bilindustrien

Etter hvert som anmeldelsene av «Kraftidioten» begynte å tikke inn etter premieren i Berlin i går kunne regissør Hans Petter Moland puste lettet ut.

Fra norske medier fikk han flest femmere og noen firere, og viktige internasjonale bransjeblader som Hollywood Reporter og Variety ga filmen strålende kritikk.

• Les Dagbladets anmeldelse av «Kraftidioten» her.

- Vilt begeistret

Derfor er det ikke rart at Moland tok seg en velfortjent fest i går og denne morgenen er noe mer sliten og blankøyd enn vanlig, og han innrømmer at han tok på seg dressen for å se litt bedre ut. Blid er han derimot, naturlig nok.

– Det morsomste er at mange har kommet bort og vært så vilt begeistret for filmen. Den har truffet noen veldig godt. Det er vanskelig å få voksne mennesker til å le høyt, så da det skjedde under visningen i går ble jeg veldig glad for det, sier Moland til Dagbladet.

Dette er tredje gang Moland er på Berlinalen med en film, men at noen tror han har fått et slags klippekort blir han provosert av.

– Å være en av de tjue filmene, ut av seks tusen, som kommer med i hovedkonkurransen, har ingenting med kontakter eller det å ha et kjent navn å gjøre. Festivalen har sitt eget renommé å ta vare på og velger ikke ut i fra slike kriterier, sier han.

- Prestisjefylt

Stellan Skarsgård innehar hovedrollen i Molands kriminalkomedie og er også oppe tidlig denne morgenen.

Han virker langt mindre merket av natten i forveien, han er energisk og lattermild, men kunne ikke vært mer enig med sin regissør.

– Å komme med i hovedkonkurransen til Berlinalen er like vanskelig som for Saudi-Arabia å kvalifisere seg til skifinalen i OL. Berlinalen er den festivalen med sterkest intellektuelt rykte, den er mindre glamorøs enn Cannes, men det er mer prestisjefylt å bli valgt ut hit, sier Skarsgård.

Mulig remake

Dette er femte filmen Skarsgård og Moland gjør sammen, og hvis det går som begge ønsker, blir det ikke deres siste.

– Jeg syns Hans Petter er en så himla god regissør, og etter hvert har vi jo blitt veldig gode venner også. Vi kjenner hverandres styrker og svakheter, og trenger ikke å snakke så mye om hvordan vi skal gjøre ting, vi bare gjør det, forteller Skarsgård.

I internasjonal presse er det allerede snakk om mulighetene for en amerikansk remake, hadde Skarsgård orket å dra opp i snøfonnene igjen?

– Jeg har ingenting imot remakes og var med i den amerikanske versjonen av «Girl with the dragoon tattoo». Hvis Hans Petter skulle gjort den nye versjonen ville svaret vært selvsagt. Ellers ville det kommet an på regissøren.

I remaken av Molands «Insomnia» var det Al Pacino som spilte Skarsgårds rolle. Skarsgård har ikke sett den versjonen, men tviler ikke på at den er bra.

– Men jeg er en mye størres skuespiller enn Pacino, påpeker han, «med ca femti centimeter.»

Godt fornøyd

Moland har ikke tenkt på mulighetene til å vinne gullbjørner eller å lage en remake ennå.

- Du gjør deg selv veldig vondt hvis du blir skuffet over å ikke vinne her, det er en seier i seg selv bare å være på Berlinalen og det er en fantastisk mulighet for filmen, sier regissøren.

«Kraftidioten» har fått mye oppmerksomhet og presse så langt i festivalen og er allerede solgt til over 30 land, til tross for at filmen for det meste utspiller seg i et norsk snødekt landskap.

– Det ser ut til at filmen har evne til å kommunisere på kryss av landegrenser. Et av de bærende elementene i den er jo fordommer, og det er noe vi alle har, men ikke snakker så mye om, sier Moland.

Hovedskurken i filmen kalles Greven, og Moland bruker ham til å få uttrykt mye av dette.

– Greven er en rasist og et forferdelig menneske, men det er jo ikke første gang vi hører det han sier, selv om han er mer veltalende enn de fleste som mener det samme, sier han.

- Engasjerer

Moland blir i Berlin en dag ekstra for å snakke med internasjonal presse som har meldt sin interesse i løpet av festivalen.

I morgen skal «Kraftidioten» ha en åpen visning på en mindre kino i bydelen Neukölln.

- Det er dette jeg liker så godt med Berlinalen, konstaterer Moland:

- Selv om Berlin er en storby klarer festivalen å engasjere innbyggerne og gjøre det til en kulturbegivenhet, det er helt unikt.

