bilindustrien

(Dagbladet): Etterforskere har gjort nøye undersøkelser av den avanserte flysimulatoren som ble funnet hjemme hos kaptein Zaharie Ahmad Shah (53).

Den rutinerte piloten hadde fløyet 18 365 timer da flyet forsvant – men hadde antakeligvis langt flere, siden han hadde en hjemmelaget simulator hjemme satt sammen av seks skjermer og en datamaskin spekket med siste skrik innenfor skjermkort, prosessorer og liknende.

Etterforskerne skal ifølge malaysiske medier ha funnet ut at kapteinen blant annet skal ha lastet inn fem rullebaner i Indiahavet.

En kilde sier til avisa Berita Harian at det er for tidlig å trekke noen konklusjoner ut av funnet, men ifølge Malay Mail Online er det regnet som et viktig element i den omfattende etterforskningen.

- Vi kan ikke utelukke muligheten for at flyet kan ha landet på en rullebane som ikke er tungt overvåket, i tillegg til muligheten for at det kan ha landet på havet, i en skråning eller på en annen åpen plass, opplyser en kilde til Berita Harian.

De fem rullebanene skal ifølge avisa være hovedflyplassen på Maldivene, en amerikansk flystripe på øya Diego Garcia og tre andre rullebaner i India og Sri Lanka.

Øyboere hevder de så flyet

Samtidig hevder landsbyboere på en avsidesliggende øy i Maldivene at de så et fly i lav høyde samme dag som Malaysia Airlines-flyet forsvant, melder NTB. Innbyggerne på øya Kuda Huvadhoo mener det var en jumbojet de så, ifølge nettavisen Haveeruonline. Men i likhet med det savnede flyet av typen Boeing 777 skal det ha vært hvitt og rødt.

- Jeg har aldri sett et jetfly så lavt over øya vår før. Vi har sett sjøfly, men jeg er sikker på at dette ikke var et av dem, sier et av
øyenvitnene.

Haveeruonline opplyser at avisa har intervjuet åtte landsbyboere som alle forteller det samme. Flyet skal ha passert øya klokka 6.15 på morgenen 8. mars.

Uten konkrete spor

Det har gått over elleve dager siden Malaysia Airlines flight MH370 ble savnet like etter at det tok av fra Kuala Lumpur på vei til Beijing.

Myndighetene står fremdeles uten noen konkrete spor om hva som faktisk har skjedd med Boeing 777-maskinen og de 239 personene om bord. Det eneste etterforskerne har konkludert med er at flyet forsvant som resultat av en bevisst handling.

Fra offisielt hold har det kommet lite nytt de siste dagene, bortsett fra de ulike tiltakene som blir gjort for å lete etter flyet. Reuters skriver at etterforskningen framstår som fastlåst.

(Dagbladet): Saken om den betente reservasjonsretten har ikke bare ført til et enormt folkelig engasjement i Norge.

«Dårlig norskevits»

Nå reagerer også svenskene på saken en kommentator kaller «makaber».

- Jeg tenker at det må være en dårlig norskevits, skriver kommentatoren Malin Roos i Expressen.

- Men at en minister i vårt vestre naboland snakker om at leger skal kunne nekte å fortelle hvilken graviditetsuke en kvinne er i for å hindre abort, er makabert, mener hun.

Expressen-kommentatoren mener at det er oppsiktsvekkende bare det at man nå diskuterer det, men bemerker samtidig at truslene mot abort feier over Sverige. Roos går videre inn på hvordan Sverigedemokraterna (SD) og SD-leder Jimmie Åkesson ønsker å innskrenke abortretten i Sverige.

- Enhver begrensning når det gjelder muligheter for å gjøre abort eller få tak i prevensjon er et hån mot likestillingen, skriver Roos.

- Det er faen ikke Jimmie Åkessons kropp. Det er kvinnens.

Avbrøt selv svangerskap

Selv har Roos avbrutt sitt svangerskap en gang, skriver hun.

- Det var nødvendig fordi barnet i magen var så syk at det aldri hadde overlevd en fødsel. Det var min grunn, men ingen kvinne i den situasjonen skal behøve å oppgi noen grunn i det hele tatt.

- De bør definitivt ikke bli møtt av en lege som skambelegger og avviser henne, skriver Roos.

Her hjemme i Norge gikk helseminister Bent Høie ut og varslet at forskriftsteksten vil endres etter massiv kritikk.

Kritikken kom etter at det ble kjent at leger ifølge lovforslaget om reservasjonsmulighet (s. 19) ikke bare kan nekte å henvise til abort, men også nekte å si hvor langt en gravid kvinne er på vei og nekte svare på hva samfunnet kan tilby av bistand, dersom pasienten vurderer abort.

- Uklart

Helseministeren sa at dette aldri har vært regjeringens intensjon, og varsler at han vil endre forskriftsteksten.

