Archive for April 28th, 2014

- Vi fant mer penger enn hva det er normalt å ha hjemme

HAUGESUND (Dagbladet): Dagbladet meldte i dag tidlig at politiet pågrep daglig leder Kjell Gunnar Larsen (57) i SOS Rasisme.

Larsen ble pågrepet og siktet i aksjonen. Han sitter nå i avhør.

- Vi fant et kontantbeløp i hans hjem, sier politiadvokat Hallvard Bjørndal til Dagbladet.

En mångeårig leder i et av organisasjonens lokallag sitter også i avhør.

Lette etter penger

Politiet møtte på døra hjemme hos SOS Rasismes sterke mann, Kjell Gunnar Larsen, med en rettslig kjennelse til å foreta en husundersøkelse.

Larsen har i en årrekke operert som daglig leder og økonomiansvarlig via SOS Rasismes hovedkontor i Haugesund. På forhånd hadde politiet tatt beslag i hans kontoer.

Dagbladet er kjent med at politiet under razziaen lette spesielt etter kontanter, noe de også fant.

SOS Rasisme mottok over 40 millioner kroner i offentlig støtte utover 2000-tallet. Organisasjonens bankkontoer landet rundt ble imidlertid tømt for penger i en koordinert aksjon vinteren 2011.

Ifølge interne dokumenter sikret operasjonen at ledelsen i SOS Rasisme fikk tilgang på pengene via en konto i Haugesund sparebank.

Bar ut esker

- Kan dere si noe om størrelsen på beløpet som ble funnet i husundersøkelsen?

- Jeg kan ikke kommentere det eksakte beløpet her og nå. Men det vi kan si er at det er snakk om et større kontantbeløp enn hva man normalt finner i en husholdning, sier politiadvokat Hallvard Bjørndal til Dagbladet.

Dagbladet så selv hvordan politiet i dag bar en rekke esker med ulike beslag ut av boligen på Risøy.

- Vi har også tatt beslag i elektronisk utstyr, som PC-er og telefoner, sier Bjørndal.

- Tappet i millionklassen
Larsen er ifølge politiet siktet for underslag, hvitvasking, boforringelse og bounndragelse. Han sitter nå i avhør, og kan følgelig ikke kommentere siktelsen.

SOS Rasisme er dømt for medlemsjuks og urettmessig erverv av flere millioner kroner fra statlige støtteordninger. I forbindelse med krav om tilbakebetaling, ble SOS Rasisme slått konkurs i fjor.

- Vi mener siktede har tappet systemet via pengeoverføringer i millionklassen, sier Bjørndal til Dagbladet.

Avviser anklager

Larsen har tidligere avvist alle statens krav og beskyldninger om misligheter i SOS Rasisme, både i rettsapparatet og overfor Dagbladet. På sine hjemmesider kaller SOS Rasisme det hele «en hekseprosess».

Larsens advokat Erik Lea er i dag i retten, og har ikke besvart Dagbladets henvendelser.

Monday, April 28th, 2014 Bil No Comments

UD har tjuvstartet jobben med å få Norge inn i sikkerhets­rådet

(Dagbladet): Utenriksdepartementet har allerede startet valgkampen for Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd i 2021-22

Kandidaturet er ikke offentlig lansert ennå, men FN-delegasjonen i New York og andre norske represanter er allerede godt i gang med å sikre den nødvendige oppslutningen blant FN-landene.

Arbeidet med å forhandle om såkalte stemmebytteavtaler skal ha pågått i flere år allerede, får Dagbladet opplyst.   

Blant annet var kandidaturet tema da statssekretær Morten Høglund (Frp) i UD i mars møtte med peruanske kolleger i Lima.

«Statssekretæren la frem ønske om peruansk støtte til norsk kandidatur til en plass i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-2022, hvilket ble besvart med et ønske om norsk støtte til det peruanske kandidaturet for perioden 2018-19», heter det i et referat Dagbladet har fått innsyn i.   
 

- Mye på spill

Fra UD-hold understrekes det at slike stemmebytteavtaler jevnlig dukker opp i bilaterale samtaler med andre land, og at tyvstarten mer er uttrykk for at FN-diplomatiets faste gang enn et særnorsk initiativ. Det er langt fra en norsk, koordinert kampanje, hevdes det.

