bilindustrien

(Dagbladet): Et legeteam på et amerikansk sykehus har fått klarsignal for å gjennomføre et banebrytende eksperiment: Pasienter med dødelige kniv- og skuddskader skal kjøles ned slik at alle livsfunksjoner opphører og pasienten klinisk dør. Dette skal gi legene tid til å operere dem, for så å bringe dem tilbake til livet, skriver New Scientist.

Legene ved UPMC Presbytarian Hospital i Pittsburgh skal utføre den banebrytende behandlingen på ti ofre. Metoden har tidligere vært utprøvd med hell på griser, men aldri på mennesker. Nå venter teamet bare på hendelser som skal gi pasienter til forsøket.

- Hvis pasienter kommer inn to timer etter etter å ha dødd, kan de ikke gjenopplives (resuscieres). Men hvis de er i ferd med å dø og vi legger dem i «dvale» (eng. suspended animation), har vi en sjanse til å redde dem etter at de strukturelle problemene er rettet opp, sier kirurg Peter Rhee ved Arizona-universitetet, en av opphavsmennene til metoden.

Døde i timevis

Teorien bak er velkjent. Ved vanlig temperatur vil hjernen dø innen få minutter når åndedrettet og blodsirukulasjonen opphører. Men når kroppen kjøles kraftig ned (hypotermi), minker cellenes behov for oksygen drastisk fordi kjemiske prosesser går langsommere. Dette er forklaringen på at folk som går gjennom isen, er blitt brakt tilbake til livet selv etter timevis uten målbare livsfunksjoner.

Dette har også skjedd i Norge. I 1999 gikk legen Anna Bågenholm gjennom isen utenfor Narvik, og ble liggende 80 minutter under vann. Hennes kollega Mads Gilbert ved (daværende) Regionsykehuset i Tromsø klarte imidlertid å bringe henne tilbake til livet etter fire timer. Bågenholm kom fra ulykken uten hjerneskade og jobber fremdeles som lege ved sykehuset.

Når et kniv- eller skuddoffer kommer inn til sykehuset i Pittsburgh, vil de typisk ha hjertestans og ha mistet halvparten av blodet i kroppen. Disse pasientene har rundt 7 prosents sjanse til å overleve, ifølge Samuel Tisherman, en av kirurgene ved Pittsburgh-sykehuset.

Framme på sykehuset vil legene umiddelbart skifte ut alt blodet i kroppen med kald saltløsning. Slik bringes kroppstemperaturen raskt ned til 10 grader, og pasienten vil ha så lav celleaktivitet at vedkommende er klinisk død.

Uten oksygen

Når legeteamet har tømt pasientens kropp for blod, og hjertet i stedet pumper kald saltløsning rundt i kroppen, blir cellene opprettholdt av såkalt glykolyse – nedbrytning av blodsukker i cellene uten bruk av oksygen (en anaerob prosess). Dette frigjør energi til andre stoffskifteprosesser. Siden temperaturen nå er såpass lav, vil cellene overleve mye lenger fordi glykolysen på langt nær trenger å gå så fort som normalt.

Deretter legges pasienten på operasjonsbordet – etter operasjonen føres det varme blodet tilbake, og pasienten bringes (forhåpentlig) tilbake til livet. I mellomtida har vedkommende vært klinisk død.

Under forsøket med griser i 2002, ved Universitetet i Michigan, ble grisene bedøvet og gitt massive blødninger, for å simulere skuddskader. Etter nedkjøling og tilbakeførsel av blodet måtte noen av dem bringes tilbake ved hjelp av hjertestarter, men alle våknet uten fysisk eller mental skade.

- Frustrerende

- Etter at vi gjorde disse eksperimentene, endret definisjonen av «død» seg, sier kirurg Rhee.

Han sier han er frustrert fordi han hver dag må erklære folk som kunne vært reddet, som døde.

