bilindustrien

(Dagbladet): I et klipp som ikke kom med på «Trygdekontoret» i går kom PR- og presserådgiver Elisabeth Nordheim med en uttalelse om jøder som har møtt sterke reaksjoner i sosiale medier.

«Trygdekontoret» har lagt ut klippet som ikke kom med i sendinga på Youtube.

Temaet for samtalen var lidelsesmonopol, og programleder Thomas Seltzer viser i samtalen til en undersøkelse om nordmenns forhold til jøder som Holocaustsenteret gjorde i 2012. Deretter spør han Norheim om jødene har vært flinkere til å formidle sin lidelseshistorie i forhold til folk med afrikansk bakgrunn. Det er svaret fra Norheim som har fått mange til å reagere:

«Jeg er dritsjalu på jødene. De ble gassa, og så kjøpte de alt. De er dritrike. Vi har liksom Oprah».

Antisemittisk og rasistisk

Nestleder ved Antirasistisk Senter, Ervin Kohn, mener kommentaren til Norheim er farlig.

- Hun går i baret og bruker en klassisk antisemittisk konspirasjonsteori, nemlig at jøder er gode forretningsfolk. Det er et stigma, det er støtende og det er rasistisk. I tillegg er det svært farlig å bedrive den slags gruppetenkning som hun gjør, sier Kohn.

Samtidig gir Kohn støtte til Norheim i hennes kritikk av «Kongolandsbyen» som skal settes opp i Frognerparken, og som var en del av debatten i «Trygdekontoret»

- Det var en dårlig ide å sette opp en kongolandsby i 1914, og det er en dårlig ide å sette den opp i 2014, sier Kohn.

Drapstruet

Elisabeth Norheim er på jobbreise utenlands og sier følgende til kritikken:

- På grunn av flere drapstrusler mot meg og min sønn ønsker jeg ikke å uttale meg til media før jeg og advokaten min har rådført oss med politiet.

Kunstneren Mohamed Ali Fadlabi havnet i heftig debatt med Norheim i programmet. Fadlabi sa selv til Dagbladet tidligere i dag at han ble kastet ut av panelet under opptaket, fordi Norheim ikke ønsket å delta videre om han også skulle sitte i panelet.

– Vi har en plan som gjør det mulig for oss å trekke tilbake ikke bare tjenestemenn, men også deres familier fra Krim. slik at de raskt og effektivt kan flytte til Ukrainas fastland, sier Andrij Parunij, sjefen for Ukrainas Nasjonale sikkerhets og forsvarsråd. Det skal være snakk om 25 000 militære og deres familier.

Håpløs situasjon

Det betyr at Ukraina går til det ydmykende skritt å gi opp sin militære tilstedeværelse på Krim. Det skjer etter at det ukrainske militære hovedkvarteret på Krim, i den regionale hovedstaden Simferopol, i går ble stormt og overtatt av det som ble oppgitt å være væpnet russisk milits.

Situasjonen for de ukrainske militære på Krim har lenge vært håpløs. Basene deres har de siste ukene vært omringet av russisk milits.

- Vi har befridd fangene som var inne i denne basen. Dette er russisk territorium. Moskva har godtatt Krim, sier Vladimir Melnik, sjefen for militsgruppa som tok over det ukrainske militære hovedkvarteret på Krim i går ettermiddag. Ifølge Melnik var det flere såkalte selvforsvarsgrupper som deltok i stormingen, flere hadde på seg kosakk-uniformer.

- Vi er fredelige mennesker, men vi er militære mennesker og når vi får ordre om å storme så vil vi følge dem, sier Melnik til telegrambyrået Reuters. Uten at han forteller hvem som ga ordren om storming.

Marinesjefen satt fri

Samtidig satt de nye myndighetene på Krim fri sjefen for den ukrainaks marinen, Sergei Gaiduk, i dag. Det skjedde etter at han sammen med sju andre offiserer ble anholdt i går. Det var den russiske forsvarsministeren Sergei Shoigu grep inn og ba de regiolale myndighetene om å slippe den ukrainske marinesjefen fri, ifølge nyhetsbyrået RIA novosti.

