bilindustrien

(Dagbladet): Hvem var drapsmannen som kalte seg «Zodiac»? Spørsmålet er blitt stilt av politietterforskere, forfattere, filmskapere, lesere og seere.

Drapsmannen skjøt og tok livet av fem personer i USA på 60- og 70-tallet, alle tilsynelatende uten motiv, og hevdet selv i brev til pressen at han hadde drept langt flere. I perioden 1966-1974 sendte han mer enn tjue ertende brev til det lokale politiet og pressen, med vedlagte koder med kryptogrammer som han ville ha trykket på avisforsidene. Tre av dem ble aldri løst.

Adoptert bort

Den amerikanske ingeniøren Gary L. Stewart mener han nå har svaret på hvem drapsmannen var. Det var faren hans, skriver han i boka «The Most Dangerous Animal of All», utgitt av forlagsgiganten HarperCollins. Ifølge New York Magazine har de jobbet med utgivelsen i all hemmelighet.

Stewart ble adoptert bort som barn, men fikk kontakt med sin biologiske mor Judith Gilford da han var 39 år gammel. Da begynte han også å søke informasjon om sin avdøde far Earl Van Best Jr, heter det i forlagets beskrivelse av boka. Funnene var skremmende.

Gilford rømte hjemmefra med 27-åringen Van Best da hun var 14 år. Så ble Gary født, og Van Best endte med å bli dømt for å ha voldtatt en mindreårig. Han sonet flere år i fengsel og slapp ut i 1965. Det første «Zodiac»-drapet var i 1968.

Lik skrift

I boka skriver Gary at «Zodiac»-ofrene alle har likhetstrekk med hans mor, og at han mener motivet bak drapene var «hevn».

- Det ligger år med research bak dette. Han har også funnet tekniske bevis, sier Laura Lees, talsperson for HarperCollins til The Guardian.

Stewart hevder blant annet at farens fingeravtrykk kan knyttes til et av «Zodiac»-åstedene, og farens håndskrift i praksis var identisk som drapsmannens.

- Det er det siste jeg hadde håpet å finne ut, tro meg, sier Stewart til det amerikanske magasinet People.

- Jeg håper dette kan gi en avklaring til de familiene til ofrene, sier han.

Politiet sjekker informasjonen

Albie Esparaza, talsperson for politiet i San Francisco, sier til CNN at etterforskere vil gjennomgå Stewarts opplysninger. Steve Blower ved sheriff-kontoret i Napa County sier det slik:

- Vi har snakket med mange gjennom årene, og fått mange tips som har vist seg å ikke stemme. Men etterforskningen pågår fortsatt, og vi sjekker alle tips og ledetråder som kan være relevante.

Stewart har skrevet boka sammen med journalisten Susan Mustafa.

(Dagbladet): Da finansminister Siv Jensen i formiddag la fram revidert nasjonalbudsjett, var en mer fleksibel taxsfriordning, billigere båtmotorer og mer penger til å sende ut asylsøkere blant sakene Frp-lederen mener vil slå an hos egne velgere.

Frp-profil

Aps finanspolitiske talsmann Jonas Gahr Støre ser også en tydelig Frp-prolil.

- Politikk handler om å velge. Jeg har ikke noe mot billigere påhengsmotorer. Men når vi ser hva vi har av kunnskap midt i 2014, og ser hva de vil gjøre med handlingsrommet i budsjettet, er jeg mer urolig over at flere tusen barn ikke kommer i barnehage, og at det er dobbelt så mange foreldre som har den samme uroen. Regjeringen gjør ikke noe, sier Støre.

- Kommunene må kutte

I statsbudsjettet la regjeringen til grunn at økt kontantstøtte ville redusere etterspørselen etter barnehageplasser med over 4000 plasser. Derfor ble 825 millioner kroner trukket tilbake fra kommunenes inntekter. Men stikk i strid med anslagene har etterspørselen etter barnehager økt.

- Den underfinansieringen som det nå bevisst legges opp til, tvinger kommunene til å kutte i andre viktige oppgaver. Dette forventer vi at Stortinget ordner opp i, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Regjeringen svikter, mener KrF

Og regjeringens samarbeidsparti, KrF, reagerer også på at regjeringen ikke øker barnehagebevilgningene i tråd med behovet.

- Regjeringen satser 200 millioner kroner på billigere alkohol og båtmotorer, men har ikke råd til å øke bevilgningen til barnehagene. Høyere etterspørsel enn tidligere anslått gir behov for 500 ekstra plasser, ifølge Kommunenes Sentralforbund.

Dermed unnlater regjeringen å gjøre det revidert nasjonalbudsjett er ment for, nemlig å gjøre justeringer i budsjettet basert på ny informasjon etter at statsbudsjettet ble vedtatt, sier leder av finanskomiteen, Hans Olav Syversen (KrF).

Sier opp folk

Støre og Ap er bekymret for situasjonen i arbeidslivet.
- Bedrifter sier at i valget mellom å permittere og å si opp vil de heller permittere, det det får de ingen hjelp til, selv om både LO og NHO ønsker å gjøre noe med det.

