bilindustrien

(Dagbladet): Politiet er på plass i en bolig i Hans Brattebergs vei på Kongsberg. Det er funnet en død kvinne og en kritisk skadd mann på adressen, melder Søndre Buskerud politidistrikt på Twitter nå i kveld.

- De to ble meldt savnet klokka 17.54 fordi de ikke møtte opp på jobb i dag. Politiet tok seg da inn i boligen og fant en død kvinne og en kritisk skadd mann, opplyser Monica Hamø, jourhavende jurist ved Søndre Buskerud politidistrikt, til Dagbladet.

Politiet har ennå ikke fastslått identiteten på de to, men antar at det dreier seg om dem som er registrert på adressen. Hamø vil foreløpig ikke si noe om motiv og eventuelt våpen, med henvisning til at det er svært tidlig i etterforskningen

- Ut fra omstendighetene behandler vi dette som et mistenkelig dødsfall, sier Hamø.

Hun betegner de to involverte som «voksne personer». Den skadde mannen er fraktet til sykehus, og området rundt boligen er sperret av, i påvente av politiets tekniske etterforskere.

- Vi skal også foreta avhør av personer med opplysninger i saken, sier hun.

Saken oppdateres.

(Dagbladet): Dagbladet får bekreftet at både USAs president Barack Obama og Tysklands forbundskansler Angela Merkel jobber for å få tidligere statsminister Jens Stoltenberg som ny Nato-sjef etter danske Anders Fogh Rasmussen. Dette har Stoltenberg vært kjent med og innforstått med «noen vintermåneder», blir Dagbladet fortalt.

Det har aldri skjedd at Nato får en generalsekretær USA ikke vil ha, blir det understreket overfor Dagbladet.

- Jens er selvsagt kjent med at han er ønsket, sier en Ap-kilde til Dagbladet.
 

Møtes i morgen

Dagbladet er kjent med at Stoltenberg kort informerte stortingsgruppa i går om saken, men at han ikke sa noe mer enn det han har uttalt til media. Heller ikke overfor gruppa avkreftet han sitt kandidatur. Han skal også ha sagt at det er vanskelig å si noe om prosessen videre.

Oppfatningen i gruppa nå skal være at det er gode muligheter for Stoltenberg i Nato. Flere skal over tid ha blitt klar over at det lenge har pågått en prosess.

Beslutningen om Nato-jobben krever konsensus blant medlemslandene. Noen land kan se Nato-jobben i sammenheng med toppjobber i EU, noe som gjør at prosessen kan dras ut i tid. Beslutningene kan bli tatt på et utenriks- eller forsvarsministermøte, eller mellom ambassadører i en diplomatisk prosess.

Det nordatlantiske rådet (Nato-rådet), som består av alle Nato-ambassadørene, møtes i morgen i Brussel. Det er første mulighet for en utnevnelse av ny generalsekretær. Og i morgen møtes også alle EUs stats-og regjeringssjefer i den belgiske hovedstaden. Dagbladet får opplyst fra flere kilder at avgjørelsen kan falle allerede i Brussel i morgen.
 

Jonas ny leder?

I så fall kan Stoltenberg være på vei ut av landet. Valg av ny Ap-leder kan skje på landsmøtet til våren 2015 eller på et ekstraordinært landsmøte før det. Pilene peker i så fall mot Jonas Gahr Støre.

- Han har fått politisk bredde, og er ikke politisk omstridt i partiet, sier en sentral kilde.

Selv avviser Støre å kommentere spekulasjonene om følgene for Ap. Men han sier Stoltenberg er en god kandidat til Nato-jobben.

- Det overrasker meg ikke at Stoltenberg nevnes. Han er en erfaren og dyktig politisk leder som Nato trenger, sier Støre.

Ap-sekretær Raymond Johansen skriver i en melding til Dagbladet:

- Jeg kan verken avkrefte eller bekrefte spekulasjonene. Det er selvsagt hyggelig å ha en leder som blir nevnt i slike sammenhenger. Det viser stor anerkjennelse, sier Johansen.
 

