bilindustrien

(Dagbladet): Alarmselskapet Verisure – tidligere Securitas Direct – hadde torsdag og fredag store tekniske problemer, da flere tusen kunder som var tilknyttet bolig- og brannalarm via GSM-nettet opplevde at alarmen ikke fungerte.

En alarmkunde som også har hyret inn livvakter fra selskapet VIP Protection & Security havnet da i en spesielt alvorlig situasjon, forteller VIP Protections direktør Ken Torkildsen.

- Kunden har mottatt drapstrusler fordi vedkommende har vært involvert i en stor politisak, og har engasjert livvakter fra oss, sier Torkildsen til Dagbladet.

- Da blir det svært uheldig når alarmen ikke fungerer, sier Torkildsen.

Ikke fornøyd

Han sier at både kunden og ham selv opplevde en svært kronglete kommunikasjon med Verisure, og forskjellige beskjeder om hvorvidt kunden – som er blitt truet på livet – faktisk hadde en alarm som fungerte.

- Til slutt ringter jeg selv til Verisure, og først da sa de at det ikke var noen signaler. Totalt var kunden uten alarm i to døgn, sier Torkildsen til Dagbladet.

Den situasjonen gjorde at VIP Protection mannet opp med tre ekstra livvakter — siden det ikke var noen elektronisk sikring i bygget der kunden holder til.

- Vi hyret inn tre ekstra personer, til en kostnad på omkring 70 000,-. Den regninga sender vi til Verisure på mandag, sier Torkildsen.

- Ekssoldater og politi

Han sier Verisure ble spurt om de selv kunne stille med vektere, før VIP Protection selv leide inn ekstra folk.

- De kunne eventuelt bare observere fra veien, sier Torkildsen, som hevder det også ville blitt dyrere om Verisure skulle stilt med skikkelig vakthold.

Om sitt eget selskap sier Torkildsen, som titulerer seg som «Adm.dir. / President, CEO & Chairman»:

- Vi er et lite selskap som holder mest på livvakt og ledsagertjeneste. Vi har ambulansesjåfører, eks-militære, og tidligere og nåværende politifolk som jobber hos oss på kontrakt. Vi har også folk på kontrakt fra USA, England og Sverige.

Forstår kunden

- Jeg forstår godt at det har vært en vanskelig situasjon for kunden at vedkommendes anlegg ikke har fungert, sier Cecilie Knudsen, presseansvarlig i Verisure, til Dagbladet.

- Vi har hatt problemer med GSM-nettet som har rammet noen av våre kunder. Det er fikset nå, men det er svært beklagelig at det har rammet noen av våre kunder, sier hun.
 
- Det er viktig å forstå at vi ikke har kontroll over GSM-nettet. Vi oppfordrer alle våre kunder til å ha dobbel kommunikasjon for alarmen, med tilkobling til både bredbånd og GSM

Avventer krav

- Hvis kunden føler at de har fått dårlig service og dårlig saksbehandling så beklager jeg det, jeg skal ta opp det med dem det gjelder. Vi har hatt en krevende situasjon nå, sier Knudsen – som nå avventer et eventuelt pengekrav fra VIP Protections kunde.

- Kunden må sende kravet til oss, så skal vi selvfølgelig se på det. Men jeg kan ikke ta stilling til det her og nå, sier Cecilie Knudsen.

Hun sier nå at det totale antallet som var rammet trolig var lavere enn 35 000, som selskapet først opplyste.

Teknisk trøbbel

Det var ved midnatt natt til fredag at Knudsen opplyste til Dagbladet at selskapet et døgn tidligere oppdaget forstyrrelser i sitt nettverk.

- På nåværende tidspunkt har vi problemer med alarmoverføringen for cirka 35 000 av selskapets 200 000 boligkunder over hele landet, sa hun til Dagbladet.

Det førte til at Verisures operatører ikke fikk melding om alarmer som gikk – det gjaldt både innbrudds- og brannalarmer.

