bilindustrien

DinSide: De norske kjennemerkene finnes i flere ulike varianter. Mest vanlig er de ordinære hvite skiltene med svart skrift som brukes på ordinære biler, lastebiler og busser.

Det er også fullt mulig å finne ut hvem som eier bilen så lenge du har registreringsnummeret.

Mange bileiere ønsker også gjerne en spesiell bokstavkombinasjon. Se hvilken som er mest ettertraktet!

Svarte skilt med gul skrift: Skilt for anleggskjøretøy. Et vanlig syn på kjøretøyer ved norske flyplasser. Kjører ikke på offentlige veier. Omfatter traktorer, snøscootere og ulike flyplass- og havnekjøretøy. NB! Kjøretøy på Svalbard bruker også slike skilt, da alle veiene der er privateide.

Svarte skilt med hvit skrift: Skilt til biler brukt innen bilsport, for eksempel rallybiler. Man kan kjøre lovlig på veien til og fra trening eller konkurranse. Det må betales årsavgift og ansvarsforsikring, men man slipper avgiften ved registrering, og betaler bare moms på kjøpet. Det er også krav om at man har personlig lisens fra en NMF-klubb (Norsk Motorsport Forbund). Under kjøring må man ha med vognkort, lisens og bekreftelse fra klubben på treningstider.

Se disse morsomme bilskiltene!

Grønt skilt med svart skrift: Skilt til varebil. Bilene kan ha inntil tre sitteplasser.

Blått skilt med gul skrift: Skilt til diplomatbil.

Rødt klistremerkeskilt med svart skrift: Midlertidig skilt, gjerne privat prøvekjøring.

Rødt skilt med hvit skrift: Midlertidig skilt, som regel brukt av bilforhandlere.

Hvitt skilt med svart skrift og røde felter i endene med vertikale tall med hvit skrift: Eksport/turistskilter.

Oransje skilt med svart skrift: Militære kjøretøy. Disse er fritatt for veiavgift.

Hvitt skilt med svart skrift: Alminnelige biler, busser og lastebiler. Mellom bokstavene og sifrene var det i perioden 1993 til 2012 et kontrollmerke (også kalt oblat), som viste at alle forhold knyttet til kjøretøyet var i orden da merket ble utstedt, som betalt årsavgift, forsikring i orden, godkjent EU-kontroll og at det ikke foreligger begjæring om avskilting.

Motorsykler, mopeder, mopedbiler, tilhengere, campingvogner og lignende har skilt med to bokstaver og fire sifre. Disse var det ikke oblat på.

Finn ut hvilket land kommer bilen fra!

Hvitt skilt med svart skrift og bare én bokstav foran tall: Kjennemerke for veteranbiler fra 1970 eller tidligere. Kan ha historisk utforming eller være produsert i moderne utforming.

Hvitt skilt med svart skrift og bokstaven A eller O etterfulgt av tall: Kjennemerker for representasjonsbiler tilhørende det kongelige hoff. Hoffet disponerer serien A-1 til A-20 og O-1, det siste brukes bare i Bergen. Ved transportoppdrag uten kongehusets medlemmer om bord, og ved salg benyttes ordinære kjennemerker.

Fun fact:
1. november 2006 kom en ny type kjennemerker som har en blå nasjonalitetsstripe på venstre side. Stripen har et norsk flagg og bokstaven «N», og tilfredsstiller Wienkonvensjonen, som Norge har sluttet seg til. Konvensjonen har krav om nasjonalitetsmerking på kjennemerker, og det skal brukes både foran og bak.

Om man av ulike årsaker, primært kosmetiske, ønsker å bytte til nytt kjennemerke, kan dette bestilles nytt fra Statens Vegvesen, og koster 140 kroner. Prisen for tilhenger, som bare har et skilt, er halve prisen. I begge tilfeller må man levere inn de gamle kjennemerkene.

Kilde: Olavsplates/Wikipedia

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.

Utenriksminister Børge Brende går inn for at Norge skal innføre de samme sanksjonene mot Russland som EU. Tirsdag konsulterer han Stortinget.

Dermed ligger det an til det som trolig er den strengeste, norske reaksjonen overfor Russland siden Den kalde krigens dager.

– Det har vært tradisjon i Norge gjennom vekslende regjeringer for å følge EU i slike spørsmål. Det gjorde vi i forrige runde, og det vil vi gjøre nå, sier Brende (H).

EUs utenriksministre ble enige om målrettede sanksjoner mot i alt 21 russere og borgere på Krim-halvøya i Ukraina mandag. De 21 blir ilagt reiserestriksjoner og får eventuelle verdier i europeiske banker frosset.

