bilindustrien

(Dagbladet): Den svenske krimforfatteren og forsvarsadvokaten Jens Lapidus var i dag i Norge for å delta på krimfestivalen. Det gjorde han samtidig som saken om korrupsjonsanklagene mot polititoppen Eirik Jensen preger landets aviser og nyhetssendringer
.
Lapidus har fulgt saken fra Sverige. Han sier at gråsonene i kontakten mellom politiet og kriminelle er noe han kjenner igjen både fra egne saker, og som han har skrevet om. 

- I Sverige er dette ganske dårlig regulert fra lovgiverne. Og det er noe politiet kanskje heller ikke ønsker at skal reguleres bedre, fordi det vil sette begrensninger for dem. Jeg gjetter at det ikke er så annerledes i Norge, sier Lapidus til Dagbladet.

Tøye regelverket

Stortinget banket i fjor gjennom en lovendring som blant annet skal gjøre det tryggere for politikilder å varsle om straffbare forhold. Men det er ingen tvil om at flere politiets kildebehandlere har opplevd at virkeligheten og regelverket i blant har krasjet.

I en masteroppgave om informantbruk, skrevet av politioverbetjent Anders Rasch-Olsen i 2009, kom det fram at annenhver av de intervjuede kildebehandlerne sier at de av og til – eller ofte – må tøye regelverket i omgang med informanter.

Gjermund Cappelen og Eirik Jensen skal ha hatt kontakt siden midten av 90-tallet. Flere medier har skrevet at Cappelen var Jensens informant, noe Cappelen selv benekter på det sterkeste. 

Jensen benekter straffskyld, og nekter med det også for Cappelens forklaring om at han skal ha medvirket til dopinnførselen, og lekket informasjon.

- Selges

Slik informasjon er uansett svært verdifull i kriminelle miljøer. 

- Informasjon fra politiets systemer er svært verdifullt for kriminelle. Jeg hadde en sak i Sverige der politiet fant utskrifter fra politiets registre om en mengde kriminelle hjemme hos min klient. Den informasjonen kan ikke komme fra noen andre steder enn politiet. Men det er klart: Dette er informasjon som kriminelle også kan finne på å selge, hvis de først har fått tak i dem, sier Lapidus.

(Dagbladet): Politiet presiserer nå at 79-åringen som døde på Akershus universitetssykehus 13. januar etter å ha blitt gitt feil blodtype under blodoverføring ikke ble gitt blodet under operasjonen han gjennomgikk på sykehuset.

- Han ble operert 11. januar. Blodoverføringen fikk han mens han lå på sengepost to dager senere, den 13. januar, sier politiførstebetjent Stian Horn ved Lørenskog lensmannskontor til Dagbladet.

Lørenskog-politiet har nå startet etterforskning av sykehusdødsfallet etter tilråding fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Etterforskingen kan ende i påtale mot sykehuset eller personell.

- Undersøker svikt

Dersom feilbehandlingen skyldes menneskelig svikt, risikerer enkeltansatte ved sykehuset påtale. Skyldes feilbehandlingen rutinesvikt, kan sykehuset bli straffet.

- Vi skal undersøke om det foreligger menneskelig svikt eller rutinesvikt. Det er de sporene vi går etter, sier Stian Horn.

I går skrev Dagbladet at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har bedt politiet etterforske det unaturlige dødsfallet på Akershus universitetssykehus (Ahus) 13. januar i år, etter at en mann (79) ble gitt feil type blod.

- Den foreløpige obduksjonsrapporten konkluderer med at dette er årsaken til at han døde, uttalte politiførstebetjent Stian Horn til Dagbladet i februar.

Politiet oversendte saken til Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23. januar, ti dager etter dødsfallet. Før det hadde Lørenskog lensmannskontor foretatt innledende etterforskning, innhentet opplysninger fra stedet, snakket med vitner og beordret obduksjon.

- 79-åringen var syk, men ikke dødssyk da han ble gitt feil type blod. Han hadde framtidsutsikter, sier politiførstebetjent Horn.

- Avventer etterforskning

Da Dagbladet først omtalte sykehusdødsfallet ønsket ikke Ahus å kommentere saken.

- Akershus universitetssykehus kan ikke kommentere behandling av enkeltpasienter. Hvis vi skal kunne kommentere noe, må pårørende løse sykehuset fra den lovpålagte taushetsplikten vi har til å ivareta pasientopplysninger, uttalte kommunikasjonsdirektør Bjarte Reve ved Akershus universitetssykehus til Dagbladet.

Sykehuset er gjort kjent med at dødsfallet skal politietterforskes.

- Vi avventer politiets etterforskning og vil bistå politiet på best mulig måte, sier Bjarte Reve.

(Dagbladet): I går gikk det ut en nyhetsmelding om at en mann hadde mistet foten i en arbeidsulykke i Tromsø.

Mannen er 26 år gamle Steffen André Rædergård fra Bjugn.

- Det skjedde i løpet av brøkdelen av et sekund. Jeg rakk ikke å reagere, og hørte en lyd som at vedkubbe ble kløyvd i to, sier Rædergård sier han til Adressa.no, som omtalte mannens dramatiske historie først.