- De har ikke livstegn, ikke hjerteslag, ikke hjerneaktivitet. Jeg undertegner et papir, men vet med meg selv at personen ikke egentlig er død. Jeg kunne der og da ha lagt pasienten i dvale – men må legge ham i en likpose.

Vil utvide

I tillegg til de ti pasientene som vil få behandlingen, trenger legene ei kontrollgruppe på ti pasienter som ikke får behandlingen. Denne gruppa vil dannes naturlig av at legeteamet ikke vil være til stede når de kommer inn til sykehuset.

Når legene synes de har mange nok tilfeller, skal resultatene evalueres. Forskerne håper å kunne utvide metoden til å gjelde også andre typer pasienter.

Vitenskapen rundt å legge pasienter i «dvale» har også videre konsekvenser. For eksempel er å bringe astronauter i en slik tilstand en mulig løsning for å kunne gjennomføre lange reiser i verdensrommet, som kan ta titalls eller hundrevis av år.

(Dagbladet): Almeria kjemper i bunnen av La Liga-tabellen og trenger desperat poeng for å distansere seg fra den umiddelbare nedrykkssonen.

Da passet det ekstremt dårlig at de hjemme på Estadio de los Juegos Mediterràneos forørte Valencia ledermålet før det var gått ti sekunder.

Absurd no khadde Almeria avspark, og gjorde som de fleste lag gjør – spilte ballen bakover i banen.

Bakoverpasning nummer tre, som hadde Almerias keeper som adressat, ble for løs, og da så bortelgaets Seydou Keita sitt snitt til å åpne ballet.

Keita forfulgte det løse tilbakespillet og hadde en enkel jobb med å sende bortelaget i føringen.

Senere i omgangen økte Eduardo Vargas til 2-0, før hjemmelaget kom à jour i løpet av et lite minutt i andre omgang.

To kjappe mål av Oscar Diaz og Corona sørget for 2-2.

Poengdelingen befestet Valencias posisjon midt på tabellen, mens den ene poenget ikke var nok til å ta Almeria vekk fra bunnstriden.

(Dagbladet): Ulveman vet hva han snakker om, for han har selv vært med på overgangen fra å lede en nordisk regjering til å styre Nato. Ulveman var Fogh Rasmussens fremste såkalte «spindoktor» i fire år som statsminister i København. Så ble han med til Brussel for å fortsette som Fogh Rasmussens nære hjelper der, denne gang med tittelen spesialrådgiver for strategisk kommunikasjon.

Han varsler et brutalt møte med Nato for den tidligere norske statsministeren.

- Stoltenberg vi se tilbake på tiden som statsminister som en deltidsjobb, sier han.

- Men det er jo en stor jobb å være statsminister i Danmark eller Norge også. Døgnet har ikke mer enn 24 timer. Er det ikke vanskelig å tenke seg at en jobb kan bli mer omfattende?

- Jeg tror ikke det er så stor forskjell på å være statsminister i Danmark eller Norge når det kommer til arbeidspress. Den parlamentariske kulturen i de to landene er ganske lik. Stoltenberg kommer til å skjønne hva jeg mener når han har vært i Brussel en stund, sier han og ler.

Som Nato-topp må du hele tiden forholde deg til 28 regjeringer i medlemslandene, i tillegg til 41 andre land som har løsere formalisert tilknytning til alliansen.

- Man skal holde utrolig mange møter hver eneste dag. Langt flere enn det man har som statsminister. Det er møter med ambassadører og alle mulige lands statsministre,  forsvarsministre og utenriksministre. Alle vil ha møte med Natos generalsekretær, sier Ulveman.

Samtidig skal han reise rundt å besøke alle medlemsland og partnerland, og han må ikke minst besøke de aktive Nato-operasjonene, som i Afghanistan og Kosovo. Reisene skjer med et fly som det belgiske forsvaret stiller til disposisjon.

- Det er ikke noe luksusfly, akkurat, sier han.

