bilindustrien

(Dagbladet): Cyberkrim,  vold og nye, hjemmelagde narkotiske stoffer er noen av de fremste truslene mot Norge i 2014, ifølge Politidirektoratets rapport «Tendenser i kriminaliteten – Utfordringer i Norge 2014», som Dagbladet kan presentere i dag.

- Kriminaliteten er mer global, internasjonal og teknologisk. Det er utfordringen vi møter, sier assisterende avdelingsdirektør Atle Roll-Matthiesen ved Politifag i Politidirektoratet til Dagbladet.

Cyberkrim

Han skiller mellom den synlige hverdagskriminaliteten som lommetyverier, sykkeltyverier og innbrudd og som er et alvorlig inngrep i livene til de som blir utsatt for det, med den organiserte kriminaliteten som truer hele samfunnet.

Han tenker blant annet på den svært truende cyberkriminaliteten.

- Cyberkrim er og blir en stadig større utfordring for det norske samfunnet. Det er veldig mye godt arbeid på gang i bekjempelsen av denne type kriminalitet, men samtidig må vi erkjenne at vi må øke kompetansen og kapasiteten. Vi har ikke all kunnskapen, men det er nøkkelen til å bekjempe kriminalitet. Vi ønsker et kunnskapsbasert politi, sier Roll-Matthiesen.

Nye typer narkotika

Han trekker fram produksjonen av syntetiske narkotiske stoffer som et økende problem. Ifølge rapporten har det vært en eksplosiv økning av nye stoffer på det globale narkotikamarkedet. Europeiske myndigheter har registrert nær 240 slike produkter. Mange av stoffene er ikke listeført, og gamle stoffer produseres på nye måter.

- Handel med prekursorer er en utfordring for politi og kontrollmyndigheter, siden mange kjemikalier som kan benyttes til å utvikle halv- og helsyntetisk narkotika også har legale formål,  heter det.

- Teknologi har gjort det forholdsvis enkelt å blande sammen to lovlige stoffer som omdannes til en «vanlig» narkotikaprekursor, som videre kan benyttes for å produsere narkotika, ifølge rapporten.

- Den største utfordringen er utviklingen vi ser at selve produksjonen av stoffene nå i økende grad skjer i Norge, sier Atle Roll-Matthiesen.

Skimming

Den teknologiske utviklingen ser politiet også innenfor skimming, der kriminelle raskt justerer teknologien når bankene initierer mottiltak.
 
- Utviklingen har eskalert, og det er en utfordring å stoppe bedrageriene like effektivt som tidligere. Dette gjenspeiles i at de faktiske tapene øker, erkjenner politiet.
 
- Andre utfordringer er randsomware og skimming. Tidligere ble data lagret på den enheten som var i bruk, mens nå lagres data i stadig økende grad i nettskyen, heter det i rapporten.

- Det kan by på utfordring at lagringsmuligheter endres, det kan være et grunnlag for kriminalitet ved at det fungerer som «virtuelt skatteparadis» som utnyttes av kriminelle.
 

450 voldsepisoder hver dag

Tendensrapporten viser til at antallet registrerte voldsepisoder i Norge øker og at det skyldes større oppmerksomhet om voldssaker i politiet og i samfunnet øvrig. I fjor ble det anmeldt 27 287 voldsforbrytelser i Norge, men rapporten anslår at det skjer minst 165 000 voldsepsioder i Norge hvert år. Det betyr at det er over 450 voldsepisoder i Norge hver eneste dag.
 
- Politiets innbyggerundersøkelser bekrefter at det er mange voldsepisoder politiet ikke får kjennskap til. I 2012 oppga syv prosent at de har vært utsatt for vold eller trusler om vold det siste året. Omtrent tre av fem som oppga å ha vært utsatt, hadde ikke anmeldt dette til politiet, heter det i rapporten, der det også vises til at spørreundersøkelser det siste tiåret anslår at mellom 75 000 – 150 000 mennesker i Norge utsettes for vold i nær relasjon årlig.
 

Slave-Norge

Dagbladet har hatt et stort fokus på slavene i Norge og sosial dumping i arbeids-Norge over lang tid. Lørdag beskrev Dagbladet slavelignende arbeidsforhold med påståtte lønninger ned i ni kroner i timen.

Roll-Matthiesen trekker fram arbeidskriminaliteten som et felt politiet og andre etater i samfunnet trenger mer kunnskap om.

- I samarbeid med Skatteetaten og Arbeidstilsynet vil vi jobbe fram en nasjonal situasjonsbeskrivelse og finne en felles strategi for å bekjempe problemet, sier han.

NEW YORK (Dagbladet): Da USA og EU i forrige måned innførte sanksjoner mot enkeltpersoner i Russland som et svar på landets væpnede intervensjon i Ukraina, var et av målene en deleier i et selskap som heter Gunvor Group, Gennadij Timtsjenko. Han er en mangeårig nævr venn og rådgiver for Russlands president, Vladimir Putin, og målet var utvilsomt å ramme Putin personlig.

I uttalelsen fra det amerikanske finansdepartementet om sanksjonene heter det at «Putin har investeringer i Gunvor og kan ha tilgang til penger i Gunvor».

I årevis har forskere, analytikere, opposisjonen, etterretningstjenester og journalister forsøkt å komme til bunns i hvor stor formuen til den russiske presidenten er. Noen beregninger anslår at han kontrollerer mellom 40 milliarder og 70 milliarder dollar (om lag mellom 240 milliarder og 420 milliarder kroner), noe som i så fall vil gjøre ham til verdenshistoriens rikeste statsleder, skriver New York Times.

