bilindustrien

PHUKET BY/OSLO (Dagbladet): Den langdryge drapssaken i Thailand mot Lier-mannen Stein Dokset (51) er et steg nærmere avklaring etter at etter at et av forsvarets vitner fikk forklare seg om sitt forhold til nordmannen i retten i Phuket by onsdag.

- Jeg hadde ingen anelse om at vi hadde et lik i huset, forklarte den nå 25 år gamle arbeidsledige kvinnen om omstendighetene da hun flyttet inn i villaen sammen med nordmannen et halvt år før politiet stormet huset.

Da fant de likrestene av Doksets tidligere thailandske samboer Rungnapa «June» Ratchasombut (31) i en plastsekk i en søppeldunk, som sto på et bad.

Det var i juli 2009 at kvinnen ble meldt savnet.

Mistenkelig lukt

Politiaksjonen og funnet av likrestene skjedde to og et halvt år seinere – 28. februar 2012.

En hushjelp hadde varslet politiet om mistenkelig lukt. Også en svensk leietakerfamilie reagerte på stank i huset.

Blir Dokset funnet skyldig i overlagt drap, risikerer han dødsstraff.

- Jeg tror jeg får fire-fem års fengsel, sa Dokset til Dagbladet for ett år siden, underveis i rettssaken.

Han forklarte først at han hadde dyttet samboeren ned en trapp ved et, men seinere har Dokset nektet straffskyld etter tiltalen.

Krangel om sigarett

I retten onsdag betegnet den nye samboeren Dokset som «snill og grei». Han hadde sørget for skolegang til sønnen hennes.

- Det var krangel om en sigarett en gang. Da dyttet han meg ganske kraftig. Ellers var han aldri brutal, bare snill og gavmild, forklarte vitnet.

Hun forklarte at hun fikk sjokk da liket ble funnet i huset, og at hun dro fra Phuket.

Et politivitne forklarte seg også i retten onsdag. Han bekreftet tidligere vitneforklaringer fra politi om aksjonen og likfunnet for snart to år siden.

Den drapstiltalte nordmannen hadde kraftige hostekuler og virket ikke helsemessig på topp under rettsmøtet. Han var som vanlig iført fotlenker og fengselsklær.

13. juni neste gang

Etter flere sporadiske rettsmøter og utsettelser, blir det ikke nye nytt rettsmøte før fredag 13. juni.

- Da antar vi at prosedyrene kan komme i gang. Vi ønsker en dom så snart som mulig, sier Doksets nye forsvarer Nuansnit Chuntawong til Dagbladet.

Retten har avslått å løslate den drapstiltalte nordmannen mot kausjon.

(Dagbladet): Politileder Eirik Jensen ble i går varetektsfengslet og siktet for grov korrupsjon i forbindelse med en større narkotikasak.

Siktelsen slo ned som en bombe. Jensen nekter straffskyld.

Jensen har i en årrekke vært blant landets mest respekterte politimenn, og har vært regnet som en krumtapp i bekjempelsen av organisert kriminalitet, særlig knyttet til MC- og gjengmiljøene.

Kriminelle feiret

Blant kriminelle er Eirik Jensen regnet som gjengmiljøets nemesis og er særlig forhatt i B-gjengen. I går kveld var det derfor jubelstemning i miljøet, og flere av Norges mest beryktede kriminelle skal i går ha deltatt på en feiring av arrestasjonen der gjengmedlemmer blant annet utvekslet historier om konfrontasjoner med den fryktede politioverbetjenten, får Dagbladet opplyst.

Per Asle Rustad, som har skrevet boka «Blodig Brorskap – på innsiden av Oslos gjenger», og intervjuet Jensen flere ganger, bekrefter at Jensen er forhatt i B-gjengen.

- Fiendene hans har først og fremst vært B-gjengen. Han gikk etter dem og fikk tatt pengene deres, og det er ikke noe som gjør kriminelle mer forbanna enn det, sier Rustad til Dagbladet.

Ga Jensen skylda

Jensen ledet gjengprosjektet som styrte etterforskningen i «Operasjon Nemesis», hvor fem brødre i Rasool-familien til slutt ble dømt etter mafiaparagrafen og måtte sone flere år i fengsel. I tillegg ble det inndratt verdier for 17 millioner kroner.

- De ga Eirik Jensen personlig skylda for alt de tapte, sier Rustad.

Etterforskningen førte til millioninndrivelser også fra andre aktører enn brødrene, og regnes som en av Jensens største triumfer som politimann.

Dusør

Situasjonen mellom B-gjengen og Jensen skal ha vært mindre betent den siste tida.

- Han klarte å roe det ned, sier Rustad.

Det var uansett langt fra første gang Jensen fikk trusler. I perioder har Jensen vært regnet som politinorges mest truede mann.

- Det var en spritsmugler som utlova en halv million i dusør for hodet hans. Da tok han noen forholdsregler, sier Rustad.

Sentral

Jensen begynte i Oslo-politiet på 80-tallet, og jobbet først på ordensavdelingen. Han jobbet han med oppryddingen av narkomiljøet i Slottsparken, og ble senere etterforsker på narkotikaavsnittet.

I 1993 sto han bak opprullingen av flydroppsaken, hvor en liga på ca. 30 personer smuglet amfetamin med småfly fra Nederland til Norge.

Jensen var også sentral i etterforskningen av drapet på gjengmedlemmet Zia Anwar i 2003.

