bilindustrien

(Dagbladet): – Det er lenge siden jeg ga opp å tro på at det fantes fornuft hos Økokrim, sier Hans Eirik Olav (57) til Dagbladet.

Eks-styrelederen i riggselskapet Thule Drilling møter Dagbladet til en prat over kjøkkenbordet hjemme ved Midstuen i Oslo.
Han er tiltalt for grov økonomisk utroskap og hvitvasking av utbytte fra egne straffbare handlinger – men avviser alt.

- Jeg velger å se på denne saken som en opportunity til å fremme demokrati og enkeltmenneskers rettigheter i samfunnet, sier Olav. Han mener hele årsaken til at han ble politianmeldt var at han var kritisk til bobehandlingen da Thule Drilling gikk konkurs.

- Jeg har vært utsatt for en heksejakt. Uskyldspresumpsjonen står ikke sterkt i Norge, sier han.

Avviser Cappelen-kobling

Økokrim mener at Hans Eirik Olav har overført selskapspenger til en rekke kontoer i utlandet for egen vinning – blant annet via en av Norges største narkosmuglere, Gjermund Erik Cappelen (47).

- Dette er helt urelatert til Thule. Jeg kan bevise at det ikke er riktig. De pengene må ha blitt overført av en person i Sveits uten min autorisasjon. Jeg hadde ikke hørt om Gjermund Cappelen en gang, jeg har aldri møtt ham og aldri snakket med ham, sier Olav.

Olav mistenker at Økokrim navngir Cappelen i tiltalebeslutningen rett og slett av PR-messige årsaker.

- Du kan jo bare lure på hvorfor navnet hans står der – det er bare for å sverte meg. Min eneste befatning med narkotika er at jeg har smuglet store mengder crystal meth fra Colombia, sier Olav – før han bryter ut i et litt oppgitt flir.

- Jeg har aldri hatt noe med Cappelen å gjøre – jeg hadde ikke peiling på hvem han var en gang, før kona søkte på navnet hans på Google og fant at han var involvert i den Eirik Jensen-saken.

Viks høyre hånd

Hans Eirik Olav er mest kjent som den norskættede miliardæren Alexander Viks høyre hånd og representant i forretninger i Norge. Han er styremedlem i det Vik-eide IT-selskapet Confirmit, og har i en årrekke deltatt aktivt i forvaltningen av Viks formue. Hvor stor denne formuen er, er ikke lett å anslå, men det amerikanske businessbladet Forbes anslo nylig formuen til en milliard dollar.

Også i Thule Drilling var Alexander Vik en stor investor. Gjennom flere selskaper eide Vik i 2007 rundt åtte prosent av aksjene.

- Han er en god venn og en av de beste forretningsmenn jeg har vært borti. Han er bunnsolid og ærlig, sier Olav.

Midtøsten

Pengene som Økokrim hevder at havnet på Cappelens konto i Sveits, skal ifølge tiltalen først ha blitt overført fra en konto tilhørende selskapet Strategic Alliances Corporation (SAC) i Sveits, til Olavs konto i Geneve. Deretter skal han delvis ha tatt dem ut kontant, delvis overført dem til Cappelens konto.

Også dette avviser Olav, som sier det slett ikke er ham som eier SAC – og også henviser til hjemmesiden sin, der han har skrevet lange tekster om temaet.

- Den reelle eieren av dette selskapet sitter i Midtøsten. Selskapet hjalp Thule i 2007-2008, sier Olav til Dagbladet.

- Dette er ting som Økokrim vet, men som ikke passer inn i storyen deres, hevder han.

- Ikke mitt gull

Økokrim hevder også at Olav skal ha besørget at drøyt en million dollar ble overført fra en konto tilhørende SAC i Geneve til hans egen konto på Malta – etter at pengene ble vekslet om til gull.

- At jeg har en konto på Malta er ikke mystisk i det hele tatt. Jeg driver helt lovlig næringsvirksomhet på Malta, og var der for seinest tre uker siden. Jeg er involvert i et spillselskap der, sier han.