De ikke-faste medlemmene i sikkerhetsrådet velges for to år av gangen. Norge var sist medlem av sikkerhetsrådet i 2001 og 2002, og det vil dermed være vår tur i 2021-2022 etter den uformelle «turnusordningen» som de nordiske landene holder seg meg.

Det betyr ikke at plassen automatisk tilfaller Norge, forteller forsker Niels Nagelhus Schia ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).  

- Nei, ingenting er sikkert. Både Finland og Island har tidligere lidd overraskende nederlag, selv om det var deres tur etter den uformelle ordningen. Og når det skjer, går det altså 20 år før man kan prøve seg på nytt, med mindre man vil forsøke å forskyve «turnusen». Det er ikke bare, bare å gjøre det, for da rokker man ved planene til de andre nordiske landene. Så det står mye på spill, sier han.
 
Forskeren, som har FNs sikkerhetsråd og fredsbevarende operasjoner som spesialfelt, forteller at det er mye prestisje knyttet til plassen i FNs sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådet er det suverent mektigste organet i FN. Rådet er det eneste organet i FN som kan benytte militær makt, og alle medlemsstater har plikt til å etterleve rådets beslutninger.

- Dessuten er sikkerhetsrådet på en måte catwalken i internasjonal politikk, sier Schia.
 
Å miste plassen vil ikke bare medføre bortkastet tid og penger – det vil også utgjøre et betydelig prestisjetap «både hjemme og ute» forteller han.   

- Så det er en jobb som må gjøres. Det er ikke enkelt. Det krever langsiktig og møysommelige arbeid over tid. Man må ha jo to tredjetallsflertall for å velges inn av generalforsamlingen. De nordiske landene støtter land etter den uformelle rotasjonsordningen, men man må også vinne støtte fra resten av verden.

- Norge er jo en relativt stor økonomisk bidragsyter til FN, gjør ikke det saken enklere?  

- Jo, de fleste av FNs medlemsland har et godt inntrykk av Norge som en pliktoppfyllende bidragstyter til FN, både med hensyn til økonomiske bidrag og på alle andre måter. Det er noe norske myndigheter kan dyrke med tanke på å sanke stemmer fram mot 2021. Da Island gikk glipp av sin tur, hadde de en liten FN-delegasjon i New York som bare bestod av noen få personer. Norge har i dag en stor delegasjon på plass, og har kontinuerlig fokus på FN. Det bidrar til at vi har et nettverk vi kan benytte i sånne sammenhenger, sier Schia. 

- Bør finne en stor sak

Når Norge stiller til valg igjen i 2020, vil det være med Irland og San Marino som konkurrenter om den ene plassen for den såkalte vestgruppen.

Schia mener det vil være en fordel for valgkampen om det politiske Norge setter seg ned for å identifisere «en stor, utenrikspolitisk sak som kan fly Norge inn i sikkerhetsrådet». 

- Da Norge var medlem av sikkerhetsrådet sist, la vi oss tett opp til den amerikanske linja. Hovedfokuset var likevel vært å satse på saker der man kan ha reell innflytelse. Norge klarte blant annet å få Somalia på dagsorden i løpet av sin periode, det var første gang siden slaget i Mogadishu i 1993. Norge hadde også stor innflytelse på saker som omhandlet Afrikas horn og Palestina under forrige medlemskap, fortsetter han.
 
- De nordiske landene har en uformell rotasjonsordning der vi sammen fremmer ett lands kandidatur til FNs sikkerhetsråd etter tur. Første land ut et Sverige i 2017-2018, deretter er det Danmark, før det er vår tur, sier UDs fungerende kommunikasjonssjef, Frode O. Andersen til Dagbladet.

PS! Da Canada gikk på et overraskende nederlag i 2010, skrev Norges daværende FN-ambassadør Morten Wetland på sin blogg:

«Det må ha vært uhyre forsmedelig for et land med en lang og stolt FN-historie. Jeg er glad jeg ikke er Canadas FN-ambassaør John McNee i dag, en strålende diplomat og svært god kollega og venn.»
 

Monday, April 28th, 2014 Bil No Comments

«Dersom jeg overnattet på sofaen til arrangøren, kunne jeg få den innsparte tusen­lappen som honorar.»

Lørdag kveld for to uker siden skålte jeg i champagne.

