Archive for March, 2014

Sensasjonell oppdagelse: Har funnet ekkoet til Big Bang

(Dagbladet): Begivenheten kalles inflasjon og er en av grunnpilarene i dagens forståelse om hvordan universet ble til. I de første brøkdelene av en brøkdel av en brøkdel av en sekund, ekspanderte rommet seg ufattelig raskt straks etter begynnelsen Big Bang for nesten 14 milliarder år siden.

I dag annonserte forskere  det som kan være første direkte bevis for denne korte, men viktige perioden i universets historie. Dersom resultatene blir bekreftet, kan det blir stående som en av de største sensasjonene innen kosmologien på mange år.

- Du kan se tilbake til tidens begynnelse. Dette er helt utrolig, sier fysiker Lawrence Krauss ved Arizona State University til AP.

Sporene ble oppdaget i den kosmiske bakgrunnsstrålingen (CMB), gjerne kalt «skapelsens fingeravtrykk». Dette er det første lyset som fikk skinne fritt i universets barndom, og den svake gløden ligger fortsatt som et bakteppe uansett hvor i rommet du kikker. Dette er grensen for hvor langt du kan se tilbake i tid, ca. 380 000 år etter Det store smellet.

Den kosmiske bakgrunnsstrålingen er ikke jevn, men full av flekker som er varmere og kaldere enn gjennomsnittet. Etter å ha gransket lyset, sier forskere ved BICEP2-eksperimentet på Antarktisk at de har funnet et helt karakteristisk mønster, et ekko som må ha blitt forårsaket av en svært hurtig inflasjon.

- Det ser ut som et snurremønster på himmelen. Vi har funnet den rykende pistolen som beviser inflasjon, sier Chao-Lin Kuo ved Stanford University, en av dem som utviklet detektoren.

Forskerne sier at mønstrene forårsakes av gravitasjonsbølger. Fenomet, som forutsies av Albert Einsteins generelle relativitetsteori, brer seg rundt og lager krusninger i selve rommet. Oppdagelsen er ikke skrevet i stein og må verifiseres av andre, uavhengige eksperimenter, men allerede nå hviskes det om mulige nobelpriser.

- Dette er stort, sier Marc Kamionkowski ved Johns Hopkins University til Scientific American.

Kamionkowski, som ikke var del av BICEP-oppdagelsen, forutså i 1997 hvordan gravitasjonsbølger kunne føre til dette avtrykket i den kosmiske bakgrunnsstrålingen.

- Det er ikke hver dag du våkner og finner ut noe helt nytt om universet. For min del er dette så nobelprisverdig som du kan få det, sier han.

Saken oppdateres.

Monday, March 17th, 2014 Bil No Comments

Er dette årets kjøkkendings?

DinSide.no: Slow food, eller langsom matlaging om du vil, har lenge vært en mottrend til fastfood og ferdigmat på kjøkkenet, og ulike varianter av dette er i ferd med å innta landets restaurantmenyer og butikkhyller.

Og der matlysten er, følger dingsene etter.

Slow-cooker-maskinene er ikke så kjent her i Norge ennå, men i amerikanske hjem er det fast inventar. Ifølge «Great American Slow Cooker Book» har mer enn åtte av ti amerikanske husholdninger en slow-cooker på kjøkkenet.

Et av de mest kjente merkene, Crock Pot, har vært på det norske markedet i noen år, og nå har også Clas Ohlson lansert en egen versjon. Crock Pot har for øvrig gitt navnet sitt til produktet, på samme måte som støvsugerprodusenten Hoover for mange er synonymt med støvsuger i USA.

Dette er en slow-cooker

En slow-cooker er kort fortalt et elektrisk, frittstående kokekar.

Den kan minne litt om en riskoker, men selve kokekaret er i keramikk. Innstillingene er enkle, det er stort sett to varmetrinn, lav og høy. Noen har en timerfunksjon, eller automatisk varmeelement som holder på varmen når tida er ute, dette varierer.

