bilindustrien

Høster kritikk

I mars fikk Universitetet i Oslo (UiO) et endelig pålegg fra Helsetilsynet om å stoppe forskningsprosjektet til de to biologene, fordi Helsetilsynet mente de brøt en rekke paragrafer i helseforskningsloven.

De to biologene hadde utviklet en metode de mente kunne brukes for å oppdage kronisk borreliose i blodet til pasienter, via mikroskopi. En av pasientene de mente de kunne påvise at hadde «svært forurenset blod», var Lars Monsen.

Lege og epidemiolog Preben Aavitsland gikk hardt ut mot Mysterud og Laanes forskning. Aavitsland blant annet har bakgrunn som statsepidemiolog ved Folkehelseinstituttet, jobber i dag som daglig leder for nettstedet epidemi.

- Mysterud og Laane har påvist at pasientene har noen «streker» i blodet sitt. Lite tyder på at disse strekene er Borrelia, og det er jeg sikker på at dette nye prosjektet vil bekrefte. Da vil denne skandalen bli enda større, sier han til Dagbladet.

God nyhet

En av Mysterud og Laanes største støttespillere er programleder og eventyrer Lars Monsen. Blodet hans ble selv testet av de to biologene.

I en kommentar på sin Facebook-side, om Dagbladets sak om de to legene som nå er hyret inn av Folkehelseinstituttet, skriver Monsen.

- De skal fortsette den viktige jobben de har gjort med blodmikroskopiering, attpåtil i samarbeid med Folkehelseinstituttet! Det er den beste nyheten på lang tid for borrelia-syke og det viser at det faktisk finnes vilje til nytenkning også innen det norske helsevesenet. Bra! skriver Monsen.

Glad for støtten

- Vi er veldig glad for Lars’ støtte og glad for at han setter pris på det arbeidet vi gjør, sier Morten Laane, som ikke vil kommentere Monsens helse.

Ivar Mysterud er også fornøyd med Monsens støtte.

- Jeg vil fremheve Lars Monsen som raus, real og uredd kar. Han har betydd svært mye i denne kontroversen rundt langtidssyke etter flåttbitt, sier Mysterud til Dagbladet. 

Han mener Monsen har kommet med gode argumenter og klart å engasjere vidt og bredt.

- Er du fortsatt overbevist om at Monsen var syk?

- Vi har hatt kontakt med Monsen, og påstandene om at dette er en sykdom som har oppstått på Internett er tøv. Han har vært syk og tydeligvis fått hjelp. Jeg er imponert over det han har fått til og tenker på hvor tragisk det er for de mange langtidssyke, sier han.

Vrøvl

29. april skrev Preben Aavitsland en kronikk i Dagbladet der han mener UiO bør be forsøkspersonene be om unnskyldning for at de ble utsatt for ulovlig borrelia-forskning.

Monsen avfeier denne kritikken som vrøvl, og utdyper:

-Laane og Mysterud hjalp meg på veien mot å bli (nesten) frisk, og jeg takker dem av hele mitt hjerte for innsatsen de gjør. Helt topp av de nå blir omfavnet av det offentlige. Neste steg nå må bli å få lege Rolf Luneng tilbake i behandlingsposisjon! skriver han.

Preben Aavitsland står imidlertid på budskapet i kronikken.

- Det mest interessante her er hva UiO vil gjøre med forsøkspersonene som ble utsatt for den ulovlige forskningen, skriver Aavitsland i en SMS til Dagbladet.

Ni måneders antibiotikakur

Monsen kritiserer også at mange nordmenn må reise utenlands for å få den behandlingen de ønsker. Han mener det ikke er hjelp å få i Norge. Selv reiste Monsen til Tyskland og gjennomførte en omstridt, ni måneders antibiotikakur, og mener nå han er borrelia-fri.

- Men skal det virkelig være nødvendig? spør Monsen retorisk.

Monsens innlegg har i skrivende stund 6000 «likes» og over 200 delinger.