Jeg befant meg på en journalistkonferanse i Tønsberg, da jeg plutselig fikk tekstmelding fra en forfatterkollega som deltok på årsmøtet i Norsk Forfattersentrum: Forslaget om å slippe inn sakprosaforfattere i foreningen hadde gått gjennom. Endelig! Det var et stort øyeblikk for meg som frilansforfatter.

Bare noen dager senere kom kontrabeskjeden: Motstanderne av forslaget om å inkludere sakprosa ba om at saken blir tatt opp til uravstemning. I den forbindelse har jeg lyst til å skrive noen ord om dette spørsmålet sett fra en sakprosaforfatters side.

Denne uka har jeg fått fire forespørsler om å holde foredrag, delta i paneldebatt og sceneintervjuer — uka før fikk jeg tre slike henvendelser. Det er selvsagt lite som er hyggeligere for en forfatter enn å bli spurt om å lese høyt eller å snakke om prosjektet sitt for et publikum.

Det som derimot er mindre hyggelig er at svært mange av dem som ønsker å booke meg til ulike arrangementer ikke tilbyr honorar. Jeg er fulltids frilansforfatter med fire bøker bak meg, og dersom jeg skulle ha stilt opp på bare halvparten av alt det folk ønsker at jeg skal gjøre gratis, ville jeg ha gått konkurs i løpet av få uker.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

I de fleste tilfellene blir ikke honorarspørsmålet nevnt overhodet i den første kontakten fra arrangøren, det er som regel jeg som selv må bringe temaet på banen. Standardsvaret mitt lyder omtrent som følger: «Dette høres ut som et spennende opplegg, og jeg er ledig på den aktuelle datoen. Men som frilanser er jeg avhengig av at oppdraget er honorert?»

Hvorpå jeg ofte får respons som dette: «Nei, dessverre, her forutsetter vi at alle stiller opp på idealistisk basis.» Eller et litt mer overrasket: «Ja vel, du vil ha betaling? Da må jeg forhøre meg med noen andre her. Hvor mye må du ha, forresten — vi har et svært lite budsjett.»

Det ender ofte med at jeg sitter igjen med en sår følelse. Jeg vet godt at de samme menneskene aldri ville ha kontaktet en advokat og bedt henne om å dele litt av sin innsikt gratis. Ingen ville ha spurt en rørlegger om å jobbe gratis. Men som sakprosaforfatter forventes det at du når som helst kan sette deg ned og foreberede et foredrag, for deretter å reise til en annen by å framføre dette — uten en krone i betaling.

Hvorfor? Jeg vet ikke — kanskje antar folk at jeg drives av pur formidlingsglede? Eller kanskje de tror at jeg har fast stilling et eller annet sted og mottar full lønn herfra? Men i så fall ville jeg vel ha måtte stilt på jobb, i stedet for å reise til Bergen midt i uka for å holde foredrag?

Det er utvilsomt vanskelig å leve som frilans skribent og forfatter, også når det gjelder det rent praktiske. Mye tid går med på å sende ut — og purre på — småbeløpsfakturaer til en rekke mer og mindre profesjonelle arrangører, samt forhandling om dekning av reise og overnatting. For noen uker siden fikk jeg beskjed om at dersom jeg overnattet på sofaen til arrangøren i stedet for å bo på hotell, kunne jeg få den innsparte tusenlappen som honorar.

Og det er ikke bare blant landets mange arrangører at betalingsviljen er lav, jeg opplever til stadighet at aviser og nettsteder ber meg om å levere gratis tekster og kronikker. Flere medier har innført et prinspipp om at de ikke betaler for kronikker dersom forfatteren er aktuell med en bok — selv om teksten er bestilt av mediehuset selv. De økonomiske satsene for kritikk- og kommentarstoff er generelt svært lave, og ifølge en fersk frilansrapport har honorarene stått bom stille i tjue år.

Norsk Forfattersentrum er en strålende organisasjon som gjør det mulig for fulltids forfattere å takke ja til å møte sitt publikum, uten at det straffer seg for dem økonomisk.

Da foreningen ble etablert i 1968 var det en grunntanke at «forfattere på jobb skulle få mer enn en flaske rødvin og en blomsterkvast for arbeidet» (Fra Norsk Forfattersentrums hjemmeside). Dessverre er vinflaskebetalingen fremdeles ganske utbredt, selv om jeg ved nylige anledninger i stedet har fått utdelt et mer hendig gavekort fra Vinmonopolet.