Rett tiltak

- Russland har vist en total mangel på vilje til å respektere folkeretten og til å inngå i en politisk prosess med regjeringen i Kiev. At vi vil iverksette EUs sanksjoner, betyr at vi mener det er det rette tiltaket i denne situasjonen, sier Brende.
Samtidig innfører også USA sanksjoner mot elleve russiske og ukrainske ledere som har vært involvert i intervensjonen på Krim.

Enhet

Sanksjoner krever enstemmighet blant de 28 EU-landene, og Polen skal ikke ha fått gjennomslag for flere navn på listen. Land i Sør-Europa vil ikke bevege seg for fort.

- Det er et uttrykk for europeisk enhet og besluttsomhet og står sammen med avgjørelsen tatt i USA, mener britiske William Hague om resultatet.

EUs liste kan imidlertid bli utvidet allerede på toppmøtet i Unionen torsdag og fredag. Da kan også stats- og regjeringssjefene velge å avlyse et planlagt toppmøte med Russland i juni.

Nærmere Putin

EUs liste ble offentliggjort mandag kveld i samme øyeblikk som sanksjonene trådte i kraft mot de 21 politikerne og militære lederne.

- Jeg skulle gjerne se at vi kom høyere opp, og at det hadde kommet flere navn på listen, sier danske Martin Lidegaard om ønsket om å ramme nærmere president Vladimir Putins krets.

- Det er ulikheter mellom listene, men det er god koordinering mellom Europa og USA. Det er nødvendig med et sterkt svar, sier Hague.
EU vil nå undertegne den politiske delen av en samarbeidsavtale med Ukraina på toppmøtet denne uken, og mener det også sender et sterkt signal om støtte til ukrainerne.

NTB

(Dagbladet): Begivenheten kalles inflasjon og er en av grunnpilarene i dagens forståelse om hvordan universet ble til. I de første brøkdelene av en brøkdel av en brøkdel av en sekund, ekspanderte rommet seg ufattelig raskt straks etter begynnelsen Big Bang for nesten 14 milliarder år siden.

I dag annonserte forskere  det som kan være første direkte bevis for denne korte, men viktige perioden i universets historie. Dersom resultatene blir bekreftet, kan det blir stående som en av de største sensasjonene innen kosmologien på mange år.

- Du kan se tilbake til tidens begynnelse. Dette er helt utrolig, sier fysiker Lawrence Krauss ved Arizona State University til AP.

Sporene ble oppdaget i den kosmiske bakgrunnsstrålingen (CMB), gjerne kalt «skapelsens fingeravtrykk». Dette er det første lyset som fikk skinne fritt i universets barndom, og den svake gløden ligger fortsatt som et bakteppe uansett hvor i rommet du kikker. Dette er grensen for hvor langt du kan se tilbake i tid, ca. 380 000 år etter Det store smellet.

Den kosmiske bakgrunnsstrålingen er ikke jevn, men full av flekker som er varmere og kaldere enn gjennomsnittet. Etter å ha gransket lyset, sier forskere ved BICEP2-eksperimentet på Antarktisk at de har funnet et helt karakteristisk mønster, et ekko som må ha blitt forårsaket av en svært hurtig inflasjon.

- Det ser ut som et snurremønster på himmelen. Vi har funnet den rykende pistolen som beviser inflasjon, sier Chao-Lin Kuo ved Stanford University, en av dem som utviklet detektoren.

Forskerne sier at mønstrene forårsakes av gravitasjonsbølger. Fenomet, som forutsies av Albert Einsteins generelle relativitetsteori, brer seg rundt og lager krusninger i selve rommet. Oppdagelsen er ikke skrevet i stein og må verifiseres av andre, uavhengige eksperimenter, men allerede nå hviskes det om mulige nobelpriser.

- Dette er stort, sier Marc Kamionkowski ved Johns Hopkins University til Scientific American.

Kamionkowski, som ikke var del av BICEP-oppdagelsen, forutså i 1997 hvordan gravitasjonsbølger kunne føre til dette avtrykket i den kosmiske bakgrunnsstrålingen.

- Det er ikke hver dag du våkner og finner ut noe helt nytt om universet. For min del er dette så nobelprisverdig som du kan få det, sier han.

Saken oppdateres.

DinSide.no: Slow food, eller langsom matlaging om du vil, har lenge vært en mottrend til fastfood og ferdigmat på kjøkkenet, og ulike varianter av dette er i ferd med å innta landets restaurantmenyer og butikkhyller.

Og der matlysten er, følger dingsene etter.

Slow-cooker-maskinene er ikke så kjent her i Norge ennå, men i amerikanske hjem er det fast inventar. Ifølge «Great American Slow Cooker Book» har mer enn åtte av ti amerikanske husholdninger en slow-cooker på kjøkkenet.

Et av de mest kjente merkene, Crock Pot, har vært på det norske markedet i noen år, og nå har også Clas Ohlson lansert en egen versjon. Crock Pot har for øvrig gitt navnet sitt til produktet, på samme måte som støvsugerprodusenten Hoover for mange er synonymt med støvsuger i USA.

