bilindustrien

Samtidig som landslaget skifter fra Swix til Bjørn Dæhlie som utstyrsleverandør, bytter Bjørgen ut sin norske klespark med en svensk.

I fire år framover skal svenske Craft være Bjørgens leverandør av trenings- og konkurransetøy fra topp til tå, fra innerst til ytterst.

For det får hun – etter det Dagbladet vet – rundt en million kroner i året.

- Vi er veldig fornøyd med å ha sikret oss verdens beste langrennsløper på laget vårt, sier  salgs- og markedsdirektør Anders Bristøl i Craft til Dagbladet.

Han er ikke i tvil om at avtalen er minst like god for Craft som den er for Bjørgen selv.

Overbevist av Kalla

Nå er Marit Bjørgen bundet av Bjørn Dæhlie-avtalen, og må bruke Dæhlie-tøy når hun er på samling eller representerer Norge. Og Craft har heller ikke lov til å lage Bjørgen-annonser med annet Craft-utstyr enn hansker.

Men i de periodene Marit ikke er på samling, skal hun trene i de svenske klærne.

- Jeg har jo hatt Charlotte Kalla på besøk noen somre nå. Hun har jo hatt en Craft-avtale lenge, og jeg må innrømme at jeg var nysgjerrig. Jeg likte klærne hennes, fargene, snittet, alt.

- Da Charlotte i tillegg skrøt av funksjonaliteten og kvaliteten, var jeg godt på gli.

- Og da jeg fikk vaske klærne hennes etter ei svett treningsøkt – og jeg vasket dem ganske hardt – og sjekket dem etterpå forsto jeg at dette var noe jeg kunne bruke.

- Så jeg oppsøkte rett og slett Craft og lurte på om vi skulle samarbeide, sier Marit.

 Svenskene var ikke vonde å be.

Fire år

Avtalen går over fire år, altså til og med neste OL i Sør-Korea.

- Det betyr?

- Det betyr at jeg holder muligheten åpen for å satse i fire år til. Jeg elsker jo å gå på ski, og utelukker ikke at motivasjonen kan vare så lenge, sier Bjørgen.

- Men jeg har ikke sagt at jeg skal fortsette fire år til. Bare at det er mulig det skjer.

- Barn?

- Jeg er privilegert og har en veldig snill samboer som lar meg gjøre som jeg vil. Fred Børre vet hvor viktig dette er for meg, så kanskje vi utsetter barneprosjektet litt.

- Den dagen jeg ikke er hundre prosent motvert lenger, er det slutt. Det holder ikke med 90 prosent i denne bransjen her.
 

AUSTIN, TEXAS (Dagbladet): Årets heteste vekstområde for ny anvendelse av nettet og informasjonsteknologi? Det er kroppen din, det. Under årets South by Southwest-konferanse er det knapt noe det snakkes mer om enn sammensmeltingen av kroppsnær teknologi, trådløst nett, skylagring, «big data» og smart programvare som monitorerer trening, livsstil og helse.

Kroppen din skal på nett, fra krybbe til grav.

Vi skal telle, vi skal måle, vi skal selvdiagnostisere. En presentasjon her under SXSW heter megetsigende «kroppsnær teknologi og det kvantifiserbare selvet». 

Det moderne menneskets kombinasjon av forfengelighet og dødsangst er gull verdt for den nye alliansen mellom legemiddelindustri og teknolologiindustri.

Puls, blodtrykk, glukosenivå, pust, antall skritt, antall forbrukte kalorier, søvnkvalitet – dette er bare de noen av mest åpenbare eksemplene på hvordan kroppsnær teknologi kan hente informasjon som kan benyttes i alt fra livstilsforbedrende tiltak til forebyggende og behandlende helsearbeid.

For Anne Wojcicki i 23andMe er det dine arvestoffer det handler om.

Hun kaller DNA et «programmeringspråk for framtida», og mener genetikk og personalisert medisin, «big data» og nettsamfunn til sammen kan hjelpe oss til et sunnere liv.

Wojcicki, som holdt søndagens Keynote-presentasjon i Austin, er biolog, bioteknolog, og gründer. Magasinet Fast Company kaller henne «USAs modigste toppsjef». Hun er gift med Google-grunnlegger Sergey Brin, og sammen utgjør de ett av den amerikanske teknologiindustriens mektigste par.