- Regjeringen har aldri ment at leger som reserverer seg mot henvisning, skal kunne avslå å hjelpe eller prate med gravide kvinner som selv ber om råd, veiledning og informasjon. Leger som reserverer seg er ikke nødvendigvis de rette til å gjøre dette for kvinner som vurderer eller planlegger svangerskapsavbrudd, men vi ønsker ikke at de skal kunne avvise kvinner som spør om enkeltelementer som  svangerskapets lengde, praktisk bistand, og så videre. Om dette fremstår uklart i høringen, vil dette være en del av vurderingen når det endelige forslaget fremmes for Stortinget, sier Bent Høie til Dagbladet.

(Dagbladet): Samferdeslsminister Ketil Solvik-Olsen mener at utenlandske togselskap bør ha interesse for passasjertransport i Norge, men at det krever et mer solid jernbanenett.

- NSB er konkurransedyktige, men økt konkurranse skjerper dem. Regjeringen tror konkurranse vil slå positivt ut for passasjerene, sier samferdselsministeren til Dagbladet.

Dobbeltspor

Frp-statsråden har ikke bestemt seg for hvilke strekninger han skal konkurranseutsette.

- Det er ting vi nå vurderer i forbindelse med reformarbeidet vårt. Vårt hovedfokus er å gi reisende et bedre tilbud, og vi må ha tillit til at jernbaneaktørene kan levere gode, forutsigbare reiser, sier Solvik-Olsen og fortsetter:

- Spesielt i bynære strøk kan jernbanen gi et større bidrag for pendlere. Det er derfor aktuelt å vurdere ruter både med høyt og lavt passasjerantall med mål om enda flere reisende, sier Ketil Solvik-Olsen.

Toetasjes tog

På de mest trafikkerte pendlerstrekningene inn til Oslo, der NSB ikke kan tilby annet enn ståplasser for mange av sine passasjerer, kan det bli aktuelt å sette inn toetasjes togvogner.

- Jeg merker mange i dagens norske jernbanesystem er skeptisk til toetasjers vogner, men som vi ser fungerer i andre land, for eksempel i Nederland. Her kan et større mangfold av togselskap bidra til at man utfordrer hverandre på valg av vognløsninger.

- Med økt konkurranse og bedre spor skal vi gjøre det raskere å kjøre tog enn bil i rushtrafikken. Men det forutsetter at vi får til bedre logistikk rundt jernbanestasjonene. Lokale bussruter som korresponderer med pendlertogene og store nok parkeringsplasser.

- Hvis du ikke får satt fra deg bilen enkelt på togstasjonen i Holmestrand, er det forståelig at du velger å kjøre til Oslo, sier samferdselsministeren.

Vitalisere NSB

Regjeringen har styrket bevilgningene til jernbanen med nesten en milliard kroner, påpeker Solvik-Olsen.

- Mange tror Fremskrittspartiet er et bilparti, men vi er utrolig opptatt av å forbedre kollektivtransporten inn til de store byene. Det gir bedre forhold til næringstrafikk og pendlere som må kjøre bil i hverdagen.

- Jeg opplever NSB som omstillingsvillige. Et vitalisert og strømlinjeformet NSB vil opptre entusiastisk og framoverlent, slik det rapporteres om fra NSB Gjøvikbanen, sier Solvik-Olsen.

NSB Gjøvikbanen ble opprettet som et heleid datterselskap da NSB i 2005, i anbudskonkurranse med danske DSB og franske Connex, vant retten til å kjøre persontog mellom Oslo og Gjøvik.

Overføre oppgaver

Samferdselsministeren understreker at infrastrukturen ikke skal privatiseres, men at regjeringen ber Jernbaneverket sette ut flere vedlikeholdsoppdrag til private aktører.

- Men vi ønsker å etablere et jernbaneinvesteringsselskap, samt å overføre noen av NSBs «forvalteroppgaver» til Jernbaneverket.

- Mer forutsigbare og langsiktige vedlikeholdsbevilgninger skal åpne opp for mer rasjonelt vedlikeholdsarbeid og et marked for private aktører. I fjor ble 435 godstog kansellert på grunn av manglende vedlikehold. Til tross for at alle er enige om at mer godstrafikk bør over på tog, så har vi de siste årene sett at en million tonn gods er flyttet fra bane til vei. Det må vi få gjort noe med, sier Ketil Solvik-Olsen.

Fra midnatt var den elektroniske selvangivelsen klar på Altinn. Alle som har valgt å få selvangivelsen elektronisk og ikke på papir, kan nå sjekke om de får skattesmell eller penger tilbake.

I år er det rundt 890 000 skatteytere som har bedt om å få selvangivelsen elektronisk, og hvis ikke altinn.no kneler når sjekkerushet starter – noe som har skjedd flere ganger de siste årene – skal skatteoppgjøret være klart.