Gullet skal så ha blitt overført til en annen konto på Malta, tilhørende Olav, og så til en konto han disponerte i Monaco.

- Det er ikke min konto, og det er ikke mine penger. Økokrim vet at det ikke er mine penger og at jeg ikke har brukt den kontoen. Jeg utfordrer Økokrim til å bevise at jeg har brukt den kontoen – for det har jeg ikke, sier Olav.

Hjerteflimmer

Han fikk hjerteproblemer som følge av de voldsomme tumultene da Thule Drilling gikk konkurs – i 2010 lot Olav seg intervjue om livet med hjerteflimmer.

- Det var ansatte i Thule som satt og grein, sier han nå.

- Det var en jævlig påkjenning.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Det står minst hundre mennesker ved elvebredden, men du hører knapt en lyd.

Folk går stille rundt, bøyer seg ned, kjenner på de 120 skoene.

Et par damesko står pent oppstilt side om side, andre sko står i kaotisk formasjon, ialt 60 par, alle vendt mot elva.

Eierne deres er borte.

Hit ble folk ført i ly av natta, drevet ut av sengene sine, halvt påkledd, halvt i ørska, redde og kalde, vinteren 1944-1945.

Stilt opp, side om side, ved bredden av Donau. Så fikk de beskjed om å ta av seg skoene.

Unge, gamle, barn, ungdommer. Et skudd, deretter døden i vannet.

Lavt og sterkt

Parlamentet i Budapest ligger et steinkast unna, men du ser ikke skoene derfra.

«Skoene på bredden» må være Europas mest diskrete monument.

Nesten usynlige plater nedfelt i bakken forteller hva som skjedde med menneskene som ble ført hit.

Monumentet er laget av en filmskaper og en skulptør, og innviet i 2005.

En gruppe turister med guidebok går målbevisst mot bredden, andre følger strømmen slik man drives mot en folkemengde rundt en taus skikkelse som spiller statue.

- Sko, noe så enkelt. Og virkningsfullt, sier Oksana Boikova.

-Det kunne vært bestemora mi som endte livet sitt her, sier mannen hennes, Roman Podus.

Paret fra Kiev er blanke i øynene.

-Fascismen må stoppes, sier de.

-Rørende, men ikke kynisk, sier Marc Deforge fra Paris. 

Han og kona er ikke spesielt opptatt av jødene, men synes deres skjebne er en viktig del av byens historie.

De kommer fra byens andre jødiske minnesmerke, «Livets Tre», som står i hagen utenfor synagogen. Livets tre har tusenvis av blader i metall, alle med navnet på et jødisk offer inngravert.

I fire massegraver rundt synagogen lgger 2281 døde i fire massegraver, ofre for sult, terror og kulde vinteren 1944-1945.

Utryddet

Før andre verdenskrig var hver fjerde innbygger i Budapest jøde. I dag er fire av hundre innbyggere jøde.

Ofrene ved bredden ble ført hit fra jødegettoen, bykvartaler som ble sperret av med murer.

Skoene som står igjen er loslitte støvler, pumps med sløyfer, tøfler og velbrukte herresko, alle i 1940-talls stil.

I de naturtro metallskoene har folk stukket roser, epler og rognebærkvister. En barnesko har en frisk rød blomst, en annen et gult silkebånd.

Mellom skoene står gravlykter.

Bak udåden sto Pilkors-partiet, et antisemittisk nasjonalsosialistisk parti under ledelse av Ferenc Szálasi.

Det Hitler-tro partiet styrte bare en kort stund, fra oktober 1944 til januar 1945. Men tre måneder var nok.

Skrekkregime

I løpet at dets kortvarige og brutale styret ble 80 000 ungarske jøder, kvinner, barn og menn skutt her eller deportert til utryddelsesleirer flere steder i Europa.

-Mine besteforeldre ble deportert, forteller András Novák, guide i byen. Han er halvt jøde selv.

Hvorfor noen ble sendt med tog til leire og andre skutt her? Å kaste dem i elva var billigst, forteller András.