For 99 dollar gir 23andMe sine kunder en full genetisk profil, gjennom en analyse av DNA fra en spyttprøve som sendes inn. Å ta prøven kan sette mennesker i stand til å forebygge egen sykdom og få bedre livskvalitet, mener Wojcicki. 

- Målet var å forandre helsevesenet. I dag er forebyggende medisin ikke lønnsomt. Derfor er jeg en stor tilhenger av Obamacare og ideen om at man skal kunne tjene penger på å forebygge sykdom. Jeg tror på forebyggeíng heller enn behandling, på genetisk informasjon som basis for personalisert medisin, på at kunnskap om dine genetiske helserisikofaktorer setter deg i stand til å ta bedre beslutninger, og at vår bruk av «big data» kan forbedre folks helse og sette fart i forskning på mange viktige helseområder.

Wojcicki snakker om et mer forbrukerdrevet helsevesen, der det bør være en selvfølge at du skal ha tilgang til din egen legejournal og andre medisinske data uten å måtte spørre fastlegen om lov. Det samme gjelder genetisk informasjon: Du eier ditt DNA.

Men ideen er ikke ukontroversiell. Som Dagbladet har skrevet om ved flere anledninger, er det en rekke selskaper som tilbyr liknende analyser. Noen, som danske Gonidio, oppfordrer foreldre til å genteste barna, noe som får fagfolk til å se rødt, mens Bioteknologinemda vil forby privat gentesting av barn under 16 år.

ANDRE vil la oss monitorere egen helse via dingsene våre. Nylig var det mye ståhei om Googles smarte kontaktlinse som kan varsle og forebygge diabetsanfall. Da Samsung lanserte sine nye Galaxy S5-telefon, var den innebygde pulsmåleren en av nyskapningene som ble trukket fram. Helse- og treningsapper er også en sentral del av tenkningen rundt selskapets smartklokke, Galaxy Gear.

Noe liknende er det all grunn til å forvente at Apple gjør med sin iWatch, om eller når denne dukker opp i markedet. Apple tenker helse for alle penga, og en egen «Healthbook»-applikasjon skal etter sigende være en del av iOS 8, neste generasjon av Apples mobile operativsystem.

I FØRSTE OMGANG er det mest snakk om teknologi på kroppen. Et uttall løsninger med ymse sensorer her og der, koblet trådløst til apper på dingsene våre, som igjen er koblet til nettskyen, der vår høyst personlige helseinformasjon blir små biter av store datasett og crunches til «big data» med almen helsenytte, stor kommersiell verdi og betydelige personvernmessige implikasjoner.

Vil du ikke, så skal du. Markedet for kroppsnær teknologi forventes å passere 70 milliarder kroner i 2018, og helsertelaterte produkter vil drive 60 prosent av denne veksten.

Litt lenger fram i tid, men ikke så veldig langt fram, flytter teknologien inn i kroppen. Da snakker vi om kybernetisk helsepleie, om implanterte sensorer, piller med innbygde følere på størrelse med sandkorn, medsiner som sender informasjon om kroppens respons når de tas.

Det er en gigantisk helserevolusjon på gang. For deg, for fastlegen din, for helsevesenet, for helsepolitikerne og storsamfunnet.

- Jeg tror ikke folk forstår at digital helse vil skape en enorm kulturell endring i hvordan vi tenker om helseopplysninger, sa dr. Leslie Saxon, grunnlegger av Center for Body Computing (CBC)  ved universitetet i Sør-California og overlege i hjertemedisin, under en presentasjon. Når man lytter til Saxon, får man inntrykk av at fastleger og personlige trenere kan få rolige dager framover.

- Hva får deg til å yte best og leve sunnest? Samme sensor som brukes til å forbedre livsstilen din vil også bruke til å monitore helsen din. Den samler inn din legejournal hele tida, og laster den opp til nettskyen. Selvdiagnostiserende løsninger gjør det mulig for oss å være i forkant med forebyggende tiltak og nødvendsig behandling. Samme sensor vil også kunne være din personlige trener, og matche din aktivitet perfekt til målene du har satt deg i henhold til kroppens respons.

ET KROPPSLIG OVERVÅKINGSREGIME som det Woicicki og Saxon beskriver har utvilsomt stort potensiale, men også noen dypt problematiske sider. Hvordan beskyttes dine personlige, sensitive helsedata? Skal du ha betalt for at de brukes i «big data»?

