bilindustrien

Med videoen vil han demonstrere at ambulansen ikke kjører raskt nok.

- Jeg kjørte i 120-125 kilometer i timen, mens ambulansen holdt en fart på rundt 110 i en 100-sone. Jeg forsøkte å kjøre forbi utrykningsbilen først en gang, da økte de farten til 120 km/t, for så å sakke av igjen.

Lunde mener det er uforsvarlig å kjøre i såpass varierende hastighet for en ambulanse. Han ser ikke poenget i å ha på blålys hvis en skal holde det han mener er en lav hastighet for en uttrykningsbil.

- Da de sakket av farten til rundt 110 km/t igjen, kjørte jeg forbi dem på nytt og så ikke mer til bilen.

Lunde jobber til vanlig som hovedtillitsvalgt i arbeidstakerorganisasjonen Delta, som er tilknyttet flere helsetjenesteorganisasjoner.

- Jeg kommer til å drøfte dette med de andre tillitsvalgte i organisasjonen ved senere møter, det er uansvarlig å kjøre så sakte når det kan stå mellom liv og død for et menneske.

Lovpålagt å gi fri kjørebane

Sjef for uttrykningspolitiet, Runar Karlsen, mener kritikken mot nødetatene er uberettiget.

- Å kjøre i 110 km/t i 100-sone er langt fra hva vi kan kalle sakte, i tillegg kan det være medisinske årsaker vi ikke kjenner til, som kan ha gjort at ambulansen i dette tilfellet har valgt å holde akkurat denne hastigheten.

Karlsen forteller at alle er lovpålagt å sørge for fri ferdsel for alle typer utrykningskjøretøy. All kjøreatferd som kan hindre fri kjørebane kan resultere i store bøter, og ved forelegg kan straffen bli strengere.

- Vi ser i noen tilfeller at biler henger seg på utrykningskjøretøy på veien og følger deres fart, at noen aktivt kjører forbi og legger seg foran kjøretøyet derimot er svært sjelden. Det ville bli sett på som å hindre fartøyet med forsett

- Når privatbiler møter en ambulanse med blålysene på, er vi pålagt å gjøre det vi kan for å gi kjøretøyet fri kjørebane, det vil si at vi skal redusere farten eller kjøre til side dersom vi har mulighet til det. Å legge seg foran bilen er veldig motstridende med regelverket.

- Forsvarlig å kjøre forbi

Lunde er klar over at han kjørte for fort, men mener at han ikke utgjorde en hindring for ambulansen.

- Om de hadde ønsket å kjøre fortere, kunne de bare ha kjørt til venstre. Vi var tross alt på motorveien her. Når «mannen i gata» kjører i 130km/t i en 100-sone er det mer uforsvarlig å kjøre så sakte at bilene bak deg må bremse opp, sier han. 

Lunde mener det er tryggere for alle kjøretøy om man opprettholder flyten i trafikken, og fastholder at det var forsvarlig å kjøre forbi.

Redusert farten de siste årene

Avdelingssjef ved Ambulanseavdelingen til Oslo Universitetessykehus, Ola Borstad, forteller at ambulansene har valgt å redusere farten de siste tiårene i takt med at personellet har fått mer kompetanse.

- Tidligere var ambulansen i hovedsak et rent fraktemiddel, over de siste tiårene har kompetansekravene økt betraktelig. Det gjør at pasientene kan få behandling allerede på vei til sykehuset og dermed kan det være uforsvarlig å kjøre for raskt.

Han framholder likevel at ambulansen alltid skal ha som mål å frakte pasienten raskest mulig, men legger vekt på at det viktigste faktisk er å komme fram, uten å utsette pasienten eller andre bilister på veiene for ytterligere fare. 

Må bli flinkere til å sjekke speilene

- Vi opplever at trafikanter flest er veldig flinke i møte med uttryksningskjøretøy. Forbikjøringer og annen forhindring hender fra tid til annen, men det er heldigvis en sjeldenhet.

Borstad oppfordrer likevel bilister til å bli flinkere til å sjekke speilene, da det kan være vanskelig å høre sirener om en har musikk eller annen form for støy i bilen.