Prinsippet er uansett enkelt: Du hiver maten oppi gryta, skrur på lav varme (for matlaging i 8-9 timer) eller høy varme (3-4 timer). På det første trinnet skal det være så lav varme at du trygt kan forlate huset – og komme hjem til ferdiglaget og varm middag.

Er det rart amerikanerne elsker slow-cookerne?

Trenger du det?

Å lage mat i en slow-cooker er ikke ulikt langtidssteking av kjøtt eller gryteretter i ovn: sett det inn på lav varme og gå på jobb, eller søndagstur, og kom hjem til ferdig middag.

Prinsippet er det samme, men resultatet blir noe annerledes fordi maten lages i et lukket rom. Sånn sett minner resultatet mer om sous-vide, men uten de finessene og den ekstreme detaljorienteringen. Her er det lav eller høy temperatur i 3-4 eller 7-8 timer som gjelder, ikke 62,7 grader i nøyaktig 43,5 minutter.

Les også: Sous-vide, kjøkkentrikset kokkene ikke vil fortelle deg om

I en ovn vil mye av vannet fordampe, noe som kan gi et litt tørrere resultat (om du ikke har dampovn, eller stadig etterfyller vann i en bolle du setter nederst i ovnen) – men samtidig sprøere og finere skinn.

Resultatet av for eksempel helstekt kylling i slow-cooker kan også minne mer om leirgrytestekt kylling (husker du 80-tallshiten Römertopf?) enn langtidsstekt kylling i ovn.

Tips: Ønsker du sprøtt skinn, kan du svi kjøttet litt i etterkant; i ovnen, på grillen eller med en liten gassbrenner, slik man gjerne gjør om man lager mat sous-vide.

Effekten kan også minne om den man får fra «dynegrøt»; og du skal ikke se bort ifra at du vil kunne få samme resultat om du koker opp en gryterett om morgenen, og i stedet for å la den stå i en varm ovn pakker den godt inn i aviser, og så i en dyne, for etterkoking.

Slik mestrer du slowcooking

Vi har for tida to slow-cookere på kjøkkenbenken til test, og er langt på vei blitt gode venner med dem, men vi har selvsagt også gått på en liten smell eller to.

Ønsker du å eksperimentere med en slow-cooker, anbefaler vi at du leser deg litt opp på amerikanske matblogger, eller investerer i en kokebok om temaet for inspirasjon. Du kan også lære litt av våre feil.

Her er tre ting som gjør det lettere å lykkes med slow-cookeren:

  • Kutt ned på væske. I en ovn eller en gryte vil mye vann fordampe, og du kan også regulere hvor mye væsken koker inn. I en slow-cooker er lokket på under hele kokeprossen, og væske fra kjøtt og grønnsaker vil bli i gryta. Med mindre du skal langtidskoke noe, anbefaler vi at du kutter ned på væsken du tilsetter, og kvitter deg med så mye væske som mulig fra matvarene. For eksempel kan det lønne seg å sile av hakkete hermetiske tomater, eller velge tomatpuré i stedet.

  • Kutt grønnsakene i store biter. Langtidskoking egner seg fint for kjøtt og noen grønnsaker, men kutter du grønnsakene for smått, vil det ikke være noe å tygge på åtte timer seinere. Kutt løk i fire eller åtte båter, gulrøtter i tre eller fire biter, om du ønsker at de skal koke med hele tida, eller tilsett noen grønnsaker når det er omtrent en times tid igjen av koketida.

  • Ikke alt skal slow-cookes: Noen matvarer blir bare triste av å varmebehandles over tid, så det er ikke noe for grønnsaker du vanligvis bare «dypper» i kokende vann før du har dem i isvann, som asparges, aspargesbønner, sukkererter, og så videre. Brokkoli og blomkål blir også særdeles trist, og poteter bør ikke ligge særlig mye lenger enn en times tid på lav varme.

    Vi har heller ikke lykkes spesielt godt med fisk i slow-cookeren, men om noen har en god oppskrift på fisk i slow-cooker, send oss gjerne en mail.

    • Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.