- Alarmen går, men vi får ikke beskjeden. Kunder og tyver vil høre alarmen, og tyvene vil ikke vite at vi ikke får meldingen, men det kan hende at vi ikke får overføringen og derfor ikke kan aksjonere. Det er veldig beklagelig, sa Knudsen.

(Dagbladet): Cyberkrim,  vold og nye, hjemmelagde narkotiske stoffer er noen av de fremste truslene mot Norge i 2014, ifølge Politidirektoratets rapport «Tendenser i kriminaliteten – Utfordringer i Norge 2014», som Dagbladet kan presentere i dag.

- Kriminaliteten er mer global, internasjonal og teknologisk. Det er utfordringen vi møter, sier assisterende avdelingsdirektør Atle Roll-Matthiesen ved Politifag i Politidirektoratet til Dagbladet.

Cyberkrim

Han skiller mellom den synlige hverdagskriminaliteten som lommetyverier, sykkeltyverier og innbrudd og som er et alvorlig inngrep i livene til de som blir utsatt for det, med den organiserte kriminaliteten som truer hele samfunnet.

Han tenker blant annet på den svært truende cyberkriminaliteten.

- Cyberkrim er og blir en stadig større utfordring for det norske samfunnet. Det er veldig mye godt arbeid på gang i bekjempelsen av denne type kriminalitet, men samtidig må vi erkjenne at vi må øke kompetansen og kapasiteten. Vi har ikke all kunnskapen, men det er nøkkelen til å bekjempe kriminalitet. Vi ønsker et kunnskapsbasert politi, sier Roll-Matthiesen.

Nye typer narkotika

Han trekker fram produksjonen av syntetiske narkotiske stoffer som et økende problem. Ifølge rapporten har det vært en eksplosiv økning av nye stoffer på det globale narkotikamarkedet. Europeiske myndigheter har registrert nær 240 slike produkter. Mange av stoffene er ikke listeført, og gamle stoffer produseres på nye måter.

- Handel med prekursorer er en utfordring for politi og kontrollmyndigheter, siden mange kjemikalier som kan benyttes til å utvikle halv- og helsyntetisk narkotika også har legale formål,  heter det.

- Teknologi har gjort det forholdsvis enkelt å blande sammen to lovlige stoffer som omdannes til en «vanlig» narkotikaprekursor, som videre kan benyttes for å produsere narkotika, ifølge rapporten.

- Den største utfordringen er utviklingen vi ser at selve produksjonen av stoffene nå i økende grad skjer i Norge, sier Atle Roll-Matthiesen.

Skimming

Den teknologiske utviklingen ser politiet også innenfor skimming, der kriminelle raskt justerer teknologien når bankene initierer mottiltak.
 
- Utviklingen har eskalert, og det er en utfordring å stoppe bedrageriene like effektivt som tidligere. Dette gjenspeiles i at de faktiske tapene øker, erkjenner politiet.
 
- Andre utfordringer er randsomware og skimming. Tidligere ble data lagret på den enheten som var i bruk, mens nå lagres data i stadig økende grad i nettskyen, heter det i rapporten.

- Det kan by på utfordring at lagringsmuligheter endres, det kan være et grunnlag for kriminalitet ved at det fungerer som «virtuelt skatteparadis» som utnyttes av kriminelle.
 

450 voldsepisoder hver dag

Tendensrapporten viser til at antallet registrerte voldsepisoder i Norge øker og at det skyldes større oppmerksomhet om voldssaker i politiet og i samfunnet øvrig. I fjor ble det anmeldt 27 287 voldsforbrytelser i Norge, men rapporten anslår at det skjer minst 165 000 voldsepsioder i Norge hvert år. Det betyr at det er over 450 voldsepisoder i Norge hver eneste dag.
 
- Politiets innbyggerundersøkelser bekrefter at det er mange voldsepisoder politiet ikke får kjennskap til. I 2012 oppga syv prosent at de har vært utsatt for vold eller trusler om vold det siste året. Omtrent tre av fem som oppga å ha vært utsatt, hadde ikke anmeldt dette til politiet, heter det i rapporten, der det også vises til at spørreundersøkelser det siste tiåret anslår at mellom 75 000 – 150 000 mennesker i Norge utsettes for vold i nær relasjon årlig.
 