Reddet

Det ryktes at en mann klarte å unnslippe. Han hev seg i elva før skuddet kom og svømte i det iskalde vannet til han var i sikkerhet.

Andre jøder ble reddet i siste liten. Blant annet av den svenske diplomaten Raoul Wallenberg, som samme med 400 medarbeidere arbeidet døgnet rundt for å redde den jødiske befolkningen fra å bli sendt til nazistenes konsentrasjonsleirer.

Mange i gettoen kom seg ut ved deres hjelp.

Natt til 8. januar 1945 hadde medlemmer av Pilkorsbevegelsen tvunget alle innbyggerne langs Vadaszgata til bevegelsens hovedkvarter.
 
Ferden skulle gå videre til elvebredden, men 20 politimenn anført av Wallenbergs kollega ved ambassaden, ungareren Karoly Szabo, brøt seg inn i huset og reddet alle.

Blant dem som ble reddet var Lars Ernster, som flyktet til Sverige og senere medlem av styret for Nobelstiftelsen 1977-1988.

En annen var Jakob Steiner, senere professor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

Steiners far møtte derimot sin skjebne, her ved elvebredden.

Natt til 1.juledag 1944 ble han skutt og drept på kaia.

(Dagbladet): – Jeg ser klare likhetstegn med Geert Wilders, når Christian Tybring-Gjedde tegner skremmebilder av Norge 20-30 år fram i tid, og setter det inn i et forsvarsperspektiv der han snakker om forsvarslinjer.

Det sier Rune Berglund Steen, leder av Antirasitisk Senter, til Dagbladet.

Sammenlikningen med den høyreekstreme, nederlanske partilederen kommer etter at Dagbladet onsdag kveld omtalte et foredrag Tybring-Gjedde, som representant for Oslo Frp, holdt for regjeringspartiets lokallag i Sarpsborg.

Under Israel-seminaret i Sarpsborg Frp mandag denne uka, hyllet Tybring-Gjedde – som også er partiets forsvarspolitiske talsmann – Israel for det han forstår som landets tøffe linje overfor islam.

- Vi begrenser stadig vekk friheten for å tilrettelegge for islam, også i Norge. Og det er også noe Israel opplever, men som Israel er mye tøffere til å avgjøre. De sier: «Hit, men ikke lenger. Hit, men ikke lenger. Vi skal ha Israel som en jødisk stat, som en israelsk stat, men vi skal ha sikre grenser», sa han.

- Hvor er Norge om 20-30 år? Er det noen som tenker den tanken i det hele tatt? Om 20-30 år? Ja, de aller fleste av oss er i live om 20-30 år. Hvordan ser Norge ut da? Har vi noe forsvarsmur mot dette vi ser som kommer inn over landet vårt? Nei. Vi har ikke det, sa Tybring-Gjedde foran omlag 80 tilhørere.

- Demoniserer muslimer

- Min første reaksjon er at jeg blir flau på hans vegne. I utgangspunktet er han en person som jeg står langt unna i sak. Men jeg har sjelden sett noen som jobber så hardt for å utdefinere seg selv fra debatten, sier Steen.

Han mener en konkret konsekvens av Tybring-Gjeddes retorikk om islam, svekker det norske samfunnet og bidrar til å gjøre livet til norske muslimer dårligere.

- Jeg opplever at han i dette foredraget går langt i å demonisere muslimer som sådan. Det er himmel og havs avtand mellom å kritisere reaksjonære krefter innenfor islam, det gjør også vi, og å tegne et bilde av islam slik Christian Tybring-Gjedde gjør.

Du kan høre hele foredraget her.

«Får stå for hans regning»

Tybring-Gjedde, nylig avgått leder i et av regjeringspartiets største fylkeslag, Oslo, hadde nylig et slags brudd med eget parti når det det kommer til asyl- og innvandringsfeltet. Tybring-Gjedde ba sentralstyret om fritak fra å stemme for regjeringens politikk på feltet, dersom det brøt med hans samvittighet.