    Flere mat- og boligtips får du her:
    Slik hacket han riskokeren til sous-vide-maskin.
    Dårlig tid? Med en trykkoker blir potetene ferdig på 6-7 minutter.
    Dynekoking: Den beste grøten lager seg nesten selv

    Monday, March 17th, 2014 Bil No Comments

    «Jeg er jenta ingen vil ha»

    Mer fra Dagbladet Meninger:


    Hjemsøkt av Bush-monster

    Den amerikanske kongressen og president Barack Obama må slåss med etterretningsmonsteret George W. Bush skapte. Den kampen skulle de tatt for lenge siden.


    Vekstfremmende babbel

    Regjeringen bruker språklig glasur for å dekke over en pengebruk som ikke har med vekst å gjøre i det hele tatt.

    Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!

    Se hvordan »

    Noe av det morsomste som finnes, er artister som deler anmelderstanden i to. Når de største og mest rosende superlativene hentes fram på den ene kanten, mens den andre bruker sin kreative energi på å rive plata i filler – kanskje like mye motivert av tanken om å overbevise hvorfor motparten tar så grundig feil.

    Kaja Gunnufsen (25) viste tidlig potensial til å bli en polariserende skikkelse. Normcore i stilen (slå det opp eller sjekk hashtaggen), før begrepet ble født. Hun synger om internett, om «hashtag den følelsen» og Facebook på en måte som kan gi inntrykk av at hun er en slags talsperson for en ny generasjon. En Lena Dunham fra «Girls» i norsk singer/songwriter-støpning. Alternativt som et åtseldyr som lever av å meske seg i samtidas klisjeer. Et plagsomt individ som maner fram et inntrykk av å være en manifestasjon av tidsånden. Eller: «Postgirobygget-stemning for 2014», som den ganske unge musikkanmelderen Charlotte Myrbråten skrev på Twitter.

    Hvorfor er meningene så delte? Antakelig fordi artister som Kaja Gunnufsen utløser en kappestrid om hvem som har definisjonsmakten i samtida.

    Stikk i strid med hva man kanskje skulle forvente, ser det ut til at eldre kritikere er mer positive enn de yngre (og la meg bare ha sagt: jeg har ikke eksakt empirisk grunnlag for denne påstanden). Det leder oss rett inn i aldersfascismen – tanken om at du på et eller annet tidspunkt mister evnen til å lese og forstå tidsånden på de samme premissene som nye generasjoner av artister, anmeldere og publikum. En ufin hersketeknikk som gir god adgang til både å si at alderen hindrer deg enten i å forstå kvaliteten, eller å avsløre bløffen.

    De som føler seg mer på innsiden, som ser på seg selv som de rettmessige til å vurdere uttrykket, gyver løs med en tilsvarende forutsigbar avantgardistisk agenda. Kaja Gunnufsen er ikke ekte, for det finnes selvsagt en haug med andre artister som er mye mer kompromissløse representanter for det Gunnufsen leker med. Vilde Tuv, Aurora Aksnes, Emilie Nikolas. For å nevne noen. Det er bare å velge og vrake.

    Å plassere seg forsøksvis såpass midt i origo i tidsånden, som Kaja Gunnufsen må sies å gjøre, har altså sin pris. I alle fall hvis du godtar premissene i min litt skjematiske analyse. Hovedpersonen lever nok likevel godt med det, omtalt og omstridt som hun blir. Som hun synger i en av låtene på sitt nye album: «Jeg er den den jenta ingen vil ha, men med 700 venner på Facebook går det bra.»

    Monday, March 17th, 2014 Bil No Comments

    Hører du klikkelyder på telefonen? PST garanterer at det ikke er dem

    Tidligere hemmeligstemplede lydbåndopptak fra rettssaken mot Arne Treholt for 30 år siden er nå frigitt. Samtidig er Politiets sikkerhetstjenestes (PST) metoder igjen i søkelyset.

    Nå går informasjonssjef Martin Bernsen ut mot det han mener er utbredte misforståelser om hva PST egentlig driver med.

    - Det er veldig mange som knytter oss til veldig mye som ikke nødvendigvis stemmer, sier PSTs informasjonssjef Martin Bernsen.