Tatt på senga

Mange i Ap har slått seg til ro med Jens Stoltenbergs tidligere uttalelser om at han fortsatt er Ap’s statsministerkandidat i 2017. Overfor Dagbladet påpeker kilder at Nato-jobben vil ta partiet «litt på senga».

Det var den italienske storavisa La Repubblica som i går skrev at Stoltenberg er favoritt til toppjobben i Nato fordi USA og Tyskland vil ha han.

- Vi har jo regnet med at saken ville sprekke på ett eller annet tidspunkt, sier en kilde i Ap.

- Vi er overrasket over at denne nyhetene ikke har sprukket før.

Det betyr at dette har vært tema over lang tid i de lukkede diplomatiske restauranter.
 
En annen kilde bekrefter at Stoltenbergs Nato-kandidatur har vært kjent i partiets indre krets en god tid. Dermed er det også grunn til å tro at tenkningen rundt «arverekkefølgen» i Ap har pågått en stund sentralt i partiet.

Rask avklaring?

Stoltenberg avviste, tross utallige forsøk fra pressen, å oppklare om han er kandidat til Nato-jobben eller ikke.

- Det har etter valget vært spekulert i mitt navn til ulike stillinger, men jeg har uansett svart det samme, nemlig at jeg verken vil bekrefte eller avkrefte. Jeg skal, når den tid kommer, gi svar til Ap’s organer om min framtid, sa Stoltenberg til Dagbladet i går.

Overfor Dagbladet peker noen på at det ikke er gunstig for Ap å ha slike spekulasjoner rundt lederen i altfor lang tid. Andre understreker at Nato-prosessen ikke styres av Norge, og at det er umulig å si eksakt når beslutningen i Nato tas. Det kan ta dager, uker eller måneder.

Statsminister Erna Solberg gikk i går langt i å bekrefte at Stoltenberg er norsk kandidat til toppstillingen. Hun sier avklaringen kan komme raskt.

- Jeg mener de er bra for Norge hvis det blir sånn. Jens Stoltenberg har med seg mange perspektiver på Nordområdene og situasjonen her. Han har gode kvalifikasjoner for å gjøre en god jobb. Og så har regjeringen bestemt at vi skal heie på nordmenn, uavhengig av politiske preferanser, sier statsminister Erna Solberg til Dagbladet.

God kjemi

Stoltenberg og Obama har møttes en rekke ganger gjennom åra, og har funnet tonen. Stoltenberg møtte Obama som statsminister siste gang i Stockholm i begynnelsen av september.

- Da ble det gode forholdet mellom dem bekreftet, sier kilder nær Stoltenberg.

Før jul ble han av FNs generalsekretær Ban Ki-moon utnevnt til FNs klimautsending. I vinter skal USA ha startet jakten på Stoltenberg som ny NATO-sjef. Angela Merkel, som flere ganger har uttrykt begeistring for den norske eksstatsministeren skal ifølge VG ha drøftet Stoltenbergs kandidatur med Merkel da de møttes i Dublin fredag 7. mars.

Som kjent har også Stoltenberg et godt forhold til Storbritannias statsminister David Cameron.

Flere kommentatorer påpekte i går at Stoltenberg ikke har vist spesiell interesse for forsvars- og sikkerhetsspørsmål tidligere. Stoltenbergs internasjonale profil har mer handlet om vaksineprogram, økonomisk politikk og ikke minst klima.

 Men som tidligere toppdiplomat og tidligere statssekretær hos Stoltenberg, Morten Wetland, understreket overfor Dagbladet i går, har Stoltenberg som statsminister gjennom åtte år vært inne i alle de tunge beslutningene i Nato, som Afghanistan-krigen og Libya-operasjonen.

Ønsker politisk toppleder

- Tiden er over for en generalsekretær med forsvars- og sikkerhetsbakgrunn. USA vil ha en Nato-leder som har vært regjeringssjef, en som skjønner det politiske spillet og kan ta politisk lederskap i alliansen. Ingen er i nærheten av Jens sin record, sier en AP-kilde.