Hva betyr det for folkehelsen at vi alle skal gå rundt og måle blodsukker og scanne føflekker dagen lang, for deretter å føle oss presset til å dele resultatene i sosiale medier? Hva gjør det med vårt forhold til kropp og helse at vil alltid vet nøyaktig hvor dårlige valg vi tar?

Er du blant dem som synes dagens deling av kaloriforbruk, antall skritt og løpte kilometer via treningsapper er noe av det mest interessante Facebook har å by på, er det grunn til å se lyst på den sosiale medieframtida.

Men først og fremst, insisterer Saxon, snakker vi om en revolusjon i folkehelsen:

- Trådløs helse er den ene løsningen som virkelig setter pasienten i sentrum for diskusjonen om helsevesenet, og det er den ene modellen for levering av helsetjenester som virker.

Det siste skal nok taes med en klype salt. Men det er liten tvil om at vi snakker om en vekstnæring med enormt potensiale,  i grenselandet mellom tjenesteyting og konsulentviksomhet, programvare- og elektronikkbransje, legemiddelindustri og helsvesen.

DET ER DETTE som får ivrige teknologijournalister til å snakke om the connected body, mens folk som Jack Young, venturekapitalist i Qualcomm Life Fund, stiller i en paneldebatt under overskriften Hva skjer når helse og teknologi møtes? med store, blinkende dollartegn i øynene.

Hun fikk medisinsk behandling på stedet, før hun ble fraktet til akutten på Ullevaal sykehus.  Søndag kveld kom landslaget med en oppdatering.

- Jeg har vært i kontakt med Astrids mor som formidler at Astrid har det bedre og bedre. Hun har fått hjernerystelse og er ellers forslått og håper å komme hjem så fort som mulig, skriver presseattaché Gro Eide i en SMS til Dagbladet.

En nytt skudd i baugen for 27-åringen. Før OL døde broren brått. Nå ryker resten av sesongen.

Vill sving

Dagbladet vet at svingen Astrid falt i ble diskutert av løypemannskapet. De trodde det kunne «bli stygt». Det ble gjort forbedringer på løypa mellom lørdag og søndag, noe den amerikanske løperen Kikkan Randall bekrefter.

- Det var tryggere søndag enn på lørdag, men det var fortsatt helt vilt. Vi greide svingen så vidt hver gang, sier Randall.

Randall kjørte bak Uhrenholdt Jacobsen da hun falt.

- Alle andre ploget, men vi kjørte mer aggressivt for å få mer fart ut av svingen. Farten var veldig høy,  sier amerikaneren til Dagbladet.

Tok grep

Dagbladet var i går kveld i kontakt med rennleder Arne Sandvold. Han bekrefter at juryen tok grep før og under gårsdagens renn.

- Noen lagledere ba oss før start å passe på svingene og utforbakkene, i samsvar med de punktene juryen selv hadde observert. Dette punktet var ett av de, sier Sandvold til Dagbladet.

Det var skarpe forhold i Holmenkollen. Klokka elleve i går tok FIS-juryen (5 personer, inkludert rennleder) avgjørelsen om at løpet skulle gå.

- Da hadde det vært løpere i rennløypa i et par timer for test og trening.  Det var fire-fem punkter vi gjorde utbedringer på før rett før start som vi diskuterte på jurymøtet. Blant annen i bakken Astrid falt justerte vi. Det var skarpt og småisete der, og vi raket opp for å gjøre det litt lettere for utøverne, forklarer Sandvold.

Det ble hakket enda mer i bakken etter Uhrenholdt Jacobsens fall, bekrefter jurylederen.

- I ettertid kan man selvfølgelig diskutere om det som ble gjort var nok. Men vi kjenner heller ikke eksakt årsaken til fallet. Vi beklager det som skjedde veldig sterkt, og ønsker selvfølgelig Astrid alt vel og god bedring. Men vi gjorde tiltak både før og under løpet, og på jurymøtet i etterkant framkom heller ingen ytterligere kommentarer, sier rennlederen.

God beredskap

Det norsket laget var ett av flere lag som bemerket de skarpe forholdene til juryen.

- Vi ba om at løypene ble hakket opp, og hadde kontakt med rennleder før løpet, sier langrennssjef Åge Skinstad til Dagbladet. 

- Men da uhellet skjedde, fungerte beredskapen utmerket. Vi får forholde oss til juryens vurdering om sikkerheten var tilstrekkelig, sier Skinstad.