    Ukentlige beskyldninger

    Han har ikke lyst til å kommentere saken hvor Treholts advokat Harald Stabell har gått ut med mistanker om avlytting, muligens fra tidligere ansatte i sikkerhetstjenesten, fordi den saken har havnet på bordet til Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester (EOS-utvalget).

    Derimot forteller Bernsen at PST jevnlig får henvendelser fra personer som mener at de er utsatt for avlytting. Han mener at det meste bygger på misforståelser om hvordan PST jobber.

    - Ukentlig får vi beskyldninger fra personer som føler seg overvåket på telefonen. Veldig ofte er det folk som ringer og sier at det er klikkelyder i telefonen. Men hvis noen hører klikkelyder på telefonen, kan jeg garantere at det ikke er oss. Det er ingen klikkelyder når vi lytter, sier Bernsen.

    - Oppdages ikke

    Han forklarer at avlyttings-metodene de siste 30-40 årene har vært på et såpass høyt nivå at avlyttingen ikke kan avsløres av utilsiktet klikking.

    - Hvilke muligheter har de som blir avlyttet til å oppdage det, hvis de ikke er spesialister på etterretning?

    -Jeg tror ikke de vil ha mulighet til å oppdage det.

    Oppgitthet i PST

    Bernsen tror betydningen av telefonavlytting er overvurdert.

    -Telefonavlytting gir oss ikke lenger så mye, det er ikke nødvendigvis slik at den kommunikasjonen vi er interessert i foregår per telefon. Vi har idag flere kommunikasjonsplattformer enn vi hadde tidligere, alt fra sosiale medier til ulike nettjenester, sier han.

    Han har ikke lyst til å beskrive hvilke metoder som brukes for å unngå å bli «lest i kortene», men medgir at det finnes metoder også for elektronisk kommunikasjon som PST ikke greier å fange opp.

    Bernsen forteller at det noen ganger skaper oppgitthet hos de ansatte i PST når de ser hvilke avlyttingsmistanker som omtales i pressen.

    - Vi er en institusjon som det er lett å fremme påstander mot, fordi vi ofte ikke kan ta til motmæle. Jeg tror mange har en forestilling om at vi både kan og vil gjøre mye mer enn det vi gjør, sier han.

    PST gir hint

    Martin Bernsen mener å kunne identifisere et fellestrekk for de sakene pressen burde være mer tilbakeholden med å omtale.

    - Fellestrekket er at det er bare en kilde, det er ingen andre som verken kan bekrefte eller avkrefte, men bare en person som sier det. Så sitter vi der som en motpart. Enkelte ganger vet vi svaret, men kan ikke si det, sier Bernsen.

    I slike saker prøver de noen ganger å gi journalisten et hint, som i varierende grad blir fanget opp og tatt hensyn til.

    - Ganske ofte tar de hintet, men så er det noen som ikke tar hintet. Noen ganger stusser vi over at enkelte får fri taletid. Det er så lett å rette beskyldninger mot en sikkerhetstjeneste, uten at vi kan ta til motmæle, sier Martin Bernsen.

    Fordi kildebeskyttelse kommer foran det meste for dem som jobber i PST, tilhører det unntakene at PST kan gå ut og avkrefte eller bekrefte påstander. Bernsen forklarer at Christian Høibø-saken var et slikt sjeldent unntak, etter at Høibø selv hadde gjort sin fortid som PST-informant i ytterliggående høyre- og venstre-orienterte miljøer offentlig kjent.

    Strengt

    En utbredt misforståelse er at PST har mye større mulighet til avlytting enn de egentlig har.

    - Mange ville bli forbauset over hvor mange regler og direktiver og retningslinjer vi har, sier Bernsen.

    Som eksempel nevner han at det er veldig strengt hvilke opplysninger, om for eksempel navn og legning, som kan skrives inn i PSTs datasystemer. For å gjøre det, må personen være mistenkt eller ha en tilknytning til en sak under etterforskning.

    - Alt vi lagrer må være relevant og formålstjenlig for de oppgavene vi er satt til, sier han.

