bilindustrien

(Dagbladet): Kunstneren Grant Rehnberg er åpent homofil og gift med mannen Bradford.

Lite ante han om at hans livsvalg skulle inspirere bestefar James Burton Rehnberg til å dele en hemmelighet han hadde båret på hele livet.

Fem måneder før han døde, bestemte nemlig 90 år gamle bestefar James seg for å komme ut av skapet for sitt homofile barnebarn.

- Fortalte meg om sitt livs kjærlighet

Det gjorde stort inntrykk på Grant, som hele livet har kjent bestefaren som pastor, krigsveteran og tilsynelatende lykkelig gift med hans avdøde bestemor Doris.

Derfor har han nå, en måned etter at bestefaren ble begravet, bestemt seg for å dele historien og hylle både homofili og bestefarens liv gjennom en kunstinstallasjon.

«Mens vi så på bilder fra mitt og Bradfords bryllup, feiret min 90 år gamle bestefar stolt hvilke baller som kreves for å leve åpent. Han fortalte meg om sitt livs kjærlighet, Warren Johnson,» forteller Grant i en kampanjevideo for prosjektet, som du kan se øverst i saken.

«Han fortalte meg at hvis han kunne, ville han ha byttet plass med meg.»

Vil sammenlikne erfaringer

Prosjektet, som har fått navnet «The Family Connection», skal ta for seg Grants forhold til bestefaren, og linke deres to parallelle erfaringer som homofile menn fra samme familie.

Grant ønsker å finne ut hvordan han skal kunne forsone sin egen erfaring som ung, priviligert og åpent homofil med sin bestefars historie.

Den Seattle-baserte kunstneren jobber nå med å samle inn penger til prosjektet. Han har satt seg som mål å samle inn 950 dollar, tilsvarende rundt 5 650 norske kroner, innen 9. april.

Videoen, som ble lagt ut på Youtube søndag, har allerede fått mye oppmerksomhet, og Grants historie blir omtalt i flere medier. Allerede nå har han nådd målet sitt og foreløpig fått inn 975 dollar.

Kunstinstallasjonen, som også blir et minnesmerke for bestefaren, skal blant annet inneholde bilder, memoarer og kullportretter av bestefaren.

 

15 år gamle Berkin Elvan døde i morges etter at han hadde ligget 269 dager i koma. Gutten gikk ut for å kjøpe brød i Okmeydan-distriktet i Istanbul i juni da han fikk en tåregassbeholder i hodet under protestene i fjor sommer.

Angrep kjøretøy

- Vi har mistet vår sønn. Må han hvile i fred, skrev familien på twitter i dag.

Berkins mor dukket etter hvert opp utenfor sykehuset Okmeydani-sykehuset og det begynte å samle seg en folkemasse. Dette utviklet seg etter hvert til en demonstrasjon, ifølge BBC og flere andre medier.

Da opprørspolitiet ankom stedet, ble et av politikjøretøyene angrepet av en av demonstrantene.

- Udødelig

Familien til Berkin flyttet seg deretter til et religisøt forsamlingshus der menneskemengden ropte slagord til ære for den døde gutten:

«Berkin Elvan er vår ære og han er udødelig»

Nå i ettermiddag har opptøyene spredd seg til flere byer i Tyrkia.

I hovedstaden Ankara har politiet skutt tåregass for å oppløse en samling av rundt 2000 mennesker.

Det er også rapportert om demonstrasjoner i byer som Antalya og Izmir.
Demonstrasjonene, som startet 28. mai i fjor, var opprinnelig en protest mot utbyggingen av parken Gezi i Istanbul. Men den utviklet seg etter hvert til en protest mot statsminister Tayyip Erdogans styre. 

En 44 år gammel mann fra Bergen er dømt til fengsel i ni måneder for omfattende seksuell trakassering av en ung jente på 14 år. Mannen – som er en tidligere kjenning av politiet – er også funnet skyldig i drapstrusler mot en NAV-ansatt.

Flere ganger truet bergenseren en ansatt ved NAV med å drepe henne. Drapstrusler ble framført over telefonen og ved sms.

