Viktigheten av den gode relasjonen i alt mellommenneskelig arbeid trer sterkere og sterkere fram i allmenhetens bevissthet.
I ti Oslo-barnehager opplever foreldre, barn og personale nå at personalets væren eller ikke væren i barnehagen betegnes av kommunens utdanningsbyråd som ubetydelig for barna. Hun skriver i byrådssaken som vedtar salget av disse barnehagene at det ikke totalt sett vil gi negative konsekvenser for barna i barnehagen.
En slik konklusjon, etter innrømmelser om at ansatte vil se seg om etter nye jobber som følge av salget, vitner kun om en ting: Manglende kunnskap om barn eller ignorering av den samme kunnskapen.
Berit Bae skriver om å se barn som subjekt, på Kunnskapsdepartementets nettsider: «Å se på arbeid i barnehage som ukomplisert barnetilsyn skaper ikke forutsetning for at førskolelærere og personale føler seg gjenkjent i det komplekse pedagogiske arbeidet de står midt i. (..) «Og hvis personalet får problem med å se på eget arbeid som verdifullt og samfunnsnyttig, kan det i neste omgang gjøre at de investerer mindre energi og omsorg i å møte barn som enkeltindivider.»
FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK
Når mange ansatte i disse barnehagene nå har sagt opp eller søker seg andre jobber, er det nettopp fordi deres arbeid ikke har blitt anerkjent av Oslo kommune. Mange av dem har jobbet i flere tiår i kommunen, og mister ved salget viktige arbeids-, lønns- og pensjonsvilkår. I disse barnehagene har personalet jobbet så lenge at de kjenner barnas storesøsken, som har gått i samme barnehage, deres foreldre, besteforeldre, onkler og tanter. De kjenner nærmiljøet og har dannet relasjoner til mange flere enn bare barna og deres foreldre. Barna, på sin side, opplever å miste voksne de har hatt gode og trygge relasjoner til. Dette er altså i følge Hauglie ikke en negativ konsekvens «totalt sett».
Stabilitet, forutsigbarhet, omsorg og relasjon blir av byråden fullstendig oversett. Dermed blir også pedagogikken nedsnakket, sammen med personalsamarbeidet og miljøene som har blitt bygget opp over mange år.
Høyres landsmøte hadde denne helga fokus på læring i barnehagene, og Oslo Høyre har fått gjennomslag for «kvalitet» og «læring» i barnehagene. Hvilke forutsetninger må imidlertid være tilstede for læring? Berit Bae skriver også om dette: «Barn liker ikke aktiviteter som er veldig styrt av voksne (..)» (Wiltz og Klein 2001), læring skjer ikke bare i sekvenser (..) hvor læring er fokusert, men også gjennom måten miljøet er organisert eller mønstrene for kommunikasjon som eksisterer mellom menneskene. I disse forholdene ligger det medlæring.»
Høyre vil ta bort mønstrene for kommunikasjon som eksisterer mellom menneskene, skape gjennomtrekk i barnehagene (Hauglie og resten av byrådet vet utmerket godt at det er dette som nå skjer), og dermed legge et grunnlag som på ingen måte henger sammen med kvalitet eller læring. Utdanningsbyråden avfeier 120 høringsuttalelser fra foreldre som kjenner forholdene i barnehagene og later som hun bryr seg om kvalitet i barnehagene. Jeg og flere med meg mener alt ansvar for barnehagene i Oslo bør fratas henne grunnet en katastofal mangel på barnefaglighet i hennes uttalelser.