    Når journalister eller andre ringer, har de PST-ansatte ifølge Bernsen for eksempel ikke lov til å skrive ned noen vurderinger av vedkommende i PSTs datasystemer, eller et referat av samtalen — hvis det ikke er relevant og formålstjenlig.

    Gjøres det likevel, kan det føre til kritikk fra EOS-utvalget.

    Mistenkte forgiftning

    En annen begrensning, er at PST må ha tillatelse fra en dommer for å sette i verk inngripende metoder som avlytting av for eksempel terrormistenkte.

    De ansatte i PST får innimellom beskyldninger som faller på sin egen urimelighet.

    - En gang ble jeg beskyldt for å ha vært og filt på et vannrør slik at vedkommende skulle  bli forgiftet av støvpartikler. En annen gang for at jeg fikk fly til å fly over huset for å holde en person våken, forteller Bernsen.

    Monday, March 17th, 2014 Bil No Comments

    Dette kan ha vært flyets rute

    Er du på stedet når noe dramatisk skjer, kan du sende MMS-bilder til 2400. Vet du om store nyhetssaker vi bør undersøke eller skjevheter som bør granskes?

    Tips oss 2400

    Monday, March 17th, 2014 Bil No Comments

    Så mye fikk skistjernene i pengepremier

    Aksel Lund Svindal tjente 1,86 millioner kroner i pengepremier gjennom verdenscupsesongen 2013/14.

    Det var klart mest av de norske i de store FIS-grenene.

    Alpinstjernen måtte se seg slått av Marcel Hirscher i kampen om den store krystallkula (sammenlagtseieren). Også på pengelisten troner østerrikeren øverst med 345.876 sveitserfranc. Det tilsvarer 2,36 millioner kroner.

    Svindals femteplass på pengeoversikten var uansett nok til å ta ham til topps med klar margin sammenlignet med andre norske utøvere i alpint, langrenn, hopp og kombinert.

    Nærmest var langrennsløper Martin Johnsrud Sundby. Oslo-gutten fikk 1,63 millioner kroner fra Det internasjonale skiforbundet (FIS). Triumfen i Tour de Ski ga ham alene 615.000 kroner, mens sammenlagtseieren i verdenscupen innbrakte 174.000.

    Som Sundby fikk Therese Johaug like mye i pengepremier for de samme prestisjetriumfene på kvinnesiden. Dalsbygda-jenta opparbeidet seg totalt 1,56 millioner kroner fra FIS.

    Deretter følger Marit Bjørgen med 1,39 millioner. OL-dronningen mistet store deler av Tour de Ski på grunn av sykdom.

    Kristoffersen nær millionen

    Alpinkometen Henrik Kristoffersen har imponert alle med en super sesong i verdenscupen. Seks pallplasseringer, inkludert en slalåmseier i Schladming, ga 19-åringen pene 990.000 kroner i pengepremier.

    I hoppbakken gjenstår det tre verdenscuprenn. Kamil Stoch fra Polen topper pengelisten for de mannlige hopperne med 903.000 kroner. Anders Bardal ligger på sjetteplass (696.000 kroner).

    Pengene flyter ikke like mye i kombinertsporten, men OL-sensasjonen Jørgen Graabak tjente tredje mest blant kombinertløperne. Trønderen opparbeidet seg 350.000 kroner. Sammenlagtvinner Eric Frenzel fikk mest med 584.000.

    Norsk topp ti (i kroner):

    1) Aksel Lund Svindal (alpint): 1,86 mill.

    2) Martin Johnsrud Sundby (langrenn): 1,63 mill.

    3) Therese Johaug (langrenn): 1,56 mill.

    4) Marit Bjørgen (langrenn): 1,39 mill.

    5) Henrik Kristoffersen (alpint): 990.000.

    6) Kjetil Jansrud (alpint): 761.000.

    7) Anders Bardal (hopp): 696.000 (sesongen ikke over).

    8) Astrid Uhrenholdt Jacobsen (langrenn): 631.000.

    9) Chris Jespersen (langrenn): 517.000.