De som får selvangivelsen elektronisk har bedt om det selv, og i år er det 360 000 flere som har bedt om nettopp det enn året før, skriver Aftenposten.

De som fortsatt sverger til papirutgaven, og det er fortsatt de aller fleste, må vente til 1. april.

I år er det siste gang selvangivelsen kommer i posten hvis du ikke har bedt om noe annet. Fra neste år blir nemlig elektronisk utsendelse standard, og du må reservere deg mot å få elektronisk selvangivelse hvis du ønsker papirversjonen.

– Neste år legger vi opp til at flertallet av befolkningen kun får den elektroniske utgaven av selvangivelsen. Den har eksistert i over 10 år, og nå er det naturlig å trappe ned papirutgaven, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

(NTB)

(Dagbladet): Den italienske avisa La Repubblica meldte i dag at Jens Stoltenberg er en favoritt til jobben som ny generalsekretær i Nato.

Ifølge avisa støtter så vel USAs president Barack Obama og Tyslands kansler Angela Merkel Stoltenbergs kandidatur.

Stoltenberg selv vil ikke kommentere det han kaller spekulasjoner.

- Det er hyggelig å bli nevnt i denne type sammenhenger, men det betyr ikke at jeg bekrefter noe kandidatur, sa Stoltenberg til NTB i ettermiddag.

Gir Ap beskjed

- Jeg er parlamentarisk leder og partileder i Arbeiderpartiet, og jeg har sagt flere ganger at jeg kommer til å informere partiets organer om min vurdering av min framtid, noe jeg understreker i dag. Det er Arbeiderpartiet som har valgt meg til sin leder og statsministerkandidat, så jeg kommer til å forholde meg til partiet og partiets organer, sier Stoltenberg.

Heller ikke utenriksminister Børge Brende vil bekrefte at Norge jobber for å få Stoltenberg til Nato-toppjobben.

- Jeg tror vi må venne oss til at det vil gå rykter når man har anerkjente politikere som Jens Stoltenberg, sier Brende.

NRK Dagsrevyen hevder at Utenriksdepartementet har startet arbeidet for å få denne toppjobben.

- En av få

Tidligere ambassadør og statssekretær hos Jens Stoltenberg, nå First House-partner Morten Wetland, sier det ikke er overraskende at det spekuleres i Stoltenberg som ny Nato-sjef etter danske Anders Fogh-Rasmussen.

 - Jobben som generalsekretær i Nato har alltid gått til europere. Mens jobben som sjef for Verdensbanken har gått til USA som den største økonomien, har Nato-jobben gått til europere. Det er en del av sementen i byggverket. Jens Stoltenberg er en av de mest erfarne politikerne i Europa.  Jeg mener han er den beste kandidaten Nato kan få nå. Det er i alle fall ikke mer enn en håndfull å velge i, sier Wetland.

- Stoltenberg har vært tungt inne i saker som har med Nato å gjøre som statsminister gjennom åtte år, ikke minst Afghanistan- og Libya-operasjonene. Det er ingen Nato-beslutning som er tatt uten at Stoltenberg har vært tungt inne. Stoltenberg har nok vært mer engasjert i slike saker enn det som har kommet fram i media.

Obama skrøt av Norge

Wetland har vært både ambassadør i Tyskland og FN-ambassadør. Før det var han statssekretær ved statsministerens kontor. Wetland er nå partner i First House.

- Norsk innsats i konfliktområder er helt opplagt sjefens ansvar. Han har tillit hos Obama og hos Merkel, og ingen blir Nato-sjef uten USAs støtte. Jeg er ikke overrasket over at Obama har merket seg Stoltenberg. Jeg var selv til stede i FN da Obama oppsummerte operasjonen i Libya. Norge var ett av tre land han trakk fram som hadde gjort en særlig innsats, både for rask reaksjon og for dyktighet.

– Merkel har også stor tillit til Stoltenberg, og François Hollande er jo partifelle, sier Wetland.

Han understreker at han bare kjenner saken fra media, og ikke vet om det er satt i gang prosesser fra norsk side for å sikre den tidligere norske statsministeren Nato-jobben.

Men han mener det er helt naturlig at Stoltenbergs navn kommer opp. Nato må ha på plass en ny generalsekretær før utgangen av september, for da trer sittende Nato-sjef Anders Fogh Rasmussen av.

Gode muligheter

Dersom La Repubblicas opplysninger er korrekte, mener seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Svein Melby, at Stoltenberg vil bli valgt som Natos nye generalsekretær.

- Hvis det er riktig at han har støtte av både Obama og Merkel skal det mye til for at han ikke blir valgt, sier Melby til VG.

Siden nåværende Nato-sjef er dansk, har det til nå vært regnet som lite sannsynlig at den neste generalsekretæren vil komme fra et av de nordiske landene. Men Natos behov av ledertype i årene som kommer og tungvekterne USA og Tysklands ønsker vil bli avgjørende.