Det var på tirsdag den russiske presidenten Vladimir Putin signerte avtalen som ifølge russisk lov gjør Krim til en del av Russland. Annekteringen skjedde til høylydte protester fra Ukraina og vestlige land, som nå planlegger forsterkede straffereaksjoner mot Russland.

Desillusjonerte soldater

De ukrainske soldatene og offiserene som nå kommer ut av de ukrainske militerleirene er desillusjonerte, og på ingen måte i kamphumør.

- Vi har ikke hørt et ord fra Kiev om hva som skal skje nå. Selvsagt var det ingen motstand (da leiren ble stormet). Hva var det meningen vi skulle gjøre, i undertall og uten våpen, spør Sergei, ukrainsk offiser i 21 år, ifølge Reuters.

Utenfor leieren ble Sergei møtt av sin kone, som ga ham en klem.

- Det har vært en vensklig tid, Jeg har vært veldig engstlig for hans sikkerhet, sier kona til Reuters.

DinSide: Veldig mange av oss har i dag en smarttelefon. Men ikke alle vet hvilke muligheter den byr på, og bruker den stort sett bare til å ringe og sende tekstmeldinger med.

Smarttelefonen kan imidlertid brukes til så mye mer enn det. Og vi i DinSide tar oppdraget!

Vi har allerede startet med 7 ting du må gjøre med din nye mobil, men fortsetter her vår tipsserie for smartmobil-nybegynnere med et tema som angår alle, nemlig hjemskjermen.

Hjem, kjære hjem

Hjemskjermen er utgangspunktet for nesten all bruk av telefonen din. Du kan tilpasse hjemskjermen med apper, mapper og bakgrunnsbilder, slik at den fungerer på nøyaktig den måten som passer deg best.

Du gjør lurt i å gjøre det, for en ryddig og godt organisert hjemskjerm vil gjøre deg til en mye mer effektiv mobilbruker i hverdagen.

Hvordan man tilpasser hjemskjermen på de ulike smartmobil-plattformene, varierer riktignok. I denne guiden viser vi deg hvordan du går fram på en Android-telefon.

Vi tar utgangspunkt i Samsung Galaxy S4. Nøyaktig framgangsmåte varierer mellom de ulike Android-produsentene, men prinsippene er stort sett de samme over hele fjøla.

Det grunnleggende

Hjemskjermen på en Android-telefon er lagt opp som et rutenett med ikoner, men det fungerer ikke på samme måte som på Iphone.

Du kan legge tre typer elementer på Android-hjemskjermen, apper, widgets (småprogrammer) og mapper.  (Tips: Se bildespesialen)

Småprogrammene kan benytte seg av dynamisk innhold fra sosiale verktøy som Facebook og Twitter eller værvarsel og kalenderavtaler, og disse kan du gjerne også plassere over flere ruter, ikke bare én.

I motsetning til på iPhone, viser ikke Android alle installerte apper på hjemskjermen. De ligger i en egen såkalt appskuff, som er et av de faste ikonene nederst på skjermen.

Den nederste raden på hjemskjermen kalles for «dock». Hvis du har prøvd å bla mellom de ulike hjemskjermene, vil du se at ikonene her alltid forblir de samme.

Den statiske dock-linjen blir derfor stedet du plasserer de appene du bruker aller mest. På Galaxy S5 er det plass til fem stykker her. Resten av hjemskjermen er på 4×4 ruter.

Rydd opp først

Når du starter opp en Android-telefon som Galaxy S4 for første gang, vil du se at hjemskjermen er fylt opp med en rekke apper og småprogrammer, både fra Google og produsenten selv. Spesielt småprogrammene tar opp mye plass.

Før du begynner å fylle opp telefonen din med apper fra Google Play, lønner det seg derfor å rydde opp og starte med så blanke ark som mulig.

Trykk og hold det du vil fjerne, og dra det opp øverst til skjermen hvor det står Fjern.

Deretter legg opp bare det du trenger

Når du skal legge til en app eller widget igjen, har du gjerne to alternativer på en Android-telefon. Du kan åpne appskuffen, trykke og holde på det du vil legge til, og dra det til ønsket plassering.
 