I en av tekstmeldingene til sosialkuratoren skrev 44-åringen:

«Du skal dø. Jeg skal personlig skjære ut øynene på deg».

Trakassering

Til politiet har 44-åringen forklart at han sendte meldingene for å trakassere henne, og at han «ikke tåler trynet hennes».

Ved siden av de uhyggelige truslene til en sosialkurator i NAV, ble 44-åringen også dømt i Bergen tingrett for å ha trakassert en 14 år gammel jente.

I dommen heter det:

«Han sendte henne tekstmeldinger og meldinger på Facebook som var intime, som inneholdt bilder av ham selv og avdøde Sigrid Giskegjerde Schjetne samt åstedet for drapet på Schjetne».

Bergen tingrett fant det bevist at 44-åringen hadde sendt en rekke krenkende meldinger til den 14 år gamle jenta.

Bergenseren hadde blitt venner med den unge jenta på Facebook.

I rettsboka heter det:

«Meldingene hadde tidvis seksuelt og intimt innhold, og jenta opplevde meldingene som plagsomme og nærgående. Av meldingene framgår det at tiltalte oppholdt seg i nærheten av henne, visste hvor hun bodde og hadde henne under oppsyn. Jenta var på dette tidspunktet 14 år gammel. Tiltalte sendte bilder av seg selv, blant annet et bilde hvor han er iført finlandshette. På et tidspunkt befant han seg i Oslo hvor han deltok i letingen etter Sigrid Giskegjerde Schjetne, og han sendte da bilde av Giskegjerde Schjetne og et bilde fra åstedet hvor hun ble funnet».

Og videre:

«Retten finner at meldingene etter sitt innhold og omfang helt klart krenket jentas fred og var plagsomme. Retten finner også at noen av meldingene både etter sitt innhold og omstendighetene var direkte skremmende, spesielt meldingene som omhandlet Sigrid Giskegjerde Schjetne og bildet tiltalte sendte av seg selv iført finlandshette og bombejakke».

Og videre:

Retten finner at tiltaltes atferd klart kan karakteriseres som moralsk forkastelig. Det er her tale om en voksen mann på 44 år som stadig sender seksuelle tilnærmelser og intime meldinger til et barn på 14 år. Hun var ikke en kjenning av ham, mottok således tilnærmelsene fra en helt ukjent person hun ikke visste noen ting om.

- Grov sak

- Dette er en meget spesiell og grov sak. Fornærmede er et barn som over tid har blitt trakassert, sier politiadvokat Duc Van Nguyen ved Hordaland politidistrikt til Dagbladet. Han aktorerte saken i retten.

44-åringen ble i Bergen tingrett dømt til ni måneders fengsel.

(Dagbladet): I går gikk fristen for å sende inn søknad om å arrangere Magnus Carlsens VM-kamp i november ut, men som Dagbladet skrev, var det sannsynlig at fristen kom til å bli utsatt.

Det har nå skjedd.

I en kunngjøring på sine nettsider skriver Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) at den nye søknadsfristen er 30. april. Grunnen er enkel:

- Vi har ikke mottatt noen bud. Vi er selvsagt skuffet, for vi vil jo ha så mange bud og så høye bud som mulig, sier executive director i FIDE, Nigel Freeman, til Dagbladet .

Håper interessen er der

Freeman har ingen god forklaring på hvorfor ingen byer har meldt sin interesse, men tror kandidatturneringa, som avgjør hvem Carlsen møter og som starter denne uka, kan ha kommet for tidlig i forhold til fristen.

- Det er nok mange som venter og ser hvordan kandidatturneringa går, og om én av deres spillere skal spille VM-kamp, sier han til Dagbladet.

Han ønsker ikke å spekulere i hvilke byer eller land dette kan være, men det er grunn til å tro at for eksempel Armenia og Russland avventer kandidatturneringa.

Nå håper FIDE at den utsatte fristen skal føre til mange bud.

- Vi ønsket selvsagt å motta bud innen fristen i går, men nå får vi bare smøre oss med litt tålmodighet. Magnus er interessant for mange, så vi håper at interessen er der. Men hvis ikke vi har fått inn noen bud innen den nye fristen heller, må vi bare erkjenne at produktet ikke er salgbart nok, sier Freeman til Dagbladet.

