bilindustrien

(Dagbladet): I en ny studie som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature, viser en internasjonal forskningsgruppe at regulering av kroppens gallesyremengde ser ut til å kunne lede til varig vekttap og samtidig senke risikoen for type 2-diabetes, skriver Videnskab.dk.

Forskningsresultatene antyder at en stigning i gallesyremengden i kroppen også er årsaken til at fedmeoperasjoner virker så effektivt på vekttap som de gjør.

- Vi har endelig funnet et biologisk system som er helt sentralt i det vekttapet vi ser etter fedmeoperasjoner. Det er et meget stort resultat. Kan vi finne ut av hvordan vi medisinsk kan aktivere dette systemet, synes det mulig at vi i framtida kan bytte ut fedmeoperasjoner med et legemiddel, sier postdoc ved Institute for Diabetes and Obesity, Helmholz Center, og Technical University, München, Christoffer Clemmensen, ifølge det danske forskningsmagasinet.

- Spennende

Forskningen er utført i forbindelse med Clemmensens doktorgradsavhandling ved Københavns Universitet og University of Cincinnati.

Ifølge professor og forskningsdirektør for genomforskning ved Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research, Københavns Universitet, Oluf Borbye Pedersen, er den nye studien svært spennende og bringer oss nærmere en forståelse av hvordan vi i framtida kanskje kan erstatte kirurgi med medisiner i behandlingen av fedme.

Borbye Pedersen har ikke selv deltatt i forskningsarbeidet.

- Det er absolutt spennende, og en god studie. Den er solid og original og bidrar med en helt ny mekanisme bak de gunstige effektene av en magesekkminimerende operasjon. Det er et skritt nærmere en forståelse av hvordan vi kan komme videre fra kirurgi til medisinsk behandling av fedme, sier han.

Ny forklaring

Studien kommer med en helt ny forklaring på hvorfor fedmeoperasjoner virker. Det skyldes overraskende nok ikke innsnevringen av magesekken, som man hittil har trodd har spilt en sentral rolle for et mindre matinntak og påfølgende vektreduksjon.

- Det er stoffskiftets tilpasning til magesekkens nye størrelse som medfører vekttapet, ikke magesekkens reduserte størrelse i seg selv, sier Christoffer Clemmensen.

Forskningsresultatene viser at det trolig er endret regulering av gallesyre som fører til vekttap etter fedmeoperasjoner. Forskere har visst lenge at det etter fedmeoperasjoner forekommer en stigning av gallesyreinnholdet i blodet, men ingen har tidligere sett på den molekylære koblingen av gallesyrenivåer til vekttap.

- Våre resultater viser at gallesyre spiller en meget sentral rolle i kroppens energibalanse og blodsukkerregulering. Gallesyra aktiverer proteinet FXR i tarmen, og aktiveringen av FXR er ansvarlig for vekttapet i forbindelse med fedmeoperasjoner.

Musebevis

Forskerne har funnet bevis for dette i forsøk på mus. De utførte fedmeoperasjoner på tjukke mus og fjernet 80 prosent av magesekken. Mus som hadde FXR-reseptorer i tarmen, gikk ned 30 til 40 prosent av kroppsvekten.

Manipulerte mus, som manglet FXR-reseptorer i tarmen, gikk ikke ned i vekt i det hele tatt.

- Det er gode muligheter for at man kan oppnå vekttaps- og antidiabeteseffekt ved å stimulere disse reseptorene med medisin. Det krever at vi, i tett samarbeid med eksperter innen legemiddelkjemi, arbeider med å designe stoffer som imiterer operasjonene, sier Christoffer Clemmensen.

Han understreker at det trolig vil være snakk om flere år før en slik medisin vil kunne testes på mennesker.

- Mange år med forskning

Professor og senterleder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth, mener det er altfor tidlig å kalle dette en revolusjon.