Du kan også trykke og holde fingeren på et tomt område på hjemskjermen til en dialogboks spretter opp, og så trykke Apper og widgeter under Legg til på startskjerm, og så gjentar du prosessen ovenfor.

Se også: 11 anbefalte Android-widgets du kan sprite opp hjemskjermen med

Når du slipper en app eller widget på hjemskjermen, vil ikonene rundt flytte seg hvis det er plass. Hvis siden er full, vil elementet legges på en annen side i stedet.

For å flytte en app over på en annen hjemskjerm-side, dra ikonet til kanten av skjermen. Du kan flytte apper inn og ut fra Dock-linjen på samme måte.

Legg til flere sider

Har du fylt opp en hjemskjerm-side med apper og småprogrammer, trenger du kanskje en ny side. Det oppretter du enkelt ved å knipe med to fingre på skjermen. Da får du opp et egen skjerm hvor du kan legge til og slette sider, eller endre rekkefølgen på dem om du vil.

Bruk mapper!

Har du mange apper, er også mapper løsningen. Ved å rydde disse vekk, vil de bli enklere å finne, og du kan samtidig spare verdifull plass på hjemskjermen.

For å opprette en mappe, trykk og hold fingeren på en app, og dra den over på Opprett mappe som dukker opp øverst til venstre på skjermen. Når du slipper, vil det dukke opp en dialogboks hvor du må oppgi mappenavn. Trykk på OK.

Skal du legge flere apper i den opprettede mappen, drar du den bare over på mappeikonet.

Ønsker du å slette en mappe igjen, trykk og hold, og dra den opp øverst til skjermen hvor det står Fjern.

Til slutt

Er du nå fornøyd med oppsettet på hjemskjermen, men synes bakgrunnsbildet er blitt fryktelig kjedelig? Trykk og hold på et tomt område på hjemskjermen, og velg Angi bakgrunn for å bytte det ut.

Du kan også gå til Innstillinger >Min enhet > Skjerm > Bakgrunnsbilde > Startskjerm.

PS: Vi kommer med lignende guide for Windows Phone. Følg med!

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide Les her.

Flere mobilsaker får du her:
Gi Android-telefonen nytt utseende
Slik lager du et stilig bakgrunnsbilde til mobilen
DashClock – den ultimate Android-låseskjermen

(Allers): Ostekaker gjør alltid lykke! Den klassiske ­ostekaka skal stekes i ovnen, men mange av dem kan lages med gelatin og derfor stivne i kjøleskapet. Felles for dem alle er en sprø bunn og kremete ostefyll med ulike smaker.

Bringebærostekake

(8-10 porsjoner)

Bunn:
• 200 g Digestive kjeks
• 200 g Maryland cookies
• 125 g smør

Fyll:
• 200 g kremost naturell
• 2 dl sukker
• 3 ts vaniljesukker
• 3 eggeplommer
• 3 dl kremfløte
• 2 dl moste bringebær

Pynt:
• bringebær
• sitronmelisse

1. Sett ovnen på 175°. Knus kjeks i en mikser. Smelt smør og bland med kjekssmulene.

2. Legg bakepapir i bunnen av en kakeform, 24 i diameter. Pensle papiret og formen med smør, og trykk ut smulene.

3. Stek bunnen midt i ovnen i ca. 10 minutter og la den avkjøles.

4. Pisk sammen ost, sukker og vaniljesukker til en glatt røre. Rør i eggeplommene en av gangen, og rør mellom hver plomme. Pisk fløten til krem og vend i sammen med bringebærene.

5. Hell røren over bunnen og glatt til. Dekk formen med folie, og frys kaka i minst 4 timer.

6. Ta kaka fram ca. 25 minutter før servering. Pynt med bringebær og sitronmelisse.

Lakrisostekake med bær

(10-12 porsjoner)

Lakris er en trendy ingrediens i kakebakemiljøer. Sammen med masse bær får du en spennende smakskombinasjon. Kaka er perfekt stekt når den er litt løs på midten når du rører på formen.