Norsk by kan rekke det

Utsettelsen øker sannsynligheten for at norske kommuner kan få i stand sine søknader.

Som Dagbladet skrev i går, mener presidenten i Norges sjakkforbund, Jøran Aulin-Jansson, at minst én norsk by kan ha på plass en søknad innen 15. april.

- Minst én av interessentene, Oslo, Bærum eller Stavanger, kunne ha stilt med en slagkraftig søknad i løpet av mars. Jeg tror fristen kan bli utsatt til 15. april, og da kan vi håpe sterkt på en norsk søknad, sier Aulin-Jansson.

Mye penger

Sjakkpresidenten sa også i går at han er glad for at den norske interessen er der, og understreket samtidig at han har forståelse for at det ikke er mange som tar lett på det økonomiske.

- Det er mye penger det er snakk om. Men med en kombinasjon av penger fra næringslivet, det statlige, kommunen, fylket og sponsorer, skal det være mulig.

(Dagbladet): Etterretningstjenesten CIA har i hemmelighet tatt seg inn på pc-er som kun skulle brukes av Senatets etterretningskomité, for så å fjerne dokumenter som var en del av en granskning av CIAs avhørsmetoder.

Det opplyser lederen av etterretningskomiteen, senator Dianne Feinstein, til amerikanske medier i ettermiddag. Dermed bekrefter hun innholdet i en granskning som først ble kjent i forrige uke.

- Handlingene kan ha undergravd det konstitusjonelle rammeverket for Kongressens arbeid, sier Feinstein ifølge Washington Post.

De aktuelle datamaskinene befant seg i CIAs hovedkvarter i Langley, men var satt opp for utelukkende å brukes av granskerne, som ikke kunne ta med det topphemmelgie materialet ut av området.

Den hemmelige slettingen på granskernes pcer skal ha skjedd i forbindelse med at de hadde fått tak i et bestemt utkast av CIAs regler for avhørsmetoder. Ifølge komitélederen var det uklart om disse dokumentene kan ha stammet fra varslere internt i CIA, og om ledelsen i så fall ikke var blitt informert om at granskerne hadde fått tilgang til den delen av materialet.

Først seinere skal granskerne ha fått vite at dokumentene var fjernet.

Senatoren forteller at en intern CIA-granskning av de oppsiktsvekkende påstandene nå er overført til justisdepartementet med tanke på mulig straffeforfølgning.

Feinstein anklager CIA direkte for å forbrutt seg mot det fjerde grunnlovstillegget, flere føderale lover og en presidentordre som forbyr CIA å gjennomføre innenriks ransaking og overvåkning.

- Jeg tar ikke lett på dette, sier Feinstein.

Da opptakten til granskningen ble omtalt for en uke siden, ble anklagene tilbakevist av CIA-toppene.

- Jeg er svært skuffet over at enkelte medlemmer i Senatet har bestemt seg for å komme med løse beskyldninger om CIA som på ingen måte er underbygget av fakta, sa CIA-direktør John O. Brennan til Washington Post.

Dagbladet.no kommer med mer.

(Dagbladet): – Han kjente til min mørkeste hemmelighet. Han var en del av min mørkeste hemmelighet.

Dette forklarte Oslo-kvinnen (28) som er tiltalt for å ha drept sin halvannet år gamle datter, under sin forklaring i Oslo tingrett. Mannen hun sikter til, er den medsiktede britiske kjæresten (35), som hun hadde svært intens kontakt med både før og etter datterens dødsfall natt til 3. oktober 2010.

- Svært vanskelig tid

Det gikk et år fra datterens dødsfall til hun tilsto å ha senket den lille jentas hode gjentatte ganger i ei bøtte vann, etter instruks fra kjæresten via videochat. 28-åringen fortalte om ei svært vanskelig tid.

- Når jeg var hos familien, kunne jeg trekke meg inn på soverommet, der jeg gråt og så på bilder av datteren min. Jeg prøvde å viske ut alt av følelser for å takle sorgen, sier Oslo-kvinnen – og forteller at hun i perioden misbrukte alkohol og piller.

