bilindustrien

KØBENHAVN (Dagbladet): – NÃ¥ er jeg sÃ¥ glad at jeg ikke har ord. Jeg er sÃ¥ uendelig glad, og veldig fornøyd med min egen opptreden. Det harde arbeidet har gitt resultater!

Det sier sier Carl Espen etter at det ble kjent at han gikk videre i Eurovision.

- Det kan beskrives som en ekstrem lykkerus. Jeg tror jeg trenger litt tid til å forstå hva som egentlig har skjedd. Det er en så utrolig stor ære å bli stemt frem av hele Europa til finalen. Og ikke minst å kunne innfri forventningene og tilliten det norske folk har gitt meg, sier han og fortsetter:

- Jeg takker og bukker for muligheten dere har gitt meg, og skal bruke det neste døgnet på å ta det til nye høyder i finalen.
 

Finalebillett

Som sjette land, ble Norge ropt opp som finalist i Eurovision 2014. Carl Espen skal dermed representere Norge meg «Silent Storm» i finalen på lørdag.

Elisabeth Andreassen, eller «Bettan», er imponert over innsatsen.

- Vi ropte hurra og «JAAAA!!!». Deilig for den norske delegasjonen og Carl Espen. Jeg vil også si at det var en fantastisk sendning fra Danmark. Det blir en flott finale med alle de nordiske landene. Fabelaktig innsats, Carl Espen!

MGP-ekspert Ingeborg Heldal sier at alle hennes favoritter ble med videre.

- Jeg jublet høyt i sofaen! Alle mine favoritter er med! Jeg er så glad for at resten av Europs også synes Carl Espen er fantastisk! Nå blir det en fantastisk fest på lørdag!

Den sindige vestlendingen har vært rolig hele uka, og etter generalprøven i dag, fortalte han at han var fornøyd med egen innsats og at han så fram til å stå på scenen i kveldens semifinale.

I forkant av kveldens semifinale har sjansene til Carl Espen steget, i alle fall om vi skal tro på bookmakerne, som spådde ham som forhåndsfavoritt. De fikk altså rett.

Tidligere MGP-deltaker Jørn Hoel syns også 31-åringens prestasjon var svært bra.

- Gratulerer så mye! Dette er velfortjent etter en super utførelse. Dette varmet, skriver Hoel i en sms til Dagbladet.

Norsk konkurrent

Carl Espen er imidlertid ikke den eneste nordmannen som sto pÃ¥ ESC-scenen i kveld.Â

OgsÃ¥ Ovi (35) fra Bryne deltok – og kom videre. 

Norsk-rumeneren representerer Romania, som han også gjorde i 2010, denne gang med låta «Miracle» sammen med duettpartneren Paula. 

Polen, Østerrike, Finland, Hviterussland, Sveits, Hellas og Slovenia gikk også videre.

- Det er bare hyggelig at det er en annen nordmann på scenen i kveld. Jeg treffer på Ovi backstage og han er veldig hyggelig, sa Carl Espen til Dagbladet tidligere i dag.

- Ingen spisse albuer, altså?

- Hehe, nei, det er ikke det.

På oddslistene for lørdag er svenske Sanna Nielsen storfavoritt med låten «Undo». Sverige har vunnet ESC fem ganger tidligere og Norge tre, så nå er det duket for en skikkelig landskamp i lørdagens store musikkonkurranse.

Landene som måtte takke for seg i konkurransen var Israel, Georgia, Litauen, Irland og Makedonia.

DONETSK (Dagbladet): Onsdag ba Putin opprørerne i øst om å utsette sin planlagte folkeavstemning søndag, om løsrivelse fra Ukraina. Men til tross for at mange av opprørerne føler at Putin er en slags garantist for at deres opprør ikke skal ende i ulykke og nederlag, bestemte de seg likevel for å gjennomføre folkeavstemningen som planlagt.

Borgerkrig?