Bunn:
• 150 g smør
• 250 g Digestive kjeks

Fyll:
• 8 gelatinplater
• 400 g kremost naturell
• ca. 5-5 ½ dl crème fraîche
• 4 dl sukker
• ca. 6 ts lakrispulver (finnes i hobby­butikker og noen dagligvarebutikker)
• 2 ts lakrispulver til dryss
• 6 egg
• 125 g friske bjørnebær

Pynt:
• ca. 500 g blandede bær

1. Sett ovnen på 135°, gjerne varmluft.

2. Smelt smøret til kakebunnen. Knus kjeksene i en kjøkkenmaskin (kan også knuses i pose med et kjevle). Bland kjekssmulene med smøret.

3. Kle en form, ca. 26-28 cm i diameter, med bakepapir. Trykk kjeksmassen ut i formen og sett i kjøleskap.

4. Legg gelatinplater i kaldt vann. Rør sammen kremost, crème fraîche, sukker og lakrispulver til en glatt røre. Smak til med lakris. Tilsett eggene og bland godt.

5. Smelt gelatinplatene i en kjele med litt av ostekakerøra. Når gelatinen er smeltet, blandes den med resten av røra.

6. Ta formen ut av kjøleskapet, og smør kantene med litt smør. Hell ostemassen i formen. Del bjørnebærene i to, og legg dem i røra.

7. Sikt 1-2 ts lakrispulver på toppen av kaka. Stek den på nederste rille i ovnen i ca. 1 time og 45 minutter.

8. La kaka avkjøles før den tas ut av ­formen. Pynt kaka med friske bær.

Tips! Kaka kan med fordel lages dagen før, for da rekker den å sette seg ordentlig.

Ostekake med bringebær og sjokolade

(6 porsjoner)

I denne kaka er det brukt ­sjokoladekjeks i bunnen.

Bunn:
• 150 g kjeks med sjokoladebiter
• 60 g smeltet smør

Fyll:
• 4 plater gelatin
• 375 g kremost naturell
• 50 g sukker
• revet skall av ½ sitron
• 3 dl kremfløte
• 50 g grovrevet mørk sjokolade
• 1 ½ ss kokende vann
• 300 g friske bringebær

1. Knus sjokoladekjeksen, enten ved å legge dem i doble plastposer og knuse med et kjevle, eller kjøre i en kjøkkenmaskin med kniven.

2. Bland kjekssmulene med smeltet smør. Kle en form, ca. 22 cm i diameter, med bakepapir. Fordel de knuste kjeksene i bunnen. Sett formen i kjøleskapet mens du forbereder fyllet.

3. Legg gelatinplater i kaldt vann i ca. 7 minutter.

4. Pisk ost med sukker og sitronskall. Tilsett pisket krem og halvparten av sjokoladen, og rør godt sammen.

5. Press vannet ut av gelatinplat­ene, og rør dem ut i kokende vann. Rør dette i ostekremen, og tilsett 250 g bringebær.

6. Ta formen ut av kjøleskapet, og fordel ostefyllet over. Dekk kaka med plastfolie eller aluminiumsfolie, og sett i kjøleskapet natta over.

7. Dryss resten av bringebærene og sjokoladen over ved servering.

(Dagbladet): I retten i arvestriden mellom Mona Høiness og slektningene til avdøde enkefru Synnøve Urdahl var det i dag privatetterforsker Ola Thunes tur til å innta vitneboksen.

Det meste av Thunes vitnemål sirklet rundt privatetterforsker Geir Selvik Malthe-Sørenssen, som vitnet onsdag  – av Thune omtalt bare som Geir Selvik.

- Det var Mona Høiness’ ektemann Erik Overgaard som ringte meg på kvelden 4. mars og spurte om jeg kjente Geir Selvik. Det gjorde jeg ikke, men jeg hadde hørt at Selvik i forbindelse med Klomsæt-saken hadde forsøkt å selge informasjon som skulle være frifinnenede, påsto Thune i retten.

Pengepåstander

- Selvik hadde først operert med en pris på 100 000 kroner, så ble prisen 50 000, og det endte visst med at Sigurd Klomsæt betalte 10 000 kroner.