Foten lå ved siden

Det var under bunkring av diesel da han skulle fortøye fiskebåten «Mjosund» det gikk helt galt.

- Jeg sto om bord i båten da en løkke på et tau tok tak i foten og klemte den mellom to pullerter. Plutselig lå jeg der med foten ved siden av meg, sier Rædergård til Dagbladet.

Beinet er kappet rett av 16 centimeter opp på leggen. Kolleger ringte nødtelefonen og ambulansen var på plass etter sju minutter og fraktet han til Tromsø universitetssykehus.

- Jeg husker og så alt. Jeg tenkte med en gang at jeg hadde en dårlig drøm. Jeg husker jeg hinket litt bortover før jeg la meg ned, sier Rædergård, som har jobbet som fisker i ni år.

Skal tilbake som fisker

Til Adressa.no sier 26-åringen at han sa til legen at han for guds skyld måtte sy på foten igjen, men det var ikke mulig. Rædergård får nå medisiner for å dempe smertene.

Selv om Rædergård har mistet foten, har han ikke mistet motet.

- Jeg tenker at jeg skal tilbake på jobb som fisker så fort det lar seg gjøre. Det vil ta tid å lære seg å gå igjen med protese, men jeg skal tilbake. Dette er selvfølgelig veldig surt, men jeg vil prøve å gjøre det beste ut av det, sier 26-åringen.

Politiet etterforsker ulykken, mens Sjøfartsdirektoratet gransker om alle skipstekniske og sikkerhetsmessige rutiner er overholdt, ifølge Nordlys.

(Dagbladet): Det utrangerte russiske krigsskipet «Ochakov» har blitt senket for å sperre inne fem ukrainske marineskip i innsjøen Donuzlav på Krim-halvøya, melder det ukrainske forsvarsdepartementet.

Fartøy fra den russiske svartehavsflåten skal ha fraktet krysseren til den smale innseilinga til Donuzlav for noen dager siden, før de fylte skipet med vann. Ukrainske myndigheter melder at det ble hørt en høy eksplosjon fra skipet i går kveld.

Russiske myndigheter har ikke kommentert saken.

Sperret inne

Senkingen skal gjøre det umulig for de ukrainske marinefartøyene å få tilgang til Svartehavet. Siden innseilingen til innsjøen bare er mellom ni og elleve meter, det er fremdeles mulig å se en del av skipet stikke opp av sjøen.

Det vil koste både tid og penger å få ryddet opp skipsvraket, ifølge ukrainske myndigheter.

Tidligere denne uka skal sjefen for Russlands Svartehavsflåte, admiral Alexander Vitko, ha besøkt den ukrainske marinebasen som ligger innenfor innseilingen for å tilby dem å bli en del av Svartehavsflåta.

- Forsøkt rekruttert av russerne

Den ukrainske kapteinen Viktor Sjmiganovskij, som er nestkommanderende ved basen, sier at Vitko prøvde å lokke dem med god betaling og en lys framtid.

- Han ba meg invitere alle offiserene og foreslo at vi skulle kollektivt ta den russiske militære troskapseden og bli en del av Svartehavsflåta. Han kom med tilbud om god lønn og en lys framtid, har Sjmiganovskij sagt i et intervju.

Han hevder at Vitko insisterte på at de måtte samarbeide om å beskytte Ukraina fra ekstremist-gjenger. Da skal basens sjef ha sagt:

- Admiral. Vi har ikke sett noen ekstremist-gjenger før du dukket opp med dine menn.

Admiralen skal ha blitt rasende og dratt fra basen.

(Dagbladet): Politibetjent og Frp-politiker Stein-Robin Kleven Bergh fikk sparken fra jobben i Hedmark politidistrikt tidligere i fjor høst etter å blant annet ha kalt Jens Stoltenberg et «krapyl» på Facebook.

Bergh fikk jobben tilbake igjen i begynnelsen av november etter at det viste seg å være formelle feil i oppsigelsen.

Senere samme måned fikk han på nytt sparken med umiddelbar virkning etter sine uttalelser på sosiale medier. Det bestemte Ansettelsesrådet for polititjenestemenn i Hedmark politidistrikt.

Endelig

Nå melder Glomdalen.no at politimannen har fått politijobben tilbake igjen. Og det er ansettelsesrådet sentralt som har forkastet avskjedigelsen etter at Bergh anket.

- Nå reiser jeg til Charlottenberg og kjøper champagne, for der er det åpent til klokka åtte, sa Bergh til Glåmdalen tidligere i kveld.

Avisa skriver at dagens vedtak ikke kan påklages. I stedet for å gi mannen sparken, ga ansettelsesrådet mannen en skriftlig
tilrettevisning, skriver Glåmdalen.

Skal på jobb

Da Dagbladet tok kontakt med Bergh i kveld hadde han vært i Sverige og sikra seg en flaske champagne.

- Jeg synes dette bør markeres med en liten feiring. Jeg ble veldig glad, sier Bergh til Dagbladet.

Han sier han vil møte opp på jobben i morgen.