Får jobben

Selv om han sluttet i Nato-toppen i 2011 har han fortsatt god kontakt med tidligere kollegaer i Brussel. Han er helt sikker på at jobben som Natos øverste leder nå venter på en nordmann.

- Stoltenberg får posten. Det sier alle mine kilder i Brussel, sier han.

I går gikk også Storbritannias statsminister David Camron ut og støttet Stoltenberg offentlig.

- Jeg mener Jens Stoltenberg vil være en utmerket kandidat. Jeg har jobbet tett med ham og mener det vil være svært bra å ha en slik kandidat som har hatt et høyt verv i hjemlandet, sier Cameron ifølge Reuters.

Gode råd til Stoltenberg

Når Stoltenberg ankommer Brussel har Ulveman følgende råd å gi:

- Det vanskeligste er å sette sin egen dagsorden som generalsekretær. Han må selv klare å bestemme hva han selv prioriterer. Hvor det er han vil bruke sine ressurser. Han kan ikke klare å rekke over alt som kreves av ham.

- Han kan bli slukt av «møtehelvete»?

- Ja, absolutt. Det er en fare for å bli slukt fullstendig av systemet. Gjør han det vil han bli sittende i timelange møter og diskutere militærtekniske detaljer som ikke interesserer han.

Han anbefaler også Stoltenberg å passe godt på de kontaktene han allerede har i verdens regjeringer.

- Det er også viktig at han beholder sitt politiske nettverk i medlemslandene. Han må ikke bare forholde seg til Nato-ambassadørene, men må fortsette å ha kontakt direkte med hovedstedene. Det er ikke alltid overenstemmelse med det en regjeringssjef mener og det en diplomat i Brussel mener. Han må passe på å holde på sitt eget nettverk så han selv kan danne seg en mening om hva som er holdningen i hovedstedene, sier han.

Men Ulveman har god tro på at Stoltenberg vil klare dette, og tror ikke det vil bli et problem at Ap-lederen tidligere ikke har vært så synlig opptatt av sikkerhetspolitikk. 

- Det er først og fremst politisk lederskap som er viktig, og ikke en fagpolitisk leder. Stoltenberg har alle forutsetninger for å bli en god generalsekretær. Som regjeringssjef har han jo uansett holdt på mye med utenriks- og sikkerhetspolitikk. Selvsagt ikke så mye som hvis Norge hadde vært med i EU, men likevel.

Fogh Rasmussen fikk et mandat til å reformere Nato. Det gjorde de blant annet ved å bli mer synlige i sosiale medier og være mer aktive for å påvirke meningsdannelsen i medlemslandene.

- Jeg tror at med en norsk, tidligere statsminister vil en slik kommunikasjon fortsatt være prioritert. Det er utrolig viktig at det er en tidligere regjeringssjef som får jobben, og ikke en diplomat eller en utenriksminister som kanskje har en mer defensiv kommunikasjon.

Problemland

Dagbladet spør om det finnes noen problemland Stoltenberg må være på vakt overfor.

- Det er klart at Frankrike er spesielt. Det skjedde et skifte der med Hollande. Han ønsker at EU skal være det sikkerhetspolitiske organet og så skal Nato stort sett bare være en militær organisasjon som ikke blander seg inn i politikken.

Det er også en utfordring med Tyrkia.

- Tyrkia er stort og viktig på mange måter. Geostrategisk er det veldig viktig at Tyrkia vender seg mot Europa og ikke mot Asia. Derfor strekker man seg langt for å imøtekomme Tyrkia, sier han.

Supertanker

Han forteller at Stoltenberg vil få ta med seg noen nøkkelmedhjelpere, på samme måte som han selv fikk bli med Fogh Rasmussen.

- Det er tradisjon for at sjefen for generalsekretærens kontor blir en nordmann — en fra hjemlandet som generalsekretæren er fortrolig med og har jobbet med i mange år. Men det vil ikke være god tone om han kommer inn og besetter mange nøkkelposisjoner med nordmenn. Nato er en internasjonal organisasjon.