- Dette dreier seg om mus. De spiser annerledes enn mennesker og har annerledes kropper enn mennesker. Det må nok mange år med forskning til før man kan se om dette vil ha betydning for mennesker, sier Hjelmesæth og utdyper:

- Mekanismen forskerne belyser i denne studien er likevel kjempeintressant. Jeg svelger det altså ikke rått, men håper det vil få betydning, sier Jøran Hjelmesæth til Dagbladet.

Professor Oluf Borbye Pedersen hadde ønsket seg at forskerne, i dyreforsøk, også hadde undersøkt bidraget fra økt dannelse og virkningen av tarmhormoner og gallesyrenes virkning gjennom andre reseptorer enn FXR.

Han trekker spesielt fram tarmhormonene GLP1 og PYY som blir dannet i større mengder etter magesekkirurgi. Borbye Pedersen påpeker at disse hormonene fører til nedsatt følelse av sult og økt metthetsfølelse.

(Dagbladet): Norsk kvinnefotball ble rystet av uverdige scener da Lillestrøm spilte treningskamp mot Avaldsnes på spanske La Manga i går.

Lillestrøm-spiller Isabell Herlovsen (25) forlot banen gråtende etter at en gruppe Stabæk-supportere angivelige ropte stygge ting etter henne.

Herlovsen følte seg direkte mobbet. I går kveld snakket hun med faren i telefonen, den tidligere Borussia Mönchengladbach-proffen Kai Erik Herlovsen (54).

- Vi mennesker reagerer forskjellig. Jeg vet ikke annet enn at det ble slengt dritt mot henne, og at det ble for mye, sier pappa Herlovsen til Dagbladet.

- Langt over grensen

Årsaken til at Stabæk-supporterne satt på tribunen, var at Stabæk spilte treningskamp mot Kolbotn i forkant av Lillestrøm- Avaldsnes.

- Man skal selvfølgelig tåle noe som fotballspiller, men dette var langt over grensen, sa Isabell Herlovsen til Romerikes Blad, som først omtalte saken.

Mye tyder på at episoden var en «takk for sist» fra i fjor, da Isabell viste fingeren til Stabæk-supporterne under semifinalen i cupen. Etterpå ble hun straffet med en bot på 2500 kroner.

- Nå begynte de samme folkene igjen. De hadde bare til hensikt å fyre opp bålet. Isabell kan være en temperamentsfull jente, og det vet de. Hun har sine begrensninger i forhold til hvor langt folk kan gå. Til slutt sprakk det, sier Kai Erik Herlovsen til Dagbladet.

Steiler

Hva som konkret ble ropt etter Isabell er ikke på det rene. Til dagbladet.no i går uttalte lederen for Stabæk Support, Gjermund Skaar, at de ikke vil beklage hendelsen.

- Det jeg har fått høre fra våre supportere som er der nede er at ett rop ble sendt mot Herlovsen, og det var «den ballen rekker du ikke». Hun svarte med en sarkastisk melding mot våre supportere. Og så gikk hun i garderoben et par minutter seinere.

Denne uttalelsen får pappa Herlovsen til å steile:

- Det der synes jeg blir for dumt. De bør ha nok hår på brystet til å fortelle hva de sa. Hvis ikke er de noen feige pingler.

- Ikke mannfolk

Pappa Herlovsen fortsetter:

- De får stå for hva de har sagt. Hvis ikke er de ikke mannfolk. Å sitte igjen etter egen kamp – bare for å drikke øl og slenge dritt – synes jeg er uvoksent gjort.

- Fotballspillere må naturligvis tåle noe. Men det får være grenser for hvor mye kritikk og dritt du skal få slengt etter deg. Jeg håper at alt kommer fram i dommerrapporten, framholder han.

- Bør Stabæk-supporterne straffes?

- Ja, jeg håper det får etterspill. Dette virker ganske feigt.

- Kampene er et høydepunkt for meg. Jeg gleder meg som en unge, men dette ble en stor nedtur, sier Isabell Herlovsen til Romerikes Blad.

