bilindustrien

DinSide: Det er en gjengs anbefaling at man bør ha en økonomisk buffer til uforutsette utgifter. Pengene må være lett tilgjengelige når du trenger ny vaskemaskin, skal reparere bilen eller lignende. Og for mange av oss er ikke tom konto et vanlig problem. Hele 58 prosent går aldri tom før lønningsdag.

Men det er forskjell på tom konto, og lite igjen.

For tar vi utgangspunkt i en buffer på to netto månedslønner, som ofte er anbefalt, betyr det at en familie med én million i samlet årsinntekt bør ha om lag 115 000 kroner på sparekontoen.

Størrelse avhenger av livssituasjon

En buffer bør man altså ha, men hvor stor må den være?

Rådene fra banker og forbrukerøkonomer DinSide har snakket med, varierer.

Mens forbrukerøkonom, Magne Gundersen, i SpareBank 1 anbefaler én til to netto månedslønner, har Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea, tidligere uttalt til DinSide at ansatte i utsatte bransjer bør ha så mye som seks måneders lønn i buffer.

En spareøvelse som kan være svært krevende for mange. Særlig for unge i etableringsfasen, som kanskje har strukket seg vel langt ved kjøp av bolig.

– Hvor stor buffer du bør ha, avhenger av livssituasjonen din. Har du en gammel bil, eldre hvitevarer, slitt bolig, dårlig helse og stor familie, må du ha en nokså stor buffer. Regn derfor på hva som kan gå galt og hva det vil koste deg, slik at du kan ha en stor nok buffer stående, råder Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, og fortsetter:

- Uten en stor nok buffer er kanskje den eneste utveien din kreditt, noe som fører til at det blir enda dyrere, advarer hun.

En løsning for deg? Ha alltid penger til forfall med egen regningskonto.

Gå for høyeste rente

Har du lån og sparekonto i samme bank, betaler du sannsynligvis høyere rente på lånet enn du får igjen på sparekontoen. Det vil alltid være mest lønnsomt for deg å gå etter den høyeste renten – i utgangspunktet er altså nedbetaling av lån mer lønnsomt enn å ha penger på sparekontoen.

Det er med andre ord ikke lønnsomt å ha for mye på sparekontoen, selv om det er anbefalt å ha en romslig buffer.

Husk at enkelte banker og finansieringsselskaper tilbyr høyere sparerente enn de aller laveste lånerentene på markedet. Beste sparerente til bufferen din finner du med DinSides sparekalkulator.

Eller sett pengene på rammelånet

Når du først har klart å opparbeide deg en buffer, er det ikke vits i å ta til takke med dårlige rentebetingelser på pengene. Har du rammelån, kan du like gjerne sette pengene inn der. Avhengig av rentedifferanse på rammelån og sparekontoen din, kan det være tusenlapper å spare årlig.

- Et rammelån er også en glimrende sparebøsse, med høy rente. Bruker du rammelånet som sparekonto, slipper du å ha en egen bufferkonto, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1, til DinSide.

Men det forutsetter at du betaler både renter og avdrag på rammelånet. Det er liten hjelp i en oppbrukt ramme.

For lang tidshorisont? Spar 627 000 kroner med kortere løpetid på lånet

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.

(Dagbladet): I forrige uke lanserte britiske Redd Barna en ny kampanjevideo som en markering på at de brutale konfliktene i Syria snart har vart i tre år.

Videoen, som du kan se øverst i saken, er en del av veldedighetsorganisasjonens «Save Syria’s Children»-kampanje og viser hvordan livet til britiske barn kunne sett ut dersom det bryter ut krig i Storbritannia.

Målet bak den hjerteskjærende videoen, med tittelen «Most Shocking Second A Day», er å minne oss om hva millioner av syriske barn utsettes for hver dag, og at de trenger vår hjelp.

Og det er liten tvil om at mange har latt seg røre.

- Grusomhetene er altfor ekte

Siden videoen ble lagt ut på Youtube for under en uke siden, har den i skrivende stund blitt sett over 23 millioner ganger.

Videoen skildrer hvordan ei lita jentes liv blir snudd på hodet, fra fredfullt og lykkelig til skremmende og dramatisk, når det bryter ut krig i landet hennes.

Ordene «Bare fordi det ikke skjer her, betyr det ikke at det ikke skjer» avslutter videoen, og gir oss en gripende påminnelse om det som har foregått i Syria siden konfliktene brøt ut 15. mars for snart tre år siden.