- Borgerkrigen har allerede startet. Folkeavstemningen kan få en slutt på den, og være starten på en politisk prosess, sier lederen for opprøret i Donetsk, Denis Pushilin.

Med å distansere seg fra opprørerne kan Putin kalkulere med ikke å få ytterligere vestlige sanksjoner kastet over seg.

Men for den ukrainske regjeringen er det folkeavstemningen som er problemet, og frykten er at det er gjennomføringen av folkeavstemningen som kan føre til borgerkrig. En meningsmåling offentliggjort idag fra det amerikanske PEW research center viser nemlig at hele 70 prosent av befolkningen i Øst-Ukraina ikke vil ha en deling av landet, mens bare 18 prosent vil ha det. For hele landet er tallene 77 prosent for dagens grense, mens 14 prosent vil at landet deles. I Vest-Ukraina er oppslutningen om at dagens grenser skal gjelde overveldende.

Skuffet over Putin

Mest oppsiktsvekkende er likevet at 58 prosent av ukrainerne i øst mener at Russland har en dårlig inflytelse på Ukraina, mens 26 prosent mener Russland har en god innflytelse.

Men det gjør ikke inntrykk på Svatlana Petrova, som står utenfor regjeringsbygget i Pusjkin-gata i Donetsk, et av byggene som er okkupert av væpnet pro-russiske opprørere. Hun  er en av få som åpent kritiserer Putin for ikke å støtte opprørerne i en kritisk tid for dem.

- Vi hadde et håp om hjelp fra Putin. Nå er det håpet mindre. Nå må vi klare oss selv, sier hun.

- Vi kan ikke bo i et bandittland med en fascistisk regjering. Se hva som skjedde i Odessa, sier hun, og tenker på massakeren fredag, der mer enn 40 motstandere av de nye makthaverne i Kiev ble drept, etter at de var jaget inn i byens fagforeningshus, som ble satt fyr på.

- Antirussisk psykose

Det 11 etasjer høye, og mer enn 100 meter brede regjeringsbygget, er befolket av pro-russiske aktivister i uniformer som er væpnet med alt fra automatvåpen til hagle. Inne er mye av inventaret ødelagt, og Dagbladet måtte tidligere idag vente i tre timer på å få sin akkreditering fra de nye, selvutnevnte myndighetene i Donetsk.

Idet Dagbladet forlater opprørernes hovedkvarter holder en kvinne en oppildnende tale til de kun ti-talls frammøtte:

- De nye makthaverne i Kiev har skapt en antirussisk psykose, sier hun. Sånn er den uforsonlige holdningen blant opprørerne.

Men to viktige grupper i Donetsk, og det andre opprørsfylket, Luhansk, vil ikke støtte det pro-russiske opprøret i øst. Det er de rike, lokale oligarkene, og de potensielt mektige gruvearbeiderne.

- Det er ingen gruvearbeidere blant opprørerne, sier Aleksej, som går av vakt i kullgruva Zasjadko, ennå med svarte ringer rundt øynene, etter at ettermiddagsskiftet er over i tre tida.

(Dagbladet): – Det er bemerkelsesverdig at den sakkyndige kommer til at vurderingene som ble gjort under operasjonen var korrekte og representerte god pasientbehandling, skriver spesialist i onkologi Lars Ottestad i et brev til Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Det er nÃ¥ gÃ¥tt over to Ã¥r siden Katarina Pettersen (42) var pÃ¥ Colloseum-klinikken i Oslo for Ã¥ fÃ¥ forstørret brystene – en operasjon som førte til at hun mÃ¥tte fjerne hele det ene brystet, skriver Dagbladet i dag (krever abonnement).

Da plastikkirurgen fant en svulst i brystet til Katarina Pettersen (42), fjernet han den og fortsatte den kosmetiske operasjonen. Etter operasjonen, fikk hun beskjed om at svulsten trolig ikke var farlig, men etter fjorten dager fikk hun telefon med beskjed om at hun hadde brystkreft.  