• Toppserien for kvinner starter 21. april. Stabæk og Lillestrøm møtes i 10. serierunde (28. juni).

Petter Baarli, kjent som gitarist i bandet Backstreet Girls, inviterer Dagbladet inn i leiligheten han deler med Fofo, kvinnen han setter høyest på jord.

- Hun reddet livet mitt, sier Petter:

- Jeg hadde bodd tre år på sofaen til Jokke, så møtte jeg Fofo. Ble med henne hjem etter en fest på byen, og siden har jeg vært her.

Rammet av AC/DC

Etter noen år giftet de seg – og den dagen Rolling Stones spiller i Oslo, 26. mai, feirer de 14 års ekteskap. Hvor de fester den dagen, er opplagt.

- Nå er soloplata mi ferdig, og nå har jeg lovet å rydde opp i leiligheten. Det flyter av gitarer og rot her.

Petter ser ut som tegneseriefigur av en rocker, som en mellomting av Keith Richards, Ron Wood og Ramones-gutta. Han snakker på inn og utpust, som om han har AD/HD – med det er vel snarere AC/DC han er rammet av.

- Bare som medisin

Hvorfor Jokke drakk og ruset seg til døde, og ikke Petter, forklarer han med lidenskap til musikken. Han har allerede fått et par øl og en slurk rom denne ettermiddagen. Og det går ikke en dag uten han drikker, gjerne rødvin, også.

- Jeg har levd hardt med fyll og dop. Jeg bruker det nå bare som medisin. Det er musikken som står øverst på stigen.

Baarli kan ta seg en «uppers» for å holde koken den tredje konsertdagen med mye reising. Aldri ellers. Han har sett hvordan rus og jakt på piller, pulver og penger har overtatt. Han vil aldri la det ødelegge for musikken.

Med Jokke på hytta

Han finner fram en kassett som nå være 20 år gammel. «Jokke og jeg på hytta» står det. De to er på Nielsens familiehytte ved Nevlunghavn, der Petter fremdeles blir invitert. Gutta spiller kassegitarer og synger.

- Dette er masterteipen. Skal gi det ut, en gang, sier han og fortsetter:

- Musikk gir liv. Den er ikke partisk, lager ikke krig. Den er der, lik for alle – uansett rase, kjønn, høy, lav, feit eller dverg. Musikk er motsatt av mobbing, jeg ble mye mobbet som ungdom.

«You Petter B. Goode»

Petter var liten som guttunge, og han er relativ liten nå også. Det var grunnen til at han ble mobbet. Det førte til at han fokuserte på fotball og gitarspill. Gikk aldri ut og festet.

- Jeg drakk ikke før jeg ble 20 år, satt bare inne og spilte. Spiller fremdeles hver dag, skriver låter og lager skisser.

Denne uka gir han ut sitt første soloalbum, «You Petter B. Goode». Den viser hvor han har sitt hjerte:

I rocken, punken, jazzen – og alltid med fuzz og høyt volum.

(Dagbladet): Det sitter tusenvis av dødsdømte fanger i noen av de verste fengslene i verden og venter på døden. Amnesty anslår at minst 23.000 avventer på å bli henrettet.

Tallet på henrettede stiger. 778 ble henrettet i 22 land i 2013, det er en stigning fra 682 i 2012. 

- Den langsiktige globale trenden er klar: dødsstraff brukes av en isolert gruppe land, hvor stadig færre land henretter. Dessverre har vi i 2013 sett et alvorlig tilbakeslag i denne utviklingen, med både en økning i antall land som henretter og antall henrettelser, sier generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, til NTB.

I går la Amnesty International fram på en pressekonferanse i London, en omfattende rapport om antallet dødsdommer og henrettelser over hele verden. Grotesk Amnesty-direktøren for globale saker, Andrey Gaughran sa til Dagbladet:

- Noe av det mest groteske vi har opplevd var mer enn 500 dødsdommer i Egypt sist mandag, det var ventet ytterligere 600 dødsdommer , men de er foreløpig utsatt. La oss håpe de mange protestene mot disse dommene vil få myndighetene til å besinne seg. Av de som ble dømt, var to tredeler fraværende, de var trolig blitt drept eller gått i dekning.