«Det rammer kanskje ikke oss her hjemme, men grusomhetene i Syria, som vi portretterer i videoen vår, er altfor ekte,» sier organisasjonen selv om videoen, ifølge Mirror.

I løpet av den snart tre år lange borgerkrigen har 11 000 syriske barn mistet livet, og over en million barn har måttet flykte fra landet.

Testet folks barmhjertighet

Her hjemme gjorde SOS Barnebyer et liknende grep, da de i forrige måned lanserte en kampanjevideo der de testet folks barmhjertighet ved å plassere Johannes (11) på en busstasjon alene og jakkeløs.

Videoen fikk stor oppmerksomhet også utenfor Norge, og gjorde den norske 11-åringen til verdensstjerne over natta.

Også målet bak denne kampanjen var å oppnå økt oppmerksomhet rundt situasjonen til barna i Syria.

- Jeg tror virkelig vi får fram budskapet, og filmen treffer folk i magen. Jeg tror det handler om grunnleggende menneskelige egenskaper, nemlig at vi skal ta vare på hverandre når vi trenger det. Det er mange som har kommentert at videoen beviser at det er håp for menneskeheten, og at de har gjenvunnet troen på mennesket. Det er det fantastisk å bidra til, sa informasjonssjef i SOS-Barnebyer, Synne Rønning, til Dagbladet i februar.

- Da mp3 kom, gikk musikkbransjen utfor bakke. Det begynte å dø. Folk kjøpte bakgrunnslyd, folk kjøpte fotokopier av Mona Lisa. Vi ville lage et nytt musikksystem som respekterte kunsten og kunstneren, og som gir deg nøyaktig det artisten gjorde i studio. Det er Pono: Et økosystem for musikk, akkurat som iTunes og iPod, bare med mye høyere lydkvalitet.

Slik snakket Neil Young under sitt audiofile vekkelsesmøte i Austin, Texas i dag. Han snakket på South by Southwest om Pono, musikkspilleren han står bak.

Young hadde en klar melding til dem som mener man ikke kan høre forskjell på mp3, cd og mer høyoppløste digitale lydformater:

- Du kan høre det. Du kan til og med høre forskjell på ulike nivåer av høyoppløst musikk. Derfor spiller jeg alltid inn i den aller beste kvaliteten. Når jeg spiller det av, vaskes kroppen min. Det er vann, det er ikke isbiter. En kjølig tåke. Sjelen min føler det. Jeg lytter, jeg føler. Jeg lever musikken.

Young elsker dingser. Han er en teknologisk drømmer og fantast som sysler med elbiler, modelljernbanetog og gamle hus ved siden av musikken. I tilleggg er han på et korstog mot dårlig mp3-lyd, og han har lenge jobbet med utviklingen av den bærbare musikkspilleren som han hevder skal gi høyoppløst lyd i studiokvalitet på en måte ingen andre leverandører gjør.

Young sier han vil gi den gode lyden tilbake til folket. Men så langt har det vært mye snakk og lite produkt.

Snakket har dessuten vært av det noe forvirrende slaget. Young har uttalt seg i temmelig svermeriske vendinger. Alle som er interessert i høykvalitets musikkgjengivelse vet dessuten at det allerede finnes en rekke leverandører av høyoppløst musikkinnhold i såkalt «masterkvalitet», som HDtracks, Super Hirez og Linn Records. Det finnes også meget gode avspillere av slikt innhold, som gir deg ekte high end-lyd på farten.

Behovet for Youngs temmelig store og klumpete avspiller med tilhørende nettbutikk synes derfor ikke å være presserende, om da ikke Young har et triks i ermeet som gjør at hans produkt låter vesentlig bedre enn konkurrentenes.

For kort tid siden kom pressemeldingen om at PonoPlayer kan bestilles via folkefinansieringstjenesten Kickstarter. Den vil koste 399 dollar, ha 128 GB lagringskapasitet og støtte for musikkfiler i opp til 24bit/192kHz oppløsning. Det betyr at det er plass til et hundretalls album i høyeste oppløsning.

Interessen virker upåklagelig. Bare noen timer etter lansering er man allerede mer enn halvveis til fiansieringsmålet på 800.000 dollar.

I pressemeldingen kommer det fram at spilleren er utviklet i samarbeid med den amerikanske hi-fi-produsenten Ayre, et navn som klinger meget godt i hi-fi-kretser. Mer informasjon om Ayres tekniske bidrag til Pono her.

