andre i og rundt klubben som tar æren. Selv under gullfeiringen i 2007 poserte personer og tok æren. Brann har lang tradisjon for å ikke ta vare på sine investorer. Kritikken av Trond Mohn er skivebom. Og når han trekker seg ut, eller ikke vil gi bort millioner. Da får supporterne som slenger med leppa, gå ut og skaffe pengene selv, sier Wathne.

Tror Brann rykker ned

- Hvem har skylda for Mohn-kritikken?

- Skarsfjord fikk støtte av Mohn, men det ble rakket ned på av supportere og lokalpresse. Ting er ikke mye bedre nå. Brann har bommet med kjøp av ressursspillere, sier han.

- Hvor alvorlig er situasjonen i Brann?

- Dette laget rykker ned så det suser. Det er litt som i Stabæk (nedrykk, 2012). Og poengavstanden opp kan bli minst like stor i år, sier Wathne.

Stabæk rykket ned ned med fattige 17 poeng i 2012. Fredrikstad kom nest sist med 30.

- Brann har et ungt og talentfullt lag, men mangler lederskikkelser.

- Hva bør Brann gjøre?

- De burde kanskje prøve å hente Azar Karadas i sommer, få ham til å hjelpe klubben. Han bor jo i Bergen. Han er kanskje lederskikkelsen som Brann trenger. Klubben trenger jo ikke 11 nye spillere, men kanskje to: En midtstopper og en midtbanespiller.

Gir ikke opp

Roger Lillebøe-Hansen, Bataljonen-leder, ønsker å finne ut mer om Mohn-saken enn det han har lest i avisen.

Samtidig mener han Brann-supportene må få si hva de vil.

- Supporterne har faktisk rett og mulighet til å komme med sin mening. Så forstår jeg også at en som bidrar med så mye penger blir litt snurt når han får kjeft, sier supporterlederen.

Bataljonen-lederen påpeker at Brann er en medlemsstyrt klubb, og at Mohn ikke er i posisjon til å gi klubben føringer sammen med millionene så lenge han ikke er engasjert formelt.

- Det var diskusjonen i fjor, og grunnen til rabalderet mot Mohn. Det ble framstilt som det kom føringer fra Mohn, sammen med ti millioner ekstra. Brann sier at det ikke stemmer at det var føringer, det kunne de ikke vært med på, sier Lillebøe-Hansen.

Enkeltpersoner

Han understreker at banneraksjonen i fjor ikke skjedde i Bataljonen-regi.

- Nei, dette var enkeltpersoner og enkeltgrupperinger, supportere er ikke en homogen gruppe.

Bataljonen er villig til å stille i møter med både Branns gavmilde onkler og sponsorer for å løse saken.

- Jeg kommer ikke til å ringe Mohn. Men vi er en supporterklubb som stiller opp. Jeg tror på dialogen Brann har med sine samarbeidspartnere.

Brann møter Molde mandag 9. juni.

(Dagbladet): Senator Bill Heffernan dro fram to gjenstander som han hadde smuglet inn i det australske parlament.

Senatoren ville vise konsekvensen av det nye sikkerhetssystemet ved parlamentet, som han mener framstår som en vits.

I en plastikkpose hadde han med seg redskap til å lage en bombe.

Hjemmelaget bombe

- Da jeg var liten pleide jeg å sprenge stubber ute på gården. Det er 50 år siden, sier han og beskiver hvordan man kan lage en hjemmelaget bombe.

Tony Negus i det australske føderale politi (AFP) måtte svare for seg, og var kort i sin uttalelse.

Se hvordan han reagerer når senatoren drar fram bomberedskapene i videoen øverst i saken.

Nye rutiner

Tidligere måtte alle gjennom sikkerhetskonroll for å få adgang til parlamentet. Nå kan enkelte gå inn og ut som de vil, uten å bli scannet.

Eksempler på folk som er fritatt fra scanning er medlemmer og deres ansatte og familie.

Grunnen skal være blant annet for å spare penger, ifølge australske ABC News.

– Alle tre er siktet for i nær framtid å planlegge å slutte seg til ISIL, sier avdelingsdirektør Jan Glent til Dagbladet etter at tre norske statsborgere i morges ble pågrepet på to forskjellige adresser, etter en nøye planlagt aksjon fra Politiets Sikkerhetstjenste (PST).

- Uforstående

Advokat John Christian Elden forsvarer en av de siktede, en 29 år gammel norsk statsborger – etnisk somalier.

- Min klient nekter straffskyld etter den alvorlige siktelsen, sier advokat Elden.

- Han vil forklare seg for sikkerhetspolitiet, men stiller seg uforstående til terrorsiktelsen, sier advokat Elden til Dagbladet.

To av dem har ifølge Glent allerede utført aktiviteter i Syria sammen med terrorgrupperingen ISIL, som står for «Den islamske staten i Irak og i Levanten».

Somalieren og en av eks-jugoslavene skal ifølge PST ha deltatt i kamphandlinger sammen med ISIL i Syria.

De tre er:
• Mann 29, norsk statsborger, født i Somalia,
• Mann 27, norsk statsborger, født i tidligere Jugoslavia
• Mann 24, norsk statsborger, født i tidligere Jugoslavia.

Terrororganisasjon

Det skal være første gang norske statsborgere er pågrepet i en så bredt anlagt aksjon for krigsvirksomhet i Syria.

«PST anser og behandler ISIL som en terrororganisasjon etter norsk strafferett», skrev PST i en pressemelding tidligere i dag.

Glent sier til Dagbladet at de tre er kjent for PST fra tidligere, og tilhører et islamistisk miljø, som har tilknytning til Profetens Ummah.

I videoen som publiseres sammen med denne saken kan du høre hele intervjuet med Glent.

Norske jihadister

Dagbladet har den siste tida hatt flere avsløringer om personer og miljøer i Norge som knyttes til krigføring i Syria.

Dagbladet kunne 16. mai avsløre at over 70 nordmenn og personer med tilknytning til Norge har kjempet mot Assad-regimet i Syria. Minst sju norske statsborgere eller personer med lovlig opphold i Norge skal ha blitt drept i Syria, etter at opprøret mot despoten Bashar al-Assad begynte – og flere ekstreme islamistiske grupper inntok Syria.

For få dager siden publiserte Dagbladet et intervju med en norsk-pakistansk kvinne som PST anser som helt sentral i det islamistiske miljøet i Norge.

I dag publiserte Dagbladet som første norske avis en melding fra en nordmann ved fronten i Syria.

al-Qaida-utbrytere

PST skriver dette om ISIL i sin pressemelding i dag:
«ISIL ble listeført av FN som terrororganisasjon i mai 2013. ISIL er en av gruppene som er aktive i den interne væpnede konflikten i Syria. Den har gjennomført flere tilfeller av systematisk tortur og massakrer mot sivilbefolkningen, angrep som blant annet kategoriseres som forbrytelser mot menneskeheten. ISIL er en utbrytergruppe av al-Qaida og er en jihadist-gruppering som kjemper for å opprette et kalifat styrt etter sharia-lover», skriver PST i sin pressemelding i morges.

«Som jihadist-gruppering med global jihad som målsetting, bygger ISILs ideologi på et sterkt negativt syn på Vesten og på vestlige verdier. På bakgrunn av dette, og på grunnlag av hva etterforskingen har frembrakt, anses de siktede også å representere en trussel mot Norge og våre allierte. De siktede vil bli fremstilt for varetektsfengsling», skriver sikkerhetstjenesten videre.