Mer til Syria

Og så mener jeg at hvis vi har et større handlingsom i utviklingspolitikken, burde Norge gå i spissen for å hjelpe Syria. Ap har foreslått en milliard til flyktninger og humanitære organisasjoner. Det kunne vi fint klare. Jeg hadde ønsket at Norge hadde en regjering som vektla den profilen mer enn profil med taxfri og påhengsmotorer, sier Støre.

Skattekutt

- Budsjettet fikk sin profil i fjor høst, og hovedprofilen som sier at de bruker de stor pengene på kutt i skatt. Og det er jo interesant at de har gjort et stort kutt i skattene som skulle være såkalt vekstfremmende.

Nå ser vi midtveis i året at skatteinntektene går ned, og at veksten er svakere. Dette vil vi følge nøye. Vi har jo aldri trodd at skattelettelser er magi som frambringer vekst på en to to tre, og vi har i alle fall ikke sett noe til det foreløpig, sier Støre.

- Fattig trøst

Ap-medlem i arbeids- og sosialkomiteen, Fredric Holen Bjørdal, sier det er alvorlig at regjeringen i en tid med svakere vekst og forventet økning i ledigheten ikke styrker permitteringsreglene eller øker tiltaksnivået.

- Her er det ikke rom for å sitte stille i båten. Når du blir sagt opp, er det fattig trøst at du kan droppe tobakken og få med deg et par vinflasker ekstra på taxfributikken, sier Bjørndal.
Sier opp folk
- Vi har snakket med en lang rekke bedrifter som sier det samme, de vil heller permittere enn å si opp folk. Nå ser vi dessverre bedrifter som må la ansatte gå istedenfor å holde på kompetent arbeidskraft fordi det er blitt for dyrt å permittere. Både LO og NHO krever endringer. Regjeringen har kunnskapen, men lar være å handle, sier Bjørndal.

Normerte sykemeldinger

Han er også kritisk til forslaget om normerte sykemeldinger og forsøk med kun seks måneders sykemelding fra fastlegen, som regjeringen la fram forslag om i dag.

Frp-stempel

Finansminister Siv Jensen understreker at revidert nasjonalbudsjett bare er en revisjon, og at det er sjelden å se de store endringene i forhold til statsbudsjettet i et slikt dokument. Men på spørsmål om Frp-stemplet svarer hun:

- Det at vi vil fjerne båtmotoravgiften er en typisk Frp-sak, det samme er endringen i taxfriordningen og mer til uttransportering av asylsøkere, sier Jensen til Dagbladet.

Flere skattelettelser

Hun sier det er behov for flere vekstframmende skattelettelser for å gi norsk økonomi og næringsliv flere bein å stå på, og skape nye arbeidsplasser.
 
- Regjeringen har varslet at vi vil redusere det samlede skatte- og avgiftstnivået. Hva vi gjør i 2015 og hvor mye, det får der vite når budsjettet kommer. Vi tok det førset store grepet i høst med over 7 milliarder i lettelser, og vi har signalisert at mer vil komme, sier Jensen.

(Dagbladet): Noen har kanskje sperret øynene opp i nysgjerrighet når de har gått forbi utgravningene ved Bispegata i Gamlebyen i Oslo den siste uka.

På et kumlokk, like ved der det nyrevete industribygget «Borgen» stod, har arkeologene plassert noen funn. Blant disse, en hodeskalle, noe som kan ligne på en tornekrans, og en nagle.

Man trenger ikke å ha lest mange mysteriebøker av Tom Egeland eller Dan Brown for å fantasere rundt et slikt funn. Men selv om korsfarerkongen Sigurd Jorsalfare vendte hjem fra Jerusalem med en flis av Jesu kors med løfte om å bygge Hallvardskatedralen bare noen meter unna funnstedet, avkrefter arkeologene at den berømte vikingen også røvet med seg levningene av han som ble hengt på korset.

- Ikke Jesus

Arkeolog, forsker og prosjektleder Petter B. Molaug fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ler når vi fremsetter teorien.

- Jeg kan garantere at vi ikke har funnet noe som indikerer Jesu kors, tornekranser eller Jesus selv, sier Molaug til Dagbladet og legger til:

-Legger man sammen alle flisene som er delt ut av korset, ville det blitt nok fliser til flere kors. Det var nok noen som så muligheten til å gjøre forretninger på dette i korsfarertiden.

Her hjemme skjedde det samme med levningene av Olav den hellige, forteller forskeren. De måtte til slutt byttes ut fordi det ble delt ut så mange biter av helgenkongen.

Utgravningene er en del av forarbeidene for Follobanen mellom Oslo og Ski, der NIKU undersøker arkeologisk innenfor området som berøres av betongkulverten som skal anlegges. Det historiske området er en arkeologisk gullgruve med spor etter en rekke viking- og middelalderkonger, en stavkirke, katedraler, kirker, klostre, bispegården og ladegården, for å nevne noe.