Dette er en slow-cooker

En slow-cooker er kort fortalt et elektrisk, frittstående kokekar.

Den kan minne litt om en riskoker, men selve kokekaret er i keramikk. Innstillingene er enkle, det er stort sett to varmetrinn, lav og høy. Noen har en timerfunksjon, eller automatisk varmeelement som holder på varmen når tida er ute, dette varierer.

Prinsippet er uansett enkelt: Du hiver maten oppi gryta, skrur på lav varme (for matlaging i 8-9 timer) eller høy varme (3-4 timer). På det første trinnet skal det være så lav varme at du trygt kan forlate huset – og komme hjem til ferdiglaget og varm middag.

Er det rart amerikanerne elsker slow-cookerne?

Trenger du det?

Å lage mat i en slow-cooker er ikke ulikt langtidssteking av kjøtt eller gryteretter i ovn: sett det inn på lav varme og gå på jobb, eller søndagstur, og kom hjem til ferdig middag.

Prinsippet er det samme, men resultatet blir noe annerledes fordi maten lages i et lukket rom. Sånn sett minner resultatet mer om sous-vide, men uten de finessene og den ekstreme detaljorienteringen. Her er det lav eller høy temperatur i 3-4 eller 7-8 timer som gjelder, ikke 62,7 grader i nøyaktig 43,5 minutter.

Les også: Sous-vide, kjøkkentrikset kokkene ikke vil fortelle deg om

I en ovn vil mye av vannet fordampe, noe som kan gi et litt tørrere resultat (om du ikke har dampovn, eller stadig etterfyller vann i en bolle du setter nederst i ovnen) – men samtidig sprøere og finere skinn.

Resultatet av for eksempel helstekt kylling i slow-cooker kan også minne mer om leirgrytestekt kylling (husker du 80-tallshiten Römertopf?) enn langtidsstekt kylling i ovn.

Tips: Ønsker du sprøtt skinn, kan du svi kjøttet litt i etterkant; i ovnen, på grillen eller med en liten gassbrenner, slik man gjerne gjør om man lager mat sous-vide.

Effekten kan også minne om den man får fra «dynegrøt»; og du skal ikke se bort ifra at du vil kunne få samme resultat om du koker opp en gryterett om morgenen, og i stedet for å la den stå i en varm ovn pakker den godt inn i aviser, og så i en dyne, for etterkoking.

Slik mestrer du slowcooking

Vi har for tida to slow-cookere på kjøkkenbenken til test, og er langt på vei blitt gode venner med dem, men vi har selvsagt også gått på en liten smell eller to.

Ønsker du å eksperimentere med en slow-cooker, anbefaler vi at du leser deg litt opp på amerikanske matblogger, eller investerer i en kokebok om temaet for inspirasjon. Du kan også lære litt av våre feil.

Her er tre ting som gjør det lettere å lykkes med slow-cookeren:

Kutt ned på væske. I en ovn eller en gryte vil mye vann fordampe, og du kan også regulere hvor mye væsken koker inn. I en slow-cooker er lokket på under hele kokeprossen, og væske fra kjøtt og grønnsaker vil bli i gryta. Med mindre du skal langtidskoke noe, anbefaler vi at du kutter ned på væsken du tilsetter, og kvitter deg med så mye væske som mulig fra matvarene. For eksempel kan det lønne seg å sile av hakkete hermetiske tomater, eller velge tomatpuré i stedet.

Kutt grønnsakene i store biter. Langtidskoking egner seg fint for kjøtt og noen grønnsaker, men kutter du grønnsakene for smått, vil det ikke være noe å tygge på åtte timer seinere. Kutt løk i fire eller åtte båter, gulrøtter i tre eller fire biter, om du ønsker at de skal koke med hele tida, eller tilsett noen grønnsaker når det er omtrent en times tid igjen av koketida.

Ikke alt skal slow-cookes: Noen matvarer blir bare triste av å varmebehandles over tid, så det er ikke noe for grønnsaker du vanligvis bare «dypper» i kokende vann før du har dem i isvann, som asparges, aspargesbønner, sukkererter, og så videre. Brokkoli og blomkål blir også særdeles trist, og poteter bør ikke ligge særlig mye lenger enn en times tid på lav varme.

Vi har heller ikke lykkes spesielt godt med fisk i slow-cookeren, men om noen har en god oppskrift på fisk i slow-cooker, send oss gjerne en mail.

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.

Flere mat- og boligtips får du her:
Slik hacket han riskokeren til sous-vide-maskin.
Dårlig tid? Med en trykkoker blir potetene ferdig på 6-7 minutter.
Dynekoking: Den beste grøten lager seg nesten selv