Vi er i grunnen ganske like, dere og jeg. Vi opptrer på de samme litteraturfestivalene, og bøkene våre står ved siden av hverandre i bokhandelen. Å bli kalt kunstner er ikke viktig for meg, jeg vil bare få betalt for oppdragene jeg gjør som forfatter. Jeg ønsker å bli sett på som deres forfatterkollega, og jeg vil ha muligheten til å treffe mine lesere. Å bli sendt ut på en skoleturné, ja, det hadde vært så flott at jeg knapt tør tenke på det.

Det er ikke så mange i det faglitterære miljøet som har sin primære yrkesidentitet som forfatter og forsøker å gjøre dette til sitt levebrød. Ifølge beregninger gjort av Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) dreier det seg om maks 200, kanskje så få som 100 personer. Det er heller ikke sikkert at alle disse kommer til å søke medlemskap i Norsk Forfattersentrum. Men det vil jeg. Så fort jeg blir ønsket velkommen.

Monday, April 28th, 2014 Bil No Comments

Sterk økning i antall eldre som ikke betaler for seg

  • Flagget følger flesket

    Striden om Dalai Lama avslører en nasjonal nevrose: Konflikten mellom de ideale fordringer og den lønnsomme egeninteressen, skriver John O. Egeland. (653 innlegg) Les mer

  • Monday, April 28th, 2014 Bil No Comments

    Tror Cardiff hadde reddet plassen under Solskjærs forgjenger

    (Dagbladet): Håpet om å redde plassen i Premier League svinner for Ole Gunnar Solskjær (41) og hans Cardiff. Det så bedre ut under forgjengeren Malky Mackay (42) fram til skotten ble sparket i romjula.

    Mens Mackay plukket 17 poeng på sine 18 kamper, har Solskjær fått med seg tolv poeng på 16 kamper. Mackays fasit på 18 kamper var fire seirer, fem uavgjorte og ni tap i ligaen. Solskjærs tall er tre seire, tre uavgjorte og ti tap på 16 kamper.

    Laget har riktig nok scoret flere mål under Solskjær – nøyaktig 1,0 per kamp mot Mackays 0,72. Men de slipper inn langt flere mål også: 2,31 mot 1,56 under mer «gjerrige» Mackay.

    Lå på trygg plass

    Da Mackay fikk fyken, lå laget på 16. plass, med Crystal Palace mellom seg og de tre lagene under nedryksstreken. Etter 18 kamper under Ole Gunnar Solskjær er laget helt nederst på tabellen.

    - Tror du Cardiff ville reddet plassen om Mackey fikk fortsette?

    - Det er vanskelig å spekulere i, men ja, jeg tror egentlig det, sier Anders Sigdestad, leder for den norske Cardiff-supporterklubben, til Dagbladet.

    Men mens Mackay fikk sparken, fortalte Solskjær til Dagbladet tidligere denne måneden at han hadde fått forsikringer om at han får fortsette også neste sesong.

    - Skandale

    Sigdestad mener Solskjær ikke har fått rette forutsetninger for å redde plassen denne sesongen.

    - Det er stort sett Mackay sine spillere. Det er vel ikke den typen spillere som passer til Solskjærs filosofi. Det var en skandale at de byttet trener i vinter, sier Sigdestad.

    Han mener et managerskifte, om det var nødvendig, burde ventet til sommeren.

    - Da hadde Solskjær gått et bedre utgangspunkt og bedre anledning til å hente de spillerne han ønsker. Januarvinduet er ikke det helt store, sier Sigdestad.

    Han har mistet troen på å redde plassen i Premier League denne sesongen. Nå håper han bare klubben holder løftet de har gitt Solskjær, og gir ham tid til å bygge opp «sitt» Cardiff.

    - Får han fortsette, tror jeg de rykker direkte opp igjen, sier Sigdestad.

    For selv om han synes det var dårlig timing å bytte manager i vinter, er det gøy med en norsk sjef i favorittklubben.

    - Det er artig å ha fått en norsk manager. Det merkes også på medlemsstallet i supporterklubben. Det har økt fra rundt 30 til litt over 100 medlemmer, sier Sigdestad.

    Krangel med eieren

    Det skal sies at det ikke først og fremst var resultatene som kostet Mackay jobben i Cardiff. Det var en lengre tids krangel mellom skotten og Cardiff-eier Vincent Tan som trolig kulminerte i at Mackay fikk sparken.