    10) Heidi Weng (langrenn): 448.000. (©NTB)

    Monday, March 17th, 2014 Bil No Comments

    Vil folk like disse byggene om 60 år?

    Mer fra Dagbladet Meninger:


    Hjemsøkt av Bush-monster

    Den amerikanske kongressen og president Barack Obama må slåss med etterretningsmonsteret George W. Bush skapte. Den kampen skulle de tatt for lenge siden.


    Vekstfremmende babbel

    Regjeringen bruker språklig glasur for å dekke over en pengebruk som ikke har med vekst å gjøre i det hele tatt.

    Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!

    Se hvordan »

    Norsk brutalisme står for fall. I tillegg til Y-blokka og Høyblokka i Regjeringskvartalet, er også gamle Agder Teater i Kristiansand rivningstruet etter at teatervirksomheten flyttet til nye Kilden. Agder Teater er et klassisk eksempel på norsk brutalisme midt i bybildet av Kristiansand, med en fasade preget av et 340 kvadratmeter stort veggrelieff av Henrik Finne. Et flertall av politikerne, med ordfører Arvid Grundekjøn i spissen, argumenterer for verdiene som kan realiseres i tomten. Tidligere og nåværende byantikvarer nekter å uttale seg om verdien i kulturminnet. Også i spørsmålet om riving av bygningene i Regjeringskvartalet er hensynet til kulturvern så langt nedprioritert i de offentlige rapportene.

    Samtidig har staten brukt 384 millioner kroner på å rehabilitere Eidsvollsbygningen. Få har stilt spørsmål ved det. Selvfølgelig skal vi ta vare på en vakker bygning med så stor historisk betydning. «Eidsvoll er mer enn et sted», sa HKH Kong Harald i sin tale ved åpningen 16. februar. Det er ikke bare en panelt tømmerbygning i to etasjer med forseggjort interiør og valmtak vi vil bevare. Vi vil ta vare på det fysiske uttrykket for vår historie og nasjonsbygging. Eidsvollsbygningen er mer enn et hus; det var her 112 menn samlet seg og laget grunnloven.

    FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

    Hvorfor er ikke bevaringsbehovet like innlysende når det kommer til Høyblokka, Y-blokka eller Agder Teater? Alle bygningene er gode og unike eksempler på norsk etterkrigsmodernisme. De representerer byggingen av landet etter krigen og forteller viktige kapitler i vår historie. De gir byen historisk dybde. De er bygget med høy kvalitet, bidrar til gode og meningsfylte byrom og kan tilpasses ny bruk og dagens miljøkrav.

    Brutalismen er lite verdsatt som arkitektonisk stilretning i Norge. Kanskje skyldes det at den ennå er for ung til at folk flest ser verdien i bygningene fra denne perioden. Norsk Form og Teknisk museum har forsøkt å endre på det med utstillingen «BRUTALT? Det 20. århundrets arkitektur dokumentert av Teigens Fotoatelier», som nå vises på Norsk Design- og Arkitektursenter. Teigens vakre bilder får oss til å stoppe opp og legge merke til de fine bygningene som fins rundt oss. Alle kvaliteter i byrommet er ikke umiddelbart tilgjengelige. Vi trenger noen som får øye på dem, peker på dem og får oss til å heve blikket når vi går forbi.

    Bak utviklingen av offentlige bygg ligger ofte nøye vurderinger av samfunnsmessige hensyn og ambisjoner. Arkitekturen er et uttrykk for tiden bygningene blir reist i, og de beste eksemplene gir gode bilder på samfunnets tilstand og ambisjoner. Eller som Louis Becker fra Henning Larsens tegnestue i Danmark nylig uttalte: «Arkitektur er å bygge samfunnets ambisjoner i fysisk form.»Arkitektur er mer enn form, og bygg er mer enn bygninger. De er meningsfylte uttrykk for vårt samfunn og vår kultur som har stor betydning i folks liv. Derfor må man i rivingsspørsmål ta hensyn til mer enn kroner og øre. Man må tenke på bymiljø, nasjonal og internasjonal betydning og man må evne å tenke lenger fram og tilbake enn her og nå.