- Jeg reiser en tur på jobben i morgen. Jeg har ikke vært på kontoret på åtte måneder og det er mye som må fikses, sier han, som sier han fått mange støtteerklæringer fra kolleger, men at de har kommet i det skjulte.

Frp-mannen sier han vil fortsette å ha meninger og at det kan hende de havner i sosiale medier.

- Jeg angrer ikke på det jeg skrev. Ytringsfriheten skal stå sterkt i Norge. Men det var bananspråk å kalle vår tidligere statsminister for et krapyl. Det var unødvendig og det gagner ingen å legge seg på det nivået. Jeg skal være mer saklig heretter, sier han.

Du må feire med måte nå da. Husk at det er jobb i morgen?

- Det er sant og det skal jeg gjøre, sier Bergh.

(Dagbladet): – Jeg betalte moms og skatt, jeg gjorde alt riktig, bortsett fra å kjøpe NAV-forsikring, forteller Silje.

NAV-forsikringen innebærer at næringsdrivende har rett til 100 prosent sykepenger. Uten forsikringen utbetales bare 65 prosent.

Klappet sammen

Det straffet seg. For da den unge Sandnes-gründeren pådro seg en utmattelsessykdom, klappet økonomien sammen.

- Jeg fikk litt sykepenger fra NAV, men oppdaget tilfeldig at NAV ikke trakk skatt av beløpet.

Etter at jeg drev en suksessrik hudpleiesalong, er jeg nå tvunget til å selge både profesjonelt utstyr og inventar fra hjemmet vårt, for å betale ned det jeg skylder i skatt på sykepengene, sier Silje.

80 utvalgte

I dag deltok hun på NAV-konferansen til arbeidsminister Robert Eriksson.

Blant 1000 søkere var Silje Svindland en av de 80 utvalgte som fikk møte Frp-statsråden for å fortelle om sine NAV-erfaringer.

Lovpålegge

- Mitt budskap er at NAV må informere bedre. Næringsdrivende må få samme sykerettigheter som ansatte. Alternativet er å gjøre det lovpålagt å tegne NAV-forsikring.

Hvis NAV ikke vil trekke skatt direkte av våre sykepenger, slik de gjør for andre, må de i det minste opplyse om det, sier Svindland.

Kald skulder

Selv opplevde hun en kald skulder fra NAV da hun tok opp sine problemer.
- Svaret fra NAV var at de ikke hadde opplysningsplikt, forteller Silje Svindland.

Gründeren elsker å jobbe og håper å bli frisk nok til å komme i gang igjen.

- Bedriften min hadde flere ansatte og i løpet av sju år gikk 12 unge mennesker lærlingetida si hos oss og tok fagbrev. Jeg følte at jeg bidro med noe viktig i samfunnet ved å skape nye arbeidsplasser, sier Svindland.

(Dagbladet):- Det viktigste er at folk får en opplevelse av Anbjørg, sier Jon Andreas Håtun, også kjent under artistnavnet Jono El Grande, til Dagbladet.

Under begravelsen til hans kone, TV-personligheten og forfatteren Anbjørg Sætre Håtun, ble verket «Til Anbjørg» framført av to fioliner og piano. Sangen hadde Jon Andreas Håtun skrevet selv, til henne.

Nå gis den ut digitalt.

- Anbjørgs ånd lever videre

- Det er veldig mange som har spurt meg om å få denne sangen. Det syns jeg er fint – jeg føler at Anbjørgs ånd lever videre når andre hører på sangen, sier han, og legger til:

- Det er kanskje det fineste jeg har skrevet, og det peneste jeg har skrevet – fordi Anbjørg var så pen.

Det var i januar Anbjørg Sætre Håtun døde, av kreft, bare 41 år gammel. Før hun døde skrev hun på boka «Å dele gir styrke», som etter planen skal gis ut i mars.

Nå blir også verket «Til Anbjørg» gitt ut, i tillegg til at den blir framført i klokkespillversjon på Oslo Rådhus kvinnedagen, 8 mars.

Verket gis ut som en personlig release, og gis derfor ut under navnet Jon Andreas Håtun, ikke under artistnavnet Jono El Grande.

Framføres på kvinnedagen

- Den blir framført ca sju til ti minutter over klokka 12 på lørdag. Anbjørg betydde veldig mye for mange kvinner, menn også selvfølgelig, spesielt meg, men veldig mange kvinner var spesielt opptatt av Anbjørgs budskap. Og hun hjalp veldig mange. Derfor er det veldig fint at den blir framført akkurat på den dagen, sier han.

Låta skrev han mens Sætre Håtun var på sitt sykeste.

- Anbjørg likte den, selvfølgelig. Jeg spilte den for henne i løpet av ett år. Da spilte jeg den på gitar, men så rearrangerte jeg den for klassisk fiolin og piano. Og nå har det blitt en versjon for rådhus-klokkespill også.

Verket er spilt inn av Kari Rønnekleiv, Ole Henrik Moe, Stefan Ibsen Zlatanos og Christian Engfelt, og ble mastret i New York av Greg Calbi.