- Jeg vil ikke påføre andre problemer på grunn av min sorg. Jeg tenker mer på andres behov enn på meg selv, sier hun.

Hun møtte imidlertid lite forståelse hos sin britiske kjæreste, forklarer hun.

- Han var irritert fordi jeg ikke sprudlet og smilte like mye. Han fortalte meg at i islam er det ikke tillatt å sørge mer enn tre dager, sier Oslo-kvinnen.

- Han skjønte ikke at jeg var deprimert fordi jeg hadde mistet datteren min. Han var fokusert på at vi skulle få nye barn, forklarer hun.

- Skjevt maktforhold

Under utspørringen fra aktor Cecilie Schløsser Møller og sin egen forsvarer Geir Hovland tegnet hun bilde av et svært skjevt maktforhold i forholdet til den gifte briten.

- Jeg var veldig opptatt av at han visste bedre enn meg. Jeg gjorde alt for å tilfredsstille ham, sier hun – og beskriver seg selv som en person som søker mye råd.

Det kom under dagens forhandlinger fram at av all telefonkontakt mellom de to kom en forsvinnende liten andel av oppringningene fra briten.

- Han måtte passe på med hensyn til jobben og kona. Jeg, derimot, kunne ringe gratis fra hjemmetelefonen, forklarer den drapstiltalte kvinnen.

Også etter at datteren hadde dødd, fortsatte forholdet mellom 28-åringen og briten.

- Vi hadde daglig kontakt fram til jeg ble varetektsfengslet, sier den drapstiltalte kvinnen.

Sendte 1000 bilder

- Var du fremdeles forelsket i ham? spør aktor Møller.

- I starten, ja. Men jeg jattet bare med ham når han snakket om framtidsplanene for oss. På slutten begynte jeg å hate ham.

Den medsiktede 35-åringens forsvarer Niels-Christian Schelver Petersen kunne opplyse retten om at Oslo-kvinnen i løpet av året mellom datterens dødsfall og tilståelsen sendte 1000 bilder av seg selv til kjæresten i England. Oslo-kvinnen tegnet også bilde av en svært kontrollerende partner i tida etter dødsfallet.

- Han var svært opptatt av hva jeg fortalte familien, sier 28-åringen.

I går fortalte Oslo-kvinnen at hun og kjæresten samordnet sine forklaringer om dødsfallet. I dag beskrev hun hvordan briten instruerte henne til å slette alle dataspor fra PC-en og mobilen – med begrenset hell, siden det meste av elektroniske spor ble funnet nettopp på hennes enheter under etterforskningen.

- Hvorfor gikk det et år før du tilsto? spør aktor Møller.

- Jeg hadde lyst til å tilstå veldig lenge, men måtte tenke på sønnen min. Jeg var veldig opptatt av at han skulle ha det bra.

Den avdøde jentas far har varslet erstatningskrav, og sitter i rettssalen under hovedforhandlingen. På slutten av sin forklaring benyttet den drapstiltalte ekskona seg av muligheten til å henvende seg til ham.

- Dette gjør ikke vondt godt – men jeg beklager på det sterkeste. Det var aldri meningen at utfallet skulle bli slik det ble.

Ristet på hodet

Under Oslo-kvinnens tidvis gråtkvalte forklaring satt den britiske kjæresten – pent antrukket i dressjakke – og hørte på. Han virket fattet og lettsindig, og ristet tidvis oppgitt på hodet. Hans forsvarer Vibeke Hein Bæra bebuder en helt annen versjon av de faktiske forhold når han får forklare seg i morgen.

- Han kjenner seg ikke igjen i bildet som tegnes av ham – at han skal ha påvirket henne. Han ser fram til å forklare seg om sin versjon, sier Bæra til Dagbladet.

28-åringen har tilstått straffskyld for mishandling, men nekter å være skyld i forsettlig drap på datteren. Den 35-årige kjæresten nekter all skyld. Saken er berammet til og med 8. april.

