bilindustrien

(Dagbladet): Det er snaut en måned siden et storslått OL i den russiske byen Sotsji ble avsluttet. Mesterskapet er det dyreste i historien, og skal ha kostet rundt 300 milliarder norske kroner.

En lokal fotograf som driver bloggen Blog Sochi har tatt en tur rundt i Olympic Park i utkanten av OL-byen for å se på forholdene. Det han har dokumentert kan du se øverst i denne saken.

Alexander Valov heter mannen som har fanget opp hvordan store deler av byen er helt forlatt. Han kaller området rund OL-byen for «dødens by».

29-åringen har investert sju år av livet på lekene, og dro til byen for å se på hvordan byen forandret seg etter at den fikk grønt lys til å arrangere OL.

Det er ikke mye som tyder på at det bare for noen uker siden var tusenvis av frivillige, polititjenestemenn, ansatte, utøvere og gjester i Sotsji. Deler av infrastrukturen har allerede begynt å merke tiden, og deler av konstruksjonene i området ble aldri ferdigbygd.

Det er ikke et menneske å se på noen av bildene, men det er verdt å merke seg at tidspunktet på dagen for når disse bildene ble tatt ikke er kjent.

Planløst

Den russiske statsministeren Dmitry Medvedev har tidligere oppfordret den russiske regjeringen til å komme opp med en plan for bruken av OL-arenaene, og har signalisert regjeringens bekymringer over det kostbare vedlikeholdet av dyre bygninger.

Foreløpig ser det ikke ut til at det foreligger noen plan. Russland har nok helt andre ting å tenke på i forbindelse med krisen i Ukraina og Krimhalvøya.

Det er fem arenaer i den olympiske parken, og Sotsji er historisk sett ingen vinterby. Håpet er at byen en dag skal bli en stor turistdestinasjon, men i øyeblikket er byen langt unna. Mediesenteret i byen blir nå omgjort til et kjøpesenter.

Aten forfalt

Det er ikke noe nytt fenomen at OL-byer forfaller. Den greske hovedstaden Aten holdt sommer-OL i 2004, og mesterskapet har etterlatt seg flere forfalne bygninger og arenaer som ikke har vært i bruk siden.

Fotballstadioner, svømmebasseng, volleyballbaner og friidrettsbaner står ubrukt året rundt, og er et skrekkeksempel på ettervirkninger etter et kostbart OL. Flere av disse ble helt ubrukelige etter mesterskapet for ti år siden, og det koster for mye å vedlikeholde arenaer som likevel ikke blir brukt.

-De har latt hele området forfalle. Hovedstadion er litt bedre fordi det blir brukt av fotballag, men hvis du ser rundt deg, så råtner og ruster alt. Toalettene er skitne, dusjene stinker og det er ikke noe varmtvann. Jeg tror ikke noe har blitt vasket her på flere år, sier greske Dimitris Dimitriou i et intervju med The Guardian.

Oppgitt

Bankfunksjonæren er oppgitt over prislappen på mesterskapet i 2004.

- Tenk på at vi fortsatt betaler for dette. Det er deler av grunnen til at vårt land er fattig, sier Dimitriou.

Det er flere grekere som er overbevist om at OL spilte en stor rolle i den økonomiske krisen Hellas har gått gjennom i nyere tid. Det er ikke offentlig kjent hvor mye mesterskapet faktisk kostet.

SANDVIKA ( Dagbladet): I stedet var mannen med i retten via videolink fra Halden fengsel der han sitter varetektsfengslet.

Den 49 år gamle mannen er siktet i Cappelen-saken som etterforskes av Asker og Bærum politidistrikt. Mannen er siktet for å ha kjørt rundt i Oslo og levert hasj. Politiet skal ha også ha beslaglagt store mengder hasj fra et sted som knyttes til ham. Politiet begjærte ham videre varetektsfengslet i dag. Siktede ønsket seg løslatt.

Det er uklart hvordan mannen stiller seg til anklagene da han ikke har forklart seg i saken så langt.

- Nådd en grense

Gjermund Erik Cappelen (47) pekes ut som hovedmannen i den omfattende narkotikasaken. Det var han som i avhør med Spesialenheten for politisaker hevdet at politioverbetjent Eirik Jensen (56) hadde hjulpet ham med å smugle «tonnevis» med hasj til Norge mot betaling. Jensen avviser beskyldningene. Cappelen har ikke forklart seg om like store mengder overfor Asker og Bærum-politiet, men vil bli konfrontert med det, har avtroppende politimester Ingrid Wirum tidligere bekreftet overfor Dagbladet.