Slave-Norge

Dagbladet har hatt et stort fokus på slavene i Norge og sosial dumping i arbeids-Norge over lang tid. Lørdag beskrev Dagbladet slavelignende arbeidsforhold med påståtte lønninger ned i ni kroner i timen.

Roll-Matthiesen trekker fram arbeidskriminaliteten som et felt politiet og andre etater i samfunnet trenger mer kunnskap om.

- I samarbeid med Skatteetaten og Arbeidstilsynet vil vi jobbe fram en nasjonal situasjonsbeskrivelse og finne en felles strategi for å bekjempe problemet, sier han.

NEW YORK (Dagbladet): Da USA og EU i forrige måned innførte sanksjoner mot enkeltpersoner i Russland som et svar på landets væpnede intervensjon i Ukraina, var et av målene en deleier i et selskap som heter Gunvor Group, Gennadij Timtsjenko. Han er en mangeårig nævr venn og rådgiver for Russlands president, Vladimir Putin, og målet var utvilsomt å ramme Putin personlig.

I uttalelsen fra det amerikanske finansdepartementet om sanksjonene heter det at «Putin har investeringer i Gunvor og kan ha tilgang til penger i Gunvor».

I årevis har forskere, analytikere, opposisjonen, etterretningstjenester og journalister forsøkt å komme til bunns i hvor stor formuen til den russiske presidenten er. Noen beregninger anslår at han kontrollerer mellom 40 milliarder og 70 milliarder dollar (om lag mellom 240 milliarder og 420 milliarder kroner), noe som i så fall vil gjøre ham til verdenshistoriens rikeste statsleder, skriver New York Times.

Nye sanksjoner

Både EU og USA har nye sanksjoner på trappene. Arbeidet med sanksjonene, som innebærer reiseforbud og at verdiene til enkeltpersoner i blir frosset, har satt ny fart i jakten på Putins formue, som allerede har pågått i 15 år.

De nye sanksjonene er ment å skulle ramme Putins finansielle omgangskrets og gi et tydelig signal om at USA vet hvor den russiske presidenten har gjemt pengene sine, og dermed at de kan ramme ham personlig dersom de ønsker det.

- Det er noe som kan gjøres for å sende en veldig klar beskjed om at hansken er kastet, og at de ikke danser rundt lengre, sier antiterrorrådgiver for daværende president George W. Bush, Juan C. Zarate, til New York Times.

Foreløpig er imidlertid ikke Putin selv personlig rammet av sanksjonene fordi amerikanske myndigheter mener det vil innebære en dramatisk eskalering av krisa.

Enkelte av president Barack Obamas rådgivere har, ifølge den amerikanske storavisa, tatt til orde for at USA bør offentliggjøre opplysninger de sitter på om Putins formue for å avsløre ham for det russiske folk. Men så langt har ikke Det hvite hus fulgt denne strategien.

Ulike anslag

Det hersker imidlertid stor tvil om hvor stor formue Putin faktisk har.

CIA laget i 2007 et anslag som fortsatt er hemmeligstemplet, men kilder sier New York Times at CIA-anslaget framholder at Putin kontrollerer verdier i Gunvor samt i olje- og gasselskapene Gazprom og Surgutneftegaz som den gangen utgjorde samlede verdier på lag 40 milliarder dollar (om lag 240 milliarder kroner journ.anm.)

Putin og russiske myndigheter avviser at han sitter på noen stor formue. Ifølge opplysninger fra Kreml denne måneden hadde Putin en årslønn tilsvarende 612 000 kroner.

- Jeg har sett noen artikler om dette. Det er bare sladder som det ikke er verdt å diskutere. Det er bare søppel, sa Putin om påstandene om at han satt på en hemmelig formue under en pressekonferanse i 2008.