- Betydningen av Nato, at vesten har en forsvarsallianse, er blitt tydelig ikke minst gjennom krisa i Ukraina. Jens har lang erfaring som statsminister. De toneangivende landene har et godt inntrykk av ham. Norge har under hans regjeringstid vært «fast i fisken» i sikkerhetspolitikken. Norge har modernisert sitt forsvar, alltid stilt opp for alliansen, og Jens har stor tillit, påpeker en Ap-kilde.

(Dagbladet): Politihelikopter og flere andre fly og helikopter opplever å bli blendet av kraftige laserpenner.

Onsdag publiserte Oslo Politidistrikt en video hvor pilotene i et av deres helikoptre blir utsatt for laserlys.

Dette kan gi katastrofale konsekvenser, skriver politiet på sin Facebook-side.

28-åring dømt

I videoen fra september 2012 er et av politiets helikoptre på oppdrag over Holmlia i Oslo.

Fra andre siden av Oslofjorden lyser en 28 år gammel familiefar med en sterk laserpenn mot helikopteret.

Hendelsen førte til at mannen i april i fjor ble dømt for uaktsom overtredelse av strålevernloven.

Follo tingrett mente at det ikke var nok med bot, og dømte derfor mannen til 14 dagers betinget fengsel, med en prøvetid på to år. I tillegg måtte han betale 2000 kroner i saksomkostninger, ifølge TV2.

Kan få store konsekvenser

I fjor ble 69 piloter blendet av lasere i Norge. De siste tre årene har pilotene i Norsk Luftambulanse opplevd et titalls alvorlige hendelser.

På natta er deres piloter avhengig av å ha et optimalt nattsyn, og det benyttes spesialbriller som forsterker lyset opp til 3000 ganger.

- Stadig flere kjøper med seg kraftige lasere fra utlandet. Det er sikkert ment som en harmløs lek, men de skjønner ikke konsekvensene. Selv om strålen på en laserpenn kan virke tynn, spres strålen når den treffer pleksiglasset. Dette kan føre til at vi mister kontrollen over flymaskinen, sier pilot i Norsk Luftambulanse Lars Magne Amdal til Dagbladet.

Vil forby laserne

Det er i dag forbudt å bruke kraftige laserpenner i Norge, men ikke å selge dem. Regjeringen vil nå forby kraftige laserpenner til privat bruk.

- De er til stor fare for de som jobber i posisjoner for å redde andre. Det å bli blendet av slike laserpekere kan være til stor skade for pilotene, fordi de mister nattesynet. Sterke laserpekere kan også være svært skadelige for barn, sier helseminister Bent Høie (H) til TV2.

Høie oppfordrer foreldre til å sørge for at deres barn ikke har tilgang på slike lasere.

(Dagbladet): Korrupsjonssiktede Eirik Jensen (56) var i dag i sitt tredje avhør med Spesialenheten for politisaker etter at han ble pågrepet og siktet for grov korrupsjon 24. februar i år.

- Det har vært et lengre avhør i dag. Min klient er konfrontert med flere konkrete beskyldninger enn det han har vært forelagt tidligere. Han har svart på disse på en tillitsvekkende måte, sier advokat Jens-Ove Hagen til Dagbladet.

Eirik Jensen ble avhørt av to personer fra Spesialenheten for politisaker fra klokka 10.30 i dag til det ble avsluttet litt over klokka 15.

- Hans forklaring til spesialenheten bekymrer meg ikke. Det har vært helt uproblematisk for ham å svare på spørsmålene i dag, sier Hagen.

Hagen beskriver avhøret i dag som mer konfronterende enn tidligere.

- De foreholder ham noe, men han savner tilbakemeldinger som bekrefter at det også etterforskes i hans favør. Min klient er veldig opptatt av dette og det plager ham, men jeg påstår ikke med det at spesialenheten ikke gjør det, sier Hagen.

Advokaten sier Jensen til tider reagerer med oppgitthet over beskyldningene som blir forelagt ham.

- Han takler det bra, men er indignert over å høre hva han anklages for, sier Hagen, som ikke vil kommentere hvilke beskyldninger Jensen får høre.