Nye sanksjoner

Både EU og USA har nye sanksjoner på trappene. Arbeidet med sanksjonene, som innebærer reiseforbud og at verdiene til enkeltpersoner i blir frosset, har satt ny fart i jakten på Putins formue, som allerede har pågått i 15 år.

De nye sanksjonene er ment å skulle ramme Putins finansielle omgangskrets og gi et tydelig signal om at USA vet hvor den russiske presidenten har gjemt pengene sine, og dermed at de kan ramme ham personlig dersom de ønsker det.

- Det er noe som kan gjøres for å sende en veldig klar beskjed om at hansken er kastet, og at de ikke danser rundt lengre, sier antiterrorrådgiver for daværende president George W. Bush, Juan C. Zarate, til New York Times.

Foreløpig er imidlertid ikke Putin selv personlig rammet av sanksjonene fordi amerikanske myndigheter mener det vil innebære en dramatisk eskalering av krisa.

Enkelte av president Barack Obamas rådgivere har, ifølge den amerikanske storavisa, tatt til orde for at USA bør offentliggjøre opplysninger de sitter på om Putins formue for å avsløre ham for det russiske folk. Men så langt har ikke Det hvite hus fulgt denne strategien.

Ulike anslag

Det hersker imidlertid stor tvil om hvor stor formue Putin faktisk har.

CIA laget i 2007 et anslag som fortsatt er hemmeligstemplet, men kilder sier New York Times at CIA-anslaget framholder at Putin kontrollerer verdier i Gunvor samt i olje- og gasselskapene Gazprom og Surgutneftegaz som den gangen utgjorde samlede verdier på lag 40 milliarder dollar (om lag 240 milliarder kroner journ.anm.)

Putin og russiske myndigheter avviser at han sitter på noen stor formue. Ifølge opplysninger fra Kreml denne måneden hadde Putin en årslønn tilsvarende 612 000 kroner.

- Jeg har sett noen artikler om dette. Det er bare sladder som det ikke er verdt å diskutere. Det er bare søppel, sa Putin om påstandene om at han satt på en hemmelig formue under en pressekonferanse i 2008.

Makt eller penger

Noen påpeker også at den tidligere KGB-offiseren som har vært på myndighetenes lønningsliste hele sitt yrkesaktive liv, har vært drevet mer av jakta på makt enn jakta på penger.

- Dersom virkelig har saltet ned alle de pengene et sted, hvorfor? Hva godt vil det gjøre ham? Trolig er det ikke for å sende videre til sine arvinger. Jeg tviler også på at vi vil få se Putin som en av de ledende filantropene i verden, sier den tidligere finansdirektøren i Yukos Oil, Bruce K. Misamore, til New York Times.

Han satt i jobben inntil russiske myndigheter under ledelse av Putin, sendte oljeselskapets toppsjef, Mikhail Khodorkovski i fengsel og beslagla store verdier.

Andre, som Fiona Hill, tidligere hovedekspert på Russland i USAs nasjonale etterretningsråd, påpeker at Putin har begynt å gå med dyre klokker, og det stilles spørsmål ved byggingen av et svært luksuriøst palass, som russiske myndigheter benekter at blir bygget for Putin.

Ukjente bevis

Foreløpig har ikke det amerikanske finansdepartementet lagt fram bevis for påstanden om at Putin har tilgang til penger i Gunvor Group, men ifølge egne retningslinjer skal ikke departementet komme med slike påstander uten å ha god nok bekreftelse til at de kan forsvare seg i et rettslig oppgjør.

Politikere i den amerikanske kongressen diskuterer lovgivning som kan pålegge Obama-administrasjonen å offentliggjøre et anslag på hvor stor formue Putin har.

Gunvor Group er et selskap med base i Sveits. Det er verdens fjerde største innen oljehandel og hadde inntekter på svimlende 91 milliarder dollar (om lag 546 milliarder kroner journ. anm.) i fjor. Ifølge New York Times har selskapet sendt dokumenter til det amerikanske finansdepartementet for å avvise en hver forbindelse med Putin.

Partene er blitt enige om å mekle på overtid, opplyser Riksmeklerens kontor til NTB like etter midnatt. Da hadde fristen for å komme til enighet gått ut.

Det er ikke gitt tidspunkt for ny meklingsfrist, melder Yrkestrafikkforbundet på sin nettside.

Dersom det blir brudd i forhandlingene, blir 3.400 bussjåfører tatt ut i streik i Rogaland og i Bergen, Os, Hardanger og Voss. All busstrafikk blir stanset.

I tillegg vil blant annet Nettbuss Øst bli rammet, samt noen flybusser og shuttlebusser som går til og fra Oslo lufthavn.

Arbeidstakerne står hardt på at de skal ha samme lønnsutvikling som industriarbeiderne, slik intensjonen i Bussbransjeavtalen fra 2007 var. NHO Transport har gjort det klart at det ikke har mye å gi, og viser til at rammen er som ved frontfagene, altså 3,3 prosent.

Norsk Transportarbeiderforbund, Yrkestrafikkforbundet, Fagforbundet og Norsk Jernbaneforbund forhandler med NHO Transport.

Meklingen mellom partene i Bussbransjeavtalen startet lørdag klokken 11.

(NTB)