- Det vanligste problemet er at folk ikke ser i speilet og dermed ikke oppfatter at ambulansen kommer raskt nok. Det er også viktig at bilføreren beholder roen i møte med uttrykninsgkjøretøyet. Er det umulig å vike på veien du befinner deg på, vil jeg råde folk til å sette på blinklyset og ikke stoppe rett før en bakketopp eller en knapp sving, men vente til man får en trygg anledning til å vike.

Verken Karlsen eller Borstad ønsket å se videoen eller uttale seg om denne konkrete episoden, og snakker kun generelt utifra gjeldende regelverk. 

- Han har sine tanker og teorier om hvor hun er, sier hans forsvarer, Ørjan Eskeland, om kona Agnes, som har vært savnet siden Skjærtorsdag.

Den tyske mannen (34) ankom retten klokka 13, iført blå hettegenser. Han satt med hodet bøyd ved siden av sin advokat, mens retten ba at møtet skulle gå for lukkede dører.

- Han har en detaljert forklaring på hvor hun kan være. Det er selvfølgelig noe vi vil be politiet etterforske videre, sier Espeland til Dagbladet etter møtet.

34-åringen er siktet for forsettelig drap, men nekter straffskyld og ville derfor begjære seg løslatt. Det var av hensyn til etterforskninga at møtet foregikk uten at pressen fikk være tilstede.

Det var ektemannen som skal ha sett Agnes sist, nesten tre dager før han meldte henne savnet.

- Nå har han det selvfølgelig vondt. Han tenker mye på barna sine og på kona si, og er forferdet over å bli siktet i saken, sier Espeland til Dagbladet.

- Hvordan forklarer han at han ikke meldte henne savnet før etter nærmere tre dager?

- Jeg vil ikke gå inn på forklaringen hans, men han er klar på hvor han var. Han husker alt, sier Espeland.

Det er foreløpig ikke kjent hva retten kom fram til bak de lukkede dørene, men aktor har bedt om fire uker med brev- og besøksforbud.  Kjennelsen ferdigstilles i kveld, men er unntatt offentligheten.

- Jeg skulle gjerne ha uttalt meg om forklaringen i media, men jeg føler ikke at jeg kan det slik som retten nå har lagt lokk på saken, sier advokaten.

- Han har det ikke godt, han synes dette er svært tungt, sier Espeland om klienten.

Fram til mandag hadde ektemannen status som vitne i saken, men ble siktet etter på grunn av tekniske spor og motstridende forklaringer til politiet. De har forløpig ikke ønsket å gå nærmere inn på forklaringen hans.

- Vi vil begjære ektemannen varetektsfengslet i fire uker, med brev- og besøksforbud, hvorav de to første undergitt fullstendig isolasjon, sa Kristin Nord-Varhaug, politiinspektør og aktor i saken, i en pressemelding onsdag morgen.

Tobarnsmoren Agnes ble sist sett Skjærtorsdag, men ble først meld savnet lørdagen etter, tre dager seinere. Hun er fortsatt savnet.

I dag skriver Dagbladet om en av parets nærmeste naboer, Sigve Schelbred, som snakket med ektemannen like før han ble siktet i saken.

- Jeg var oppe hos dem for å fortelle at sauene mine gikk løs, og da spurte han meg om jeg hadde hørt at hun var savnet. Han fortalte at det var over alt på nyhetene, sier Schelbred.

Agnes Elisabeth Müller snakker godt norsk med tysk aksent. Hun er cirka 170 høy, med normal kroppsbygning. Da hun forsvant var hun trolig kledd i blå jeans, hvit jakke og lysebrune sko.

(Dagbladet): Mens SAS og Norwegian flyr mange passasjerer til Gardermoen, flyr KLM direkte fra Amsterdam slik at nordmenn kommer seg rett hjem, helt uten ny innsjekk og sikkerhetskontroll.

Som Dagbladet skrev i går skremmer de omstendelige prosedyrene bort utenlandspassasjerer fra Gardermoen.

I stedet opplever utenlandske flyselskaper kjempesuksess med å fly direkte til norske flyplasser.

Nå har Air France/KLM 31 daglige flyvninger til sju norske flyplasser.

Det er mer enn dobbelt så stor trafikk som konkurrenten Lufthansa – og er en økning på fem avganger i forhold til rutetabellen for tre år siden.