I tillegg til den nærmeste staben består generalsekretærens kontor av visegeneralsekretærer Sandy Vershbow fra USA, et pressekontor og en egen liten tankesmie.

- De er tre-fire personer som tenker strategisk framover. Hele toppsjiktet i Nato er veldig profesjonelle folk – de beste fra medlemslandene, sier han.

Om sin egen overgang fra Borgen i København til Brussel sier han.

- Å gå fra et statsministeriet til en stor internasjonal organisasjon er et kjempesprang. I Danmark tar man telefonen og forteller folk noenlunde hvordan ting er når de ringer. I Nato er alt en mye større prosess. Det er en supertanker som skal styres.

En 74 år gammel mann ble påkjørt og drept i Kautokeino tidlig i dag morges. Politiet mottok melding om hendelsen klokka 04.45.

Sønnen forteller

74-åringen ble påkjørt av sin egen sønn utenfor sitt hjem. Sønnen ønsker selv å få fram hva som skjedde i morgentimene:

- Han skulle på et sykehusbesøk, og jeg hadde avtale om å møte ham klokka 04.30 for å kjøre ham til bussen, sier sønnen til Nordlys.

Sønnen bor i samme gata som faren, og han forteller at faren vanligvis har vanligvis sittet inne i huset og ventet til han kom for å hente ham. Da ulykka skjedde skal mannen ha ligget i veibanen rett rundt en uoversiktlig sving.

- Jeg så ham ikke i det hele tatt. Dette er bare dypt tragisk, sier sønnen til Nordlys.

Ambulanse og politi rykket ut til stedet etter meldingen, og det er noe uklart hvem som ringte til AMK-sentralen.

Tragisk utfall

- Så langt har vi siktet ham for uaktsomhet i forbindelse med ulykken. Det er en trafikkulykke med tragisk utfall, men siktelsen kan bli endret, sier etterforskningsleder Svein Erling Mikalsen i Vestfinnmark politidistrikt til Dagbladet.

Politiet har beslaglagt den siktedes førerkort og personbilen han kjørte. Sjåføren er ikke pågrepet og ble ikke tatt inn til lensmannskontoret, men avhørt på stedet.

Naturlig forklaring

- Det er en naturlig forklaring på at begge var våkne på tidspunktet påkjørselen skjedde. Det er tatt en rutinemessig blodprøve av mannen, men det er ikke mistanke om promille eller annen rus, sier han.

Det blir ikke noe nytt avhør av den siktede de nærmeste dagene.

– Nå konsentrerer vi oss om rundspørringen på stedet og eventuelt andre vitner som kom til. I tillegg skal det gjøres tekniske undersøkelser av bilen, sier Mikalsen.

Foreløpig er det ingen vitner til hendelsen.

– Er det noen som har sett selve påkjørselen, må de kontakte politiet. Men vi føler at vi har kontroll over dette etter at vi foretok rundspørringen i boligfeltet, sier etterforskningslederen.

Lensmannen i Kautokeino Klemet Klemetsen bekrefter sønnens forklaring.

- Det han har forklart er at avdøde skulle kjøres til en bussholdeplass for så å ta bussen til et planlagt sykehusbesøk, sier Klementsen til Dagbladet.

Den omkomne er nå sendt til Tromsø og skal obduseres for å finne dødsårsaken.

(Dagbladet): Meldingen om at et fly hadde styrtet utenfor den spanske ferieøya Gran Canaria, skapte umiddelbart store overskrifter verden over – også her i Dagbladet. Ikke minst bidro et bilde av en umiskjennelig flykropp i vannet til mediestormen.

Det tok imidlertid ikke mange minuttene før spanske myndigheter dementerte styrtmeldingen. Den spanske luftfartsorganisasjonen, AENA, opplyser til Dagbladet at det er et skip som er blitt forvekslet med et fly.