Makt eller penger

Noen påpeker også at den tidligere KGB-offiseren som har vært på myndighetenes lønningsliste hele sitt yrkesaktive liv, har vært drevet mer av jakta på makt enn jakta på penger.

- Dersom virkelig har saltet ned alle de pengene et sted, hvorfor? Hva godt vil det gjøre ham? Trolig er det ikke for å sende videre til sine arvinger. Jeg tviler også på at vi vil få se Putin som en av de ledende filantropene i verden, sier den tidligere finansdirektøren i Yukos Oil, Bruce K. Misamore, til New York Times.

Han satt i jobben inntil russiske myndigheter under ledelse av Putin, sendte oljeselskapets toppsjef, Mikhail Khodorkovski i fengsel og beslagla store verdier.

Andre, som Fiona Hill, tidligere hovedekspert på Russland i USAs nasjonale etterretningsråd, påpeker at Putin har begynt å gå med dyre klokker, og det stilles spørsmål ved byggingen av et svært luksuriøst palass, som russiske myndigheter benekter at blir bygget for Putin.

Ukjente bevis

Foreløpig har ikke det amerikanske finansdepartementet lagt fram bevis for påstanden om at Putin har tilgang til penger i Gunvor Group, men ifølge egne retningslinjer skal ikke departementet komme med slike påstander uten å ha god nok bekreftelse til at de kan forsvare seg i et rettslig oppgjør.

Politikere i den amerikanske kongressen diskuterer lovgivning som kan pålegge Obama-administrasjonen å offentliggjøre et anslag på hvor stor formue Putin har.

Gunvor Group er et selskap med base i Sveits. Det er verdens fjerde største innen oljehandel og hadde inntekter på svimlende 91 milliarder dollar (om lag 546 milliarder kroner journ. anm.) i fjor. Ifølge New York Times har selskapet sendt dokumenter til det amerikanske finansdepartementet for å avvise en hver forbindelse med Putin.

Partene er blitt enige om å mekle på overtid, opplyser Riksmeklerens kontor til NTB like etter midnatt. Da hadde fristen for å komme til enighet gått ut.

Det er ikke gitt tidspunkt for ny meklingsfrist, melder Yrkestrafikkforbundet på sin nettside.

Dersom det blir brudd i forhandlingene, blir 3.400 bussjåfører tatt ut i streik i Rogaland og i Bergen, Os, Hardanger og Voss. All busstrafikk blir stanset.

I tillegg vil blant annet Nettbuss Øst bli rammet, samt noen flybusser og shuttlebusser som går til og fra Oslo lufthavn.

Arbeidstakerne står hardt på at de skal ha samme lønnsutvikling som industriarbeiderne, slik intensjonen i Bussbransjeavtalen fra 2007 var. NHO Transport har gjort det klart at det ikke har mye å gi, og viser til at rammen er som ved frontfagene, altså 3,3 prosent.

Norsk Transportarbeiderforbund, Yrkestrafikkforbundet, Fagforbundet og Norsk Jernbaneforbund forhandler med NHO Transport.

Meklingen mellom partene i Bussbransjeavtalen startet lørdag klokken 11.

(NTB)

Har du bilder eller informasjon? Tips oss på telefon 24 00 00 00, e-post 2400@db.no eller sms/mms 2400.

(Dagbladet): Fire personer er kjørt til sykehus etter en trafikkulykke på E18 utenfor Sandvika søndag kveld. En av de tre involverte kjøretøyene var en politibil, ifølge VG og budstikka.no.

- Politibilen hadde stoppet en annen bil for kontroll, så kom det en tredje bil og kjørte på den bakfra. Politibilen sto stille i en havarilomme. Vi vet ikke noe mer om ulykkesårsak, sier operasjonsleder Tora Jordan ved Asker og Bærum politidistrikt til Dagbladet.

Ifølge budstikka.no skal bilen – ført av en 39 år gammel mann – ha «vrengt» inn i havarilomma av ukjente grunner. Deretter ble politibilen skjøvet inn i bilen den hadde stanset for en kontroll.