Stortingsrepresentanten fikk avslag, og uttalte følgende i en pressemelding 31. mars:

«Med bakgrunn i Sentralstyrets tilbakemelding finner jeg det lite formålstjenlig å fortsette mitt store engasjement i innvandringspolitiske spørsmål. Ingen skal kunne påstå at jeg ikke prøvde.»

Verken partileder Siv Jensen eller parlamentarisk leder på Stortinget Harald Tom Nesvik hadde tid til å la seg intervjue av Dagbladet i går kveld.

Via Frp’s kommunikasjonsavdeling kommer Nesvik med en kortfattet skriftlig uttalelse, der han tar avstad fra Tybring-Gjeddes budskap:

- Dette utspillet får stå for Christian Tybring-Gjeddes egen regning. Frp’s støtte til Israel er velkjent, men det er også vårt syn på religionsfrihet. Vi ser ikke på folks tro som en trussel.

- Frp er opptatt av å føre en restriktiv innvandringspolitikk der personer som begår alvorlig kriminalitet umiddelbart skal vises ut av landet, heter det avslutningsvis i uttalelsen fra Frp’s parlamentariske leder, uten at Dagbladet har stilt spørsmål om kriminelle innvandrere.

Schizofrene Frp

- Frp får selv avgjøre hvor schizofrene de vil framstå. Jeg opplever at Tybring-Gjedde trekker i en litt annen retning enn det Frp gjør i regjering. Så får partiet selv avgjøre hvor mye frihet de vil gi ham. Jeg synes det er synd for norsk offentlighet at en stortingsrepresentant med et såpass vilt syn får dominere debatten på et så viktig felt som dette, sier Rune Berglund Steen.

LES OGSÅ: Ap etterlyser Frp-guide for når de skal ta partiet seriøst

Steen mener Frp-erens trussel-retorikk om islam bidrar til at norske muslimer føler seg eksludert, og sånn sett kan bidra til radikalisering.

- Jeg opplever at han gjør en ganske god jobb med å marginalisere seg selv, men han er tross alt stortingsrepresentant. Det han sier, får oppmerksomhet, sier han.

Tybring-Gjedde stilte på Israel-seminaret i regi av lokallaget i Sarpsborg som representant for Oslo Frp. Fylkesleder i Oslo Camilla Wilhelmsen har ikke ønsket å la seg intervjue om saken.

Christian Tybring-Gjedde har ikke besvart Dagbladets gjentatte henvendelser.

(Dagbladet): Da kortfilmen «First Kiss», som viser 20 fremmede par som kysser, ble lagt ut på Youtube i midten av mars, viste den seg raskt å bli en skikkelig netthit.

På bare noen dager hadde videoen fått nesten 30 millioner visninger, og ble hyllet verden over for sin sårbarhet. I skrivende stund er den sett over 77 millioner ganger på Youtube.

Men kritiske røster var ikke like imponerte over videoen, da det ble kjent at den er en promotering av designmerket WRENs høstkolleksjon og at flere av de «fremmede menneskene» i filmen er profesjonelle skuespillere og modeller.

Alessandro Farhad var blant dem som først lot seg imponere av «First Kiss», men som senere ble skuffet over at de medvirkende i filmen ikke var «vanlige» mennesker uten profesjonell skuespiller-erfaring.

Ville vise ekte fremmedkyssing

Derfor bestemte han seg for å lage sin egen «First Kiss»-versjon, basert på samme konsept, men uten hjelp fra skuespillere og modeller.

Farhad samlet sammen noen av sine venner og gikk ut på gata i italienske Torino, for å huke tak i folk på gata og be dem bli med på et første kyss med en helt fremmed.

Han forteller at han oppfordret folk til å være med på å rette opp skuffelsen av den originale «First Kiss».

I videoen øverst i saken kan du se hvordan det gikk.

Mange parodier

Et sikkert tegn på en ekte Youtube-suksess er når parodiene begynner å strømme på.

Og det tok ikke lang tid før det var tilfellet også for «First Kiss»-suksessen.