- Jeg kan bekrefte at det er falsk alarm. Det har vært et bilde ute på nett, og ryktene har gått. Det heler dreier seg om en forveksling med et skip, opplyser redningstjenesten til oss, sier presseansvarlig Esther Pérez Hernández i AENA Group til Dagbladet.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Rettssaken mot Jarle Andhøy var egentlig berammet til 1. og 2. april, men er nå utsatt til juni.

Det opplyser Andhøys forsvarer, advokat Brynjar Østgård i advokatfirmaet Østgård, til Dagbladet.

- Den er utsatt til 11. juni. Årsaken til det er sammensatt. Vi ba opprinnelig om utsettelse fordi vi mener at saken reiser ubesvarte spørsmål om norsk jurisdiksjon i Antarktis. Samtidig var ikke Andhøy lovlig stevnet til hovedforhandlingen. Vi forsøkte å ordne dette ved å få sendt inn de nødvendige papirer, og etter litt fram og tilbake skar retten igjennom og utsatte saken, sier Østgård til Dagbladet.

Tilfreds

- Andhøy er tilfreds med utsettelsen, da får vi gått grundigere gjennom jussen. Han mener at han har seilt på det frie hav og at de aktuelle straffebestemmelsene ikke kommer til anvendelse. Han ville ned for å gjøre undersøkelser etter den fatale affæren fra 2011 da to av hans kamerater døde, sier Østgård.

Det var i april 2012 at ekspedisjonsleder Andhøy ble anmeldt for ferden med seilbåten «Berserk», tidligere «Nilaya». Andhøy ble anmeldt for to brudd på miljøforskriften for Antarktis:

Manglende godkjenning av ekspedisjonen og manglende dokumentasjon på forsikring.

Andhøy varslet regjeringen om ekspedisjonsplanene, men norske myndigheter hadde aldri godkjent ekspedisjonen.

Seiler i Sør-Amerika

Andhøy har nektet å vedta forelegg på først 25 000,- og så 40 000,-, for forholdene. Han uttrykte i fjor at han verken er redd for å måtte betale ei bot på 50 000 eller for å havne i fengsel i 60 dager. Det vil være påtalemyndighetens straffepåstand i retten – skulle han bli kjent skyldig. Andhøy hevder sin uskyld.

Utsettelsen kommer imidlertid svært beleilig for Andhøy, all den tid han ifølge sin forsvarer for øyeblikket befinner seg veldig langt unna Nord-Troms tingrett.

- Han er nå ute på havet i sydlige farvann. Akkurat hvor vet jeg ikke, men det er i Sør-Amerika.  Men han er absolutt innstilt på å møte i retten, dette er ikke noe forsøk på å gjøre seg vanskelig eller utilgjengelig. Jeg snakket med ham på telefon seinest i går, sier Østgård.

Hvorfor Andhøy er på seiltur kjenner ikke Østgård til – men han gjør det klart at det ikke skal være noen ny leting etter «Berserk».

- Historisk

Advokat Østgård sier Andhøy-saken omhandler spørsmål som ikke vært prøvd eller problematisert tidligere, og kan sette fokus på uavklarte jurisdiksjonsspørsmål.

- Slik som dette ser ut blir saken først og fremst et spørsmål om juridisk eksersis, en forståelse og tolkning av rettsreglene og en tolkning av Atlantis-forskriften — hvor er det denne har gyldighet, spør Østgård.

- Var han ute og seilte på det frie hav, eller seilte han et sted der han var underlagt denne forskriften, og norsk jurisdiksjonsområde i Antarktis?

Ville finne svar

«Berserk»-lederen ankom New Zealand 2. januar i 2012, og åtte dager seinere dro han og mannskapet for å prøve å finne svar og minnes de døde etter at «Berserk» forsvant i februar 2011.

Så ble han midlertidig anholdt i Chile.

Andhøys advokat, Nils Jørgen Vordahl, sa til Dagbladet i 2012 at Andhøy var forberedt på å møtte møte i retten.