    Krangelen skal blant annet ha dreid seg om bruken av overgangspenger og om sparkingen av sjefsspeider Iain Moody, Mackays nære medhjelper i klubben.

    - Jeg har, desverre, konkludert med at det ikke lenger er rettferdig overfor klubben, spillerne, supporterne eller publikum generelt at denne ukomfortable situasjonen vedvarer. Cardiff City Football Club er altfor viktig for oss alle til at den skal bli distrahert av dette, sa Tan i en uttalelse via klubbens nettside.

    Malky Mackay var en populær manager blant supporterne. I sin første sesong, 2011-12-sesongen, ledet han klubben til sin første ligacupfinale noensinne. Sesongen etter ble det opprykk til øverste divisjon for første gang siden de rykket ned i 1962.

    Monday, April 28th, 2014 Bil No Comments

    Journalist kjøpte kjendissex på bordell anklager ukebladet for overvåking av kongelige

    (Dagbladet): Den danske utgaven av ukebladet Se og Hør anklages for ulovlig overvåkning av kjente mennesker.

    Den danske avisa Dagbladet BT har fått tilgang til den nye boka «Livet, det forbandede», som er skrevet av tidligere Se og Hør-journalist Ken B. Rasmussen.

    Skal ha overvåket kjente dansker

    Ifølge avisa kommer det fram i boka, som er skrevet som en roman, at Se og Hør skal ha betalt en IT-spesialist for å overvåke en rekke kjente danske menneskers kredittkortinformasjon.

    Overvåkningen skal ha skjedd over en fire års periode, fra 2008 til 2012, men kan også ha foregått i en lengre periode, ifølge avisa.

    De tre sjefredaktørene som har styrt bladet fra 2008 til nå, avviser alle påstandene.

    Rasmussen skriver likevel i boka at sjefredaktørene skal ha visst om overvåkningen, ifølge BT.

    Videre skriver han ifølge BT at it-spesialisten skal ha hatt tilgang til kredittkortinformasjonen fordi at han jobbet for Pengeinstitutternes Betalingsservice, og at han skal ha funnet fram til informasjon om blant annet flybilletter og hotellopphold.

    Skal ha fått informasjon om kongelig bryllupsreise

    Ifølge boka skal IT-spesialisten også ha viderebringet informasjon om de danske kongelige. Like etter at prins Joachim og Marie giftet seg, reiste de på en hemmelig bryllupsreise til Canada.

    Se og Hør trykket da bilder fra parets bryllupsreise, som bladet ifølge boka skal ha fått informasjon om på grunn av overvåkningen.

    - Vi var etter dem hele tiden. Det var veldig spesielt. Ett sekund etter at Joachim hadde brukt kortet sitt på en restaurant, fikk jeg informasjonen inn på mobilen min. Selv om vi mistet dem noenganger, så fant kredittkortet dem alltid igjen, sier journalisten i boka ifølge BT.

    - Jeg er rystet

    Et annet tilfelle overvåkningen skal ha blitt brukt var i 2009, da programlederen Line Baun Danielsen var gravid. Ukebladet skal da gjennom IT-spesialisten ha fått informasjon om at Baun Danielsen hadde betalt 1000 kroner til et privatsykehus, som var akkurat den summen en ultralyd på sykehuset kostet.

    Bladet skrev aldri om sykehusbesøket, men ifølge avisa BT har programlederen i etterkant sagt at hun har fått behandling for en hudsykdom på sykehuset.

    - Jeg er rystet og forferdet. Jeg forstår ikke hvordan Se og Hør visste det. Hvis det er rett at bladet har fått tilgang til mine kredittkortutbetalinger, så har jeg ikke ord, sier programlederen til avisa.

    Fikk kjendis-blowjob

    Det er ikke bare overvåkning Ken B. Rasmussen skriver om i sin nye bok.

    Ifølge BT skriver han også at han lenge hadde jaktet på historien om en TV-kjendis som tjente penger på å jobbe som prostituert. Da han fant fram til bordellet hvor hun jobbet, skal hun ha gitt ham en blowjob.

    - Jeg husker at jeg rakk å tenke at situasjoner som dette underviser de ikke i på journalisthøyskolen, står det i boka ifølge avisa.

    Få dager seinere skal historien ha stått på trykk i bladet.