49-åringen som ble begjært fengslet i dag har ikke avgitt forklaring siden pågripelsen ved i juletider i fjor, ifølge sin forsvarer, advokat Johnny Veum.

På videolinken som ble vist i tingretten, før dommeren bestemte at rettsmøtet skulle gå for lukkede dører, framsto mannen som syk. Han satt og gjorde gjentagende bevegelser med kropp og hender og så ned i gulvet.

- Vi mener det har nådd en grense for hva som er forsvarlig nå og at han ikke bør være i varetekt. Helsen hans, både fysisk og psykisk, er i ferd med å gå til grunne, sier Veum til Dagbladet.

Han sier transporten fra fengselet til tingretten i dag hadde blitt for belastende for ham. Den litt over 12 mil lange kjøreturen fra Halden fengsel til Asker og Bærum tingrett i Sandvika tar cirka en time og 30 minutter.

- Bekymret

- Jeg er veldig bekymret for ham. Det er veldig vanskelig for ham å sitte varetektsfengslet, sier Veum, som mener det ikke er forsvarlig å holde ham varetektsfengslet.

Politiadvokat Lisbeth Ravlo Backe i Asker og Bærum-politiet sier de ønsker å holde mannen varetektsfengslet med bakgrunn i bevisforspillelsesfare. Utover det ønsker hun ikke å kommentere saken.

Det er gått over tre måneder siden manenn ble pågrepet. I tillegg til 49-åringen og Cappelen er flere personer siktet i sakskomplekset. Cappelens sønn sitter varetektsfengslet siktet for heleri, mens Cappelens samboer er siktet for heleri, men løslatt. Sønnen erkjenner straffskyld, mens samboeren nekter. En 62 år gammel steinimportør er siktet i saken. Han nekter straffskyld.

En 35 år gammel travhesteier er siktet for heleri etter at han leverte 930 000 kroner til hasjsiktede Gjermund Cappelen på Lysaker rett før jul, noe han innrømmer. Han har tidligere godtatt varetektsfengsling etter å ha fått beskjed om at han sjekket ut av Cappelen-saken og etterforskningen er tatt over av Oslo-politiet. En 58 år gammel mann var også siktet i saken, men han ble funnet død på cella to dager etter at han ble varetektsfengsla i jula i fjor.

(Dagbladet:) New York-kvinnen Elizabeth Joice måtte ta det vanskeligste valget en mor kan tenke seg. Hun hadde blitt fortalt at hun aldri kunne bli mamma etter kreftbehandling, skriver New York Post.

I fjor skjedde det derimot noe utrolig, og Elizabeth og ektemannen Max ventet plutselig barn.

Deretter fikk hun en kontrabeskjed. Hun måtte avslutte graviditeten og begynn cellegiftbehandling, ellers sto livet hennes i fare.

Trodde hun var kreftfri

Det var i 2010 Joice fikk vite om svulsten. Etter fire cellegiftbehandlinger fikk hun beskjed om at hun var kreftfri i tre år framover, men legene fortalte også at hun ikke kan få barn.

I fjor sommer fant imidlertid Elizabeth ut at hun var gravid.

- Jeg ble helt overlykkelig. Legene hadde sagt at hun ikke kunne bli gravid, men så skjedde det, forteller mannen Max til avisa.

Én måned etterpå fikk hun beskjed om at svulsten var tilbake. Legene fikk fjernet den, men på grunn av graviditeten kunne hun ikke ta MR, og legene kunne heller ikke se om tumoren hadde spredd seg.

- Å få barn var noe av det viktigste i hennes verden. Hun sa til meg at om vi bryter graviditeten, og det viser seg at jeg ikke kan få barn seinere, blir jeg knust. Hun visste at dette kanskje var hennes eneste sjanse, sier Max om konas valg.

Valgte barnet

Joice hadde termin 4. mars i år, men i januar ble det gjennomført keisersnitt for datteren Lily.

Helsa til Joice ble stadig verre etter fødselen, og kreften hadde spredd seg.

- Vi sa ha det til hverandre. Det var som på film, vi satt der og gråt og fortalte historier om alle de fine tingene, sier Max.