Det har ikke lykkes Dagbladet å få kontakt med Lars Monsen

To døgn seinere er fasiten 282 gruvearbeidere bekreftet døde. Samtidig antas det at opp mot 150 fortsatt er savnet i den store gruva.

Desperat kamp

Beskrivelser fra de overlevende og kjennetegn av de døde som er hentet ut av gruva tyder på at mange har kjempet en desperat kamp for livet.

Det vitner også om en maktesløshet for mange av arbeiderne som var innesperret etter eksplosjonen som skjedde hele to kilometer under bakken.

I dag har familier og pårørende stått fortvilede utenfor gruva, og håper at deres kjære på et eller annet vis skal ha ha overlevd, og dukker opp fra dypet.

Men synes som møter dem er redningsarbeidere som stadig drar ut nye lik fra gruva, skriver Hurriyet Daily News.

Dagens redningsarbeid vitner også om kampen arbeiderne har kjempet nede i gruvene. En lapp som ble funnet i hånda til en av gruvearbeiderne som ble offer for den tragiske ulykka, står det skrevet:

«Vær så snill, sønn, gi meg din velsignelse», sto det på lappen som ble funnet i hånde på den døde gruvearbeideren.

 Leder for gruvearbeidernes fagorganisasjonen, Osman Tutkun, ga sin kommentar til beskjeden som ble funnet i hånda på den døde arbeideren.

– Det viser hvor mye verdighet de gruvearbeiderne hadde, sier Osman Tutkun

Klarte ikke redde vennene

BBC har også intervjuet arbeider Tac Feratay, som overlevde katastrofen. Han klarte imidlertid ikke å redde vennene sine.

- Vi luktet røyken, gikk opp og hørte en eksplosjon. Jeg gikk ned igjen for å redde venne mine. Jeg fikk ikke puste. Jeg kunne ikke gå ned igjen, sier han.

«Dette var ingen ulykke, ingen skjebne – det var drap».

Streiket

«Dette var ingen ulykke, ingen skjebne — det var drap», sto det å lese på et av bannerne som flere tusen demonstranter i Istanbul samlet seg under torsdag, skriver NTB.

Tusener har møtt opp i gatene i byer over hele Tyrkia. Det er store protester etter ulykka, skriver BBC.

Massebegravelser

I dag ble rad på rad med graver gjort klare på gravlunden i Soma.

Torsdag ble over 40 av de omkomne stedt til hvile, mens navnene deres ble ropt ut over høyttalere som var stilt opp rundt om i byen.

— Livet til hundrevis av våre arbeidere ble ofret fra starten av gjennom å tvinge dem til å jobbe under farlige forhold for å oppnå mest mulig profitt, sier foreningene i en felles uttalelse, ifølge NTB.

Sinnet mot myndighetene

I dag kom det fram sjokkerende bilder da statsministerens rådgiver, Yusuf Yerkel, sparker en demonstrant som ligger nede på gata i Soma.

Statsminister Recep Tayyip Erdogan har også sjokkert med sine uttalelser.

— Slike ulykker skjer, sa han og sammenlignet gruveulykken med andre ulykker andre steder. Han avviser samtidig at myndighetene bærer noe ansvar, skriver NTB.

Det har også blitt spredt en rekke videoer på nettet der Tyrkias statsminister angivelig skal slå til en demonstrant da han besøkte Soma i går.

  – Jeg har nesten sluttet å tippe, men jeg tror Virgin Galactic vil være «oppe og gå» i år, sier Sir Branson til Dagbladet.

Han er i Oslo for å motta «forretningens fredspris» – Business for Peace Prize - for arbeidet med sine mer enn 400 firmaer, deriblant Virgin Airlines, Virgin Music og prestisjeprosjektet Virgin Galactic. 

- Vanskeligere enn vi trodde

I 2004, da han for første gang snakket om å bygge romskip for hvermansen, sa han at han trodde det ville være klart allerede i 2007.

Det skjedde ikke.