    Tabloid-skandaler i Storbritannia og Norge

    Hjemme i Norge skapte det debatt da tidligere journalist i norske Se og Hør Håvard Melnæs ga ut boka «En helt vanlig dag på jobben».

    I boka, som det også er filmatisert, skildrer Melnæs sine egne opplevelser som reporter i bladet fra 1996 og utover.

    I boka skrev han blant annet at reportere i Se og Hør hadde tilgang på konfidensiell informasjon om kredittkortbruken til de kongelige. Ari Behn og prinsesse Märtha Louise dro blant annet på bryllupsreise med en koffert full av kontanter, fordi de visste at informasjon om deres kortbruk ble lekket.

    Slottet skal da også selv ha tatt kontakt med kredittkortselskapet og ba dem gjennomgå sine rutiner.

    I 2005 ba også prins William britisk politi om å etterforske landets største avis, søndagsavisen News of the World, for mulig telefonavlytting.

    I fjor høst startet rettssaken, hvor det blant annet har kommet fram at politiet har funnet flere talemeldinger og tekstmeldinger sendt mellom prinsen og hans nåværende kone, Kate Middleton, på datamaskinen til avisas hoffredaktør Clive Goodman.

    Monday, April 28th, 2014 Bil No Comments

    «Før slagsmålet i jungelen ble Ali spurt om han var redd. Han sa nei. Det burde han ha vært.»

    Målet i proffboksing er å slå motstanderen så hardt i hodet at vedkommende faller over ende og ikke greier å stå oppreist etter ti sekunder. Det har alvorlige konsekvenser for hjernens funksjoner. Diskusjonen rundt profesjonell proffboksing har vært for fokusert på antall dødsfall. Sjelden belyses de kognitive, emosjonelle og atferdsmessige følgende av slag mot hodet.

    Kulturdepartementet sendte 9. april ut et lovforslag om å oppheve proffbokseloven og endre knockoutforskriften. Dersom forslaget får gjennomslag vil norske amatørboksere kunne bokse uten hjelm og proffboksing vil bli tillatt i Norge.

    - Arbeidet med å fjerne forbudet mot proffboksing har hatt høy prioritet, sier kulturminister Thorhild Widvey.

    - Dette er strålende nyheter, sier Cecilia Brækhus til NRK 9. april. For hjernen derimot, er ikke dette strålende nyheter.

    Slagsmålet i jungelen – del 1: Ali Bomaye! Ali Bomaye! Det runger i Kinshasa 30. oktober 1974. Utfordrer Muhammad Ali møter tittelforsvareren George Foreman i det som ofte omtales som The Rumble in the Jungle – slagsmålet i jungelen. Kampen var tett. Første runde var voldsom, Ali hadde flest treff, men Foremans var hardere. I de neste 4 rundene holdt Ali seg til en taktikk hvor han lot Foreman hamre løs. I løpet av de fem første rundene mottok Ali 103 slag mot hodet. Ett av disse kunne vært livstruende. Ali gikk 61 kamper som profesjonell bokser.

    FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

    Hjerneskader i proffboksing: Dagens profesjonelle boksere har kortere karrierer og færre kamper. Selv om sporten har endret seg og blitt «tryggere», noe som gjør det vanskelig å sammenlikne studier fra ulike tidsperioder, dokumenteres det i en rekke nyere studier høy forekomst av alvorlige hjerneskader, blant annet akutt økt hjernetrykk og hjerneblødninger, langvarige utfall på nevrofysiologiske tester, og lidelser som Alzheimers sykdom, annen demens og parkinsonisme hos proffboksere. Over halvparten av proffbokserne med en karriere på fem år eller mer utvikler kognitive og emosjonelle forandringer på grunn av varig hjerneskade, og seinskader framtrer gjerne etter fylte 50 år. Nedsatt hjernefunksjon som følge av gjentatte slag mot hodet har siden 1920-tallet vært kjent som boksedemens.

    Det burde ikke være overraskende for noen at nevrologiske langtidseffekter av gjentatte hodetraumer først ble oppdaget hos profesjonelle boksere. Med varierende intensitet mottar disse personene tusenvis av slag mot hodet. Det har konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner. Kognisjon er en fellesbetegnelse på de mentale prosessene som gjør det mulig for oss å ta inn, lagre, bearbeide og bruke informasjon til å reagere på våre omgivelser. Kognitiv svikt kan arte seg på mange måter. Vanlige følger er vansker med konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse, språk, og det å gjøre flere ting samtidig. Andre vanskeligheter kan være å regulere følelser og atferd.

