bilindustrien

De har nemlig på den tiden beveget seg fra en 91. plass til en 18. plass på Billboard Hot 100 med låta «Am I Wrong» – og det er ingenting som tilsier at låta ikke skal fortsette klatringen.

A-ha var de første med norsk pass som gjorde sitt inntog på den gjeveste Billboard-lista med «Take On Me», den 13. juli 1985. Den gikk endog helt til topps den 19. oktober samme år, en bragd som ingen andre nordmenn har gjort etter dem.

Tror på førsteplass

Det har imidlertid Nico & Vinz tenkt å gjøre noe med. Overfor Dagbladet har manager Amanuel Kidane vært klar på at førsteplassen er målet.

- Vi tror vi kommer på førsteplass. Det er det vi jobber for.

Ylvis’ «The Fox» så lenge ut til å bli en hit på størrelse med «Gangnam Style», men stoppet til slutt på en Billboard-sjetteplass. Nå håper brødrene at Nico & Vinz får ønsket sitt oppfylt og overgår dem i listesuksess.

- Helt oppriktg, så håper jeg at de bare murer forbi oss. Vi snublet jo bare inn i det der, mens de holder på med det til daglig. Jeg blir nasjonalist og får en stolthetsfølelse. Jeg ønsker dem dem lykke til, sier Bård Ylvisåker.

One 2 Many

De siste ukenes hendelselser gjør at Nicolay Sereba (23) og Vincent Dery (23), fra henholdsvis Holmlia og Lambertseter, er den niende norske gruppa eller artisten som har klart å kjempe seg inn på den prestisjefulle hitlista. A-ha har hatt tre låter representert, mens M2M har hatt to låter inne.

Til sammenligning har svenskene hatt sju låter på toppen av Billboard-singellista, og ytterligere 18 låter inne blant de øverste ti, siden Bjørn Skifs’ «Hooked on a Feeling» ooga-chakket seg helt til topps i 1974. Den norske produsent- og låtskriverduoen Stargate har imidlertid bøtet litt på statistikken ved å bidra til ti låter på toppen av Hot 100 – de fleste av dem med Rihanna.

I 1988 var Dag Kolsrud med som a-has musikalske turnéleder da bandet reiste verden rundt som en følge av Billboard-suksessen. Året etter havnet han selv på hitlista med bandet One 2 Many og låta «Downtown», den 25. mars 1989.

- Jeg husker den dagen jævlig godt. Jeg var på skiferie i Oppdal og prøvde å slappe av mellom slagene, da resepsjonisten ringte og vekket meg og spurte på pur trøndersk om jeg hadde lest avisa. Førstesideoppslaget var nemlig at One 2 Many var inne på Billboard-lista, forteller Kolsrud.

Like etter at han hadde lagt på med resepsjonisten, ringte managementet deres fra USA med beskjed om at han skulle kaste alt han hadde i hendene, sette seg på toget til Oslo og komme seg til Los Angeles. Låten hadde gått inn på en 88. plass, og det var forventet at den skulle klatre.

- I Los Angeles var det fullt strategimøte. Der satt de og lagde prognoser, og vi ble fortalt at låten mest sannsynlig ville komme på topp tre.

- Ikke ta av

Så begynte låta begynte å klatre. Sju uker senere lå den på en 37.-plass, noe som var en kraftig stigning på den tida. Helt i toppen lå låter som «The Look» av Roxette, «Eternal Flame» av The Bangles og «Like a Prayer» av Madonna.

- Forventingene var store, og Jay Leno, David Letterman og alle de store gutta var lina opp av promoavdelinga i tilfelle vi skulle bevege oss nærmere mot toppen.

- Det var den verste uka noensinne. Jeg var et nervervrak, for jeg visste hvordan det fungerte etter å ha reist rundt med a-ha. Jeg visste at hvis vi kom oss inn på topp 3 i USA, så kunne vi mest sannsynlig leve av låta resten av livet. Men hvis det stoppet, så var det god tur hjem. Det var den brutale virkeligheten, forteller Kolsrud.

Da lista for 27. mai 1989 ble offentliggjort, var det ei rød nedoverpil ved siden av «Downtown». Billboard-eventyret var på hell, og låten var i fritt fall. Etter noen uker var det ikke mer One 2 Many på Billboard-lista.

- Jeg ser tilbake på den tida med både lykke og vemod. Jeg var oppriktig talt forberedt på at det kunne snu, derfor er det viktig at man ikke tar helt av når det gjelder Nico & Vinz, selv om de har en fantastisk låt, sier Kolsrud.

Ifølge lokale myndigheter i Thurgau-provinsen skal 40-åringen ikke ha klart å stoppe for en bremsende bil, og ha truffet denne i så høy fart at den snurret rundt før den landet på hjulene på et jorde.

Stor fart

På bildet frigitt av det sveitsiske politiet er det tydelig at bilen har holdt stor fart. Bildelene ligger strødd utover veibanen.

To personer ble kjørt til sykehus som følge av skadene de pådro seg.

Politiet skal ha vært raskt på pletten, og hevder at Ulrich skal ha blåst en promille på 1,4. Det ble også tatt både urin- og blodprøver av sjaføren i tillegg til at førerkortet ble konfiskert.

- Veldig lei meg

Ullrich, som bor i nærheten av der ulykken inntraff, er ifølge den sveitsiske avisa Blick en angrende synder.

- Jeg er veldig lei for det som skjedde. Takk gud for at ingen liv gikk tapt. Jeg var veldig stresset og på vei hjem fra et møte. Jeg ville bare hjem så fort som mulig, sier han.

Han innrømmer samtidig at han nok hadde kjørt 20 kilometer i timen over fartsgrensen, men nekter for at det var alkohol med i bildet. Han setter kanskje sin lit til b-prøven.

Skjedd før

Dette er heller ikke første gang den tidligere syklisten har havnet på kanten med lovens lange arm etter å har kjørt i påvirket tilstand.

Tilbake i 2002 kolliderte han i sin Porsche 911 med et sykkelstativ utenfor den tyske byen Freiburg. Med ham i bilen var lagkamerat Alexander Vinokourov i tillegg til to jenter.

Ullrich skal ha stukket av fra åstedet, men vitner tok registreringsnummeret på bilen, og politiet sporet ham opp og beordret ham til å ta en blodprøve.

I ettertid innrømmet Ullrich at han hadde drukket flere glass vin forut for hendelsen, og skyldte på frustrasjon over en langtidsskade.

Bloddoping

Ullrich var på slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet i den absolutte verdenseliten innenfor landeveissykling, og i 1997 klatret han helt til topps i Tour de France.

I tillegg vant han den hvite ungdomstrøya i både 1996, 1997 og 1998.

Deretter gikk det nedover, og i 2006 ble han utestengt fra rittet etter spekulasjoner om doping.