    Det tar tid før en bygning blir omfattet av formelt vern, og med dagens byvekst og utbyggingspress er arkitekturarven fra vår nære fortid spesielt utsatt. Det er ikke alltid lett å se verdien av bygninger. Derfor må vi ha tillit til kulturminnefaglig kompetanse som ser de verdiene for oss.

    Riksantikvaren har sjelden vært tydeligere i sine vurderinger enn når de nå redegjør for bevaringsverdien til Regjeringsbygningene. Vi må ta oss råd til både disse og Agder Teater, og i noen sammenhenger prioritere kulturminnet fremfor utviklingspotensial og eiendomsverdi. I et livsløpsperspektiv er det vanskelig å kompensere miljøkostnadene ved å rive eksisterende bygningsmasse og bygge nytt. Når bevaringsverdien ut fra både arkitektoniske og historiske perspektiver er så åpenbare, bør prioriteringene gi seg selv.

    Det er et paradoks at politikerne nå ønsker å rive Agder Teater begrunnet i investeringer gjort i et nybygg hvor man nettopp har argumentert for å prioritere høy arkitektonisk kvalitet. Kommer noen til å se verdien av Opera-bygget i Oslo eller Kilden i Kristiansand om 60 år? Det er ikke sikkert. Men det blir mer sannsynlig om staten sikrer at kulturminnefaglige vurderinger tillegges vekt i politiske beslutninger om riving eller bevaring. Samfunnsverdier måles ikke i kroner alene.

    Saken om riving av Agder Teater er nå til ny høring på grunn av innsigelser i fylkestinget. Alle skal høres. Men er alle like gode til å se?

    Monday, March 17th, 2014 Bil No Comments

    - Hun spyr opp diamanter

  • Soldater «uten land»

    Kong «Johan uten land» kjenner vi. Nå har verden også fått en fryktinngytende hær av «soldater uten land» å forholde seg til, en farlig ny oppfinnelse. (456 innlegg) Les mer

    • Monday, March 17th, 2014 Bil No Comments

    Nå etterforskes alle medlemmene av MH370-mannskapet

    * Fredag 7. mars klokka 17.41 norsk tid tok Malaysia Airlines MH370 av fra Kuala Lumpur.

    * Det var 227 passasjerer og 12 besetningsmedlemmer om bord.

    * Flyet skulle etter planen lande i Kinas hovedstad Beijing klokka 23.30 norsk tid.

    * Det antas at flyets kommunikasjonssystem ble slått av med vilje, at flyet endret kurs og fortsatte å fly i inntil sju timer.

    * Ingen rester av flyet er til nå funnet.

    * I alt 25 land deltar i letingen og etterforskningen.

    * Etterforskerne rettet i helgen søkelyset mot flyets to piloter, men det har ikke framkommet noe som styrker mistanken mot dem.

    * Det var fint vær i området, og det ble ikke oppfanget noe nødsignal.

    * Vietnamesiske luftfartsmyndigheter opplyser at flyet aldri meldte sin ankomst til vietnamesisk luftrom, noe det etter planen skulle gjort klokka 18.21.

    (NTB)

    Monday, March 17th, 2014 Bil No Comments

    96,6 prosent av Krim vil bli en del av Russland

    — Krim vender tilbake til Russland, lyder overskriften i den regjeringstro storavisen Komsomolskaja Pravda.

    — Krim skiller seg fra Ukraina, konstaterer avisen Moskovskij Komsomolets på sin førsteside.

    — Noen liker det nok ikke, men vi er glade, lyder overskriften i Izvestia, som siterer en av dem som stemte for løsrivelse fra Ukraina.

    — Krim tok et valg i går — de ønsker å være del av Russland, slår regjeringsorganet Rossijskaja Gazeta fast. Russlands president Vladimir Putin har understreket at befolkningen på Krim er i sin fulle rett til kreve selvstyre.

    (NTB)

    Monday, March 17th, 2014 Bil No Comments
    « Previous Entries Next Entries »
     

    Recent Comments

      bil