Oslos første rådhus?

Men selv om utgravningsområdet denne gangen går utenom gravplasser og relikvier hentet hjem fra gamle vikingkonger, har arkeologene funnet masse spennende under jorda. Blant annet det som kan være Oslos første rådhus.

- Vi finner mest i området lengst oppe mot Bispegata. Det har vi funnet rester etter bygninger og gårdsplasser fra middelalderen. Men også en større mur fra slutten av 1500-tallet, som kanskje stammer fra byens første rådhus, forteller Molaug.

Bare nederste del av kjelleretasjen var bevart, med fire eller seks rom. Kjellergulvet har hatt kuppelsteinbrolegning med en forsenkning som fungerte som renne. Her kan det ha vært både øl- og vintønner, forklarer Molaug. Steinbygningen har hatt minst en, eller kanskje to etasjer over bakken. Dateringen er sent 1500- eller tidlig 1600-tall.

- En herk

Blant funnene er også gjenstandene på kumlokket, synlig for forbipasserende denne uka, og avbildet øverst i denne saken.

- Gjenstandene er fra opprensking av lag under og like nord for «Borgen». Den ble reist i 1921. Lagene under bygningen er fra midelalderen, men en del er omrotet, og mange steder er de fjernet på grunn av fundamentene i bygningen, forklarer forskeren.

Rester av to hodeskaller er ikke fra mennesker, men fra to katter. Og «tornekransen» er en hork, som i flertall blir en herk.

- Dette er en vidjering man flettet sammen for å binde opp stavene i en skigard. Å drive med dette var strevsomt, rett og slett noe herk, forteller Molaug og forklarer dermed hvor det uttrykket har sin opprinnelse fra.

Ellers ser man en rull av bark, kanskje til opptenning, en klinknagle, kanskje fra en båt, potteskår som kan være fra en kokepotte av leirgods fra 15-1600-tallet, et østersskall (det hvite), og leirgods. Man ser også et leggbein som trolig stammer fra en sau som levde på 11-1200-tallet, en rund treskive som trolig ble brukt som spillebrikke, en flat skiferstein med striper som var del av en bakstehelle. Dette var forgjengeren til takker til flatbrød og lefser, vanlig fra 1100-tallet og ut middelalderen. Videre ser man del av et håndtak til leirgodspanne fra rundt 1600, en svinetann, en del av en krittpipestilk, en del av et fat med hornmaleri fra 16-1700-tallet, en lærreim, en mulig kokstein, brukt til å varme opp vann og en moderne spiker.

• Utgravingen i forbindelse med Follobanen vil trolig ikke være ferdig før om et år. Du kan lese mer om hva de har funnet – og hva de finner fremover, på arkeologenes egen blogg!

KIEV (Dagbladet): Supporterne til Dynamo Kiev og Shaktar Donetsk er dødsfiender. I den politiske situasjonen som nå er i Ukraina er de mer fiender enn noen sinne.

Unngår blodbad

Mens hovedstaden Kiev var scene for revolusjonen i februar, da den russisk-vennlige presidenten Viktor Janukovitsj fra Donetsk ble kastet i en voldelig revolusjon, er Donetsk hovedstaden i Øst-Ukraina, som i en folkeavstemning i helga stemte for uavhengighet fra Ukraina. De nye selvutnevnte politiske lederne i øst har bedt Russland om sikkerhet, og vil at denne delen av Ukraina skal bli en del av Russland. Et møte mellom supporterne fra de to klubbene kunne endt med et blodbad.

I Øst-Ukraina foregår det ennå militære operasjoner for å knuse de pro-russiske opprørerne som har tatt over store deler av fylkene Donetsk og Lugansk i en væpnet og koordinert aksjon. Amerikansk etterretning og ukrainske myndigheter mener denne aksjonen er styrt og inspirert av Russland.

Dominerende klubber

Det ukrainske fotballforbundet bestemte i går kveld at cupfinalen skulle spilles i Poltava, nord i Ukraina, skriver den engelskspråklige avisa Kyiv Post. Kampen skulle egentlig spilles i Kharkov, Ukrainas nest største by, men der har det flere ganger vært voldelige sammnstøt mellom dem som vil knytte Ukraina nærmere EU, og dem som vil kytte landet nærmere Russland, den egentlige kjernen av den ukrainske politiske krisa. Det har derfor lenge vært klart at kampen ikke kunne spilles i Kharkov, og kamparenaen var av sikkerhetsgrunner hemmelig helt til i går kveld.

Den ukrainske cupfinalen vil bli overført på TV. Dymano Kiev og Shaktar Donetsk er de to dominerende klubbene i ukrainsk fotball. De har ni cupseiere hver, av til sammen 15 mesterskap etter at Ukraina ble selvstendig etter Sovjetunionens kollaps. Shaktar Donetsk er årets seriemester, med en kamp igjen å spille, mens Dynamo Kiev bare kom på en skuffende fjerdeplass.