Det var motivasjonen Jönsson trengte, og han tok ut alt for å sikre seg en OL-medalje. Han var så utslitt etter løpet, at han ble liggende i målområdet i lang tid. Helt sluttkjørt. Så sluttkjørt at kjæresten ble oppriktig bekymret da hun kom stormende til.

- Da jeg kom fram og så at han var helt hvit, og jeg ikke fikk kontakt med ham, ble jeg urolig, sier Haag til svenske Expressen.

Nervøs

Men Jönsson var bare utslitt, og ble hjulpet på beina av sprinttreneren Mars Larsson. Da kunne kjæresten puste lettet ut.

Hun ble nervøs av å følge løpet fra sidelinja, og skjønte tidlig at noe ikke var som det skulle med kjæresten.

- Det så ut som han skulle ramle samme før mål, så jeg er glad for at han falt sammen etter mållinjen, sier Haag.

Synes synd på gutta

Etterpå visste ikke Jönsson om han skule glede seg over bronsen.

- Jeg var god nok for finalen, men ikke god nok i finalen. Jeg vet ikke om jeg skal føle meg glad fordi jeg har vunnet denne bronsen, eller om jeg skal synes synd på gutta som falt fra medaljene sine, sier Jönsson.

Svensken forteller at han følte seg som den legendariske Steven Bradbury, som tok det som kanskje er tidenes mest heldige gullmedalje.

Men i går kom beskjeden om at hun hadde valgt å delta, og Jacobsen var svært nære å ta en medalje i konkurransen. Hun måtte imidlertid nøye seg med fjerdeplass, og knekte blant annet en stav.

Etter løpet la hun ut en melding på Twitter, hvor hun skrev «God som gull» etterfulgt av et hjertetegn. Hun la også ved et bilde av sin avdøde bror som ser ut over havet.

Linket til kjærlighetssang

Jacobsen linket også til Morten Harket-sangen «Brother», som artisten debuterte med på Spellemann-showet januar i år. Sangen er hentet fra soloalbumet med samme navn, og handler om kjærligheten.

Jacobsen ønsket ikke å treffe pressen i dag heller, noe som er forståelig med alt som har skjedd de siste dagene.

Hyllet av lagvenninner

Gullvinner Maken Caspersen Falla var imponert over sin lagvenninne etter sprinten.

- Hun får flere sjanser til medalje. Hun har vist hvilken sterk person hun er de siste dagene, sa Falla, ifølge NTB.

Ingvild Flugstad Østberg, som tok sølv på sprinten, roste også Jacobsen for hvordan hun har taklet den vanskelige situasjonen.

- Hun har hatt noen harde dager, men viser at hun er sterk. Jeg er stolt av henne. Hun gikk sin beste sprint for sesongen, og det var synd at hun brøt staven. Hun kunne tatt medalje, sier hun ifølge NTB.

- Jeg var nå i hvert fall glad jeg var på rett plass. Jeg tenkte bare at jeg måtte løpe så fort jeg kunne og gi henne en stav, forteller Løfshus til Dagbladet etter løpet.

Landslagssjefens snarrådighet reddet sprintfinalen for Astrid, som med ny stav spurtet fra Ida Ingemarsdotter og knep fjerdeplassen.

Men det var en sur fjerdeplass for Astrid.

- Stavbrekket var et stort irritasjonsmoment, for hun følte at hun hadde en veldig god dag når hun klarte å komme seg så langt opp etter et stavbrekk, forteller jentenes sprinttrener, Roar Hjelmeseth til Dagbladet.

- Følte hun at hun mistet medaljen på stavbrekket?

- Nei, men hun hadde følte det hadde vært mer reelt om hun ble nummer fire med utstyret i orden, i stedet for at hun ble nummer fire med et stavbrekk. Hun følte nok at hun ikke fikk vist helt hva hun var god for med det stavbrekket.

Det var knyttet stor spenning til Uhrenholdt Jacobsens prestasjon i OL-debuten etter at broren hennes gikk bort like før OL startet.

Med fjerdeplassen viste hun at hun fysisk sett fortsatt er i knallform, og det at hun lykkes med å nå sprintfinalen i dag gjorde sitt til at hele landslagsledelsen smilte litt ekstra over gullet og sølvet til Maiken Caspersen Falla og Ingvild Flugstad Østberg.

For landslagssjefen innrømmet at han hadde høyere puls enn normalt da Astrid plutselig trengte en ny stav i finalen.

- Det var dagens rykk fra meg, men jeg vil ikke gi noen kommentar på hva pulsen min var på da, smiler en lettet landslagstrener.