    Kognitiv svikt er en usynlig funksjonshemning. Hjernen har mye den skal ta seg av. Den lagrer alt fra barndommens ferieminner til det som skjedde for bare noen sekunder siden. Bak kulissene regulerer den pust, puls, når vi våkner, og når vi sovner. Listen er lang. Det er derfor ikke overraskende at en hjerneskade kan føre til mange ulike problemer. Før slagsmålet i jungelen ble Ali spurt om han var redd. Han sa nei. Det burde han ha vært. Profesjonell boksing er forbundet med en rekke kognitive, emosjonelle og atferdsmessige vansker, som igjen påvirker evne til å lære seg nye ferdigheter, løse problemer i hverdagen, leve et uavhengig liv og fungere sosialt, i jobb eller på skole.

    Ved boksedemens, som ifølge forskning rammer 17 prosent av proffboksere under 65 år, ser det ut til å være enighet om at atferdsendringer, som strekker seg fra humørsvingninger til paranoia, irritabilitet og aggresjon, ofte forekommer som et tidlig symptom. Gradvis blir endringer i flere funksjoner merkbart; utydelig tale og problemer knyttet til bevegelighet. Når det er behov for utredning av kognitive funksjoner bidrar nevropsykologen med nevropsykologiske tester. I studier hvor man har benyttet seg av slike tester, dokumenteres det ved undersøkelse av tidligere og aktive profesjonelle boksere redusert hukommelse, mental prosesseringshastighet, finmotorisk tempo, oppmerksomhet, og mer overordnede kognitive funksjoner som evne til å planlegge, strukturere, tenke fleksibelt og resonnere. I motsetning til å sitte i rullestol kan kognitiv svikt være en usynlig funksjonshemning. Personen kan se ut som før, og kan kanskje også føre samtaler uten at man merker noe til at vedkommende har en kognitiv svikt. Personen selv vil derimot kunne oppleve problemer med å huske detaljer eller holde oppmerksomheten på noe over tid. Noen vil oppleve at grunnleggende ferdigheter (se, høre, lese osv.) fungerer fint hver for seg, men at de strever med å sette disse evnene sammen for å nå mål i hverdagen.

    For de aller fleste er en hjerneskade noe som skjer uten forvarsel. Som nevropsykolog har jeg møtt mange pasienter som ufrivillig har fått kognitive vansker som følge av hjerneskade. En 23 år gammel pasient med kognitiv svikt sa forleden – Alt jeg gjør, går i sakte film. Jeg beveger meg sakte, prater sakte og tenker saktere enn andre. Jeg kan ikke lenger gå på skole eller jobbe. Jeg vet det er galt å si det, men det hadde vært enklere om jeg satt i rullestol, da hadde alle sett at jeg hadde problemer. Det kan høres ut som en grei oppgave å skulle finne fram til personen man var før skaden. Det er det ikke.

    Slagsmålet i jungelen – del 2: Tjue sekunder igjen av åttende runde. Ali avleverer en serie av harde slag mot hodet til Foreman som til slutt sender han i gulvet. Foreman ligger nede for telling, og kommer ikke opp på bena før etter at dommeren har talt til ti. Ali Bomaye! Ali Bomaye! Ali, drep ham! Ali, drep ham! I boksing er det forbudt å slå under beltestedet, antakelig for å skåne de «edlere deler». Det er et tankekors at underlivet i denne sporten rangeres høyere enn hjernen.

    Monday, April 28th, 2014 Bil No Comments

    - Du må le av disse tilbakestående menneskene

  • Flagget følger flesket

    Striden om Dalai Lama avslører en nasjonal nevrose: Konflikten mellom de ideale fordringer og den lønnsomme egeninteressen, skriver John O. Egeland. (653 innlegg) Les mer

  • Monday, April 28th, 2014 Bil No Comments

    - Jeg var et vrak

    Chris Martin om bruddet med Gwyneth Paltrow.