Plastikkirurgen hadde ikke fjernet alt vevet rundt svulsten, noe som medførte at kirurgene på Ullevål universitetssykehus måtte fjerne hele brystet for å være sikre på at all kreften var borte. Til nå har trebarnsmora gjennomgått seks rekonstruksjonsoperasjoner, og hun har flere i vente.

- Vanskelig å svelge

- Jeg hadde godtatt det om jeg ble vekket etter brystforstørrelsesoperasjonen og fortalt at de hadde funnet en kul, sydd meg igjen og gitt meg beskjed om at jeg skulle henvises til videre undersøkelser. Men at plastikkirurgen fjernet kulen uten å ta vekk vevet rundt, og fortsatte inngrepet, har jeg vanskelig for å svelge, sier Katarina Pettersen til Dagbladet.

Kreftlege Lars Ottestad har over 30 års erfaring og var Katarina Pettersens behandlende lege på Ullevål universitetssykehus.

Ottestad mener at den 1,4 centimeter store svulsten mest sannsynlig ville blitt oppdaget dersom hun hadde blitt undersøkt før brystforstørrelsesoperasjonen.

Katarina Pettersen sier at en klinisk brystundersøkelse aldri fant sted, og det framkommer heller ikke av legejournalen at plastikkirurgen utførte en slik undersøkelse før inngrepet.

«Det er bemerkelsesverdig at den sakkyndige, som en konklusjon, kommer til at vurderingene som ble gjort under operasjonen var korrekte og representerte god pasientbehandling. Det mangler, etter min vurdering, en kritisk merknad når det gjelder det viktigste punktet, om pasienten var tilstrekkelig undersøkt før inngrepet, og om dette etter elementære medisinske krav er journalført», skriver Lars Ottestad i et brev til NPE og konkluderer:

«Mange medisinske behandlingsmiljøer i Norge er små og hvor det er en risiko for at habiliteten hos de sakkyndige kan settes på prøve. Dette gjelder også i denne saken. Derfor burde NPE ha innhentet en sakkyndig uttalelse fra en brystkreftspesialist».

- NPE bør legge seg i selen for å belyse sakene så godt som mulig. I denne saken, hvor jeg skriver et nøytralt brev til NPE og råder dem til å innhente uttalelse fra en brystkreftekspert, uten at det blir tatt hensyn til, synes jeg ikke de gjør sitt for en nøytral belysing av saken, sier Ottestad til Dagbladet.

- Skal ikke være motpart

Ottestad engasjerer seg i saken på eget initiativ fordi han er kritisk til hvordan NPE har håndtert saken. Kreftlegen har ikke mottatt penger for sitt engasjement.

- Jeg synes det er verdt å diskutere NPEs rolle og hvordan de forvalter sitt mandat. Ordningen skulle forstått at de med mest ekspertise på den aktuelle sykdommen, også bør bli lyttet til og hørt. NPE skal jo ikke være en motpart til pasienten. Man kan spørre seg om ordningen er helt uhildet, sier Lars Ottestad.

Spesialisten i onkologi mener at en brystkreftekspert er den som best kan vurdere hvor sannsynlig det er at plastikkirurgen ville ha oppdaget svulsten i Katarina Pettersens bryst, dersom det hadde blitt foretatt en klinisk undersøkelse av brystene før brystforstørrelsesoperasjonen.

- Problemet er at hun hadde en sykdom som egentlig ikke skulle håndteres av en plastikkirurg, men av en kreftspesialist, sier Lars Ottestad.

- Riktig

Norsk pasientskadeerstatning mener de har gjort riktig i å støtte seg til eksperter i plastikkirurgi i vurderingen av Pettersens klagesak.

