bilindustrien

SOTSJI (Dagbladet): Én uke før OL startet i Sotsji, fortalte den gamle snowboard-legenden nok en gang historien om hvorfor han boikottet OL som aktiv.

I magasinet White Lines gjentok han at han mener den internasjonale olympiske komité er korrupt, og at de har stjålet snowboardsporten fra snowboarderne.

I intervjuet med tittelen «Derfor hater jeg fortsatt OL», fratar han den olympiske bevegelsen all ære, og mener det er veldig rart at utøvere støtter opp om arrangementet.

Men i tillegg til den gamle kritikken om korrupsjon og at utøverne er tvunget til å markedsføre OL-sponsorene i stedet for sine egne, mener han OL ødelegger kreativiteten og gleden i de frie sportene.

- Ikke så stor skade

OL-bakkene og konkurransen i seg selv gjør at kjørerne vet hva som kreves for å få en poengscore, og trener spesifikt for å lykkes i OL.

Håkonsen går i strupen på dem som øver seg på trampolina og i turnhallen for å oppnå ett gyllent run.

Blant de norske skislopestyle-gutta får Håkonsen delvis medhold i kritikken mot OL, uten at de kjøper hele pakka om hvor ødeleggende et OL er for sporten.

- Jeg tror ikke det gjør så stor skade. Det er vanskelig å si, for det her er første gang for oss i slopestyle, snowboard har jo vært inne lenge. Men jeg skjønner hva Håkonsen snakker om, jeg har jo snakka litt om det med ham også, men jeg tror ikke det kommer til å gjøre så stor skade som han sier. Det er selvfølgelig mye regler, det er vanskelig i vår sport når vi kommer fram og tjener penger på grunn av våre egne sponsorer, og her får vi ikke promotere noen av dem. Det er mange regler som strider i mot den sportsstilen og den linja vi har holdt, sier Aleksander Aurdal til Dagbladet.

- Blir konkurranseformen for standardisert, slik at kreativiteten forsvinner?

- Det vil jeg ikke si er tilfellet. Det er masse forskjellige runs som blir kasta ned her. Alle gjør jo de største triksa for å vinne, men sånn er det jo for eksempel i X-Games også. Det er vanskelig å si at FIS og IOC overkjører den greia og standardiserer alt.

- Skjønner hva han er redd for

X-Games er internt i friski og snowboardmiljøet det aller største man kan vinne. Likevel har OL blitt konkurransen med stor K.

Det er det bare kommersielle grunner til, mener Håkonsen.

- Jeg skjønner tankegangen og jeg skjønner hva han er redd for. Det kan godt hende at jeg er enig i noen av de tingene han sier også, men når jeg er her sjøl, så føles det ikke annerledes enn en annen stor konkurranse, som X-Games eller Dew Tour. De er også store kommersielle konkurranser, sier Andreas Håtveit, fersk X-Games-medaljør, til Dagbladet.

- Men i de konkurransene kan du profilere dine egne sponsorer?

- Ja, det er jo en sak som jeg syns er pes med disse greiene, men jeg bryr meg ikke så sjukt, liksom. Det er jo en side av saken, det er jo det, men sånn har de valgt å legge det opp, og det er jo opp til oss, da. Har vi lyst til å dra til OL, eller har vi ikke lyst til å dra til OL?

OL er viktig

Og for denne generasjonens slopestyle-kjørere er det i hvert fall ingen tvil om at OL er stort å delta i. Det merker de på dem som sitter hjemme og følger med.

- Bare det å være her og konkurrere i et OL er stort. Jeg kan fortelle besteforeldra mine at jeg skal konkurrere i OL, og så skjønner de hvor stort det er. Om jeg sier til dem at jeg skal være med i en annen stor konkurranse så skjønner de jo ikke bæret, ikke sant. Det hadde betydd veldig mye å komme på pallen her, sier Aleksander Aurdal.

FOR noen minutter siden sprengte følgende tittel tellemaskinen på Dagbladet.no:

“Heiberg: – Marit Bjørgen kan miste OL-gullet”.

Selv da den samvittighetsfulle nettredaktøren for ikke å overselge saken ganske kjapt la inn en reservasjon i tittelen om “at dette bare var i ytterste konsekvens”, fortsatte rekordtrafikken. Med et hint hadde Gerhard Heiberg, den tidligere markedssjefen i den internasjonale olympiske komite (IOC) fått all den oppmerksomhet om det olympiske reklamereglementet som han måtte ønske seg.

Det er jo det IOC lever av.

OG bevegelsen lever godt.

Ifølge beregningene til The Sports Business Journal ga forrige OL-periode til sammen rundt 33 milliarder kroner i inntekter. Det meste av dette kom fra TV-avtalene, mens ca 6,5 milliarder ble hentet inn fra det såkalte Topp-programmet. Der har 11 globale merkevarer som for eksempel Coca Cola, Visa og McDonalds kjøpt rettighetene for hver sin bransje.

Det er disse sponsorene IOC-ledelsen beskytter med all sin juridiske og politiske makt.

Når det gjelder olympiske medaljer er den makten tilnærmet allmektig.

DET er derfor de ulike internasjonale særforbundene og alle utøverne med sans for å beholde medaljene sine, reagerer på kommando hver gang IOC-ledelsen truer med å inndra herlighetene.

Og det er derfor nyhetssaker som dette helt regelmessig dukker opp i media i alle olympiske land før, under og etter lekene.

Selv da de russiske arrangørene havnet i en debatt med IOC-president Thomas Bach om utøvernes ytringsfrihet rett før Sotsji-OL, var spørsmålet om ytringsfrihet koblet til grepet om sponsorrettighetene. Da gjaldt det for Bach å sikre ønsket til de globale sponsorene om å beholde et salgbart produkt mot kravet fra russerne om at IOC måtte tilpasse seg de strenge nasjonale begrensningene på ytringsfriheten.

Det endte selvsagt med klar seier IOC. I løpet av noen timer valgte russerne å innordne seg.

FOR under de olympiske lekene får IOC det som regel som bevegelsen vil. Disse ukene er avgjørende for bevegelsens økonomi, og bevegelsens finanser er igjen avgjørende for IOC sin innflytelse over idrett verden rundt:

•• Omtrent 90% av alle IOC-inntektene sluses videre til ulik internasjonal idrett.

Det er denne posisjonen som velgjører med millioner av kroner til å løse ethvert økonomisk problem, som sikrer IOC grepet på så mye av idretten verden rundt.

DA blir plutselig en liten reklameglipp hos en ukjent produsent av skioppheng, også en stor sak for oss som ønsker at Marit Bjørgen skal få beholde medaljene sine.

Selvsagt får hun det. Bjørgen har ikke medvirket til noen ulovlig sponsorvirksomhet, og risikerer egentlig ingen ting selv i “ytterste konsekvens”.

For så langt trenger aldri IOC å presse slike småsaker. Det holder å true med det.

IOC lever av å skremme slike som oss.