    Monday, April 28th, 2014 Bil No Comments

    - Da det oppsto feil på nesten 35 000 boligalarmer satt en drapstruet kunde igjen uten beskyttelse

    (Dagbladet): Alarmselskapet Verisure – tidligere Securitas Direct – hadde torsdag og fredag store tekniske problemer, da flere tusen kunder som var tilknyttet bolig- og brannalarm via GSM-nettet opplevde at alarmen ikke fungerte.

    En alarmkunde som også har hyret inn livvakter fra selskapet VIP Protection & Security havnet da i en spesielt alvorlig situasjon, forteller VIP Protections direktør Ken Torkildsen.

    - Kunden har mottatt drapstrusler fordi vedkommende har vært involvert i en stor politisak, og har engasjert livvakter fra oss, sier Torkildsen til Dagbladet.

    - Da blir det svært uheldig når alarmen ikke fungerer, sier Torkildsen.

    Ikke fornøyd

    Han sier at både kunden og ham selv opplevde en svært kronglete kommunikasjon med Verisure, og forskjellige beskjeder om hvorvidt kunden – som er blitt truet på livet – faktisk hadde en alarm som fungerte.

    - Til slutt ringter jeg selv til Verisure, og først da sa de at det ikke var noen signaler. Totalt var kunden uten alarm i to døgn, sier Torkildsen til Dagbladet.

    Den situasjonen gjorde at VIP Protection mannet opp med tre ekstra livvakter — siden det ikke var noen elektronisk sikring i bygget der kunden holder til.

    - Vi hyret inn tre ekstra personer, til en kostnad på omkring 70 000,-. Den regninga sender vi til Verisure på mandag, sier Torkildsen.

    - Ekssoldater og politi

    Han sier Verisure ble spurt om de selv kunne stille med vektere, før VIP Protection selv leide inn ekstra folk.

    - De kunne eventuelt bare observere fra veien, sier Torkildsen, som hevder det også ville blitt dyrere om Verisure skulle stilt med skikkelig vakthold.

    Om sitt eget selskap sier Torkildsen, som titulerer seg som «Adm.dir. / President, CEO & Chairman»:

    - Vi er et lite selskap som holder mest på livvakt og ledsagertjeneste. Vi har ambulansesjåfører, eks-militære, og tidligere og nåværende politifolk som jobber hos oss på kontrakt. Vi har også folk på kontrakt fra USA, England og Sverige.

    Forstår kunden

    - Jeg forstår godt at det har vært en vanskelig situasjon for kunden at vedkommendes anlegg ikke har fungert, sier Cecilie Knudsen, presseansvarlig i Verisure, til Dagbladet.

    - Vi har hatt problemer med GSM-nettet som har rammet noen av våre kunder. Det er fikset nå, men det er svært beklagelig at det har rammet noen av våre kunder, sier hun.
     
    - Det er viktig å forstå at vi ikke har kontroll over GSM-nettet. Vi oppfordrer alle våre kunder til å ha dobbel kommunikasjon for alarmen, med tilkobling til både bredbånd og GSM

    Avventer krav

    - Hvis kunden føler at de har fått dårlig service og dårlig saksbehandling så beklager jeg det, jeg skal ta opp det med dem det gjelder. Vi har hatt en krevende situasjon nå, sier Knudsen – som nå avventer et eventuelt pengekrav fra VIP Protections kunde.

    - Kunden må sende kravet til oss, så skal vi selvfølgelig se på det. Men jeg kan ikke ta stilling til det her og nå, sier Cecilie Knudsen.

    Hun sier nå at det totale antallet som var rammet trolig var lavere enn 35 000, som selskapet først opplyste.

    Teknisk trøbbel

    Det var ved midnatt natt til fredag at Knudsen opplyste til Dagbladet at selskapet et døgn tidligere oppdaget forstyrrelser i sitt nettverk.

    - På nåværende tidspunkt har vi problemer med alarmoverføringen for cirka 35 000 av selskapets 200 000 boligkunder over hele landet, sa hun til Dagbladet.

    Det førte til at Verisures operatører ikke fikk melding om alarmer som gikk – det gjaldt både innbrudds- og brannalarmer.

    - Alarmen går, men vi får ikke beskjeden. Kunder og tyver vil høre alarmen, og tyvene vil ikke vite at vi ikke får meldingen, men det kan hende at vi ikke får overføringen og derfor ikke kan aksjonere. Det er veldig beklagelig, sa Knudsen.

    Monday, April 28th, 2014 Bil No Comments
     

    Recent Comments