En bærbar musikkspiller har uansett flere utfordringer ved seg, ikke minst det faktum at bakgrunnstøyen på t-banen eller andre steder vil maskere ut mye av nyansene materialet måtte by på. Audiofile kan også velge og vrake i andre avspllingsløsninger for høyoppløst musikk som er mer brukervennlige i tilknytning til stereoanlegget. 

Daglig leder John Hamm i Pono forsøker å forklare:

- Pono er et lukket, Nespresso-liknende system som gir folk en opplevelse av hva den høyeste kvaliteten lyder som. De audiofile kan dette allerede. De har en digitalomformer koblet til stereoanlegget og NASen full av FLAC-filer. Dette er for de som ikke kan det der. Pono tar vekk all kompleksiteten med høyoppløst lyd. 

På mitt spørsmål om hvorfor man ikke har valgt en mer åpen løsning, svarer Hamm:

- Lukket var feil ord. Det er åpent. Vår spiller spiller også innhold fra andre leverandører, og innhold kjøpt hos oss kan spilles på andre avspillere. Det jeg mener er at vi tilbyr hele kjeden, med innhold og avspilling integrert.

Musikk handles via Pono-app for Mac eller Windows, i det tapsfritt komprimerte FLAC-formatet. Det leveres i flere lydkvaliteter, fra CD-lyd i 16 bits//48.1kHz til ekstremt høyoppløst 24 bits/192 kHz.

Spilleren har berøringsskjerm og utgang både for hodetelefoner og for tilkobling til stereoanlegg eller kompakte musikkbokser av det slaget Neil Young hater.

I tillegg er det selvsagt det faktum at det er Neil Young vi snakker om her, og at både spilleren som sådan og poenget med høyoppløst lyd nå vil få en oppmerksomhet utenfor den indre krets av audiofile som denne markedsnisjen tidligere ikke har vært i nærheten av.

Det kan ikke skade, selv om det er et åpent spørsmål om produktet Pono tar av utover den indre kjerne av kvalitetsbevisste Neil Young-fans.

I september i fjor ble sykkelen til Trude Buanes stjålet. Omtrent et halvt år etter fikk hun en stor overraskelse.

- Plutselig her for et par uker siden så tikker det inn en tekstmelding fra min svoger. Han sier han ser på TV at sykkelen min blir stjålet, sier Trude Buanes til TV2.

Det var på programmet «Insider» på TV Norge-kanalen MAX sykkeltyveriet ble vist. Tirsdag kveld sendte forsikringselskapet If ut en pressemelding hvor de forteller at de nå anmelder TV Norge etter tyveriraidet som kanalens kamerateam var med på.

- Vi går nå til anmeldelse fordi en av våre kunders sykler er borte, samtidig som det er vist på tv hvordan den ble borte. Hverdagskriminalitet må etterforskes, og her har politiet verdens beste beviser, sier Morten Thorsrud, konserndirektør hos If.  

- Når dette alvorlige samfunnsproblemet blir gjort om til tv-underholdning, har det gått for langt, sier Thorsrud.

- Viktig journalistikk

TVNorge mener på sin side at innslaget var viktig journalistikk. Informasjonsdirektør Espen Skoland sier til Dagbladet at de ikke fått anmeldelsen ennå, men at motivasjonen for innslaget var å belyse hvordan denne typen kriminelle miljøer opererer.

- «Insider» er en dokumentarserie med noen av landets mest erfarne gravejournalister. De har fått innpass i et miljø som ellers er svært lukket, sier Skoland.

Han ser innslaget i lys av pressens ansvar for å avdekke og belyse viktige samfunnsforhold.  

- Det er vanskelige avveiinger som ligger bak vår avgjørelse om å bli med på disse handlingene. Det vi er med på er allerede planlagte tyveri. Vi er flue på veggen, og dette var eneste måten vi kunne få innpass i dette miljøet på. Vi mener det er viktig å avdekke hvordan  dette miljøet fungerer, sier Skoland.          

 

Lite fornøyd

Trude Buanes er opprørt over at tyveriet hun ble utsatt for havnet på TV.

- Nå jobber jo jeg i politiet, og da er det jo helt uforståelig for meg at noen ønsker å være med på en sånn kriminell handling, og stå og filme det – og ikke gjøre noen ting for å stanse det, sier hun til TV2.