Men suksesshistoriene har i vel så stor grad handlet om ting som ikke har skjedd. Jensen har vært kjent for å ha en unik evne til å få kriminelle i tale, og til avverge alvorlige hendelser gjennom dialog. Han var blant annet sentral i arbeidet med å unngå at voldelige sammenstøt mellom de største MC-gjengene spredde seg til Norge og Oslo.

Omstridt

Men 56-åringens dialoglinje har vært kontroversiell både internt og i Kripos, som de siste åra har søkt en langt mer konfronterende strategi. Jensen har de siste åra også vakt oppsikt med svært åpenhjertig kritikk av egne sjefer for det han mente var manglende prioritering av de norskpakistanske gjengmiljøene.

- Dagens ledelse i politidistriktet har ikke den rette gutsen og erfaringen til å forstå dette. Vi snakker om stridserfaring. Og det har de ikke. Skal vi bekjempe gjengene, må det helt nye ledere og helt nye strategier til. Deler av dagens ledelse som har ansvaret for bekjempelse av kriminelle gjengstrukturer, bør byttes ut — med unntak av politimesteren, han er jo ny og bør få en sjanse, sa han i Per Asle Rustads bok.

(Dagbladet) SEVASTOPOL: Russlands president Vladimir Putin har gitt ordre om en øyeblikkelig militærøvelse for å teste beredskapen i den vestlige og sentrale delen av Russland.

Også i den strategisk viktige havnebyen Sevastopol er beredskapen skjerpet. Flere steder i byen er det observert militære kjøretøyer, og da Dagbladet var ute i gatene tidligere i dag, var det politiske markeringer flere steder i byen.

Sevastopol er byen hvor den russiske Svartehavs-flåten har sin base, og hvor de fleste mennesker ikke sympatiserer med demonstrasjonene i Kiev. I havna ligger de russiske krigsskipene flere steder, og da Dagbladet fotograferte et av skipene i dag, ble vi jaget vekk av marinesoldatene med maskingevær.

Meldingen om den russiske militærøvelsen tolkes som at Russland vil vise muskler i kappestriden med Vesten om innflytelse i Ukraina, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

- I samsvar med en ordre fra presidenten i Den russiske føderasjonen er styrker i Det vestlige militærdistriktet satt i beredskap fra klokken 14 i dag (klokken 11 norsk tid), siterer nyhetsbyrået Interfax forsvarsminister Sergej Sjoigu

Tidligere i dag oppfordret Russlands utenriksminister Sergei Lavrov i følge BBC andre land til å fordømme det han kaller nasjonalistiske og nyfacistiske bevegelser og sympatier i det vestlige Ukraina.

Lavrov ba også OSSE fordømme kravene om å forby russisk språk «for å marginalisere den russisktalende delen av befolkningen og for å innskrenke yttringsfriheten».

Konfontasjoner

Samtidig har det i dag vært nye konfrontasjoner mellom russiskvennlige separatister og tilhengere av de nye lederne i Ukraina. De konfronterte hverandre onsdag utenfor det regionale parlamentet på Krim-halvøya. Parlamentet i regionhovedstaden Simferopol debatterte onsdag den siste utviklingen i Ukraina og hvordan den autonome republikken skulle forholde seg til maktovertakelsen i Ukraina. Rundt 2.000 mennesker hadde samlet seg utenfor parlamentsbygningen for å støtte de nye makthaverne i Kiev. Mange av dem var krimtatarer, som er den innfødte gruppen på halvøya, melder NTB.

De ble møtt av flere hundre russiskvennlige demonstranter, som ropte ut sin lojalitet til Moskva og kalte den EU-vennlige Maidan-bevegelsen «banditter» som hadde overtatt makten i hovedstaden. De to sidene ble holdt atskilt av politiet. Tilhengerne av demonstrantene på Uavhengighetsplassen veivet med Ukrainas blå og gule flagg og ropte taktfast «Ukraina! Ukraina!». De russiskvennlige demonstrantene svarte med å rope «Krim er russisk!».
Den 42 år gamle forretningsmannen Rudis Asmanov ville vise sin støtte til de nye makthaverne i hovedstaden.

- Vi må vise vår støtte til Kiev, og vi må ære «himmelens hundre», sa han med referanse til de rundt 100 demonstrantene som ble drept i protestene mot president Viktor Janukovitsj.

17-åringen Aleksej hadde derimot ikke mye fint å si om demonstrantene som støtter overgangsregjeringen. Han skjulte ansiktet med et tørkle og hadde et balltre i sekken.

- Tatarene er vår fiende nå. De holder med bandittene i Kiev. Vi må forsvare oss, ellers blir det kaos, sier han.

Krim ble en del av sovjetrepublikken Ukraina i 1954 og har hatt utstrakt selvstyre etter Sovjetunionens fall. Fortsatt er store deler av Russlands svartehavsflåte stasjonert på en stor marinebase i Sevastopol, og Krim er den eneste regionen i Ukraina der etniske russere er i flertall. Krim er nå den siste bastionen i landet som ikke støtter avsettelsen av Janukovitsj, og de nye makthaverne i Kiev er bekymret over de separatistiske strømningene i området.

Avtalen om Svartesom opprinnelig løp til 2017 ble 27.04.10 fornyet ved å ratifisere en «russisk ukrainsk flåtebase for gass avtale» som ga russisk marine 25 nye år etter 2017 og ytterligere en opsjon på 5 år frem til 2047. Avtalen ble i 2010 signert av Viktor Janukovytsj og den russiske presidenten Dmitrij Medvedev.