- Det har vist seg å være mye vanskeligere enn hva vi trodde. Romskipet var ikke vanskelig å bygge, moderskipet var ikke vanskelig å bygge – men raketten måtte være stor nok til å få skipet opp i rommet. Det har vært rocket science, bokstavelig talt. Vi har testet på bakken, og det funker – nå blir det neste å teste «in flight», sier han til Dagbladet. 

Se hele intervjuet med Branson i videovinduet øverst. 

- Jeg håper vi er der, men jeg legger ikke alle kortene på bordet og sier vi er der nå, sier han. 

Han har planer om at vi skal dra på ferie ut i rommet. Aller først skal han ta med seg familien. 

- Ja, så fort jeg vet at alt er testet og at alt er i orden, så reiser vi ut i rommet, sier han. 

- Asteroide og utslette oss

- Er det ikke risikabelt å ta med seg familien på noe som aldri før er gjort? 

  – Vi vil ha gjort massevis av tester innen vi drar, så jeg bekymrer meg ikke for det. Jeg skal ta med meg barna, så kona vil ikke tilgi meg om det skulle skje noe, ler han. 

Prisvinneren begynte å jobbe som 15-åring, og har tidligere fortalt at han ble fortalt av læreren sin at han «kom til å bli enten kriminell eller millionær». Siden den gang har gründeren utforsket – i hovedsak – rommet og havet. 

- Tror du at vi noen gang kommer til å leve på Mars?

- Ja, jeg tror på alle disse tingene. Vi må sikte mot stjernene, og det gjør vi. Vi burde kunne bygge hoteller i rommet. Det må jo bli laboratorier og sånt i begynnelsen, men vi bør kolonisere andre planeter. En dag kan en stor asteroide treffe jorda og utsette oss alle. Det ville væt bortkasta om ikke vi da allerede har folk på en annen planet som kan komme tilbake, sier Branson. 

Storbritannias åttende rikeste person (2014) mottar akkurat nå «fredsprisen», som gis til enkeltpersoner som regnes som rollemodeller for resten av næringslivet ved å skape verdier for både sitt selskap og for samfunnet.

Vinneren får en statuett, men ingen penger. Det er kanskje greit for Sir Branson, som er god for svimlende fem milliarder dollar, ifølge rikinglista Forbes. 

- Mye makt

Branson uttalte tidligere i år at han har satt seg på en liste over milliardærer som kommer til å donere bort halve formuen sin til veldedighet, ifølge den engelske avisa Mirror.

- Tidligere har forretningsledere ment at verdensproblemer er opp til myndighetene å fikse. Det mener jeg ikke er riktig. Forretningsledere har enormt mye makt, og hvis alle forretninger kunne vært med på å fikse problemer, tror jeg vi kan få bukt med mange problemer, sier han til Dagbladet. 

Men ikke alle er like positive til at Branson mottar prisen.

- Etter mitt syn er prisen ganske upassende, sier revisoren og kommentatoren Richard Murphy, ifølge NTB.

Han rådgir blant annet britiske fagforeninger og organisasjoner om skattepolitikk, og er blant dem som er kritisk til at Branson baserer deler av forretningsimperiet sitt i skatteparadiser.

I fjor ble det kjent at Branson har meldt flytting til et av disse skatteparadisene, Jomfruøyene, der han har sin egen private øy. 

- Utnytter systemet 

Murphy mener Branson utnytter det samme systemet som mange andre konserner, med komplekse forbindelser mellom selskapene som gjør det vanskelig å følge pengestrømmene – og oppdage hvorvidt det betales tilstrekkelig skatt.

- Det kan være Branson har betalt rett skatt, på rett sted og til rett tid, men det kan vi ikke se, sier Murphy, som dermed mener det er vanskelig å slå fast i hvilken grad Bransons arbeid kommer samfunnet til gode.

Branson mottar Business for Peace-prisen sammen med fem andre næringslivsledere fra hele verden under en seremoni i Oslo rådhus torsdag. Ifølge prisens grunnlegger, finansmannen Per L. Saxegaard, skal prisen gå til «innflytelsesrike næringslivsledere som har vist fordelene ved et konstruktivt forhold mellom næringsliv og samfunnet».