Fem dager etter at datteren ble født, kom Elizabeth Joice hjem.

- Den ene kvelden hjemme var alt vi hadde, sier Max.

9. mars i år døde Elizabeth Joice i sykehussenga med Max ved hennes side.

- Hennes magi lever videre i Lily. Hun er vakker og noe helt for seg selv. Hun gir meg styrken jeg trenger for å komme meg gjennom dette, sier enkemannen.

Dokumentarfilmskaperen Christopher Henzer har fulgt paret under graviditeten, og filmen «40 Weeks» klippes ferdig i disse dager. Det er også startet en innsamlingsaksjon for enkemannen og datteren.

(Dagbladet): Ulykken skjedde ved Vigeland på E39 retning Mandal klokka 01.11 i natt.

Dødelig utfall

- Det har vært en trafikkulykke med dødelig utfall etter en kort bilforfølgelse av politiet, sier operasjonsleder i Agder politidistrikt, Miriam Stausland, til Dagbladet.

Operasjonslederen ønsker ikke å si noe mer om saken på nåværende tidspunkt.

- Dette tar Spesialenheten seg av videre, sier Stausland til Dagbladet.

- Skikkelig smell

Bastian fra Lindesnes bor omtrent én kilometer unna ulykkesstedet, han hørte lyden av kollisjonen.

- Det var veldig skremnende og dramatisk. Jeg hørte et skikkelig smell – det var som en eksplosjon. Så da kjørte vi bort til dette stedet på E39 og kikket, etter et par minutter kom helikopter, sykebil, krimteknikere også videre, sier han til Dagbladet.

Bastian synes det er skremmende når slikt skjer i nabolaget.

- Det er jo så nære hjemme, og det så veldig dramatisk ut da vi kom bort til den store traileren og den lille personbilen. Taket var klippet opp, dekkene var borte og vi skjønte med en gang at dette var meget alvorlig, sier han.

• Dagbladet følger saken

(Dagbladet): En person døde i en trafikkulykke ved Vigeland i Vest-Agder på E39 klokka 01.11 i natt.

- Det har vært en trafikkulykke med dødelig utfall etter en kort bilforfølgelse av politiet, sa operasjonsleder Miriam Stausland i Agder politidistrikt til Dagbladet i natt.

Ulykken skjedd mellom rundkjøringen på Vigeland og Trædal i Lindesnes, ifølge Fædrelandsvennen.

Stausland ønsket ikke å kommentere saken ytterligere i natt og viste til Spesialenheten for politisaker som er varslet i saken.

De er i morgentimene på vei til Kristiansand for å starte etterforskning.

- Jeg sitter i bilen på vei til Kristiansand nå. Spesialenheten ble varslet kort tid etter hendelsen. Vi starter etterforskning, noe vi er pliktige til når det er alvorlige ulykker eller dødsfall hvor det rapporteres at politiet skal være involvert på en eller annen måte, sier spesialetterforsker Pål Hoff Johansen i Spesialenheten for politisaker til Dagbladet.

Bastian fra Lindesnes hørte lyden av kollisjonen fra der han bor cirka en kilometer unna ulykkesstedet.

- Det var veldig skremmende og dramatisk. Jeg hørte et skikkelig smell, det var som en eksplosjon. Så da kjørte vi bort til dette stedet på E39 og kikket, etter et par minutter kom helikopter, sykebil, krimteknikere også videre, sa han til Dagbladet i natt.

Det var et dramatisk syn som møtte ham på stedet.

- Det så veldig dramatisk ut da vi kom bort til den store traileren og den lille personbilen. Taket var klippet opp, dekkene var borte og vi skjønte med en gang at dette var meget alvorlig, sa han.

(Dagbladet): Halvparten av Arbeiderpartiet ønsker Hadia Tajik som ny nestleder.

Det viser en undersøkelse Dagbladet har gjort blant 205 Ap-politikere.

Det er i hovedsak Ap-ordførere, og arbeiderpartipolitikere i kommunestyrer og fylkesting som har svart på undersøkelsen.

Og fordi det diskuteres om partiet bør ha én eller to nestledere, har respondentene kunnet hake av på ett eller to navn.

Hadia Tajik leder nå justiskomiteen på Stortinget. Hun understreker overfor Dagbladet at partiet nå har en dyktig nestleder, men avkrefter ikke at hun er interessert i vervet.

