bilindustrien

BERGEN (Dagbladet):  De helt unike kaldtvannskorallene langs norskekysten kan forsvinne helt mot slutten av dette århundrede, men surt hav påvirker også andre arter. Arter med kalkskall som blåskjell, østers og kamskjell er først truet. Deretter kommer hummer, krabber, reker og andre skalldyr som ikke har reine kalkskall, men hvor kalk kan ha en viss betydning for skallkvaliteten.

Problemet med økt karbondioksid er at ett av byggestoffene for kalk i havet – de verdifulle karbonatene – reduseres. Fra 60 grader nord vil vi ha undermetning av kalk i overflaten allerede om 35 år dersom vi ikke får til reduksjoner i CO2-utslippene. Skjell er bygd opp av kalk, mens skallet på skalldyr er avhengig av kalk for å bli herdet. I tillegg kan bittesmå planktonorganismer bli rammet. De er mat for fisken.

De mest utsatte havområdene for dette ligger utenfor Norge og nordover. I første omgang vil varmere vann gi større produksjon av fisk i våre områder. Samtidig vil det bli mindre produksjon av fisk i tropiske farvann.

40 prosent høyere

Dagens konsentrasjon av karbondioksid i havet er 40 prosent høyere enn de høyeste nivåene vi har hatt i løpet av de siste 600 000 år.

Seniorforsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet i Bergen er en av hovedforfatterne av et kapittel om havet i del to av den femte hovedrapporten om klimaendringer. For første gang er verdenshavene blitt behandlet av FNs klimapanel. Sundby legger fram sine funn sammen med de andre norske hovedforfatterne av Det internasjonale klimapanelets rapport for virkningene på natur og samfunn. Det skjer på en pressekonferanse i Miljødirektoratet i Oslo i dag.

Felles for alle planter, enten de er i havet eller på land er at de trenger lys, næringssalter, vann og karbon for å vokse og produsere plantemateriale. I tillegg virker temperaturen inn på hvor raskt produksjonen skjer.

- Disse fem grunnleggende faktorene for planteveksten varierer fra ekvator til polene, fra hav til land og fra lavland til høyfjell. Som følge av værets og klimaets naturlige vekslinger varierer også disse faktorene gjennom døgnet, fra dag til dag, fra årstid til årstid og fra år til år, sier seniorforsker Svein Sundby til Dagbladet.

Faste og klare tiltak

Han understreker at det økte opptaket av karbondioksid i havet ikke er noen enkel affære, men studiene viser at problemene er så alvorlige at det ikke er mulig lenger å drive «business as usual». Dramatiske tiltak må iverksettes nå.

- Karbonet i havet finnes i flere former enn gassen CO2, og de ulike formene er knyttet sammen i en kjemisk likevekt. Mer CO2 rokker ved denne likevekten, noe som blant annet fører til forsuring av havet. Konsekvensene er at skallet til blåskjell, koraller og noen arter plante- dyreplankton blir satt under press når miljøet rundt dem blir surt nok, forklarer Svein Sundby.

Gjennom stadig økende eksosmengder fra forbrenning av kull og olje er mengden karbondioksid i atmosfæren økt med over 40 prosent de siste 150 årene. Økningen av karbondioksid i atmosfæren har en dominoeffekt. Gassen virker isolerende på jordas varmetap til verdensrommet med det resultat at den globale temperaturen øker. Det blir som å etterisolere huset. Med ekstra lag med Glava i vegger og tak blir det garantert varmere i huset dersom du fyrer like mye som før.

Dominoeffekt

Økningen i karbondioksid endrer temperaturen og således én av de fem faktorene for planteproduksjon. Men dominoeffekten stanser ikke der. I tillegg endrer temperaturen også vind, skyforhold, nedbør og fordampning. Dermed endres også resten av faktorene som bestemmer planteproduksjonen: lys, vann og tilførsel av næringssalter.

- Det egentlige problemet med økt karbondioksid er at ett av byggestoffene for kalk i havet, de verdifulle karbonatene, reduseres. Vi kan si at CO2-en spiser dem opp. Det fører til stress hos dyr som danner skall, og direkte opptæring av skallet fra døde organismer. Så rart det enn høres ut, vil tilførselen av CO2 fra havoverflaten føre til tæring for de kalkdannede dyrene på store havdyp først, sier Svein Sundby.

Årsaken er at kalkskall lettere går i oppløsning ved lav temperatur og høyt trykk, slik situasjonen er nedover i dypet. Etter hvert som tilførselen av karbondioksid fra atmosfæren øker, kryper kalktæringen stadig oppover mot overflaten. I Norskehavet har nivået for kalktæring allerede hevet seg fra 2400 til 2200 meter, og mot slutten av århundret vil det ligge over kontinentalsokkelen på rundt 300 meter. All kalk under dette nivået vil gå i oppløsning.

- Nytter å gjøre noe

- Dette er framtidsutsikter som ikke må få skje, men hvis vi starter med solide tiltak nå vil vi klare å stanse den farlige utviklingen. All den forskningen som nå kommer fram i de nye rapportene fra Klimapanelet viser at vi må kutte nå. Forsuring av havet er et veldig godt eksempel på at det nytter å gjøre noe.

- Alle våre anstrengelser vil hjelpe. Vi kan ikke vente. Studiene av virkningen av forurensning av marine organismer er helt i sin begynnelse. Vi snakker om en helt ny vitenskap. Endelige svar får vi ikke før om 15 til 20 år. Da er det altfor seint å starte med kutt i den omfattende forbrenningen av kull, olje og gass, sier seniorforsker Svein Sundby.