(Dagbladet): En av overlegene som klaget inn Univesitetet i Oslo etter mangelfull flåttforskning, er glad Helsetilsynet nå har felt forskerne for brudd på helseforskningsloven.

Preben Aavitsland har lenge vært kritisk til forskningen, ledet av de pensjonerte biologene Ivar Mysterud og Morten Laane, som fram til september i fjor fant sted ved universitetet.

- Til for å beskytte

Han mente, sammen med kollega Dag Berild, at UiO forsket ulovlig da de prøvde å finne en måte å påvise borreliabakterier (som stammer fra flåttbitt) i mennesker.

- Det er bra at Helsetilsynet griper inn mot forskning på mennesker når den ikke følger reglene. Reglene er der for å beskytte pasientene, sier Aavitsland til Dagbladet.

UiO er felt for flere brudd på helseforskningsloven, og er blant annet bedt om å slette alt av materiale de samlet inn under prosjektet.

«Statens helsetilsyn mener det foreligger brudd på helseforskningsloven (…). Universitet i Oslo pålegges å stanse forskningsprosjektet (…) og videre pålegges Universitetet i Oslo å nedlegge forskningsbiobanken som er opprettet i forbindelse med forskningsprosjektet», heter det i rapporten.

- Feil diagnose

Aavitsland mener Mysterud og Laan var uansvarlige da de forsket på flåttbakterien.

- De har tatt snarveier, og begynt å diagnostisere pasienter før de har bevist at metoden virker. Det er uansvarlig. Mange pasienter kan ha fått feil diagnose, sier han.

De to forskerne samlet blant annet inn blodet til et stort antall personer som hadde mistanke om at de var blitt kronisk syke etter å ha blitt bitt av flått.

Blant personene var eventyreren Lars Monsen, hvis blodprøver ble offentliggjort i forskningsmagasinet til Uio i fjor.

Det har foreløpig ikke lyktes Dagbladet å få tak i Mysterud eller Laane, men de to understreket overfor Dagbladet i fjor at de ikke stilte diagnoser på personene de forsket på.

- Vi stiller ikke diagnoser, men vi ser på blodet ved å ta bilder og filmer bevegelsesmønsteret til bakteriene i sanntid eller med tidsforkortning, sa Mysterud.

- Synd, trengs mer forskning

Helsetilsynet mener forskerne manglet tillatelse til å benytte seg av pasienters blod i forskningen, fordi det brøt med taushetsplikten deres.

Samtidig mener de at organiseringen og protokollføringen av forskningsprosjektet var mangelfull, og kritiserte at det ikke finnes dokumentasjon på at deltakernemtykket til at taushetsplikten kunne oppheves.

Da Aavitsland og Berild klaget inn UiO for måten de forsket på, ble prosjektet stoppet. Konklusjonen fra Helsetilsynet ble utskrevet forrige uke, 6. mars.

- Det er synd at Mysterud og Laane og UiO ikke har fulgt regelverket, for det trengs mer forskning om diagnostikk av borreliose, sier Aavitsland.

- Dette dreier seg ikke om sensur. Forskning om borreliose er bra, forskningen skal være fri, men den må følge regelverket som skal beskytte pasientene. Helsetilsynet har her gjort jobben sin, mener han.

- Noe gikk veldig galt

Til VG sier Laane at han er enig i at forskningsprosjektet måtte stoppes.

- Her gikk noe veldig galt, og jeg er enig i at prosjektet måtte stoppes. Jeg var i god tro om at søknaden dekket det forskningsarbeidet jeg gjorde, men noe må ha gått galt i den administrative prosessen, sier han.

Rektoren ved UiO, Ole Petter Ottersen, sier at universitetet ikke ønsker å kommentere saken fordi de ikke har bestemt seg om de vil påklage avgjørelsen.

- Vi har mottatt helsetilsynets pålegg om stansing av forskningsprosjektet. Universitetet har i denne saken en klageadgang der fristen er tre uker. Vi ønsker ikke å kommentere saken i media før vi har vurdert om saken skal påklages, sier han i en e-post til Dagbladet.

Det har foreløpig ikke lyktes Dagbladet å få kontakt med Mysterud eller Laane.