Blant annet laget det britiske reklamebyrået Mother of London dyras svar på fremmed-kyssingen: «First Sniff».

Det var riktignok ett problem på «First Sniff»-settet, som WREN neppe opplevde under innspillingen av «First Kiss»:

- Den fem måneder gamle valpen i videoen, la fra seg en enorm bæsj midt på kontoret vårt, røper fay-Fright til The Independent.

(Dagbladet): Han vant både Champions League og Premier League som spiller. Endelig stråler også managerkarrieren til Henning Berg (44).

- Vi spiller rett og slett strålende fotball.

Det sier Berg til Dagbladet etter tre måneder som manager i polske Legia Warszawa. Rett før serieslutt er laget i kjempeform og topper polsk eliteserie med ti poeng ned til Lech Poznan.

Berg vant Premier League som spiller med både Blackburn og Manchester United på 90-tallet. I 1999 vant han Champions League med United og var en av 90-tallets store norske fotballprofiler.

Men som trener har det lugget.

Først sparken i LSK tre serierunder før slutt i 2011. Så sparken i Blackburn etter bare 57 dager i jobben året etter.

Nå er Berg storfavoritt til å endelig ta sin første tittel som manager – ni år etter starten i Lyn i 2005.

Stråler

- Jeg trives utmerket her i Warszawa. Vi spiller god fotball og spesielt offensivt er vi solide. Jeg trives privat og nyter fotballen, sier Henning Berg til Dagbladet.

- Warszawa er en veldig fin, moderne europisk by. Folk er vennlige og jeg har et utmerket norsk trenerteam med Kaz Sokolowski og Pål Arne Johansen, sier den tidligere stopperkjempen, som er bosatt midt sentrum av den polske hovedstaden.

På de åtte seriekampene Berg har ledet laget er fasiten fem seire, to uavgjort og ett tap. Tapet kom etter bråk av Legia-fansen der gjestene Jagiellonia ble tilkjent seieren 0-3.

- Motstanderen fikk seieren, selv om den ble stoppet på 0-0. Sånt er trist, men det er noe verken jeg eller spillerne får gjort noe med. Bortsett fra denne spesielle episoden har alt vært strålende, sier Berg.

Han utdyper:

- Vi har en veldig solid og fin spillergruppe som utvikler seg og vil bli bedre. Sånt er motiverende for meg som trener. Spillemessig er vi gode og det er nesten litt ironisk at de beste kampene spillemessig er de to som har endt uavgjort, sier Berg.

- Hvordan er fansen?

- Det er masse trykk, energi og de gir oss en enorm støtte. Bortsett fra den ene hendelsen har alt fungerte veldig bra, sier Berg.

Legia vant både serien og cupen forrige sesong og er også naturlige favoritter denne sesongen. Siste kamp i den opprinnelige serien spilles til helga. Deretter blir ligaen splittet i to, der alle topplagene møtes til en ny miniliga med åtte lag.

- Ingenting er avgjort ennå. Det er for tidlig å snakke om seriegull, men jeg er veldig fornøyd med hvordan ting er blitt. Det er forventninger til laget, men det er naturlig for en av Polens største klubber i et land med 40 millioner innbyggere, sier Berg.

Realisme

Den tidligere midtstopperen trives bedre i managerrollen enn han har gjort på lenge.

- For første gang føler jeg at jeg er i en klubb der det er realistiske forventninger, sier Berg.

Han sikter til exiten i Blackburn og LSK.

- Det er vanskelig å sammenligne ligaer i forskjellige land, men jeg er utrolig imponert av holdningene til spillergruppa i Legia. Vi er et lag som skal være i toppen og dominere i ligaen. Det er noe jeg liker. Her vil jeg utvikle ett vinnerlag, sier Berg.

- Hva er drømmen?

- Champions League er drømmen for oss. Vi skal ta steg for steg, men det er en utfordring å beholde de beste spillerne, sier 44-åringen.

Legia røk mot Steaua Bucure?ti i 3. kvalifiseringsrunde til Champions League i fjor.

Det håper Berg å overgå.