- Grunnen til at vi har hentet inn vurdering fra plastikkirurger, er at Pettersen gikk til en plastikkirurg for en brystforstørrelsesoperasjon. Vi må ta utgangspunkt i hvordan en plastikkirurg skal opptre i en slik situasjon, og da er det, etter vår mening, riktig å hente inn erklæringer fra plastikkirurger, sier avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i Norsk pasientskadeerstatning.

NPE er kjent med at de også i andre pasientskadesaker er blitt kritisert for å innhente sakkyndigevurderinger fra medisinske miljøer som ikke kan den aktuelle lidelse best.

- Behandlingen som er utført må vurderes ut fra samme faglige ståsted som den aktuelle behandler har. I denne saken skal det, ut i fra situasjonen, vurderes hva det er forventet at en plastikkirurg skal gjøre.

-Vi mener det er riktig at en plastikkirurg vurderer hvordan en plastikkirurg har behandlet en pasient. Prinsippet om at likemenn, altså eksperter med samme faglige utgangspunkt, skal vurdere dette, står sterkt i utredninger som dette, sier Gulaker.

NPE-direktøren følger ikke kreftlege Lars Ottestads innsigelse om at det kan medføre habilitetsproblemer at plastikkirurger vurderer arbeidet til andre plastikkirurger.

- Den enkelte sakkyndige må selv gjøre en vurdering av egen habilitet. Det er heller ikke slik at det plastikkirurgiske fagmiljøet i Norge er så lite at det er umulig å finne sakkyndige til å vurdere en sak, sier Gulaker.

Svarer Ottestad

NPE liker dårlig at Lars Ottestad trekker deres nøytralitet i tvil.

- Vi reagerer på at Ottestad med bakgrunn i dette tilfellet stiller spørsmål ved hvordan vi forvalter oppdraget vårt. Når vi behandler sakene er vi opptatt av å komme frem til riktige avgjørelser, og vi er ikke pasientens motpart, sier Anne -Mette Gulaker og utdyper:

- Vi mener saken er belyst av en sakkyndig med riktig fagbakgrunn. Det avgjørende her er hvorvidt plastikkirurgen ville ha oppdaget svulsten dersom han hadde foretatt en klinisk undersøkelse før operasjonen. Vi mener det er mest korrekt at en annen plastikkirurg, som har tilsvarende kompetanse, vurderer dette forholdet og ikke en brystkreftspesialist som kan ha annen og bedre kompetanse til å oppdage en kreftsvulst. Pasienten var tross alt til undersøkelse og behandling hos en plastikkirurg. Vi er derfor ikke enig med Ottestad når han uttaler at en brystkreftspesialist er den som best kan vurdere om plastikkirurgen ville ha oppdaget svulsten.
 
NPE viser til at saken nå er sendt over til Pasientskadenemnda, som behandler klagene på vedtakene deres.

- Pasientskadenemnda vil vurdere alle sider ved saken i forbindelse med klagebehandlingen.  De vil også vurdere om det er grunn til å legge saken fram for en annen sakkyndig, sier Gulaker.

Norges lag med Ørjan Johannessen i spissen kom pÃ¥ tredjeplass i den prestisjetunge kokkekonkurransen Bocuse d’Or Europe, melder NTB.

Stjernekokken tok førsteplassen i 2012, og det var derfor knyttet store forventninger til at Johannesen kunne vinne konkurransen for andre gang på rad.

Johannessen ble tildelt tredjeplassen sammen med Jimmy Øien

Norge har til sammen vunnet to av de tre tidligere konkurransene.

De 20 deltakerlandene stiller med et lag hver, med en stjernekokk i spissen. De er fordelt på to dager. Hvert lag presenterte en fiskerett med sei, blåskjell og østers og en kjøttrett basert på unggris.Ungarn gikk av med kokkeseieren, mens Danmark kom på en andreplass.

Frankrike mottok prisen for beste fiskerett, mens Finland mottok prisen for beste kjøttrett.