Hasj-investor Gjermund Erik Cappelen (47) har i avhør med spesialenheten fortalt at Eirik Jensen hjalp ham med å smugle mange tonn med hasj til Norge over en årrekke. Eirik Jensen skal ha mottatt flere millioner kroner for bistanden, ifølge Cappelen. Jensen avviser beskyldningene.

Advokaten sier hans klient ikke har det bra etter tre uker i isolasjon i varetekt.

- Han har det ikke bra. Han er redd for senvirkningene dette kan gi ham, og det er jeg også.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Denne videoen viser hvordan de mannlige studentene ved Universitetet i Kairo reagerte da en kvinnelig student dukket opp på campus med rosa topp og blondt utslått hår.

Mennene serverte kvinnen en voldsom pipekonsert. De samlet seg rundt henne og sjikanerte henne med høylytte kommentarer.

Ifølge nettavisa The Guardian og Al Arabiya News, som er den engelske nettutgaven av arabiske Al Arabyia News Channel, var den kvinnelige studenten egyptisk.

- Kan bli straffet

Rektor ved Universitetet i Kairo, Dr. Gaber Nasser, sa ifølge The Guardian til den egyptiske private tv-kanalen OnTV, at den egyptiske kvinnen burde ha visst bedre før hun dukket opp på campus i rosa topp og uten «abaya», som er et kappeformet ytterplagg som dekker hodet.

- Denne hendelsen skjedde fordi kvinnen tok av seg sin «abaya» på campus. Vi krever ikke at studentene har på seg uniform, men vi krever at studentene har på seg klær innenfor rammene av våre kulturtradisjoner, sa Gaber Nasser.

- Denne feilen av den kvinnelige studenten rettferdiggjør ikke behandlingen hun fikk av de – stort sett mannlige – studentene, og vi skal se på universitetets overvåkningskameraer for å avgjøre hvem som har skylda, kvinnen eller de mannlige studentene, la han til.

Kvinneforkjemper raser

Soraya Bahgat, lederen av organsisasjonen «Tahrir Bodyguards» som kjemper mot kvinnetrakassering gjennom demonstrasjoner i Kairo, reagerte med forakt over rektorens uttalelser om hendelsen ved Universitetet i Kairo.

- Jeg synes det er skrekkelig at rektoren ved kanskje det viktigste universitetet i Egypt skylder på jentas klær i denne hendelsen. Men en del av meg er glad for at disse forklaringene har kommet ut i media, da det tydeliggjør hovedessensen av hva som er feil med det egyptiske samfunnet: Nemlig at offerne for seksuell trakassering får skylda, sa Bahgat ifølge The Guardian.

Etter kritikken fra Bahgat, har Gaber Nasser kommet med en ny melding til delstatens offisielle lokalnettavis:

- Det har skjedd en misforståelse. Jeg legger ikke skylda på den kvinnelige studenten for hva som skjedde. Jeg beklager denne misforståelsen.

- Utfordrende å bo i Egypt

Norske Maria Abdli (22) har tidligere vært utvekslingsstudent ved det konservative og religiøse universitetet «Al Azhar» i Kairo i Egypt. Hun var godt vant med å dekke til håret for ikke å skille seg ut i de konservative omgivelsene.

Abdli har sett videoen av den egyptiske kvinnen på campus ved Universitetet i Kairo, og mener studenten må ha visst at antrekket ble oppfattet som provoserende.

- Hun trekker til seg oppmerksomhet ved å gå sånn på campus. Blonde jenter uten «hijab» får nok uten tvil mer oppmerksomhet. Jeg opplevde selv å få ekstra oppmerksomhet da jeg gikk uten «hijab», sier Abdli til Dagbladet.

- Noe av det som er mest utfordrende med å bo i Egypt, er den trakasseringen som kvinner generelt, men særlig vestlige kvinner uten «hijab», opplever. Som kvinne i Egypt må man regne med å både bli plystret og ropt etter. Men dette er en del av et større problem i Egypt. Også kvinner med «hijab» blir trakassert, legger hun til.