— Vi vet litt mer enn vi vil ut med på det nåværende tidspunkt. Det jeg kan si er at det ikke er noen link mellom den kontrollerte bilen og bilen som kjørte inn i politibilen, og det er ikke rus med i bildet, sier Jordan til budstikka.no.

Fire personer er kjørt til Bærum sykehus med ukjent skadeomfang. To av disse var polititjenestefolk. Det er foreløpig uklart hvordan de to andre skadde fordeler seg på de resterende bilene.

 

Søndag kveld ved 21-tiden havarerte den ene motoren på DFDSs båten «Crown of Scandinavia» som var på tur fra Danmark til Oslo.

- Det stemmer at vi hadde en eksplosjon i en av de fire motorene. Det var litt røykutvikling, men ingen har blitt skadet i hendelsen, sier informasjonssjef Gert Jakobsen i DFDS til Dagbladet.

Eksplosjonen i motorrommet skjedde utenfor øya Anholdt på tur til Oslo.

- Båten er utstyrt med fire motorer og normalt sett går båten på tre motorer samtidig. Etter at den ene motoren ble ødelagt gikk det litt tid før vi fikk koblet over på reservemotoren som ikke var i drift. Dette tok en stund, og båten vil være noe forsinket inn til Oslo havn i morgen tidlig, sier Gert Jakobsen.

Han har ikke oversikten over hvor omfattende skadene på motoren er, og mener at det er første gang at «Crown of Scandinavia» har en slik ulykke.

Ku Klux Klan-lederen Fraizer Glenn Cross (73) er siktet for å ha drept tre personer ved to jødiske sentere i delstaten Kansas i USA tidligere denne måneden.

En 14 år gammel gutt, bestefaren hans og en kvinne ble drept i skyteepisodene i Overland Park utenfor Kansas City søndag 13 april.

Cross skal ha ropt «Heil Hitler» da han ble pågrepet, og drapene defineres som hatkriminalitet av påtalemyndigheten.

Ifølge borgerrettighetsgruppen Southern Poverty Law Centre hadde Cross tittelen stordrage da han ledet en Ku Klux Klan-gruppe og grunnla en væpnet paramilitær gruppe i delstaten North Carolina på 1980-tallet.

Sex med svart mann

Etter drapene saumfares fortiden til Frazier Glenn Cross, som tidligere hadde etternavnet Miller.

I løpet av etterforskningen har det også kommet fram at Miller, i 1986, ble overumplumplet i baksetet av en bil, med en svart, mannlig prostituert, utkledd som kvinne.

Politiet avbrøt dem midt i akten.

Dommer J. Douglas McCullough, som da var statsadvokat, har lest politirapporten om hendelsen, men ønsker ikke å gå i detalj.

- Men det var ganske sjokkerende, særlig med tanke på hans uttalte holdninger og det han nå beskyldes for å ha gjort, sier McCollough til ABC News.

Miller ble ikke straffeforfulgt etter prostitusjonsepisoden, og det finnes derfor ingen offentlige papirer som omtaler hendelsen.

Var FBI-vitne

73-åringen var i FBIs søkelys allerede på 80-tallet, etter at han erklærte krig mot svarte og jøder i sitt eget manifset «Declaration of War». Pamfletten ble distribuert til høyreekstreme over store deler av USA, og sendt til medier og politikere.

Etter en razzia i 1987 fant FBI fant håndgranater, automatvåpen, pistoler, skuddsikre vester og ti hjemmelagde bomber. Miller risikerte 20 år i fengsel, men valgte å samarbeide med FBI. Han hevdet at han ønsket å vende ryggen til sin høyreekstreme fortid, og valgte å vitne mot andre høyreekstreme.

Dermed ble han del av vitnebeskyttelsesprogrammet, og fikk nytt navn og oppholdssted.

Han bodde deretter i Iowa og Nebraska, og tok navnet Frazier Glenn Cross. Her har han stort sett holdt seg under politiets radar, før han dukket opp med skytevåpen ved de jødiske sentrene i Kansas tidligere denne måneden.