Artist: Elisabeth Carew
Mer fra Dagbladet Meninger:
La oss flytte Dovre
Demokratiet er et system som må utvikles og fornyes. Det er ikke nok å hylle pionerene fra 1814.
«Hans stemmebånd er vevd av den fineste silke festet i spenn mellom sjelen og ballene»
Dagbladets anmelder om hvorfor MGP-Carl Espen vinner.
Samfunnets pressestøtter
I går spurte kulturminister Thorhild Widvey mediene til råds om pressestøtten. Mediene mente at mediene burde støttes.
- Hvem vil risikere livet for å avdekke sannheten om Vestens selvbedrag?
Carsten Jensen om drapet på Nils Horner.
Per Fugelli: – Må være lov å gå stolt i niqab og posebukser uten å bli mistenkt
Meninger.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Da journalisten Nils Horner tirsdag 11. mars ble skutt ned på åpen gate i Kabuls ambassadekvarter, var det ikke bare en personlig tragedie og et punktum for et liv. Det risikerer også å bli et punktum for de vestlige nyhetsmediers dekning av krigen i Afghanistan.
Presidentvalget er på vei, og derfor søker journalister igjen til Afghanistan. Men det er en kortlivet oppmerksomhet som blir landet til del. Historier fra Afghanistan har allerede lenge hatt lav prioritet i medienes redaksjoner. Natos tilbaketrekning er i full gang, og med den har medieinteressen også sunket drastisk.
Virkelighetsfjerne generaler, politikere og diplomater snakker stadig om suksess og framskritt i Afghanistan. Deres egen oppførsel dementerer ordene deres daglig. Hvis de under besøket i landet ikke er betydningsfulle nok til å få svær militær eskorte, sitter de i det minste forskanset bak en fullpansret firehjulstrekkers røykfargede ruter.
Nå retter opprørerne i Kabuls gater våpnene mot journalister fra Vesten, og budskapet er klart: De vil demonstrere at de kan slå til overalt. Afghanistan er utenfor kontroll. Det er løgnen om sikkerhet de skyter på.
Vi har i snart mange år hørt afghanere uttale seg positivt om vår tilstedeværelse i landet og deres tillit til framtida. Men der er en ting vi ikke forstår når vi lytter til disse beroligende utsagnene. Det er selve generaliseringen «afghanerne», det er noe galt med. Afghanistan er viklet inn i en borgerkrig, og vestlige journalister har med få unntak aldri snakket med andre end borgerkrigens ene part, den velutdannede middelklassen, hvis overlevelse hele tiden har været avhengig av vår tilstedeværelse og beskyttelse. Det vi har valgt å lytte til var bare ekkoet av våre egne ønskedrømmer for Afghanistan.
Snart vil tausheten senke seg over Afghanistan. Det vil gå som i etterspillet til Irak-krigen. Vi vil verken forstå eller vite hva som foregår, mens enda et land som er offer for vår morderiske gode vilje går i oppløsning foran øynene våre. Vi må nøye oss med å telle de daglige bombebrakene.
Hvem vil sette livet på spill etter drapet på Nils Horner for å avdekke den upopulære sannheten om vårt eget tragiske selvbedrag?