Klomsæt-saken er saken der advokat Sigurd Klomsæt har anket dommen fra lagmannsretten om at han var ansvarlig for å ha lekket politiets etterforskningsdokumenter fra 22. juli-saken til mediene.

I en tekstmelding til Dagbladet avviser Klomsæt påstandene blankt.

- Jeg har aldri betalt noen for opplysninger i saken som har gjort med bevillingsløs. For meg fremstår det jeg leser i media som spekulasjoner uten dekning i virkeligheten.

Det gjør også Geir Selvik Malthe-Sørenssen.

- Sludder og vås

- Jeg har ikke mottatt noe lønn fra Klomsæt i den saken i det hele tatt. Det er sludder og vås, sier han til Dagbladet.

- Jeg videreformidlet informasjon til ham ved en anledning, etter at noen påsto at de satt på en CD med materiale som var lekket til pressen – og at dette materialet var forsøkt solgt til andre medier, forut for det Klomsæt ble beskyldt for. Klomsæt ønsket ikke å kjøpe dette, sier Selvik Malthe-Sørenssen.

- Seinere kom han tilbake og lurte på om det var mulig å gjøre noen undersøkelser. Da var det mulig å betale 10 000 kroner om det dukket opp informasjon som var riktig. Men jobben førte ikke fram, og det endte ikke opp i noen ting. Jeg har ikke fått noen lønn.

Fikk 100 millioner

Mona Høiness ble oppført som enkefru Synnøve Urdahls enearving i hennes testamente, fire år før Urdahl døde. Urdahl og mannen Per hadde ikke egne barn. Ingen av parets slektninger ble tilgodesett med et rødt øre.

Høiness arvet verdier for rundt 100 millioner kroner, med unntak av 50 000 kroner som ifølge NTB ble overført til en institusjon som drev med omplassering av hunder.

Slektningene — åtte nevøer og nieser av det barnløse ekteparet Urdahl — tapte på alle punkter da saken gikk for Oslo tingrett, og ankesaken pågår nå.

(Dagbladet): SISTE: I 12-tida opplyser Höegh at skipet er fremme i det aktuelle søkeområdet.

- For rundt en time siden nådde Höegh St. Petersburg den oppgitte koordinaten som australske myndigheter har formidlet til skipet, sier pressekontakt Christian Dahl i Höegh Autoliners.

Skipet ankom det oppgitte stedet for cirka en time siden. De seiler videre i området i påvente av nye ordre. Værforholdene skal være greie.

- De bruker radar og speider etter eventuelle deler, sier Dahl, og understreker at de ikke har noe spesielt avansert søkeutstyr om bord.

- Siste melding jeg fikk var at skipet vårt er på vei og skal være noe timer unna det aktuelle søkeområdet. Slik jeg forstår det blir vi blant de første som kommer til stedet, sier head of ship owning Olav Sollie i Höegh Autoliners til Dagbladet.

Bilskipet deres Höegh St. Petersburg var opprinnelig på vei fra Sør-Afrika til Australia da de for to dager siden ble bedt av australske myndigheter om å endre kurs sydover mot det indiske hav.

Australske myndigheter bekrefter i dag at deres satellitter har gjort interessante funn som kan knyttes til det savnede flyet. Det har blitt observert flere objekter, det største 24 meter langt. Funnene er gjort 2260 km sørvest for Perth vest i Australia.

Det er dit Höegh St. Petersburg er på  vei.

Satellitt-bildene som er vist fram i dag, som muligens er deler fra det savnede MH370-flyet, er fire dager gamle. Marinesjef John Young sier myndighetene har brukt tid på å analysere bildene, før de konkluderte med at de kan stamme fra flyet. Og hvis de stammer fra flyet, kan det ta tid før resten eventuelt finnes.

- Skipet har ikke andre verktøy enn radar og de øyne som er om bord, sier Sollie.

Han sier de i blant blir bedt om å delta i søk etter savnede og forsvunne skip.

- Det er en god gammel tradisjon i bransjen, sier Sollie.