Selv om det foreløpig er vanskelig å trekke bastante konklusjoner om hvordan havforsuringen påvirker alle organismer i havet, er det ingen tvil hos forskerne om at det vil redusere antall arter i alvorlig grad.

– Du ser på utførelsen at det er folk som har ranet før. Det er et godt planlagt ran, sier Brenna, som tidligere blant jobbet har jobbet med organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, til NTB.

- Brutalt ran

Ranet av gullsmeden Sheikh Enterprises ble gjennomført på Grønland lørdag ved 12-tiden. Politiet leter fortsatt etter fire gjerningspersoner, og grenseovergangene er varslet.

– Ranerne har utfordret politiet. Skulle de bare tenke på verdier, hadde det kanskje vært lurt å gjøre ranet på et annet tidspunkt, sier Brenna, som viser til at kriminelle noen ganger er opptatt av at ranet deres blir snakket om.

Ranerne avfyrte minst to skudd, men ingen ble skadd under ranet.

– Ranet er brutalt i form av skyting, som på en måte varsler. Samtidig er det vel ikke mer enn 500 meter fra Politihuset. Kanskje er det et signal om at «vi er bevæpnet. Vi har kapasitet. Hold dere unna», foreslår Brenna.

Ser til Sverige

- Gullsmedran og måten det gjøres på, er ikke kjent blant norske kriminelle.

Denne type ran er derimot kjent i Sverige, og da er det gjerne ikke etnisk svenske gjerningsmenn. For eksempel er det mange med chilensk bakgrunn som er kjent for dette her, sier Brenna.

Ranerne stakk av i en svenskregistrert Audi A3, som like etter ble satt i brann i Heimdalsgata bare noen hundre meter unna. Politiadvokat Kathrine Kristoff opplyser til VG at bilen hadde svenskregistrerte bilskilter som var meldt stjålet i Sverige.

– De ønsker å være kortest mulig tid i kjent bil og har gjort en rimelig vurdering når det gjelder risiko og planlegging, kommenterer den tidligere politimannen.

Politiet antar at ranerne dro videre derfra i en svart BMW.

Forventer pågripelse

Lørdag kveld friga politiet et opptak fra gullsmedbutikkens videokamera. Opptakene viser hvordan kunder flykter ut av butikken mens fire maskerte ranere går løs på glassmonterne inne i Sheikh Enterprises med brekkjern før de fyller bager med tyvegods.

– Dette er ikke ukjente folk, antar jeg. Så det vil foreligge en viss etterretning på dem i en eller annen sammenheng. Jeg tipper at det vil komme pågripelser i en slik sak. Men én ting er om de blir tatt, en annen ting er om de blir dømt, påpeker Brenna.

Overvåkingsvideoen viser at ranerne trolig har kjøpt både jakker, brekkjern, røde hansker og bager på butikkene Jula AB. Den svenske kjeden har butikker i både Sverige, Norge og Polen. Til TV 2 sier butikkjeden at de vil samarbeide med politiet, og at de trolig vil kunne finne ut i hvilken butikk utstyret ble kjøpt.

- 300 vitner

Rundt 300 vitner så det dramatiske ranet på Grønland, skriver Oslo by.

– Via mediene har vi sett at mange vitner har reagert sterk på ranet og skytingen. Noen får reaksjoner også senere og vet kanskje ikke hvordan de skal takle det. Derfor har vi satt sammen informasjon som legges ut på kommunens nettsider, sier bydelsoverlege Irene Teslo i Gamle Oslo til avisen.

Ranet før

Den samme gullsmedbutikken ble også ranet sommeren 2009. En chilener i 30-årene ble dømt i Oslo tingrett for ranet og ranet av en annen gullsmed i Oslo. Politiet siktet også sju andre personer for ranene, uten at politiet vet hvor disse oppholder seg, skriver Aftenposten.

Den gang fikk ranere med seg verdier for 7,5 millioner kroner fra butikken. Verdien på varene som ble tatt lørdag, er ukjent.

Innehaver Kasim Ahmad (23) forteller til VG at han nylig overtok virksomheten.

– Det er veldig tungt og helt klart en stor påkjenning, sier han til avisen.

(©NTB)

Bergen (NTB): – Jeg har i dag valgt å fratre som byråd med umiddelbar virkning med bakgrunn i uenighet om veivalg knyttet til konkrete saker, skriver Bakke i en pressemelding som Bergensavisen har mottatt.

54 år gamle Bakke ble valgt til ordfører i Bergen i 2007, og satt i stillingen fram til Høyres Trude Drevland overtok i 2011.

Bakke har siden 1. november 2011 vært byråd for kultur, næring, idrett og kirke i Bergen. Han har vært medlem av bystyret siden 1995.

(NTB)

To kvinner i 20-årene er kjørt til sykehus i Tromsø etter en kollisjon i forbindelse med en elgpåkjørsel på E6 i Balsfjord i Troms søndag kveld.

Ulykken skjedde på Markenes i 21-tida. Bilen med de to kvinnene kjørte på en elg og ble deretter påkjørt av en annen bil.

De to kvinnene ble først kjørt til Storsteinnes legevakt og deretter brakt til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, skriver VG.

– De skal undersøkes ytterligere her i Tromsø. Jeg vet ikke hvordan tilstanden deres er, sier kommunikasjonsrådgiver Jan Fredrik Frantzen ved sykehuset.

(NTB)