Verstinger

- Hvilke land har flest dødsdømte?

- Kina er verst, der er henrettelser og dødsdommer en statshemmelighet vi har derfor ikke noe tall, vi regner med at det er tusenvis, vi vet at de statlige drapene er omfattende og vi får hele tida meldinger fra våre kontakter når de hører om henrettelser, svarer Gaughran.

Hun understreker at Amnesty er bekymret fordi det er blitt så mange henrettelser også i Midt-Østen. Særlig Iran og Irak har økt antallet hengninger. I disse to landene henrettet 100 flere fanger i 2013 enn i 2012.

Hun siterer generalsekreter Salil Shetty i Amnnesty, som sier i en uttalelse: «Dette er skammelig. Disse landene som klynger seg til dødsstraffen, er på den gale side, historisk sett. Tendensen imidlertid er at flere land har sluttet å bruke dødsstraff».

I Iran var det 369 henrettelser, som myndighetene bekreftet i 2013. Men Amnestys kilder hevder at tallet var nærmere 700, I Irak ble 169 fanger henrettet, en økning på to tredeler siden 2012.

Det fjerde landet på listen over verstinger er Saudi-Arabia hvor Amnesty regner med at minst 79 ble drept. Metodene som brukes er elektrisk stol, skutt av soldater, hengt eller drept ved gift som sprøytes inn i blodårene.

Offentlige henrettelser skjedde i Iran, Nord-Korea, Saudi Arabia og Somalia i 2013.

USA også ille

Vi spurte Audrey Gaughran hva som gjøres for å hjelpe de mange amerikanske fangene som sitter på dødsceller. USA er på femteplass blant verstingene.

- Vår avdeling i USA gjør mye for å hjelpe, de skaffer advokater til noen fanger, de øver press på politikerne. Det siste året har Maryland avskaffet dødsstraffen og vi håper at New Hampshire vil følge etter. Det er også aksjoner mot rasisme. De fleste stater med dødsdom er de tidligere sørstatene, hvor rasisme fortsatt fører til at flere svarte enn hvite blir dømt til døden.

- California sa nei til å oppheve dødsstraffen i sin folkeavstemning?

- Det er riktig, men det var liten forskjell i antall mellom de som ville beholde, og de som ville avskaffe dødsstraffen. Vi tror det er viktig å drive kampanjer overfor politikerne.

- Hva med boikottaksjoner mot de statene som opprettholder dødsstraffen?

- Jeg tror ikke boikotter er veien å gå, men vi oppmuntrer til epost-kampanjer og skal starte flere slike aksjoner for å sette politikerne under press, sier Audrey Gauchran til Dagbladet.

I rapporten står det USA er igjen det eneste landet i Nord- og Sør-Amerika som henretter fanger, selv om fire færre fanger (39) ble drept i 2013 sammenliknet med 2012. Maryland var den 18. staten som opphevet dødsstraffen. Flere karibiske øystater opplyste at deres dødsceller var tomme for første gang, siden Amnesty International begynte å føre statistikk i 1980.

Den tidligere proffbokseren, Iwao Hakamada (78),  ble dømt til døden 11. september 1968, etter at en japansk domstol fant ham skyldig i å ha drept sjefen sin og tre av familiemedlemmene hans to år tidligere.

Som følge av tvil om bevisene har justisdepartementet i landet aldri villet undertegne henrettelsesordren, og Hakamada har derfor sittet på ventecelle i snart 46 år.

Torsdag besluttet en domstol at 78-åringen nå vil få prøve sin sak for retten på nytt.

– Retten suspenderer dødsdommen og løslater personen som var funnet skyldig, heter det i kjennelsen fra distriktsdomstolen i Shizuoka.

(NTB)