- Det er selvfølgelig hyggelig å bli møtt med forventninger, men partiet har en dyktig nestleder og dette er ikke en aktuell situasjon nå, skriver hun i en tekstmelding til Dagbladet.

Mens 49,8 prosent har haket av på at de ønsker Tajik som ny nestleder, mener 39,5 prosent at dagens nestleder Helga Pedersen bør fortsette i vervet.

Giske etter Hadia

Sist uke skrev VG at sentrale personer i LO og på Arbeiderpartiets venstrefløy ønsker Trond Giske som ny nestleder av partiet.

Men Dagbladets undersøkelse tyder på at Giske bare har støtte hos 33,7 prosent.

Undersøkelsen viser også at et lite flertall ønsker at partiledelsen utvides og får to nestledere. 44,3 prosent ønsker en slik løsning, mens 39,5 prosent ønsker å fortsette med dagens ordning hvor det bare er én nestleder.

Soleklar favoritt

Undersøkelsen bekrefter også at Jonas Gahr Støre er soleklar favoritt til å ta over som leder, når Jens Stoltenberg går av for å bli leder for Nato.

Støre har avstått fra å kommentere sitt kandidatur, men før helga sa han til Dagbladet at det er en spennende og krevende jobb som venter Stoltenbergs etterfølger.

- Det å være leder av et parti i Norge, som er på Stortinget, er etter min mening en spennende jobb. Fordi det tar demokratiet på alvor. Det er sånn vi har organisert samfunnet vårt.

I dag skal Arbeiderpartiets sentralstyre og landsstyre ha ekstraordinære møter for å avgjøre hvordan prosessen med å erstatte partilederen skal håndteres.

Organene må blant annet ta stilling til om Stoltenbergs etterfølger skal velges på et ekstraordinært landsmøte, eller om nestleder Helga Pedersen skal fungere som partileder fram til det ordinære landsmøtet neste vår.

Dagbladets undersøkelse viser at det det er stort flertall for å velge Jonas Gahr Støre til ny partileder på et ekstraordinært landsmøte, som trolig vil finne sted før sommeren.

Samtidig viser undersøkelsen at de fleste ønsker at resten av i ledelsen blir sittende fram til det ordinære landsmøtet neste år – slik at ny nestleder først blir valgt da.

Ledelsen i Arbeiderpartiet har ikke ønsket å kommentere Dagbladets undersøkelse.

(Dagbladet): Agence France Press (AFP) melder på Twitter at et nordkoreansk og et sørkoreansk skip har avfyrt skudd mot hverandre.

Det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap melder at innbyggere på øyene Baengnyeong og Yeonpyeong er evakuert.

Nord-Korea skal tidligere i dag ha varslet om at de skulle foretaprøveskytinger langs havgrensa mellom de to bitre fiendene, skriver BBC.

BBC skriver også at fire sørkoreanere ble dret av nordkoreansk artilleri i samme område for to år sida.

• Dagbladet oppdaterer saken.

BERGEN (Dagbladet):  De helt unike kaldtvannskorallene langs norskekysten kan forsvinne helt mot slutten av dette århundrede, men surt hav påvirker også andre arter. Arter med kalkskall som blåskjell, østers og kamskjell er først truet. Deretter kommer hummer, krabber, reker og andre skalldyr som ikke har reine kalkskall, men hvor kalk kan ha en viss betydning for skallkvaliteten.

Problemet med økt karbondioksid er at ett av byggestoffene for kalk i havet – de verdifulle karbonatene – reduseres. Fra 60 grader nord vil vi ha undermetning av kalk i overflaten allerede om 35 år dersom vi ikke får til reduksjoner i CO2-utslippene. Skjell er bygd opp av kalk, mens skallet på skalldyr er avhengig av kalk for å bli herdet. I tillegg kan bittesmå planktonorganismer bli rammet. De er mat for fisken.

De mest utsatte havområdene for dette ligger utenfor Norge og nordover. I første omgang vil varmere vann gi større produksjon av fisk i våre områder. Samtidig vil det bli mindre produksjon av fisk i tropiske farvann.

40 prosent høyere

Dagens konsentrasjon av karbondioksid i havet er 40 prosent høyere enn de høyeste nivåene vi har hatt i løpet av de siste 600 000 år.

Seniorforsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet i Bergen er en av hovedforfatterne av et kapittel om havet i del to av den femte hovedrapporten om klimaendringer. For første gang er verdenshavene blitt behandlet av FNs klimapanel. Sundby legger fram sine funn sammen med de andre norske hovedforfatterne av Det internasjonale klimapanelets rapport for virkningene på natur og samfunn. Det skjer på en pressekonferanse i Miljødirektoratet i Oslo i dag.

Felles for alle planter, enten de er i havet eller på land er at de trenger lys, næringssalter, vann og karbon for å vokse og produsere plantemateriale. I tillegg virker temperaturen inn på hvor raskt produksjonen skjer.

- Disse fem grunnleggende faktorene for planteveksten varierer fra ekvator til polene, fra hav til land og fra lavland til høyfjell. Som følge av værets og klimaets naturlige vekslinger varierer også disse faktorene gjennom døgnet, fra dag til dag, fra årstid til årstid og fra år til år, sier seniorforsker Svein Sundby til Dagbladet.

Faste og klare tiltak

Han understreker at det økte opptaket av karbondioksid i havet ikke er noen enkel affære, men studiene viser at problemene er så alvorlige at det ikke er mulig lenger å drive «business as usual». Dramatiske tiltak må iverksettes nå.

- Karbonet i havet finnes i flere former enn gassen CO2, og de ulike formene er knyttet sammen i en kjemisk likevekt. Mer CO2 rokker ved denne likevekten, noe som blant annet fører til forsuring av havet. Konsekvensene er at skallet til blåskjell, koraller og noen arter plante- dyreplankton blir satt under press når miljøet rundt dem blir surt nok, forklarer Svein Sundby.

Gjennom stadig økende eksosmengder fra forbrenning av kull og olje er mengden karbondioksid i atmosfæren økt med over 40 prosent de siste 150 årene. Økningen av karbondioksid i atmosfæren har en dominoeffekt. Gassen virker isolerende på jordas varmetap til verdensrommet med det resultat at den globale temperaturen øker. Det blir som å etterisolere huset. Med ekstra lag med Glava i vegger og tak blir det garantert varmere i huset dersom du fyrer like mye som før.

Dominoeffekt

Økningen i karbondioksid endrer temperaturen og således én av de fem faktorene for planteproduksjon. Men dominoeffekten stanser ikke der. I tillegg endrer temperaturen også vind, skyforhold, nedbør og fordampning. Dermed endres også resten av faktorene som bestemmer planteproduksjonen: lys, vann og tilførsel av næringssalter.

- Det egentlige problemet med økt karbondioksid er at ett av byggestoffene for kalk i havet, de verdifulle karbonatene, reduseres. Vi kan si at CO2-en spiser dem opp. Det fører til stress hos dyr som danner skall, og direkte opptæring av skallet fra døde organismer. Så rart det enn høres ut, vil tilførselen av CO2 fra havoverflaten føre til tæring for de kalkdannede dyrene på store havdyp først, sier Svein Sundby.

Årsaken er at kalkskall lettere går i oppløsning ved lav temperatur og høyt trykk, slik situasjonen er nedover i dypet. Etter hvert som tilførselen av karbondioksid fra atmosfæren øker, kryper kalktæringen stadig oppover mot overflaten. I Norskehavet har nivået for kalktæring allerede hevet seg fra 2400 til 2200 meter, og mot slutten av århundret vil det ligge over kontinentalsokkelen på rundt 300 meter. All kalk under dette nivået vil gå i oppløsning.

- Nytter å gjøre noe

- Dette er framtidsutsikter som ikke må få skje, men hvis vi starter med solide tiltak nå vil vi klare å stanse den farlige utviklingen. All den forskningen som nå kommer fram i de nye rapportene fra Klimapanelet viser at vi må kutte nå. Forsuring av havet er et veldig godt eksempel på at det nytter å gjøre noe.

- Alle våre anstrengelser vil hjelpe. Vi kan ikke vente. Studiene av virkningen av forurensning av marine organismer er helt i sin begynnelse. Vi snakker om en helt ny vitenskap. Endelige svar får vi ikke før om 15 til 20 år. Da er det altfor seint å starte med kutt i den omfattende forbrenningen av kull, olje og gass, sier seniorforsker Svein Sundby.

Selv om det foreløpig er vanskelig å trekke bastante konklusjoner om hvordan havforsuringen påvirker alle organismer i havet, er det ingen tvil hos forskerne om at det vil redusere antall arter i alvorlig grad.